Smittevern - Forebygging av intravaskulær infeksjon v. 1.1

Hensikten med rutinen

Beskytte beboer/pasient mot alvorlig infeksjon i blodbanen. 

Hvem gjelder rutinen for

Alle medarbeidere som legger inn, steller eller seponerer intravaskulære katetre og som administrerer infusjonsvæsker og legemidler.

Ansvarsfordeling

Institusjonssjef er ansvarlig for at institusjonen har skriftlige prosedyrer for forebygging av intravaskulære infeksjoner. 

Avdelingsleder er ansvarlig for at prosedyrene er tilgjengelige og at personalet har fått opplæring i prosedyrene. 

Helsepersonell som legger inn og/eller håndterer intravenøse katetre, er ansvarlig for å følge gjeldende prosedyre for forebygging av intravaskulære infeksjoner. 

Definisjoner/forklaringer

Aseptikk: En metode som skal hindre at det tilføres patogene mikroorganismer til et definert område.
Se mer oifo: https://unn.no/fag-og-forskning/kompetansesenter-i-smittevern-helse-nord-korsn/smittevern-for-kommunehelsetjenesten/smittevernrutiner-for-kommunehelsetjenesten-i-nord-norge/aseptisk-teknikk-inkl-non-touch-teknikk.

Flebitt: Betennelse i en perifer vene.

Infeksjonstegn: Rødhet, smerte, hevelse, feber og ev. sårsekret rundt innstikkstedet til kateteret.

Intravaskulære katetre: En fellesbenevnelse for alle typer katetre og kanyler som legges inn i blodbanen for administrering av legemidler, parenteral ernæring, blodprodukter, væske eller trykkmåling:

Perifert venøst kateter (PVK): eks. veneflon

Sentralt venekateter (SVK): eks. CVK, VAP

Nålefrie koblinger ("needleless connectors"): Kobles til kateterenden eller en forlengelsesslange og muliggjør intravenøs tilgang gjennom koblingens membran. Brukes både til infusjon og aspirasjon.

Kateter-relatert blodbaneinfeksjon: Blodbaneinfeksjon hvor utgangspunktet for infeksjonen er det intravaskulære katetret og hvor dette er mikrobiologisk bekreftet i henhold til gitte diagnostiske kriterier.

Positiv-trykk-teknikk: Metode for skylling av kateter som utføres ved å beholde trykket på sprøytestemplet og langsomt injisere de siste ml samtidig som treveiskranen stenges. Teknikken forebygger at blodet strømmer tilbake inn i plastslangen og koagulerer.

Pulserende teknikk: Metode for skylling av kateter som utføres ved å injisere hele væskemengden støtvis,1-2 ml av gangen. Dette fører til turbulens og forebygger dannelse av belegg på innsiden av plastslangen.

Utførelse av rutinen

Det er viktig å ha gode prosedyrer for innleggelse, stell og seponering av intravaskulære katetre. Kontaminering av intravenøst utstyr kan raskt medføre utvikling av infeksjon og i verste fall alvorlig sepsis.

Håndhygiene utføres umiddelbart før ren/aseptisk oppgave som i denne sammenheng er:

  •         før innleggelse av intravaskulært kateter
  •         før palpering av innstikksted
  •         før håndtering og fjerning av intravaskulært kateter
  •         før bandasjeskift og stell av innstikksted

Perifer venekanyle (PVK) 
 

Innleggelse av PVK

 

Stell av PVK

Benytt aseptisk teknikk ved innleggelse, håndtering og fjerning av intravaskulære katetre, og ved administrering av infusjonsvæsker og legemidler.

Katetre som ikke er i bruk skal fjernes umiddelbart.
Komprimer i fem minutter etter kateteret er fjernet, sjekk om blødning er opphørt og legg på steril bandasje. 

Bruk minste kateterstørrelse (gauge) ut fra anvendelsesområde, planlagt brukstid og tilgjengelige vener.

 

Velg distale vener på overekstremiteter framfor underekstremiteter med mindre det er kontraindisert av andre grunner.

Bytte av infusjonssett, kraner og koblinger vil avhenge av type infusjonsvæske:

Ved kontinuerlig infusjon med klare væsker er det ikke nødvendig å skifte infusjonssett oftere enn hver 4. dag (96 timer). Ved tilsetning av medikamenter vil farmakologiske forhold avgjøre skiftefrekvens

Skift infusjonssettet hver 24. time ved intermitterende infusjon

Skift infusjonssettet senest innen 24 timer etter infusjonsstart av lipidemulsjoner og total parenteral ernæring (fettholdig)

Skift transfusjonssettet umiddelbart etter hver avsluttet transfusjon av blod og blodprodukter og senest innen 6 timer etter oppstart av infusjonen.

Ved innleggelse av PVK kan rene engangshansker benyttes. Innstikkstedet skal ikke berøres etter at huddesinfeksjon er utført.

Skift gjennomsiktig, semipermeabel bandasje på kateteret når denne er tilsølt, våt eller har løsnet, eller minst hver 7. dag, men ikke oftere enn hver 4.dag (96 timer).

Desinfiser huden med klorheksidin sprit 5 mg/ml før innleggelse av intravaskulære katetre.

La desinfeksjonsmiddelet lufttørke i 30 sekunder før innleggelse.

