Informasjon om sykdommen

• Tuberkulose skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis.
• I de fleste tilfeller oppstår sykdommen i lungene, men tuberkulose kan ramme alle kroppens organer.
• Tuberkulosesmitte skyldes luftbåren spredning av tuberkulosebakterier fra en person med lungetuberkulose til en person som puster inn disse bakteriene.
• Nesten bare nærkontakter blir smittet, og bare et mindretall av dem som smittes, vil utvikle sykdom.
• Tuberkulose kan være en alvorlig sykdom hvis den ikke blir behandlet, men de aller fleste som får behandling blir helt friske.
• Bakterien kan være i kroppen i mange år uten å gi sykdom, noe som kalles latent tuberkulose.
• Les mer om sykdommen på FHI sin temaside for tuberkulose her.
• Les mer om smittesporing og smitteverntiltak på FHI sine sider her. 

Testkriterier

• Du har mistanke om at du er smittet av tuberkulose eller har vært i risiko for å bli smittet.
• Du kommer fra et land med høy forekomst av tuberkulose og skal være i Norge i mer enn tre måneder.
• Du har de siste tre år oppholdt deg i mer enn tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose og skal jobbe med barn, pleietrengende eller syke. Det vil si helsepersonell, lærere og barnehageansatte inkludert studenter, samt au pairer.

Nasjonalt arbeid mot tuberkulose – en oversikt

Helsedepartementet                                               

• Helsedepartementet har det overordnete ansvar for smittevernet i Norge, herunder ansvaret for tuberkulosekontrollen og regelverket rundt dette (forskriftens § 4-8).

Folkehelseinstituttet                                                                                                  

• I følge Forskrift om tuberkulosekontroll (§ 4-5) skal Folkehelseinstituttet utgi faglige anbefalinger etter forskriften.
• Folkehelseinstituttets oppgaver er blant annet overvåking av tuberkulose, kvalitetskontroll av diagnostikk, behandling og smitteoppsporing, rådgivning, veiledning, kursvirksomhet og utføring av referansetjenester.
• Instituttet skal være en faglig støtte for tuberkulosekoordinatorene. Folkehelseinstituttet skal stille vaksiner og tuberkulin gratis til disposisjon. Instituttet skal føre oversikt over land som anses ha høy forekomst av tuberkulose.  

Helsedirektoratet                                                                                                             

• Helsedirektoratet skal gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter smittevernloven medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer (jf. smittevernloven § 7-10 og forskrift om tuberkulosekontroll § 4-7).

Statens helsetilsyn og statsforvalter 

• Statens helsetilsyn har det overordnete tilsynet med tuberkulosekontrollen i Norge.
• Statsforvalter skal føre tilsyn med planer og gjennomføringen av tuberkulosekontrollen (forskriftens § 4-6).
• Statsforvalter og sykehuslegen som det regionale helseforetaket har utpekt, er klageinstans for vedtak om fritak for plikt til tuberkuloseundersøkelse (jf. smittevernloven § 7-3, tredje ledd og § 7-10a).

Det regionale helseforetaket – RHF  

• Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet eier spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene er administrative enheter som forvalter dette ansvaret på regionalt nivå.
• Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen i helseregionen er sikret nødvendig kompetent spesialisthelsetjeneste (Smittevernloven § 7-3).
• Foretaket skal utarbeide en plan for sine tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, herunder tuberkulose.

Spesialisthelsetjenesten/helseforetakene                                                                      

• Spesialisthelsetjenesten/helseforetakene i regionen har ansvaret for gjennomføring av tuberkulosekontrollprogrammet i det regionale helseforetaket, og for å vurdere henvisninger fra primærhelsetjenesten i kommunene og andre som er pålagt å utføre tuberkulosekontroll etter forskriften.
• Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby og å betale blodtester for tuberkulosesmitte (IGRA) (se 08. Diagnostikk av klinisk tuberkulose - Tuberkuloseveilederen for helsepersonell).
• Sykehusene bør ha rutiner som sikrer at nyfødte i innvandrerfamilier får tilbudt BCG-vaksine på fødeavdeling (Tuberkuloseforskriftens §2-4).

Generell ansvarsfordeling til kommunene i Norge

Kommunehelsetjenesten og omsorgstjenesten

• I mange kommuner er deler av det lovpålagte tuberkulosearbeidet delegert til sykepleier, inkludert viktige praktiske oppgaver i det tuberkuloseforebyggende arbeidet. Dette kan inkludere opplysningsvirksomhet rettet mot spesielle deler av befolkningen, tuberkulinprøver, BCG-vaksinasjon, smitteoppsporing, henvisning til lungerøntgen, IGRA-undersøkelse og spesialisthelsetjenesten, samt generell oppfølging av kommunens kontrollrutiner i tuberkulosearbeidet. 
• Kommunen plikter å tilby og organisere et opplegg for direkte observert behandling (DOT) (se 09. Behandling av tuberkulose).

