Grunnleggende om urinveisinfeksjoner (UVI)

Forekomst og smittemåte

Forekomst i helsetjenester

• Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon ved opphold i sykehus og sykehjem.
• Av alle registrerte HAI utgjør urinveisinfeksjoner (UVI) opp mot 40 %. 
• Opptil 80 % av helsetjenesteassosierte UVI er knyttet til instrumentering av urinveiene, spesielt bruk av blærekateter.

Smittemåte

• Helsetjenesteassosierte UVI forekommer både ved endogen og eksogen smitte.

  • Endogen smitte skjer oftest ved at mikroorganismer forflyttes fra kroppsområder nær urinrørsåpningen (rektum, vagina) til urinveiene.

  • Eksogen smitte skjer oftest via hendene til helsepersonell eller forurenset utstyr. Hos pasienter med blærekateter vil kvinner utvikle UVI hyppigere enn menn.

• I tillegg til instrumenteringer i urinveiene kan pasienter være mer utsatt for UVI grunnet forhold som nedsatt immunforsvar, dehydrering, nedsatt mobilitet, ufullstendig tømming av urinblæren mm. 

• Karakteristisk for urinveisinfeksjoner er oppvekst av bakterier i urinen (bakteriuri) med høyere bakteriemengde enn den man kan forvente å påvise ved forurensing fra fremre uretra. 

Vanlige symptomer 

Det er vanlig å skille mellom symptomatisk og asymptomatisk urinveisinfeksjon.

• Ved symptomatisk urinveisinfeksjon:
  • Dysuri (smerter ved vannlatning)
  • Hyppig vannlatningstrang
  • Smerter i nedre del av abdomen
  • Feber
• Akutt forvirring, tretthet, uro og andre uspesifikke symptomer kan vær tegn på akutt sykdom hos eldre, men det kan være mange andre årsaker enn akutt infeksjon. 

Prøvetaking

• Urinprøve ved mistanke om UVI skal helst tas av morgenurin, evt 4 t eller mer etter siste vannlating.
• Les mer om urinprøvetaking: Smittevern - Prøvetaking av urin

Forebygge urinveisinfeksjoner

Forebyggende tiltak

• Rikelig væsketilførsel kan forebygge urinveisinfeksjoner

• Hos spesielt utsatte bør man føre drikkeliste der man registrerer hvor mye beboeren drikker i døgnet

• Det optimale er å drikke 1 – 1,5 liter per døgn 

• Sitrusholdige safter er spesielt gunstige fordi de bidrar til å surgjøre urinen

• Lokalbehandling med østrogen kan ha gunstig effekt hos enkelte kvinner

• Metenamin (Hiprex) har vært mye benyttet men effekten er dårlig dokumentert og forskningen spriker i funn relatert til om Metenamin har en effekt når personen har permanent kateter. Hiprex kan i noen tilfeller være nyttig i en kort periode (< 3 mndr) for å bryte en ond sirkel ved gjentagende UVI

• Det er spesielt viktig å hjelpe beboerne slik at de regelmessig får tømt urinblæren. Dette gjøres ved å sørge for:  
  • regelmessige toalettider tilpasset den enkelte 
  • at beboeren får sitte på toalettet og unngå bekken i sengen 
  • at beboeren får tilstrekkelig med tid ved toalettbesøk 

• Forebygge forstoppelse er viktig for å forebygge urinveisinfeksjoner, fordi en obstipert tarm kan klemme mot urinveiene og hindre tømming av urinblæren. 

• Gode toalettrutiner omfatter også at bleier blir skiftet ofte nok slik at beboeren unngår å bli våt inn mot huden, og unngår at bakterier fra tarmen overføres til urinveiene. 

• Riktig nedentilstell 

  • Det er viktig å vaske på en slik måte at man unngår å føre bakterier fra tarmen over til urinveiene. 
  • Kluten skal være ren (ikke gjenbruke kluter) og føres fra urinrøret mot endetarmsåpningen.
  • Kluten skylles i rennende vann før den brukes på nytt.
  • Benyttes vaskevannsfat, anbefales å ta ny klut/er underveis dersom det er mye avføring.

