
"Miljørettet helsevern" er en del av en helhetlig smittevernplan for Oslo Kommune. Hele planen finner du her. 
Beskrivelse
I denne delen kan du lese om miljørettet helse- og smittevern i kommunen. Du finner informasjon om blant annet drikkevann, badevannsovervåkning, næringsmidler, avfallshåndtering og skadedyrkontroll. 
Ansvar
- I Oslo kommune er folkehelseloven implementert i bydelsreglementet. Myndighet etter folkehelseloven, herunder miljørettet helsevern, er delegert til bydelene jf. bydelsreglement § 3-4.
 
- Helseetaten har myndighet til å treffe vedtak etter folkehelselovens § 9 i kurante byomfattende og bydelsovergripende saker, jf Byrådsak 1/2012. Helseetaten har en koordinerende og samordnende funksjon for miljørettet helsevern i bydelen som bidrar til felles tilsyn og enhetlig praksis
 
Innholdsfortegnelse: 
| 
 Miljørettet helsevern 
 | 
| 
 Miljørettet helsevern og smittevern 
 | 
 | 
| 
 Drikkevann 
 | 
- 
Oslo får drikkevann fra Nordmarka (Maridalsvannet 90%) og Østmarka (Elvåga 10%). Langlivannet forsyner Sørkedalen og Alnsjøen fungerer som reservekilde. 
 
- 
I tillegg til de fire inntaksvannene Maridalsvannet, Langlivannet, Elvåga og Alnsjøen er en rekke mindre vann viktige for vannforsyningen. I alt 41 vann i Oslo og nabokommunene er pålagt vannrestriksjoner, og nedbørsfeltet dekker 331 km2. 
 
- 
Det er fire vannrenseanlegg knyttet til de fire vannkildene. 
 
- 
Maridalen (Oset) og Skullerudanlegget har fullrenseanlegg og forsyner til vanlig hele byen. 
 
- 
I 2019 startet arbeidet med å skaffe en ny reservevannforsyning til Oslo fra Holsfjorden og bygging av vannbehandlingsanlegg på Huseby. Målet er å sikre at Oslos vannforsyning skal gi tilstrekkelige mengder drikkevann til innbyggerne også ved svikt i vitale deler i det ordinære vannforsyningssystemet.  
 
- 
Vann- og avløpsetaten (VAV) har ansvar for å sikre forsyningen av drikkevann i tilfredsstillende mengde og kvalitet. 
 
- 
Mattilsynet er tilsyns- og godkjenningsmyndighet etter drikkevannsforskriften. 
 
- 
Ved manglende fullrensing av drikkevannet er det VAV som går ut med eventuell kokeanbefaling til befolkningen, men VAV vil i slike situasjoner alltid rådføre seg med smittevernoverlegen, FHI og Mattilsynet før beslutningen tas.  
 
- 
Mikrobiologisk råvannskvalitet bestemmes av lokale forhold og forurensninger fra menneskelige aktiviteter i vannkildens nedslagsfelt. 
 
- 
Les mer om vann og avløp i kommunen her.  
 
- 
Oslo kommune har en egen rutine for drikkevann og helsefaglig rådgivning: Smittevern - Drikkevann og helsefaglig rådgivning. 
 
- Ved hendelser som kan påvirke drikkevannskvaliteten kontakt Vaktsentralen VAV her. 
 
- 
Les mer om vannhygiene på FHI sin veileder for helsepersonell her.  
 
 
 | 
| 
 Badevannsovervåking 
 | 
- 
Badevannsovervåkingen i fjorden, Akerselva og ferskvann koordineres av Bymiljøetaten i samarbeid med bydeler, VAV og HEL. 
 
- 
Det tas prøver på badeplassene for måling av bakterieinnhold mv. i vannet etter et fastsatt program. 
 
- 
Ved dårlig badevannskvalitet vil BYM rådføre seg med kommuneoverlegen i HEL når det gjelder fjorden og med aktuell bydelsoverlege når det gjelder ferskvann. 
 
- 
Bymiljøetaten gir råd ut til befolkningen. 
 
- Fraråding av bading skjer etter følgende kriterier
- Ved kjent forurensing av badeplass
 
- Ved kjente overløp (eks. Sollerudstranda)
 
- To påfølgende prøver ≥ 1000 TKB/ 100 ml vann
 
- Generell fraråding av bading i inntil et døgn etter kraftig regnvær
 
 
 
 
 | 
| 
 Næringsmidler 
 | 
- 
Mattilsynet i Oslo utfører kontroll av næringsmidler, drikkevann, serveringssteder, institusjonskjøkken, næringsmiddelbedrifter mv. i Oslo. 
 