Kommunen

• Smittevernloven § 7-1 bestemmer at kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen.
• Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, eller motvirke at de blir overført, skal utgjøre et eget område i kommunens helseplan.
• Kommunen har plikt til å utarbeide eget tuberkulosekontrollprogram som del av smittevernplanen (jf. Tuberkuloseforskriftens § 2-1).
• Kommunen skal organisere og tilrettelegge arbeidet slik at kommunelegen kan utføre tillagte oppgaver etter Smittevernloven og Forskrift om tuberkulosekontroll, jf. forskriften § 4-2.
• Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av tuberkulosekontrollprogrammet, og skal sørge for at det inngår som en del av kommunenes internkontrollsystem, jf. tilsynsloven § 3 (Helse- og omsorgsdepartementet, 1984), samt merknader til disse.
• Ansvaret for å sikre gjennomføringen av kommunens tuberkulosekontrollprogram ligger hos kommunens ledelse.

Kostnader

• Kontroll og behandling av tuberkulose er gratis.
• Det kan ikke kreves egenandel av de som møter til pliktig tuberkulosekontroll. For behandling som utføres av kommunehelsetjenesten, plikter kommunen å dekke alle utgifter.

Roller og ansvarsområder for tuberkulosearbeid i Oslo kommune

Bydelenes ansvar og oppgaver

• Alle bydeler skal gi tilbud om undersøkelse for tuberkulosesmitte (oftest IGRA-test), smittesporing, BCG-vaksinasjon, direkte observert behandling og informasjon om tuberkulose.
• Ansvaret for tuberkulosearbeidet ligger hos kommunelegen, dvs. bydelsoverlegen i den enkelte bydel.
• Direkte observert behandling gis vanligvis av hjemmesykepleien, og kan også noen ganger gis over video.
• Unntak fra direkte observert behandling skal godkjennes av bydelsoverlegen. Bydelsoverlegen må ha nødvendig oversikt over tuberkulosesituasjonen/tuberkulosearbeidet i bydelen.
• BCG-vaksinasjonen i barnevaksinasjonsprogrammet er nå selektiv. Bare barn i familier der foreldrene kommer fra høyinsidensland, personer som skal oppholde seg i lengre tid i land med mye tuberkulose og enkelte grupper helsepersonell vil bli tilbudt BCG-vaksine.
• Smitteoppsporing ved tuberkulose koordineres av den bydel der den først diagnostiserte pasienten («indekskasus») befinner seg.

Smittevernoverlegens ansvar

• Helseetaten har flere kommuneoverleger hvorav én av kommuneoverlegene (smittevernoverlege) ivaretar kommunelegens smittevernoppgaver og ansvarsområde i Oslo. Smittevernoverlegen er tillagt en sentral rolle i arbeidet med tuberkulosekontroll.
• Smittevernoverlegen overvåker tuberkuloseforekomst i Oslo, og forutsettes også å ha god kontakt med tuberkulosekoordinatorene.
• Smittevernoverlegen gir råd om oppfølgingen av tuberkulose til alle instanser, og kan bidra med koordinering og rådgivning ved omfattende smittesporing, som involverer flere bydeler/kommuner, eller ved tilfeller av tuberkulose i sykehjem.
• I tillegg har bydelsoverlegen i hver enkelt bydel ansvaret for tuberkulosekontrollen. 

Tuberkulosekoordinatorer i Oslo kommune

• Det er to tuberkulosekoordinatorer ved OUS. I tillegg betjener tuberkulosekoordinatorene ved AHUS sine bydeler. 
• Ordningen med tuberkulosekoordinatorer ble innført for å sikre tett oppfølging av pasientene gjennom hele behandlingsperioden. De skal bidra til at tuberkulosekontrollen er god i alle ledd, og er et bindeledd mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.
• De har særlig ansvar for å etablere behandling for pasienter samt å koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med bydelshelsetjenesten og behandlende spesialist.
• Tuberkulosekoordinator innkaller til behandlingsmøter for nye pasienter som skal skrives ut fra sykehus. 
• Bydelsoverlegen i bydelen har ansvar for at relevante fagpersoner fra pasientens bostedsbydel deltar.

Personer med plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll

• Dersom det foreligger mistanke om tuberkulose henvises pasientene til diagnosestasjonen, eventuelt infeksjonsmedisinsk eller barnemedisinsk poliklinikk ved OUS-Ullevål eller AHUS.
• Ved mistanke om smittsom lungetuberkulose er rask henvisning vesentlig.  Innvandrere og asylsøkere fra høyinsidensland kan ha høy forekomst av tuberkulose i mange år etter ankomst til Norge.
• For IGRA-testing kan bydelene henvise til prøvetaking ved OUS, eller eventuelt ta prøven selv.
• Røntgenundersøkelser og etterundersøkelser gjøres ved Diagnosestasjonen for Oslo, eventuelt Barnesenteret på OUS-Ullevål.
• For bydeler som sogner til AHUS, gjøres røntgenundersøkelse og evt. IGRA-test på AHUS, og etterundersøkelser ved lungemedisinsk poliklinikk der.​
• Les mer om Rutinemessig undersøkelse for tuberkulose FHI.

