Formål
Sikre at brukere i risiko for underernæring eller som er underernærte får tilpasset ernæringsbehandling (Retningslinjer forebygging og behandling av underernæring (2022).
Dette inkluderer ernæringstiltak som skal sikre best mulig ernæringsstatus og legge til rette for at helsepersonell som går til bruker vet hva som skal gjøres av ernæringstiltak.
Omfang/Virkeområde
Prosedyren gjelder alle ansatte som går hjem til brukere eller følger opp brukere/beboere i bolig.
Helsepersonell og miljøarbeidere forventes å kjenne til ernæringsstatusen til brukere ved at man::
- Ser på brukers vektutvikling i Labsvar/helsekort/i ELISE
- Sjekker resultat av MST-vurdering (risikovurderingsverktøy for ernæringsstatus) og kartlegging i ELISE
- Leser om ernæringsstatus kartlagt i Tiltakspakke arbeidslag (Ikke tilgjengelig)
- Leser resultatet av "Ernæringskartlegging" som gjøres i de tilrettelagte boligene
- Ser på vurderingen av ernæringsstatus dokumentert i IPLOS-kortet
OBS! Dersom ernæringsstatus ikke er kartlagt på bruker, og det er observert og beskrevet at bruker spiser mindre enn vanlig, så skal ernæringsstatus kartlegges (opptil de ulike tjenestene hvordan dette gjøres), og tiltaket vektkontroll settes igang, samtidig som det iverksettes tilpassede ernæringstiltak.
Ansvar
Tjenesteansvarlig eller helsepersonell som følger bruker tett opp, sørger for at ernæringstiltakene bruker har er tilpasset brukers ernæringsstatus.
Aktivitet/Beskrivelse
Følgende tiltak bør iverksettes når bruker spiser for lite. Tiltakene er et godt utgangspunkt for videre vurdering av ernæringssituasjonen, både før og etter henvisning til klinisk ernæringsfysiolog.
Ernæringstrappen:
Ernæringstrappen er en veileder for prioritering og rekkefølge av ernæringstiltak. Noen ganger kombineres flere trinn i trappen, for eksempel parallelt med at man jobber med underliggende faktorer og måltidsmiljø, kan man starte med berikning, mulige mellommåltider og næringsdrikker.
Kartlegge hvorfor bruker spiser for lite (underliggende faktorer):
Mål: Redusere underliggende faktorer som påvirker ernæringsstatus negativt.
Det er mange faktorer som kan påvirke matinntaket; symptomer og ubehag, smerter, kvalme, dårlig tannstatus, psykososiale forhold, fysiske utfordringer, bivirkninger av medisiner eller annen behandling. Spør bruker om noe av dette er grunnen til at matinntaket er dårligere enn vanlig.
Første prioritering blir å behandle underliggende årsaker først.
Bruk diagrammet her når du skal kartlegge:
Måltidsmiljø:
Mål: Vurdere tiltak som kan bedre brukers måltidsomgivelser.
Vurdere hvordan det ser ut der bruker sitter og spiser, er det plass til mat, rekker bruker bort til maten som skal spises, får bruker åpnet opp maten som skal spises, er maten i passe biter så vedkommende får spist, er konsistensen på maten riktig for bruker, har bruker mat tilgjengelig? Det forventes at helsepersonell vurderer dette og andre ting knyttet til måltidsmiljø (Se kosthåndboken for mer info side 99). Om små tiltak gjøres for å bedre spisesituasjonen, skal dette dokumenteres i tiltaksplanen slik at alle ansatte er klar over tiltakene.
Mattilbud:
Mål: Vurdere om bruker trenger annet måltidstilbud.
Har bruker behov for flere måltider per dag? Helsepersonell kan gjøre i stand mer mat når man er der på besøk som bruker kan spise senere. Det kan også være aktuelt for brukere å kjøpe inn mer middagsmat som kan varmes opp av helsepersonell. Ansatte må drøfte med gruppa dersom bruker ikke har nok mat tilgjengelig. Får bruker handlet den maten som hen trenger? Er det behov for å motta matposer fra Slumstasjonen?
Berikning og mellommåltider:
Mål: Få flere kalorier og proteiner gjennom kosten, mest mulig næring på minst mulig mengde mat.
Brødskive: tykt lag med margarin/smør. Dobbelt lag med pålegg
Yoghurt eller grøt: tilsett 1 ss rapsolje (om bruker har dette)
Middag: tilsett 1 ss margarin/smør eller rapsolje før den varmes opp, ekstra rømme
Dersom det er behov for mellommåltider, må det settes frem/gjøres i stand på besøket. Om bruker ikke har noe som kan være et godt mellommåltid, så bør det handles inn, enten at det bestilles, at bruker selv handler eller at pårørende hjelper til. OBS! Unngå lettprodukter.
Det kan være mat som: yoghurt, rislunsj, nøtter, banan, kjeks, juice, drikkeyoghurt etc.
Næringsdrikker:
Mål: Næringsdrikker brukes dersom energi- og proteinbehovet ikke kan bli dekket via kosten alene og andre tiltak er prøvd ut.
Mange brukere har vedtak og resept på næringsdrikker og dette er et veldig godt virkemiddel for å behandle og forebygge underernæring. På kontoret i Vitaminvn (i sosial sone 2. et) står det en tralle med flere næringsdrikker, ta med til bruker om bruker ikke har vedtak/resept på dette enda.
Mange liker næringsdrikker veldig godt, så se om matinntaket kan øke ved å servere noen næringsdrikker.
Sondeernæring og intravenøs ernæring:
Drøftes med tjenesteansvarlig, klinisk ernæringsfysiolog og fastlege dersom man ikke lykkes med tiltakene beskrevet over. Det kan for eksempel være behov for sondeernæring ved gjentatte luftveisinfeksjoner, noe som kan tyde på aspirasjon (svelger feil og væske kommer ned i lungene).
Kompetanse
Det forventes at ansatte som følger opp brukere med vedtak innen helse- og omsorg er kjent med denne prosedyren.
Referanser
Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
Veileder for Gode helse- og omsorgstjenester for personer med psykisk utviklingshemming