Saksbehandling - Vurdering og utmåling av omsorgsstønad v. 2.2

Hensikten med rutinen
Rutinen gjelder for
Ansvarsfordeling
Om omsorgsstønad 
Utførelse/saksbehanding 

  1. Søknad 
  2. Kartlegging og vurdering
  3. Barn
  4. Vilkår for særlig tyngende  
  5. Momenter som tas inn i saksbehandlingen og utmåling
  6. Oppfølging og internkontroll

Kompetansekrav
Lovverk 
Referanser

 


Hensikten med rutinen er å 

sikre en helhetlig og likeverdig vurdering og utmåling av  pårørendestøtte i form av omsorgsstønad .

Hvem gjelder rutinen for

Ledere med vedtaksmyndighet. 

Saksbehandlere som behandler søknad om omsorgsstønad. 

Ansvarsfordeling

Bydelen har ansvar for å gi nødvendig og forsvarlig pårørendestøtte til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. 

Ledere med vedtaksmyndighet har ansvar for å sikre størst mulig grad av likebehandling, fatte vedtak og sørge for at vedtaket iverksettes. 

Saksbehandlere har ansvar for å kartlegge, vurdere og saksbehandle søknad. 

Om omsorgsstønad

Omsorgsstønad er en godtgjørelse til privatpersoner som har et særlig tyngende omsorgsarbeid slik at de kan fortsette med dette, og kan gis i kombinasjon med eller i stedet for andre helse- og omsorgstjenester. ​Omsorgsstønad, er sammen med avlastningstiltak samt opplæring og veiledning, et pårørendestøttetiltak. 

​Ordningen gjelder både overfor frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt (for eksempel ektefeller eller foreldre), og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.

Omsorgsstønad tar sikte på å gi omsorgsyter -ofte nærmeste pårørende, en viss kompensasjon for deres innsats for omsorgsmottaker. Omsorgsyter har ingen ubetinget rett til pårørendestøtte. Tiltaket skal ses i sammenheng med øvrige tiltak som bydelen gir direkte til den som har hjelpebehovet. ​Det samlede tjenestetilbudet må dekke omsorgsmottakers behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Følgende kriterier må være tilstede for at omsorgsstønad kan være aktuelt:

  • Omsorgsyter må være over 18 år. Det er ingen øvre aldersgrense.
  • Omsorgsmottaker må være bosatt i bydelen.
  • Omsorgsyteren må være i familie, eller ha et nært forhold til omsorgsmottaker.
  • Omsorgsarbeidet må omfatte oppgaver ut over hva personer på samme alder har behov for, slik som mating, bistand til personlig hygiene, nattevåk, tilsyn etc
  • Bydelen må mene at omsorgsyter er egnet til å yte omsorgen og at omsorgen fra omsorgsyter er den beste løsningen. Målet er at omsorgsmottaker får best mulig omsorg og at hjelpen er forsvarlig. 
  • Omsorgen må foregå i omsorgsmottakers hjem.
  • Omsorgsarbeidet må anses som særlig tyngende.

Følgende spørsmål må besvares, for å kunne fatte vedtak i saken: 

  1. Hvilke omsorgsoppgaver utfører den pårørende for brukeren, og hvor lang tid tar dette omsorgsarbeidet?
  2. Hvilke av de omsorgsoppgavene den pårørende utfører for brukeren vurderer kommunen er nødvendige?
  3. Hvilke av de nødvendige omsorgsoppgavene som utføres av den pårørende vurderer kommunen er særlig tyngende?

Utførelse/Saksbehandling

Søknad  

Omsorgsytere som søker omsorgsstønad har krav på at det fattes vedtak. En søknad fra en person som hevder å ha særlig tyngende omsorgsarbeid kan derfor ikke avvises, men behandles på samme måte som søknader fra personer som selv har behov for hjelp. Det er ingen individuell rett å motta omsorgsstønad og det er heller ingen plikt for kommunen å løse et konkret behov med omsorgstønad. Søknader om omsorgsstønad skal behandles i tråd med lovverket, og sammenlignbare saker må vurderes så likt som mulig.

For å kunne behandle en søknad,  må det foreligge søknad og relevant dokumentasjon, herunder dokumentasjon på tilstanden som utløser hjelpebehovet, eks. diagnoseopplysninger, legeerklæring eller andre relevante dokumenter.

Det skal foreligge dokumentasjon på omfang dersom hjelpestønad fra NAV er innvilget. Dersom det ikke er søkt om hjelpestønad skal søker informeres om at det må søkes stønad. Bydelen har anledning til å kreve at det er søkt om hjelpestønad. Detmå dokumenteres at søknad er sendt, før søknad om omsorgsstønad behandles. Dersom det er innvilget hjelpestønad i en lav sats og behovet for hjelp/omsorg/bistand er endret, kan søker oppfordres til å søke om høyere hjelpestønad.