• Basale smittevernrutiner

  • Personalet følger basale smittevernrutiner og må bruke hansker og evt. plastforkle ved kontakt med urin, og være nøye med håndhygienen – også etter hanskebruk.
  • Det er spesielt viktig å utføre håndhygiene mellom urene og rene oppgaver og selvsagt mellom hver beboer/pasient. 

Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner

Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner er delt inn i fire temaområder:

1. Redusert bruk av blærekateter (KAD)

Rutiner for innleggelse av blærekateter

• Institusjonen bør ha rutiner om skriftlig forordning av blærekateter fra lege før innleggelse

• Den enkelte institusjon bør ha hjelpemidler til å minne helsepersonell om at kateteret bør seponeres så fort det ikke foreligger en indikasjon for videre bruk

• Bruk kateter kun på klare indikasjoner, og etter grundig vurdering av om alternative urinoppsamlingsmetoder kan benyttes

• Institusjonen bør vurdere bruk av automatisk/fastsatt stoppdato under tiltak i Gerica for å hindre at kateteret blir liggende inne lenger enn nødvendig

Urinveiskateter bør kun brukes ved:  

• forbigående eller permanente tømningsforstyrrelser, som obstruksjon p.g.a. forstørret prostata, nevrogene lidelser og skader som rammer urinblæren m.m.  

• måling av timediurese hos kritisk syke beboere  

• Inkontinens er ikke indikasjon for kateterbehandling. Det må i tilfelle foreligge tilleggsmomenter som f.eks. retensjon.

2. Valg av katetertype og oppsamlingssystem

Katetertype

• Blærekateterisering kan deles i korttidskateterisering (< 30 døgn), langtidskateterisering (≥ 30 døgn) og intermitterende kateterisering.
• Andre former for urinkatetre er suprapubisk kateter, som legges inn i blæren gjennom bukveggen, og perkutant pyelostomikateter, som legges inn gjennom huden til nyrebekkenet.
• Metoder for kateterisering og valg av kateter (Folkehelseinstituttet)

Alternative oppsamlingssystemer

• Alternative metoder til KAD (kateterassosiert diurese) for oppsamling av urin inkluderer eksterne oppsamlingssystemer som uridom, bleier og innlegg, samt intermitterende kateterisering og suprapubisk kateter.
  • Ved permanente tømningsforstyrrelser anbefales det å bruke steril intermitterende kateterisering (SIK). 
  • For de som kan kateteriserer seg selv benyttes ren teknikk (RIK). 

Lukket drenasjesystem 

• Det anbefales å alltid bruke et lukket drenasjesystem med tilbakeslagsventil og tappekran. Når oppsamlingsposen ikke har tappekran, må man koble slangen fra kateteret hver gang posen skal tømmes. Dette gir en betydelig økt risiko for at bakterier kommer inn i kateteret og urinveiene.  
• Koblingene må desinfiseres hver gang. Desinfiser koblinger og treveiskraner ved å gni koblingene med desinfeksjonsmiddel før og etter håndtering, hovedsakelig brukes ≥70% alkohol, men det kan også brukes klorheksidinsprit 5 mg/ml. 
• Desinfeksjonsmiddelet skal lufttørke etter skrubbing.
• I oppsamlingsposen har bakterier gode vekstvilkår med et fuktig og varmt miljø. Hvis drenasjesystemet ikke har en tilbakeslagsventil, vil oppsamlet urin inklusiv disse bakteriene lett føres tilbake til urinblæren om urinpose og slange kommer over blærenivået. 

3. Aseptisk innleggelse av blærekateter

Aseptisk innleggelse

• For å ivareta aseptisk teknikk anbefales det at to personer samarbeider om innleggelse av blærekateter.
• Den ene person har ansvaret for å gjennomføre prosedyren og opprettholder aseptikk (utøver).
• Den andre personen bistår med å assistere, åpne sterile pakninger, koble til og fjerne avfall (assistent).
• Behovet for kontinuerlig kateterbehandling skal vurderes fortløpende.
• Permanent kateter skal ordineres av lege, og utføres av lege/sykepleier.
• Ved problemer med kateterinnleggelse skal lege kontaktes. 
• Se også:
  • Prosedyre for innleggelse av blærekateter (KAD) (Folkehelseinstituttet)
  • VAR-prosedyre: Innsetting av permanent kateter (KAD) på mann og Innsetting av permanent kateter (KAD) på kvinne 
  • Prosedyrene kan legges til i Gerica som dokumantasjon.

