Tiltak mot antibiotikaresistens i sykehjem og hjemmetjenester

• Det er et nasjonalt mål at MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) ikke skal etableres og bli en del av normalfloraen i sykehus og sykehjem.

• Laboratoriene melder MRSA til HEL i tillegg til sykehjem som er rekvirent.

• HEL overfører oppfølgingen til det aktuelle sykehjemmet. Sykehus og Sykehjemsetaten følger nasjonale retningslinjer for MRSA-bekjempelse.

• For prosedyrer for kommunen som omhandler antibiotikaresistens, se dokumentlisten "Smittsomme sykdommer A - Å".

Internasjonalt

• Internasjonalt har man sett en akselerende økning av forekomsten av resistente, sykdomsfremkallende mikrober hos dyr og mennesker.

• Utviklingen ses også i Norge, men problemet er foreløpig mindre her enn i de fleste andre land.

• Forekomsten av antibiotikaresistens i Norge er fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr.

• Dette skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier.

• Norske strategier når det gjelder antibiotikabruk og antibiotikaresistens ser hittil ut til å ha vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet.

• Sammenlignet med mange andre land er Norge i en unik posisjon med lave forekomster av resistente bakterier hos dyr, i mat og i fôr. Kun 10% av all antibiotika i Norge går til dyr og kun 0,5 % til oppdrettsfisk.

Faren for økende resistensproblemer

• Faren for økende resistentproblemer er imidlertid til stede i form av økt antibiotikaforbruk, spesielt bruk av bredspektret antibiotika, også i Norge og import av resistente mikrober fra andre land.

• Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er den resistente mikroben vi er mest kjent med i Norge. Blant land som overvåker MRSA, har Norge sammen med Island den laveste forekomsten i verden. I de fleste andre land i Europa er andelen MRSA av blodkulturisolater med S. aureus over 20%, i andre verdensdeler ofte over 50%, mens i Norge er andelen under 1%. 

• Økt reisevirksomhet – og da særlig økt kontakt med utenlandske sykehus for helsearbeidere og pasienter – øker smittepresset mot Norge og norske helseinstitusjoner.

• Økt innvandring av flyktninger og personer fra krigsområder, fra land med høyere grad av resistente mikrober, utgjør en risiko for økende resistentproblemer i Norge. Man ser blant annet at ukrainske krigsskadde som behandles ved norske sykehus, kan være bærere av resistente mikrober som er svært resistente og vanskelig og kostbare å behandle. Ved senere kontakt med primærhelsetjenesten, er frykten stor for at resistente mikrober skal medføre smittespredning til andre deler av helsetjenesten.

• Folkehelseinstituttet har registrert funn av bærerskap med multiresistente bakterier som MRSA, ESBL o.a. blant nyankomne flyktninger og asylsøkere. Testing er bare anbefalt når det foreligger behov for diagnostikk i behandlingsøyemed eller før innleggelse i helseinstitusjon. Les mer om undersøkelse for resistente bakterier i asylmottak her. 

• Bredspektrede beta-laktamaser (ESBL) er blitt et økende problem verden over og forekomsten har vært økende også i Norge.