Å hindre utvikling og spredning av luftveisinfeksjoner hos pasienter/beboere, medarbeidere og andre på sykehjem og helsehus.
Alle beboere/pasienter, medarbeidere og andre med nærkontakt med beboere/pasienter ved sykehjem og helsehus i Oslo kommune
Institusjonssjef har ansvar for at det er utarbeidet skriftlige rutiner for forebygging av luftveisinfeksjoner.
Avdelingsleder har ansvar for at de skriftlige rutiner er tilgjengelige og at alle medarbeidere får nødvendig opplæring og veiledning i forebygging av luftveisinfeksjoner.
Medarbeiderne har ansvar for å beskytte beboerne/pasientene, kollegaer og seg selv mot luftveisinfeksjon ved å følge de rutiner og anbefalinger som gjelder.
Sykehjemslege er ansvarlig for medisinsk behandling av den enkelte beboer/pasient sin infeksjon.
Luftveissmitte
Dråper i ulike størrelser avgis kontinuerlig fra luftveiene, uavhengig av om vi er syke eller ikke. Når vi har en luftveisinfeksjon kan sykdomsfremkallende mikroorganismer som luftveisvirus overføres gjennom væsker fra luftveiene.
Type aktivitet er avgjørende for mengde dråper, størrelse på dråpene og hvor langt de når. Aktiviteter som sang, roping og hosting/nysing fører generelt til at flere dråper skilles ut og at dråpene spres i større utstrekning, enn vanlig respirasjon og lavmælt tale. Mengden dråper og smittestoff som skilles ut er i tillegg svært varierende fra person til person.
Man kan dele inn i tre smittemåter for luftveissmitte:
Mikrober som forårsaker luftveisinfeksjon kan overleve i støv, og i vann og fuktige miljøer., og smitteoverføring kan overføres ved inhalering av infisert støv og aerosoler/dråper.
Faren for å utvikle infeksjon øker også om personen blir avkjølt og fryser. Det er derfor viktig å passe på at beboerne ikke blir kalde, f.eks. i stell, dusjet og ved lufting og lignende.
Basale smittevernrutiner
Basale smittevernrutiner forebygger at luftveisinfeksjoner oppstår og viktige momenter er:
Rutinene for håndhygiene og bruk av beskyttelsesutstyr gjelder for alle medarbeidere som er i kontakt med beboere med luftveisinfeksjoner, utstyr eller avfall fra dem. Dette omfatter pleiepersonale, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, renholder, vaktmester og andre.
Forebyggende tiltak og isolering
Det viktigste tiltaket, utover vaksinasjon og basale smitteverntiltak er å så tidlig som mulig å holde syke på avstand fra friske. Ved økt risiko for smitteoverføring, som ved kjent luftveissmitte og/eller uttalte luftveissymptomer, bør det forsøkes å den syke isoleres fra andre. Der det ikke er mulig, eller hensiktsmessig bør beboer/pasient likevel plasseres med avstand til de andre (1-2 meter).
Medarbeider med kjent smitte/ luftveissymptomer bør holde seg hjemme når almenntilstanden tilsier det. og beboer/pasienter som deler rom, bør legges på enerom (ev. smitteisolat). Medarbeider må også vurdere behovet for personlig beskyttelsesutstyr, spesielt bruk av munnbind ved kontakt med beboer/pasienter med kjent eller mistenkt smitte med luftveisinfeksjoner.
Medarbeidere, pårørende og andre besøkende som har lette, nyoppståtte luftveissymptomer eller restsymptomer etter gjennomgått sykdom bør benytte munnbind i all kontakt med beboere/pasienter.
Forebyggende tiltak ved svelgvansker og sengeleie
|
Svelgvansker |
Beboere med nedsatt svelgeevne kan lett aspirere mat og drikke ned i de nedre luftveiene. Tiltak:
|
|
Sengeleie – atelektase og stuvning av sekret i luftveier |
Langvarig sengeleie øker risikoen for nedre luftveisinfeksjoner og andre komplikasjoner. Beboere som puster dårlig og ikke hoster godt nok kan utvikle atelektase og opphopning av sekret i lunger og bronkier. Atelektase vil si sammenfall av deler av lungen fordi den har mistet sitt innhold av luft. Dette rammer sterkest nyopererte etter inngrep i mage- og brystregionen og spesielt de som har kronisk, obstruktiv lungesykdom (KOLS). Tiltak:
|
Forebygge smitteoverføring fra utstyr
Utstyr som brukes i luftveiene er potensielle smittereservoir for sykdomsfremkallende mikroorganismer. Bruk av rent engangsutstyr samt rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering av flergangsutstyr er viktig for å forebygge luftveisinfeksjoner.
Hvis utstyret er fuktig, kan det føre til oppvekst av bakterier som så overføres til beboer neste gang utstyret brukes. Etter rengjøring og desinfeksjon og rengjøring må utstyret være tørt, før det settes til lagring.
