Tiltak må vurderes individuelt for hver enkelt bruker, som et minstekrav skal alle hjem ha fungerende brannslukningsutstyr (slukkeapparat eller brannslange) og røykvarsler i hver etasje.

Dokumentasjon av tiltak i ELISE

I ELISE vil det komme opp forslag til tiltaksnivå etter gjennomført brannrisikovurdering ut fra hvilke svar som er gitt.
Vurder om forslaget som kommer opp er relevant og tilstrekkelig for å forebygge brann hos bruker. 

Tiltak og oppfølging av tiltak dokumenterer du i notat i den automatiske oppgaven som ble opprettet etter gjennomført brannrisikovurdering.
Oppdater tiltaksplanen i Gerica med relevante tiltak.

► Beskrivelse av tiltaksnivåer i ELISE

• Tiltaksnivå 1: tilstrekkelig antall fungerende røykvarslere (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat
• Tiltaksnivå 2: tilstrekkelig antall fungerende røykvarslere (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat. Komfyrvakt, flammehemmende sengetøy, trygghetsalarm tilknyttet røykvarsler, batteridrevet lys og konkret vurdering om det er behov for bekymringsmelding til branntips.no
• Tiltaksnivå 3: tilstrekkelig antall fungerende røykvarsler (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat. Komfyrvakt, flammehemmende sengetøy, trygghetsalarm tilknyttet røykvarsler, batteridrevet lys og konkret vurdering om det er behov for bekymringsmelding til branntips.no. Mobilt vanntåkeanlegg.

Dokumentasjon av tiltak i Gerica

Tiltak og oppfølging av tiltak må journalføres i Gerica, se brukerveileder Gerica-brannsjekke i Gerica (Ikke tilgjengelig) .

Dersom ditt tjenestested kun bruker Gerica, vil det ikke automatisk komme opp forslag til tiltak etter gjennomført sikkerhetssjekk på papir. Tiltakene nedenfor kan du bruke i en individuell vurdering av bruker ut fra sikkerhetssjekken du har gjennomført.

Brannforebyggende tiltak

► Røykvarslere

• Alle boliger skal ha minst én fungerende røykvarsler per etasje. Vær oppmerksom på at bruker skal høre røykvarsleren bak lukket dør på soverommet. Røykvarsleren skal være plassert i taket, minst 50 cm fra veggen. Test røykvarsleren ved å holde ”test-knappen” inne noen sekunder. Røykvarsleren skal da begynne å pipe. For mer info sjekk §7 i Forskrift om brannforebygging. Se video fra BRE om hvordan bytte batteri i røykvarsler.
• Ved sentralt brannalarmsystem: eier av bygget/styret har ansvar for at brannalarmsystemet fungerer som det skal, og det skal årlig kontrolleres av godkjent firma. Du skal derfor ikke sjekke om denne fungerer, men konstanter at den er der, ikke er tildekt eller åpenbart er fysisk skadet. Det er da ikke krav om enkeltstående røykvarsler, men personer i utsatte grupper kan ha behov for flere røykvarslere da slik alarm ofte er plassert i gang. Det kan være hensiktsmessig med røykvarslere også i soverom/stue/kjøkken.
• Du kan forespørre BRE om vanlig røykvarsler med tiårsbatteri til utsatte grupper. Du forespør dette ved å sende e-post til servicesenteret@bre.oslo.kommune.no. Du kan også forespørre batterier der. Det er ønskelig at bydelen sender en samlet forespørsel for flere brukere samtidig.  Du kan sende forespørsel om røykvarsler med tiårsbatteri til utsatte grupper til BRE: servicesenteret@bre.oslo.kommune.no. Der kan du også spørre etter batterier. Det er ønskelig at bydelen sender forespørsel for flere brukere samtidig.

► Røykvarsler for nedsatt hørsel

• Hjelpemiddelet passer brukere som har nedsatt hørsel og vil ha utfordringer med å reagere på en vanlig røykvarsleralarm. 
• Det finnes ulike typer varslingsmottakere. Se eksempel på dette her. 
• Bydelen kan søke om hjelpemidler som røykvarsler for nedsatt hørsel via NAV Hjelpemiddelsentral.  Sjekk retningslinjer for dette i din bydel.