- 
Mattilsynet får melding om tilfeller av næringsmiddelassosiert sykdom blant annet fra helsevesenet, privatpersoner og media. 
 
- 
Helsetjenesten har varslingsplikt til Mattilsynet ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler. 
 
- 
Ved melding til Mattilsynet om mistenkt næringsmiddelassosiert sykdom, bør man på forhånd få pasientens tillatelse til å oppgi personalia til Mattilsynet, slik at pasienten kan kontaktes for evt. intervju når FHI ønsker det. 
 
- 
Les mer om oppfølging og kontroll hos personell som håndterer næringsmiddel på FHI sine sider her.  
 
 
 | 
| 
 Avfallshåndtering – smittefarlig avfall 
 | 
- 
Smittefarlig avfall forurenset med puss/blod fra legekontor og helseinstitusjoner skal samles i spesialbeholdere for brukte sprøyter/kanyler eller spesielle gule plastposer. 
 
- 
Dette avfallet skal brennes eller desinfiseres/autoklaveres, og må ikke blandes med annet avfall. 
 
- 
Legekontor og helseinstitusjoner kan inngå abonnementsavtale med Renovasjonsetaten for avhenting av smittefarlig avfall.  
 
 
 | 
| 
 Skadedyrkontroll 
 | 
- 
Bydelene fører tilsyn etter skadedyrforskriften med at eier eller bruker av bygning, innretning mv. setter i verk nødvendige tiltak for å forebygge og bekjempe skadedyr. I næringsmiddelbedrifter er Mattilsynet tilsynsmyndighet. 
 
- 
Rotter er blant de viktigste skadedyr i smittevernsammenheng. 
 
- 
Vann- og avløpsetaten driver bekjempelse av rotter i avløpsnettet, og følger opp melding om rotter fra andre etater, lokale helsemyndigheter eller privatpersoner.  
 
- 
En rekke firmaer tilbyr skadedyrbekjempelse i Oslo. Bydelene fører tilsyn med at skadedyrbekjempelser utføres på en måte som ikke skader helse og miljø. 
 
- 
Les mer om skadedyr i veileder for helsepersonell på FHI her.  
 
 
 | 
| 
 Hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. 
 | 
- 
Forskrift om hygienekrav til ovennevnte virksomheter stiller krav til lokaler, utstyr og virksomhet. 
 
- 
Virksomheten skal ha internkontrollsystem. 
 
- 
Lokalene skal meldes til kommunen. 
 
- 
Ved tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal lokalene godkjennes. 
 
- 
Bydelene har tilsynsansvar. 
 
 
 | 
| 
 Legionellaforebygging 
 | 
- 
Oslo har aldri hatt utbrudd av legionellose tidligere. I 2020 var det derimot sannsynlig smitte fra fontenen på Youngstorget, men bare en pasient ble registrert som ble syk fra denne kilden. Internasjonalt har de fleste legionellautbrudd stammet fra kjøletårn. 
 
- 
Kapittel 3a i forskrift om miljørettet helsevern har krav til internkontroll i virksomheter og eiendommer som har innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionella via aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs. 
 
- 
Det stilles krav til risikovurdering og forebyggingstiltak for blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, boblebad, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. Bydelene har tilsynsansvar. 
 
- 
Innretninger som finnes i private boliger eller fritidseiendommer, er ikke omfattet av bestemmelsene, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berørt. 
 
- 
Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal melde til bydel der virksomheten ligger. 
 
- 
HEL fører register over tilmeldte kjøletårn og luftskrubbere i kommunen. 
 
- 
Det er også meldeplikt for badeanlegg inklusive offentlig tilgjengelige boblebad, disse meldingene går til bydel og registreres der. 
 
- 
Les mer om Legionella på FHI sine sider her.  
 
 
 | 
| 
 Vaktsentral Vann- og avløp 
 | 
 | 
Se kontaktinformasjon om miljø- og kjemikaliehendelser her. 
Utbruddsveilederen fra FHI, som tar for seg oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr - Les her. 
Smittevernloven - les her. 
Forskrift om miljørettet helsevern - les her. 
Folkehelseloven - les her. 
Drikkevannsforskriften - les her. 
Helse- og omsorgstjenesteloven - les her. 
Forskrift om hygienekrav - les her. 
Forskrift om skadedyrbekjempelse - les her .