Engangsutstyr skal ikke gjenbrukes og rengjøring skal alltid følge produsentens anbefalinger
Ved misfarging eller ved annen mistanke om feil ved utstyret, skal dette meldes fra til institusjonens ledelse. Det utstyret som utløste mistanke om feil, samt alt utstyr med samme produksjonsnummer, må tas ut av alle lagre og ikke tas i bruk før det har blitt nærmere undersøkt.
|
Utstyr |
Forebyggende tiltak |
|
Utstyr til bruk ved munnstell |
|
|
Oksygenutstyr |
|
|
Pariapparat/forstøverapparat |
|
|
Magesonde |
Langvarig sengeleie øker risikoen for nedre luftveisinfeksjoner og andre komplikasjoner. Beboere som puster dårlig og ikke hoster godt nok kan utvikle atelektase og opphopning av sekret i lunger og bronkier. Atelektase vil si sammenfall av deler av lungen fordi den har mistet sitt innhold av luft. Dette rammer sterkest nyopererte etter inngrep i mage- og brystregionen og spesielt de som har kronisk, obstruktiv lungesykdom (KOLS). Tiltak:
|
Vaksinasjon av beboere/pasienter og ansatte som forebyggende tiltak
Gi tilbud om influensavaksine og pneumokokkvaksine til pasienter/beboere.
Beboere på sykehjem og helsehus som ikke tidligere har fått pneumokokkvaksine bør tilbys vaksine. Revaksinering anbefales hvert 6. år, hyppigere for personer med andre risikofaktorer på grunnlag av antistoffnivå i serum. Polysakkaridvaksinen har usikker effekt mot pneumoni, men gir 50-70 % beskyttelse mot systemisk pneumokokkinfeksjon (sepsis). Vaksinen er vanligvis ikke indisert for personale.
For sesonginfluensavaksiner anbefaler Nasjonale helsemyndigheter en anbefaler 75 %-vaksinasjonsdekning i risikogruppene (personer over 65 år og/eller for personer med underliggende sykdom) og for helsepersonell med pasientkontakt. Alle medarbeidere i Sykehjemsetaten skal få tilbud om influensavaksine hvert år.
Influensavaksinen bør gis hvert år i oktober-november. Vaksinen gir vanligvis 60-80 % beskyttelse, men noe lavere hos eldre. Hos eldre reduserer vaksinen forekomsten av komplikasjoner med 50-60 % og dødeligheten med 70-80 %.
Luftveisinfeksjon
Med luftveisinfeksjon menes akutt betennelse i luftveiene forårsaket av mikroorganismer. Øvre luftveisinfeksjon omfatter infeksjon i nese, bihuler, ører og hals (rhinitt, sinusitt, otitt, pharyngitt, laryngitt), mens nedre luftveisinfeksjon omfatter trachea, bronchi og lungevev (trakeitt, bronkitt, pneumoni).
Det er mulig å ha en bakteriell kolonisering i øvre luftveier uten samtidig å ha tegn på infeksjon. Disse bakteriene kan forårsake infeksjoner hos en selv, eller smitte kan overføres til andre. Man betegnes da som smittebærer.
Ved symptomer på luftveisinfeksjon hos medarbeider, bør det brukes munnbind og håndhygienen må utføres ekstra nøye. Medarbeider med luftveisinfeksjon, der allmenntilstand er dårlig, bør unngå kontakt med beboerne/pasienter så lenge man har sterk nesesekresjon og hoste. Personale med influensa skal sykemeldes.
Risikoen for å utvikle luftveisinfeksjon øker ved:
Symptomer på øvre luftveisinfeksjon er:
Ved nedre luftveisinfeksjon vil det gjerne foreligge hoste, feber og purulent ekspektorat. Tung pust og hurtig respirasjon forekommer, og beboeren kan ha holdsmerter.
Hos eldre har lungebetennelse ofte en langsommere debut enn hos yngre. Symptomer som hoste og feber kan mangle. Enkelte ganger er redusert allmenntilstand og/eller forvirring de eneste kliniske tegn. Hos beboere med kroniske lungesykdommer kan akutte infeksjoner forårsake forverring av symptomer som hoste, ekspektorat og tung pust. Hos beboere som bruker kortisonpreparater kan feber utebli helt.
Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved bekreftet/mistenkt luftveisinfeksjon for å forhindre videre smittespredning
I situasjoner der medarbeider er i risiko for å komme i kontakt med luftveissekret eller andre kroppsvæsker (nærmere pasienten enn 2 meter), bør man benytte:
Øvre luftveisinfeksjon: Bakterier eller virus som gir infeksjon i nese, hals, ører og bihuler
Nedre luftveisinfeksjon: Bakterier eller virus som gir infeksjon i luftrøret, bronkier og lungevev.
Kolonisering: Mikroorganismer som formerer seg på verten uten å gi sykdom (bærerskap)
Smitteverntiltak i helsetjenesten ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner, FHI 2022
Veileder for basale smittevernrutiner (Folkehelseinstituttet)
Koronavirus – fakta, råd og tiltak (Folkehelseinstituttet)
Smittevernveilederen (Folkehelseinstituttet)
Isoleringsveilederen (Smittevern 9) (Folkehelseinstituttet)
Gjenbruk av engangsutstyr, manglende rengjøring og desinfeksjon av utstyr, beboer mates liggende, beboer får ikke tilbud om forebyggende vaksiner, beboer blir avkjølt, personell med luftveissymptomer bruker ikke adekvat beskyttelsesutstyr i kontakt med sårbar beboer/pasient