 

Kartlegging og vurdering

Kartleggingen må både omfatte omfanget av nødvendige omsorgsoppgaver gjennom døgnet og omsorgsyters fysiske og psykiske kapasitet til å yte omsorgsarbeid (som egen helse, andre omsorgsoppgaver etc). Døgnklokke bør benyttes i kartleggingen: Saksbehandling - Døgnklokke Excel. Det er ingenting i veien for at omsorgsyter selv gjør en egenkartlegging av omsorgsoppgaver gjennom døgnet. Aktuelle områder å kartlegge kan være:

  • Omfanget av omsorgsoppgaver og praktiske oppgaver
  • Tilknytning til arbeidslivet eller utdanningsløp
  • Ferie, fritid, mulighet til å forlate hjemmet, sosialt samvær med andre, aktiviteter
  • Opplevelse av mestring og motivasjon til omsorgsarbeidet
  • Belastninger, som tunge løft, nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen
  • Psykiske belastninger som følge av situasjonen
  • Sosialt nettverk og støttepersoner i nettverket
  • Mulighet til å ivareta egen helse
  • Omsorgsmottakers helsetilstand
  • Økonomisk situasjon/arbeid

Det skal gjøres en totalvurdering av hjelpebehov og hvilke hjelpetiltak som ansees som mest hensiktsmessig. ​Omsorgsmottaker og omsorgsyter må begge mene at omsorgen fra den private omsorgsyteren er best. Ved vurdering forutsettes det at saksbehandler viser forståelse for omsorgsmottakers ønsker og behov, og jobber med å få til en god dialog med omsorgsyter. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med omsorgsmottaker og omsorgsyter. Dersom partene i søknadsprosessen har ulike interesser, må saksbehandler opptre profesjonelt og ta de valg som får minst negative konsekvenser for omsorgsmottaker og bydel.

For å avlaste omsorgsyter kan andre tjenester og tiltak vurderes . Andre tjenester og tiltak kan også tilbys, dersom dette anses å være det beste for omsorgsmottaker eller dersom det innebærer en bedre utnyttelse av kommunens ressurser.

Barn

Der det skal ytes tjenester til barn og unge, skal barnets beste vurderes og det skal dokumenteres hva barnet selv ønsker hvis det er mulig, hensiktsmessig og relevant. Barn mellom 7 og 18 år har medbestemmelses- og selvbestemmelsesrett ut fra alder og modenhet. Saksbehandlere bør være oppmerksom på at foreldre noen ganger kan ha en dobbeltrolle fordi de både medvirker på egne vegne og på barnas vegne. Det kan da være lurt å prøve å tydeliggjøre hvem de uttaler seg på vegne av.

Vilkår for særlig tyngende

Med særlig tyngende omsorgsarbeid menes det som kommunen måtte ha dekket med andre tjenester dersom arbeidet ikke ble utført av omsorgsyter (det som utgjør den offentlige hjelpeplikten). Dersom omsorgsoppgavene er av en sånn karakter at du ville tilbudt andre helse- og omsorgstjenester, vurderes de som særlig tyngende.

Når det gjelder voksne personer over 18 år, har de ikke omsorgsplikt overfor hverandre. Det skal derfor lite til, før omsorgsarbeidet ansees som særlig tyngende.

Hva gjelder barn, så vil særlig tyngende være det som overstiger normalomsorgen for barn på samme alderstrinn. Se Saksbehandling - Veileder i vurdering av normalomsorgsbegrepet - barn

Følgende vilkår må være tilstede for at arbeidet skal anses som særlig tyngende:

  • Omsorgsmottaker må ha behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester
  • Omsorgsarbeidet må oppleves som særlig tyngende for omsorgsyter. Oppgaver som inkluderer nattevåk eller stell og egenomsorg, blir raskt ansett som særlig tyngende (stå opp, legge seg, dusj, toalettbesøk, på- og avkledning, ernæring).  Nødvendig tilsyn, motivasjon og tilrettelegging er vanskeligere å bedømme, men kan også være særlig tyngende.  
  • Den som har hjelpebehovet må ønske at omsorgsyter fortsetter med omsorgsarbeidet.
  • Omsorgsyter må selv ønske å fortsette med omsorgsarbeidet. Husk at foreldre til mindreårige barn har omsorgsplikt.

Med i vurderingen tas også inn andre momenter som:

  • fysisk/psykisk belastning for omsorgsyter
  • omsorgsyters totalsituasjon som for eksempel arbeid, andre omsorgsoppgaver, helse, fritid, alder
  • om arbeidet skjer regelmessig eller periodevis. Kortvarig omsorgsarbeid ansees ikke som særlig tyngende, selv om det er nødvendig (eks. ved kortvarig sykdom, operasjoner mm)
  • oppgavene må ha middels til stort omfang før de vurderes som særlig tyngende
  • Varig omsorgsarbeid i lite omfang regnes ikke som særlig tyngende, selv om det er nødvendig (eks. handling, renhold, følge til fristidsaktiviteter)
  • om omsorgsyter har omsorgsplikt

Det tas ikke hensyn til økonomien til omsorgsyter eller omsorgsmottaker i vurderingen av en sønad om omsorgsstønad, men inntektstap kan være et tegn på at omsorgsarbeidet er særlig tyngende

Momenter som tas inn i saksbehandlingen og ved utmåling

Fordi omsorgsstønad ikke er en rettighet på lik linje med andre helse- og omsorgstjenester, er det større rom for skjønn når denne tjenesten vurderes, enn når det gjelder øvrig tjenestetilbud. Hjelpetilbudet skal utformes helhetlig ut fra den enkeltes konkrete behov og skal sees i sammenheng med eventuelle andre tjenester, samt ytelser etter trygdeloven som hjelpestønad. ​

Beregning time for time

Kommunen trenger vanligvis ikke å utmåle omsorgsstønad time for time. Heller ikke de timene som utgjør særlig tyngende omsorgsarbeid. Det skal imidlertid legges vekt på hvor tyngende og omfattende omsorgsarbeidet er ved utmålingen.

