ELISE/Gerica - Brannrisikovurdering - tjenester i hjemmet v. 2.2

KompetansekravTiltak etter gjennomførtbrannrisikovurdering ellersikkerhetssjekkBrannforebyggende tiltakLovverkAnsvarsfordelingHvem gjelder rutinen forGjennomføring avbrannrisikovurderingReferanser.

Hensikt

Bidra til at medarbeidere har tilfredsstillende kunnskap og gjør gode vurderinger i forbindelse med kartlegging av risiko for brann og iverksettelse av brannforebyggende tiltak hos innbyggere med helse- og omsorgstjenester i hjemmet.

Hvem gjelder rutinen for

  • Medarbeidere som utfører helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse i Oslo kommune, inkludert private tjenesteleverandører. Dette gjelder tjenestene:
    • Sykepleie til alvorlig syke (2)
    • Hjemmesykepleie (3)
    • Praktisk bistand (4)
    • Praktisk bistand og opplæring (5)
    • Brukerstyrt personlig assistanse (gitt som helsehjelp) (13)
    • Avklaring og mestring (15)
    • Klinisk ernæringsfysiolog (23)
    • Hjemmesykepleie natt (91)
    • Hverdagsrehabilitering (101)
    • Digital hjemmeoppfølging (103)
    • Ambulerende rehabilitering (106)
    • Hjemmesykepleie stasjonær (110)
    • Booppfølging (123)

Kompetansekrav

Medarbeider som skal utføre brannrisikovurdering skal ha kjennskap til denne rutinen, inkludert når og hvordan man utfører en brannrisikovurdering, og kunne vurdere og igangsette relevante tiltak.

Følgende opplæring skal/bør gjennomføres. Dette er beskrevet i kompetansekrav i Dossier: ELISE - Brannrisikovurdering

Medarbeidere bør i tillegg ha deltatt på kurs som Brann- og redningsetaten tilbyr til virksomhetene. 

Ansvarsfordeling

  • Hver virksomhet har ansvar for å:
    • vurdere og kartlegge risiko for brann, inkludert kartlegging hos risikoutsatte innbyggere
    • planlegge og gjennomføre brannforebyggende tiltak
    • Formidle nødvendige brannforebyggende hjelpemidler til innbygger og legge til rette for et trygt bomiljø i boliger der det utføres helse- og omsorgstjenester 
    • bidra til at hjemmeboende, sårbare innbyggere i utsatte grupper får iverksatt nødvendige tiltak for å bedre den enkeltes brannsikkerhet
    • vurdere hvilken tjeneste som har nødvendige ressurser og kompetanse til å gjennomføre brannrisikovurdering i tilfellene hvor innbygger mottar flere tjenester
    • implementere gjeldende rutine i virksomheten og utarbeide lokal rutine i EQS som beskriver:
      • ansvarsfordeling i det brannforebyggende arbeidet
      • organiseringen av det brannforebyggende arbeidet
      • hvilken tjeneste som utfører brannrisikovurdering og oppfølging av tiltak dersom innbygger mottar flere helse- og omsorgtjenester, og ivareta innbygger dersom en av tjenestene blir avsluttet
      • samarbeid med Brann- og redningsetaten (BRE)
  • Medarbeidere har ansvar for å følge rutinen og gjennomføre opplæring 
  • Helseetaten har ansvar for å oppdatere rutinen i samarbeid med Brann- og redningsetaten (BRE)

Gjennomføring av brannrisikovurdering

Hvem skal det gjennomføres brannrisikovurdering hos?

Alle hjemmeboende som får vedtak om helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse. Dette gjelder tjenestene beskrevet i "Hvem gjelder rutinen for".

Når skal det gjennomføres brannrisikovurdering?

  • senest to uker etter oppstart av helse- og omsorgstjenester i hjemmet
  • minimum én gang i året 
  • ved endring i innbyggers tilstand, slik som for eksempel endringer i ADL, medisiner eller funksjonsnivå
  • dersom innbyggerblir aleneboende (tidligere har bodd sammen med andre)

Dersom innbygger ikke ønsker at brannrisikovurdering skal gjennomføres

Dersom innbygger får tilbud om at det skal bli gjennomført brannrisikovurdering, men ikke ønsker dette, registrerer medarbeider dette i ELISE. Registrer ved å opprette aktiviteten Brannrisikovurdering i ELISE, fyll inn angående (innbyggers navn) og arbeidsteam. I spørsmålet "Skal brannrisikovurdering gjennomføres?" velger medarbeider "Innbygger ønsker ikke kartlegging". Det er obligatorisk å skrive begrunnelse for hvorfor innbygger ikke skal kartlegges, i feltet som blir synlig. For å fullføre aktiviteten, må dato for utførttidspunkt fylles inn. Innbygger vil få Brannrisikonivå "Ikke vurdert". Dato og Brannrisikonivå vil bli synlig i innbyggeroversiktene i ELISE, slik som de øvrige tiltaksnivåene ville blitt. Tiltaksnivåene er 1, 2, 3 eller Ikke vurdert. For innbyggere som ikke har noen fullførte brannrisikovurderinger (inkludert vurderinger med "ikke vurdert"), vil statusfeltet for brannrisikonivå være tomt.

