1. Førstehjelp

Utfør førstehjelp og varsle muntlig til leder/vaktansvarlig ved stikkskader med brukte kanyler eller annen eksponering for blod:

Ved stikk, kutt eller bitt

• vask det utsatte stedet godt med såpe og vann
• la det blø dersom det blør, men ikke provoser frem blødning (det skader vevet og øker risikoen for at smittestoff trenger inn i blodbanen)
• desinfiser såret med desinfeksjonsmiddel: klorhexidin spritløsning 5mg/ml eller hånddesinfeksjonssprit 70 %
• dekk til med plaster hvis nødvendig

Ved blodsprut i øyne, munn, nese 

• skyll med rikelig/masse vann i minst 10 minutter 

Ved blodsøl i sår 

• skyll først under rennende vann i 10 minutter og vask deretter med såpe og vann
• desinfiser såret med desinfeksjonsmiddel: klorhexidin spritløsning 5mg/ml eller hånddesinfeksjonssprit 70 %.
• dekk til med plaster 

Se plakat (kortversjon) over hva du skal gjøre når uhellet er ute Smittevern - Stikkskadeplakat. Brukes til oppheng på tjenestestedet.

2. Melde hendelsen

1. Finn meldeskjema i EQS

• Medarbeider fyller ut  Smittevern - Meldeskjema ved mulig blodsmitte (stikkskader)

• Skjema skrives ut i to eksemplarer hvor arbeidsgiver beholder det ene og det andre skjema brukes til videre oppfølging.
  • Leder med personalansvar har ansvar for at utfylt meldeskjema (original) oppbevares i personalmappen til medarbeideren.
  • Studenter og elever må selv ta vare på meldeskjema og etterspørre retningslinjer på studiestedet.

• Medarbeider skal i tillegg alltid melde hendelsen som HMS-avvik/uønsket hendelse i EQS. 

• Medarbeider melder yrkesskade/sykdom til OPF i HR-selvbetjening/HMS modulen: Guide til HMS-modulen.

• Arbeidstaker har selv ansvar for å melde inn skaden, men arbeidsgiver har fortsatt mulighet for å melde inn på vegne av andre jfr. Rundskriv 2025-4.pdf.

• Ansatte i private virksomheter dekkes ikke av Oslo Forsikring

• Dersom hendelsen medfører smitteoverføring, skal arbeidsgiver melde hendelsen til NAV på  Yrkesskademeldingsskjema NAV 13-07-05.

• Det er arbeidsgiver som har meldeplikt til NAV ved yrkesskade eller yrkessykdom, men arbeidstaker kan selv melde dersom den som har meldeplikt ikke gjør det.

3. Blodprøvetaking, risikovurdering og ev. behandling

• Kopi av utfylt meldeskjema tas med til Legevakten i Oslo, Trondheimsveien 233, ev. fastlege eller BHT for blodprøvetaking og risikovurdering.

• Risikovurderingen gjøres av lege og danner grunnlag for igangsetting av ev. tiltak (f.eks. vaksinering, immunglobulin).

• Det skal tas blodprøver (0-prøver) av den smitteutsatte og av smittekilden så snart som mulig (innen 48 timer) for kartlegging av smittestatus med tanke på hepatitt B og C, samt hiv (HBsAg, anti-HCV og anti-hiv). Dersom hendelsen skjer på kveld eller natt, kan 0-prøver tas neste dag. Prøvetakingstidspunkt skal dokumenteres.

• Det er leder/vaktansvarlig som skal innhente samtykke til blodprøvetaking fra smittekilden.

4. Oppfølging og kontrollprøver

Legevakten sender epikrise til fastlege for videre oppfølging. 

Anbefalte kontrollprøver etter stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer:

Refusjon av kostnader

Alle kostnader relatert til arbeidsrelaterte blodsmitteuhell skal være gratis for arbeidstaker. Arbeidstaker tar vare på ev. kvitteringer og ber om refunsjon av kostnader via HR-selvregistrering.

Smitterisiko

• Stikkskader etter kontakt med brukte kanyler eller annen eksponering (f.eks. sprut mot slimhinner og ikke-intakt hud, bitt eller seksuell kontakt) kan utgjøre en risiko for overføring av hiv og hepatitter. 

• Personer som stikker seg på brukte kanyler eller blir eksponert for blod i åpne sår eller slimhinner opplever dette som dramatisk, men risikoen for å bli smittet er svært liten. Stikk på insulinkanyler representerer minimal smitterisiko, men uhellet bør allikevel meldes.

• Det er frykten for å bli smittet med hiv eller hepatitt B og C som er den største belastningen.

• Risikoen for smitteoverføring ved stikk på kontaminert kanyle er for:

  • hepatitt B:10-30%,
  • hepatitt C: 3-5%
  • hiv-infeksjon: ca. 0,3% 

Behandling (vaksine, immunglobulin og/eller antiviralia)

• Ved sikker eller mulig eksponering for hiv: 

  • Dersom det er sikkert eller svært sannsynlig fare for smitteoverføring av hiv, skal det vurderes om den som er utsatt for blodsmitteuhell skal ha antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse (PEP). PEP må startes så snart som mulig, helst innen 4 timer, og senest innen 72 timer.  For vurdering mht. PEP: Legevakten kontakter eventuelt OUS-Ullevål, infeksjonsmedisinsk avdeling for bistand til vurdering. 

• Ved sikker eller mulig eksponering for hepatitt B-virus (HBV): 

  • Dersom det er fare for smitteoverføring av hepatitt B-virus, skal den smitteutsatte ha posteksposisjonell, forebyggende behandling med vaksine, eventuelt spesifikt immunglobulin, såfremt vedkommende ikke er immun mot HBV. Behandlingen må påbegynnes så snart som mulig, og innen 48 timer etter blodsmitteuhellet.  Behov for posteksposisjonell forebyggende behandling vurderes og igangsettes ved Legevakten. 

• Ved sikker eller mulig eksponering for hepatitt C-virus (HCV):

  • Det finnes foreløpig ingen vaksine eller forebyggende behandling. Det bør alltid tas blodprøver for påvisning/dokumentasjon av ev. smitte. Oppfølgingen skal omfatte informasjon, klinisk kontroll og blodprøvekontroll. Ved eventuell smitteoverføring (sjeldent) finnes det i dag effektiv, kortvarig og trygg behandling for hepatitt C og behandlingen er gratis.