► Røykvarsler tilknyttet trygghetsalarmen

• Røykvarsler tilknyttet trygghetsalarm kan fås som et tilleggsprodukt i Trygghetspakke1til Oslo kommune. Røykvarsleren utløser automatisk alarm i boligen og sender samtidig en alarm til overvåkingssenteret via trygghetsalarmen. 
• Hjelpemiddelet passer brukere med fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser som kan motta trygghetsalarm og har utfordringer med å høre og/eller reagere ved brann.   
• For mer informasjon se Oslo kommune sin side om trygghetsalarm og trygghetspakker og Careium sin side om røykvarsler knyttet til trygghetsalarm. 

► Slukkeutstyr 

Sjekk at slukkeapparatet virker:  

• Sjekk utløpsdato på apparatet: Pilen skal stå på grønt. Slukkeapparater skal kontrolleres/gjennomgå service. Les mer om når og hvordan her. 
• Sikring og splint skal være på plass.
• Det skal ikke være synlige skader på slukkeapparatet.
• Pulverapparat: snu pulverapparat opp ned og lytt etter lyden av pulver som renner nedover. 
• Skumapparat: du trenger ikke snu apparat opp/ned.

Dersom bruker har husbrannslange:

• Kontroller at slange er intakt, kranen fungerer.
• Slangen må rekke til alle rom i boligen. 

Dersom slukkeapparatet ikke virker, må bruker/pårørende skaffe nytt apparat selv.

► Komfyrvakt

Komfyrvakt består av en sensor og en strømbryter som er plassert bak komfyren. Dersom sensor oppdager for høy temperatur, utløser den en alarm. Dersom ingen reagerer på alarmen, gir sensoren beskjed til komfyrvakten om å kutte strømmen til komfyren, se video her.

• Komfyrvakt passer brukere som tilbereder mat på koketoppen. Komfyrvakten kobler ikke ut stekeovnen dersom mat blir glemt der. 
• Bydelen skal hovedsakelig bestille komfyrvakt gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. Sjekk retningslinjer i din bydel for dette.
• Ved avslag fra NAV, kan du sende forespørsel om komfyrvakt til bruker ved å sende e-post til servicesenteret@bre.oslo.kommune.no. Det er ønskelig at bydelen sender en samlet forespørsel for flere brukere samtidig.  

► Flammehemmende sengetøy

• Flammehemmende sengetøy er beregnet for brukere som røyker på senga, sofaen eller liknende. Hjelpemiddelet reduserer risikoen for utvikling av brann dersom bruker som røyker sovner fra eller mister sigaretten.
• Sengetøyet må skaffes av bruker selv/pårørende eller bydelen. 

► Batteridrevet lys

• Dersom bruker benytter levende lys, men har nedsatte fysiske eller kognitive funksjoner som tilsier at dette kan øke risiko for brann.
• Kjøpes av bruker i ordinære forretninger.

► Hjemkjøring av varm mat/hjelp til å lage varm mat

• Dersom bruker lager varm mat selv, men har nedsatte fysiske eller kognitive funksjoner som tilsier at dette kan øke risiko for brann.
• Følg bydelenes ordninger for å bestille dette.

► Bekymringsmelding

• Før du melder bekymring, vurder saken sammen med din leder og les om bekymringsmelding på www.branntips.no.
• Se informasjonsvideo om branntips: Workplace eller vimeo.
• Les om taushetsplikt på www.branntips.no og vurder dette. 
• Bekymringsmelding registreres på www.branntips.no og blir automatisk sendt videre til det lokale brannvesenet. Dersom du er bekymret for brannsikkerheten hjemme hos en bruker bør du melde bekymring. Saken blir behandlet og forsøkt løst, enten i direkte kontakt med brukeren som bekymringen gjelder, eller i samarbeid med bydelen. 

► Mobilt vanntåkeannlegg

• Et mobilt vanntåkeanlegg består av en tank på 130 liter vann og sprayer ut vanndamp/ørsmå vanndråper som slokker et branntilløp effektivt. Anlegget er laget for å redde menneskeliv og utløses både ved røyk og varme. Hjelpemiddelet passer godt til brukere som røyker - gjerne i kombinasjon med bruk av alkohol og/eller medisiner - og som oppholder seg mye på ett sted i boligen, for eksempel på sofaen eller i senga.
• Brann- og redningsetaten i Oslo kommune vil sammen med bydelen gjøre en vurdering av om bruker vil ha nytte av hjelpemiddelet.   
• Informasjonsvideo om mobilt vanntåkeanlegg
• Ved behov for mobilt vanntåkeanlegg til bruker, ta kontakt med brannkontakt i egen bydel for hvordan dette kan bestilles.

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017): “Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper”.
• Intensjonsavtale om brannverntiltak, mellom hver bydel og brann- og redningsetaten (BRE).