Noe omsorgsarbeid vil være så tyngende at omsorgsarbeidet bør beregnes time for time, særlig der man ikke har mulighet til å utføre andre ting samtidig. Oppgaver knyttet til tilstedeværelse og tilsyn beregnes ut i fra det bydelen anser som rimelig å kompensere for. En rettesnor kan være å se på oppgavene som for ansatte i beredskap/hvilende arbeid. 

«Kommunen kan gjøre vurderingen av om omsorgsstønad skal tildeles, og i hvilket omfang, innenfor rammene av sitt frie skjønn. Særlig sentralt ved skjønnsutøvelsen er at resultatet av vurderingen ikke skal være åpenbart urimelig, at det ikke kan tas utenforliggende hensyn og at eventuell forskjellsbehandling innenfor kommunen skal være saklig begrunnet» ​(Helsedirektoratet, 2022)

Samordning med andre ytelser

Forutsatt at hjelpestønad fra NAV og omsorgstønad er gitt for samme formål så skal de samordnes.  Bakgrunnen for dette er at både omsorgsstønad og hjelpestønad er økonomisk ytelser/kompensasjon knyttet til privat tilsyn og pleie.  ​Det er i rundskrivet nevnt at det ikke bør skje fradrag med mindre hjelpestønad og omsorgsstønad til sammen overstiger det som er rimelig å godtgjøre for omsorgsarbeidet. Det er ikke åpnet for avkortning i andre kommunale tjenester som avlastning eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Søknad om omsorgsstønad kan behandles selv om søknad om hjelpestønad ikke er avgjort. Husk at søker må få informasjon om at vedtaket kan justerers når avgjørelsen om hjelpestønad foreligger.

Estimerte timer ved ulike hjelpestønadsatser knyttet til privat tilsyn og pleie:  

  • sats 1:  ca. 2-2,5 timer pr. uke
  • sats 2:  ca. 4-5 timer pr. uke 
  • sats 3:  ca. 8-10 timer pr. uke
  • sats 4:  ca. 12-15 timer pr. uke 

Det kan settes vilkår for omsorgsstønaden, at den vil opphøre ved varig eller midlertidig, helt eller delvis opphør av omsorgsarbeidet, slik som flytting, reising, institusjonsopphold etc. Det utbetales ikke omsorgsstønad ved opphold i utlandet. 

Omsorgsstønad er ikke lønn for hver time utført omsorgsarbeid, og heller ikke en erstatning for ordinær arbeidsinntekt. Omsorgsstønad er skattepliktig  og pensjonsgivende inntekt, men gir ikke rett til feriepenger eller sykepenger i de første 16 kalenderdagene. Hjelpestønad er skattefritt.

Oppfølging og internkontroll

Bydelen er faglig ansvarlig for at omsorgsmottaker mottar tjenester tilpasset sine individuelle behov. Det innebærer å fatte riktig vedtak og følge opp tilbud til den enkelte omsorgsmottaker, herunder kontrollere at tjenestene som gis er forsvarlige og til beste for omsorgsmottaker. Omsorgsstønadssaker må derfor følges opp. Det er ikke bare omsorgsmottakers situasjon som må ivaretas. Oppfølgingen må også bidra til at behov hos omsorgsyter blir fanget opp.

Eksempel på slik oppfølging kan være:

  • samtale med omsorgsyter og omsorgsmottaker
  • informasjon om rettigheter som feks. individuell plan. tannhelse etc.
  • bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi
  • vurdering av samtykkekompetanse
  • kartlegging og behov for oppfølging av ernæring og legemidler
  • kartlegging og vurdering av muligheter for deltakelse i sosialt fellesskap
  • veiledning om aktuelle rettigheter, tjenester og tilbud i bydel

Kompetansekrav

  • Grunnkurs i saksbehandling, for saksbehandler som fatter vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven 
  • Temakurs om pårørendestøtte ​

Lovverk

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §3-1 og §3-6

Lov om pasient- og brukerrettigheter

Lov om barn og foreldre §31

Referanser

Helse og omsorgsdepartementet, 1998: Rundskriv I-42/98

Helsedirektoratet, 2022: Informasjon om tolkning av rundskriv I-42/98  av 31.10.22

Statsforvalter i Oslo og Viken, 2024: Kommunens saksbehandling av omsorgsstønadsaker (brev av 7.5.2024).