4. Stell og urindrenasje av blærekateter (KAD)

Basale smittevernsrutiner

• Følg basale smittevernrutiner, inkludert bruk av rene engangshansker og beskyttelsesfrakk ved behov, ved all kontakt med kateteret og oppsamlingssystemet. Drenasjesystemet skal holdes lukket. Se også:
  • Prosedyre for stell og urindrenasje av blærekateter (KAD) (Folkehelseinstituttet)
  • VAR-prosedyre: Stell og observasjoner ved inneliggende permanent kateter (KAD)  
  • Prosedyren kan legges til i Gerica som dokumentasjon.

Kateterskylling 

• Kateterskylling bør i størst mulig grad unngås. 
• Dersom skylling blir nødvendig, skal det brukes aseptisk teknikk, steril sprøyte og sterilt fysiologisk saltvann. 
• Det skal kun settes inn den mengde saltvann som er nødvendig for å skylle kateteret (ca. 5 ml). Urinblæren skal ikke skylles.
• Klorheksidin skal ikke brukes som skyllevæske. 
• I noen tilfeller (etter innleggelse av permanent kateter/suprapubis osv) kan det i noen dager være nødvendig å skylle, men da skal det være dokumentert og forordnet av lege.
• Om behovet ikke gir seg skal beboer/pasient vurderes på nytt av lege.
• Det kan være behov for større lumen på kateteret eller mer drikke til beboer for økt drenasje.

Fjerning/bytte av blærekateter 

• Permanent kateter skal fjernes så snart det er forsvarlig.
• Før prosedyren iverksettes, må beboer/pasient være godt informert.
• Nødvendig utstyr må være tilgjengelig. Det er viktig å observere om spontan vannlating kommer i gang.
• Inntil dette skjer bør blæren tømmes ca. hver 4. time ved intermitterende kateterisering. 
• Se også:
  • Prosedyre for fjerning av blærekateter (KAD) (Folkehelseinstituttet)
  • Se også VAR-prosedyre: Fjerning av permanent kateter (KAD) på mann og Fjerning av permanent kateter (KAD) på kvinne 
  • Prosedyrene kan legges til i Gerica som dokumentasjon.

Intermitterende kateterisering

• Intermitterende kateterisering utført av helsepersonell gjennomføres som en aseptisk prosedyre (steril intermitterende kateterisering, SIK).
• Dersom beboer/pasienten selv utfører intermitterende kateterisering er det tilstrekkelig med en ren prosedyre (RIK).
• Ved SIK/RIK skal blæren tømmes 4-6 ganger i døgnet. Urinmengden ved hver tømming skal ikke overstige 400 ml. Er mengden større, må blæren tappes hyppigere.
• Se også: 
  • Prosedyre for intermitterende kateterisering (IK) (Folkehelseinstituttet)
  • Se også VAR-prosedyre: Intermitterende skylling av urinblæren ved permanent kateter 
  • Prosedyren kan legges til i Gerica som dokumentasjon.

Stell og urindrenasje ved suprapubisk kateter

• Følg basale smittevernrutiner, inkludert bruk av rene engangshansker og beskyttelsesfrakk ved behov, ved all kontakt med kateteret og oppsamlingssystemet.
• For øvrig gjelder samme retningslinjer for suprapubisk kateter som for blærekateter (KAD). Drenasjesystemet skal holdes lukket.
• Se også: 
  • Prosedyre for stell og urindrenasje ved suprapubisk kateter (Folkehelseinstituttet)
  • VAR-prosedyre: Stell og observasjoner ved suprapubisk kateter (SPK) 
  • Prosedyren kan legges til i Gerica som dokumentasjon.