Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) v. 1.4

Hva er "Pasientspesifikk funksjonsskala" (PSFS)  

  • The Patient Spesific Functional Scale (PSFS) er et pasientspesifikt instrument. Det innebærer at det er pasienten selv som velger ut aktiviteter (tre til fem) hun/han har problemer med som følge av sin sykdom/skade og deretter scorer utførelse av disse aktivitetene.  PSFS er et generisk instrument som kan brukes med alle alders- og diagnosegrupper, unntatt små barn og personer med uttalt kognitiv svikt. Det er sannsynligvis mindre egnet i akutt fase, men fungerer godt til personer med varige sykdommer, eller funksjonsproblemer når akutt fase er over.  
  • Aktivitetesproblemene blir lagt til grunn for utforming av mål og tiltak i behandlingen. 
  • Denne rutinen viser hvordan PSFS skal gjennomføres.

Hvem gjelder rutinen for

  • Medarbeidere med kartleggingsansvar i tjenestene.

Hvordan utføre PSFS

Utfylling av PSFS gjøres gjennom et kort intervju hvor intervjuer leder pasienten gjennom prosessen. Hensikten er at pasienten skal skrive ned inntil tre aktiviteter hun/han har problemer med å utføre slik hun/han ønsker det på grunn av sin sykdom/skade. Når aktivitetene er skrevet inn i skjemaet, bes pasienten om å angi på en skala fra 0 til 10 hvordan hun/han klarer å utføre hver av de aktivitetene som er beskrevet, ved å ta utgangspunkt i hvordan det fungerte sist gang hun/han utførte aktiviteten. I beskrivelsen av aktivitetene anbefales det å holde seg så tett som mulig til brukerens egne formuleringer og ordvalg.

Første intervju

For å sikre at alle områder som er viktige for pasienten tas med, kan intervjueren ta utgangspunkt i aktivitetshjulet. Aktivitetshjulet kan vises til pasienten under intervjuet, eller gis en tid i forveien.

Aktivitetshjulet_1.png

  1. Vurderingen starter med et intervju hvor pasienten forteller om sin hverdag, og hvilke aktiviteter som er viktige, men utfordrende å mestre.

Spør pasienten: "Kan du beskrive en vanlig dag?" eller "Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?".

  1. Når pasienten har beskrevet en vanlig dag, fortsetter du med selve aktivitetene.

Instruer pasienten: «Jeg vil be deg beskrive tre til fem viktige aktiviteter eller daglige gjøremål som du har problemer med å utføre eller ikke kan utføre i det hele tatt på grunn av sykdom eller skade».

  1. Videre skal du be pasienten skåre hver aktivitet med utgangspunkt i skalaen:

Aktivitetsskala.png

Instruer pasienten:

  • "Når det gjelder første aktiviteten du har problemer med å utføre (… si hvilken aktivitet), vil jeg be deg å angi på skalaen fra 0 til 10 hvordan du synes du klarer å utføre aktiviteten. Tenk på hvordan det gikk sist gang du utførte aktiviteten. 0 betyr at du ikke kunne utføre aktiviteten og 10 betyr det at du gjorde det uten vanskeligheter".
  • "Jeg vil også at du skal angi på skalaen 0- 10 de andre aktivitetene du har beskrevet, og hvordan du synes du klarer å utføre hver av aktivitetene". 
  1. Etter første intervju:
  • Når du har skrevet inn de aktivitetene pasienten har utfordringer med, sett mål for den enkelte aktivitet sammen med pasienten.
  • Avtal tidspunkt for et evalueringsintervju, som gjennomføres etter 4-6 uker med pasienten (eller etter individuelt behov).

Andre intervju/evalueringsintervju

Utførelse:

Hensikten med evalueringsintervjuet er å kartlegge om pasienten har en bedring av funksjon. Du starter evalueringsintervjuet med å nevne for pasienten de ulike aktivitetene som ble beskrevet i forrige intervju.

Spør og instruer pasienten:

  • «Hvordan vurderer du aktivitetsproblemene nå?»
  • «Jeg vil at du skal angi på skalaen 0- 10 de aktivitetene du tidligere har beskrevet, og hvordan du synes du klarer å utføre hver av aktivitetene i dag». 

Tolkning av skår

  • Sammenlign skåringen fra første intervju og de påfølgende intervju(ene).

En differanse på 2 poeng eller mer for hver aktivitet, regnes som en klinisk viktig endring. Resultatene kan brukes til å vurdere hvilke aktiviteter pasienten har opplevd en forbedring eller forverring i, og ut fra det vurdere hvilke aktiviteter og tiltak som skal prioriteres videre i behandlingen.

Dokumentering av PSFS-skår og oppfølging i ELISE og Gerica

  • Hvis tjenesten ikke kartlegger PSFS i ELISE, skal PSFS-skår dokumenteres i 170; kartleggingsjournal i Gerica.
  • Ved registrering av PSFS i ELISE vil fullført PSFS-kartlegging bli overført til 170; kartleggingsjournal i Gerica.

Ved bruk av ELISE registreres PSFS på følgende måte:

Før intervju 

  • Opprett aktivitet og velg PSFS.

Første intervju

  • Aktivitetene som beskrives i intervjuet dokumenteres fortløpende i ELISE.
  • Dokumenter skåren pasienten angir for hver aktivitet i ELISE.
  • Utarbeid tiltaksplan/rehabiliteringsplan i Gerica med pasientens mål og tiltak for å nå målene som pasienten setter seg.  

Andre intervju/evalueringsintervju

  • Dokumenter den nye skåren i ELISE som pasienten angir for hver aktivitet. 
  • Juster tiltak i tiltaksplan/rehabiliteringsplan i Gerica.

Utstyr 

  • Aktivitetshjul (se over)
  • Skala 0-10 (se over)

Kompetansekrav

  • Medarbeidere med kartleggings- og vurderingsansvar og med bachelorutdanning.

Begrepsforklaring

  • PSFS - forkortelsen står for Pasient Spesifikk Funksjons Skala
  • Rehabiliteringsplan er brukerens plan, mens tiltaksplanen i Gerica rettes inn mot medarbeiderne for å sikre at bruker får faglig god oppfølgning.

Lovverk og referanser

Her kan du lese mer

 https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/psfs-patient-specific-functional-scale