Tvang

• Dersom en person med mistenkt eller påvist smitteførende tuberkulose nekter undersøkelse eller behandling, kan det vurderes vedtak om tvang etter smittevernloven.
• Bydelsoverlegen bør diskutere med smittevernoverlegen i HEL, FHI og overlege på infeksjonsmedisinsk avdeling på det sykehuset pasienten tilhører.
• Når man mener at det er nødvendig med tvang, må da bydelsoverlegen sende en begjæring om dette til smittevernnemda hos fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus.
• Se egen rutine Smittevern - Bruk av tvang
• Les mer om tvangstiltak i smittevernloven, kapittel 5.

Andre grupper med forhøyet risiko for tuberkulose

​Tuberkulosekontroll i fengsler

• Folkehelseinstituttets veileder anbefaler tuberkuloseundersøkelse for personer med økt risiko for tuberkulose, spesielt rusmisbrukere, personer som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose og mistenkte eller påviste HIV-smittede.
• Oslo fengsel har en ordning med regelmessig besøk av «Røntgen på hjul» fra OUS-Ullevål.  Innsatte ved Bredtvedt fengsel blir undersøkt ved Diagnosestasjonen.

​Rusmisbrukere

• Det er kjent at alkoholikere har økt tuberkuloseforekomst.
• Forhold som mangelfull ernæring og dårlige boforhold bidrar til dette. I noen storbyer har det vært tuberkuloseepidemier blant sprøytemisbrukere.
• Oslo har til nå bare hatt sporadiske tilfeller i den sistnevnte gruppen.

​Personer uten lovlig opphold i Norge («papirløse») 

• Mange personer uten lovlig opphold kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose. 
• Mange kommer fra Romania, som har den høyeste tuberkuloseforekomst i Europa. 
• Alle som oppholder seg i Norge mer enn tre måneder har plikt til tuberkulosekontroll, men mange unndrar seg i praksis dette.
• Det har vært flere tilfeller av tuberkulose blant rumenske uten lovlig opphold i Oslo de siste årene.

Behandling av tuberkulose

Tuberkulose er en sykdom som kan behandles, og de aller fleste blir helt friske. Etter to uker med riktig behandling vil de fleste med lungetuberkulose ikke lenger være smitteførende.

• Etter tuberkuloseforskriften skal all behandling gis som direkte observert terapi (DOT).
• Behandling vil vanligvis bli startet i sykehus.
• Før utskrivning innkaller tuberkulosekoordinatoren til møte med pasient og helsepersonell.
• Spesialisthelsetjenesten har ansvar for forskrivning av medikamenter og kontroller av pasienten, mens bydelsoverlegen har ansvaret for organisering av DOT i bydelen.
• Vanligvis vil DOT bli gitt av hjemmetjenesten, men behandlingen kan også gis av helsesøster eller fastlegekontor i kontinuasjonsfasen.
• Alle bydeler skal beskrive sine rutiner for DOT-behandling i sine tuberkulosekontrollprogram. 
• Behandling tar vanligvis seks måneder, ved såkalt multiresistent tuberkulose inntil to år.​
  • Grunnlag for lengden på behandlingen er at tuberkulosebakterien deler seg veldig sakte, og behandlingen må normalt fortsette i seks måneder for at medisinene skal drepe alle bakterier i kroppen, noe som ofte betyr lenge etter at pasienten selv er kvitt symptomene.
  • Hvis man avslutter behandlingen for tidlig kan noen bakterier overleve i kroppen, og sykdommen kan komme tilbake.
  • Bakteriene kan da ha utviklet motstandskraft (resistens) mot noen av medisinene, slik at man må ta i bruk enda flere typer medisiner over enda lengre tid.
  • Behandling av slik resistent tuberkulose kan ta opptil to år, og i enkelte tilfeller enda lenger.
• Den instans som gir DOT, må ha fortløpende dokumentasjon på at medikamentene er gitt etter planen.
• Avvik meldes bydelsoverlegen og eventuell tjenesteleder. 
• Bydelsoverlegen må da reetablere behandlingen, eventuelt vurdere reinnleggelse i sykehus, om nødvendig med tvangstiltak dersom pasienten er eller nylig har vært smitteførende.
• Forebyggende behandling for latent tuberkulose kan gis som DOT eller med ukedosett.
• DOT-behandling for bostedsløse personer kan være vanskelig å gjennomføre. Etter smittevernloven § 6-1 har en smittet person med allmennfarlig smittsom sykdom rett til behandling, pleie og «annen nødvendig smittevernhjelp». For bostedsløse kan det være nødvendig for kommunen (bydelen) å tilby bopel og støtte til matinnkjøp for at behandlingen skal kunne gjennomføres. Det kan ellers være risiko for dårlig etterlevelse og eventuell resistensutvikling.