Smitteverntiltak på helsestasjon

Generelt   

• Basale smittevernrutiner tar utgangspunkt i at alle kroppsvæsker (eks. urin, avføring, spytt, oppkast, sårsekret/puss, luftveissekret, blodsøl) kan inneholde smittestoffer.

• Basale smittevernrutiner på helsestasjonen gjelder i møte med alle brukere, uavhengig av mistenkt eller bekreftet smitte.

Håndhygiene

• Skal utføres ved kontakt med alle brukere. 

• God håndhygiene er et av de aller viktigste tiltakene for å forebygge smitte. Det skal være håndvask, flytende såpe og papirtørk tilgjengelig for brukere og medarbeidere. Både medarbeidere og brukere skal i tillegg ha hånddesinfeksjonssprit tilgjengelig.

• Medarbeidere skal utføre håndhygiene mellom hver bruker og før rene prosedyrer (for eksempel vaksinasjon).

• Alkoholbasert hånddesinfeksjon (70-90% alkohol) er anbefalt metode for håndhygiene, med unntak av i situasjoner hvor hendene er synlig forurenset , tilsølt med kjemikalier,kroppsvæsker eller annet organisk materiale eller det er smitte med sporedannende bakterier. I disse situasjonene er håndvask med såpe og vann anbefalt.

Kjent smitte hos bruker

•  Vurder forsterkede smitteverntiltak som hansker, munnbind og engangs plastforkle, ev. engangs smittefrakk. Bruker bør tas inn til konsultasjon på slutten av dagen hvis mulig.

Hostehygiene

• Unngå å hoste og nyse direkte mot andre

• Når du hoster eller nyser, dekk til munn og nese med papir. Kast papiret umiddelbart etter bruk

• Host eller nys i albueleddet dersom du ikke har papir tilgjengelig

• Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter

• Vurder bruk av munnbind

Personlig beskyttelsesutstyr

 Beskyttelse av hendene

• Hansker brukes:

  • Ved kontakt med alle kroppsvæsker (for eksempel urin-, avføring, oppkast) og utfør håndhygiene etterpå.
  • Ved kjent smitte hos bruker (for eksempel MRSA) brukes hansker ved direkte hudkontakt med barnet, for eksempel ved stell av navle, undersøkelse av barnet, måle symfyse hos gravide, undersøkelse av mors bryst).
  • Ved sår på hendene hos medarbeidere bør disse dekkes med vanntett plaster.
  • Ha rene hender før hanskene tas på og utfør håndhygiene straks hanskene tas av.

 Beskyttelse av munn og nese

• Munnbind brukes:

  • Ved MRSA smitte hos bruker brukes munnbind i situasjoner med direkte kontakt med barnet/den gravide som vaksinering, stell av navle, lytte på fosterlyd o.a.
  • Det skal benyttes kirurgisk munnbind og det skal dekke både nese og munn. Munnbindet er engangs og kastes etter bruk.
  • Utfør håndhygiene straks munnbindet er tatt av.

 Beskyttelse av klær og hud

• De fleste medarbeidere på helsestasjon går i privat tøy.

• Plastforkle eller beskyttelsesfrakk ansees vanligvis ikke nødvendig, men kan være aktuelt ved kjent MRSA-smitte der barn/gravide har utbredt hudsykdom eller pågående luftveisinfeksjon.

• Utfør alltid håndhygiene etter at beskyttelsesutstyret er tatt av.

Renhold og desinfeksjon

• Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette med cellestoff, papir og lignende. Husk å bruke hansker. Utfør flekkdesinfeksjon:

  • Tørk opp med absorberende papir (cellestoff)
  • Legg papiret direkte i egen pose som lukkes og kastes i avfallssekk (restavfall)
  • Dynk stedet med desinfeksjonsmiddel og la det virke iht. produsentens anbefalte virketid
  • Vask/skyll med rent vann dersom det er beskrevet
  • Utfør håndhygiene etter at hansker er tatt av

• Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan.

Avfallshåndtering

• Virksomheten skal i sitt internkontrollsystem ha rutiner for håndtering av avfall, inkludert håndtering av smittefarlig avfall. Stikkende og skjærende avfall for eksempel brukte sprøyter og spisser skal kastes i egne beholdere av hard plast. Det skal inngås egen avtale for henting av smittefarlig avfall.

• Brukt engangsutstyr (hansker, munnbind, plastforkle etc.), wipes, bomullsdotter etc. legges i plastpose som knyttes igjen og deretter kastes som vanlig restavfall.

Injeksjonspraksis

Trygg injeksjonspraksis

• Tiltak for å sikre trygg injeksjonspraksis har fire funksjoner:

1. Sikre sterilt arbeidsområde og sterilt injeksjonsutstyr
2. Forhindre kontaminering av injeksjonsutstyret under bruk
3. Forhindre gjenbruk av injeksjonsutstyr
4. Sikre rett håndtering av injeksjonsutstyr etter bruk, for å unngå stikkskader og kontaminering av omgivelsene

Desinfeksjon av hud før injeksjoner

• Desinfeksjon av hud reduserer antall mikroorganismer på hud og slimhinner og forhindrer at de kommer over i sterilt vev og blodbaner. 

• Det bør benyttes hurtigvirkende, vevsvennlige og lite allergifremkallende desinfeksjonsmidler. Det savnes evidens for infeksjonsforebyggende effekt av desinfeksjon av hud og det har derfor lenge vært en omdiskutert anbefaling.

• I Norge er det tradisjon for å anbefale desinfeksjon av hud, men det er også diskutert her da kunnskapsgrunnlaget fortsatt er lite.

 Vedrørende vaksinering

• De fleste vaksinene skal injiseres. Injeksjon er en aseptisk prosedyre, derfor kreves sterilt utstyr.

• Det er ikke dokumentert at huddesinfeksjon før subkutane og intramuskulære injeksjoner reduserer infeksjonsrisikoen. Desinfeksjon før vaksinasjon er derfor vanligvis ikke nødvendig.

• Om huddesinfeksjon (med alkohol ≥ 70%) brukes, må huden tørke ca 20-30 sekunder før injeksjonen settes.

• Engangs desinfeksjonstørk kan benyttes forutsatt at de er tilstrekkelig fuktige.

• Levende vaksiner kan inaktiveres av desinfeksjonsmidlet, derfor er det spesielt viktig at huden er helt tørr før levende vaksiner injiseres.

Beskyttelse mot stikkskader

• Bruk sikre sprøyter med beskyttelsesfunksjon hvis tilgjengelig og mulig

• Ikke sett beskyttelseshetten tilbake på brukte kanyler («recapping» er forbudt)

• Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i gule kanylebokser

• Ha boksene så nær brukerstedet som mulig

• Fyll boksene bare 3/4-dels fulle (til stiplet linje) og forsegl dem før transport

• Dersom stikkskader forekommer følg rutine  Smittevern - Uhell med mulig blodsmitte (stikkskader)