Desinfiser koblinger og treveiskraner ved å gni koblingene med desinfeksjonsmiddel før og etter håndtering, hovedsakelig brukes ≥70% alkohol, men det kan også brukes klorheksidin sprit 5 mg/ml. Desinfeksjonsmiddelet skal lufttørke etter skrubbing.

Bruk steril gjennomsiktig semipermeabel bandasje til dekking av innstikksted og fiksering av intravaskulært kateter.
Ikke legg kompresser under fikseringsbandasjen.

Skift nålefrie koblinger minst hver 7. dag, men ikke oftere enn hver 4. dag.
Når nålefrie koblinger er en del av et infusjonssystem, skiftes disse samtidig med skifte av infusjonssettet.

Vurder daglig om det foreligger indikasjon for kateteret.
Velfungerende katetre bør ikke skiftes rutinemessig etter fastsatte tidsintervaller, da dette ikke ser ut til å redusere risiko for infeksjoner.

Dersom kateteret fjernes pga. mistanke om kateterassosiert infeksjon, kan kateterspissen vurderes sent til bakteriologisk dyrkning.


Skyll PVK med natriumklorid-løsning 9 mg/ml:

o   før infusjoner administreres for å kontrollere at kateteret fungerer

o   mellom infusjoner for hindre blanding av uforlikelige væsker

o   etter infusjoner for å rense kateterlumen for legemiddelrester eller blod

o   benytt pulserende teknikk og avslutt skyllingen med positivt-trykk-teknikk.

Væskevolum bestemmes ut fra kateterstørrelse og pasient. Vanlig praksis er å bruke fra 2 ml til 10 ml isotonisk saltvann etter at infusjoner er administrert. Det anbefales å bruke prefylte sprøyter med natriumklorid-løsning 9 mg/ml for ytterligere å forebygge forurensning av infusjonsvæske, utstyr og feil teknikk ved skyllerutiner.

Rutinemessig bruk av systemisk antikoagulasjonsbehandling (Heparin) for å redusere kateterassosiert infeksjon anbefales ikke. Heparin har trombosereduserende effekt, men kan også fremkalle allergi, potensiell blødning, er kostbart og nytteverdien er omdiskutert sammenlignet med skylling med natriumklorid-løsning.

For beboer/pasient med PVK, anbefales ikke karbad, men dusj. Kateteret og tilkoblinger skal beskyttes med vanntett tildekking

Sentralvenøse kateter (SVK) 

SVK brukes til å administrere infusjoner, legemidler og ernæring. Slike katetre er en viktig årsak til blodbaneinfeksjoner. Infeksjonene medfører økt dødelighet, sykelighet, forlenget sykehusopphold og økte kostnader. Infeksjonene oppstår fra forurensing rundt innstikkstedet og ved manglende aseptikk ved håndtering av SVK og tilhørende utstyr som infusjonssett, koblinger, propper m.m. Infeksjonsrisikoen knyttet til SVK vil variere avhengig av type kateter, hvor det legges inn og hvor lenge katetret ligger inne.

SVK – infeksjonsforebyggende tiltak

 

Stell og fjerning av SVK

Dersom beboer/pasient overføres fra sykehus med innlagt SVK skal fullstendige opplysninger om SVK innhentes fra sykehuset.

Observer daglig beboer/pasient med tanke på infeksjonstegn.
Stell og observasjon av SVK iht. sjekkliste og skriftlige prosedyrer fra sykehuset som la inn SVK.

Sjekkliste eller skriftlig prosedyre, og ferdig tillaget standardisert utstyrspakke, bør brukes ved håndtering av sentralvenøse katetre.

Unngå eller begrens blodprøvetaking fra sentralvenøse katetre og veneport.

Bruk fortrinnsvis et enkeltløpet kateter for å administrere parenteral ernæring. Brukes et flerløpet kateter, bør ett av løpene (en port) dedikeres til parenteral ernæring.

Dersom kateteret fjernes (besluttes av lege) pga. mistanke om kateterassosiert infeksjon, sendes kateterspissen til bakteriologisk dyrkning.


Se utfyllende informasjon om sentrale venekatetre, skylling og blodprøvetaking mm. i Veileder for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravaskulære katetre (FHI) og i VAR Healthcare-prosedyrer.

Opplæring og kontrollrutiner 

Se utfyllende informasjon for infeksjonsforebyggende tiltakspakker i Veileder for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravenøse katetre.

Det infeksjonsovervåkende arbeidet ved institusjonen er en del av kontrollrutinene overfor infeksjoner som oppstår i sykehjem og helsehus.

I tillegg bør man etter tilfeller av alvorlige og/eller mange infeksjoner gjennomgå forløpet av infeksjonene, se på utførelse og etterlevelse av rutiner og prosedyrer, samt vurdere om rutinene er faglig oppdatert. Institusjonens-/avdelingens ledelse, sykehjemslege og øvrig berørt personale bør i fellesskap gjennomføre en slik evaluering. 

Referanser

Veileder for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravaskulære katetre (FHI)

Perifert venekateter (PVK, venflon) - innleggelse, stell, bruk og seponering hos voksne E-håndbok OUS, 2020

Stell av innstikkstedet ved sentralt venekateter (SVK) E-håndbok OUS, 2020

VAR Healthcare 2022

Eksempler på avvik fra rutinen 

Utilstrekkelig håndhygiene, kontaminering av kanyle/infusjonssett, manglende/feil bruk av sterilt utstyr, kanyler blir liggende for lenge.