Hvordan gjennomføre brannrisikovurdering i ELISE/sikkerhetssjekk i Gerica?

Alle:

  • Opprett tiltaket "x.13.1.2  Brannskjema -fylle ut" i Gerica med tidsplan årlig i innbygger sin tiltaksplan.​

Ditt tjenestested bruker ELISE:

  • Opprett aktiviteten brannrisikovurdering i ELISE og gjennomfør denne.
    • Aktiviteten kan enten opprettes av den som skal utføre brannrisikovurderingen eller settes med forfallsdato til planlagt tidspunkt og tildels til medarbeider som skal utføre brannrisikovurderingen.
  • Se veiledningsvideo for registrering i ELISE.
  • Brannrisikovurderingen fra ELISE blir automatisk overført til 170 kartleggingsjournal i Gerica, knyttet til tiltak x.13.1.2. etter at den er fullført.

Ditt tjenestested bruker kun Gerica (ikke tatt i bruk ELISE):

  • Gjennomfør sikkerhetssjekken på papir hjemme hos innbygger.
  • Se rutine: Gerica - Brannsjekk i Gerica.
  • Dokumenter sikkerhetssjekken i 170; kartleggingsjournal.

Tiltak etter gjennomført brannrisikovurdering eller sikkerhetssjekk

Tiltak må vurderes individuelt for hver enkelt innbygger. Som et minstekrav skal alle hjem ha fungerende brannslukningsutstyr (slukkeapparat eller brannslange) og minimum en røykvarsler i hver etasje.

Beskrivelse av tiltaksnivåer i ELISE

  • Tiltaksnivå 1: tilstrekkelig antall fungerende røykvarslere (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat
  • Tiltaksnivå 2: tilstrekkelig antall fungerende røykvarslere (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat. Komfyrvakt, flammehemmende sengetøy, trygghetsalarm tilknyttet røykvarsler, batteridrevet lys og konkret vurdering om det er behov for bekymringsmelding til branntips.no
  • Tiltaksnivå 3: tilstrekkelig antall fungerende røykvarsler (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat. Komfyrvakt, flammehemmende sengetøy, trygghetsalarm tilknyttet røykvarsler, batteridrevet lys og konkret vurdering om det er behov for bekymringsmelding til branntips.no. Mobilt vanntåkeanlegg.
  • Ikke vurdert: Innbygger ønsker ikke kartlegging.

Dokumentasjon av tiltak i ELISE

I ELISE vil det komme opp forslag til tiltaksnivå etter gjennomført brannrisikovurdering ut fra hvilke svar som er gitt.
Vurder om forslaget som kommer opp er relevant og tilstrekkelig for å forebygge brann hos innbygger. 

Det er viktig å dokumentere tiltak og oppfølging av tiltak i notat i den automatiske oppgaven som ble opprettet etter gjennomført brannrisikovurdering.
Oppdater tiltaksplanen i Gerica med relevante tiltak.

Dokumentasjon av tiltak i Gerica

Tiltak og oppfølging av tiltak må journalføres i Gerica, se brukerveileder Gerica - Brannsjekk i Gerica .

Dersom ditt tjenestested kun bruker Gerica, vil det ikke automatisk komme opp forslag til tiltak etter gjennomført sikkerhetssjekk på papir. Tiltakene nedenfor kan du bruke i en individuell vurdering av innbygger, ut fra sikkerhetssjekken du har gjennomført.

Brannforebyggende tiltak

 Røykvarslere

  • Alle boliger skal ha minst én fungerende røykvarsler per etasje. Vær oppmerksom på at innbygger skal høre røykvarsleren bak lukket dør på soverommet. Røykvarsleren skal være plassert i taket, minst 50 cm fra veggen. Test røykvarsleren ved å holde ”test-knappen” inne noen sekunder. Røykvarsleren skal da begynne å pipe. For mer info sjekk §7 i Forskrift om brannforebygging. Se video fra BRE om hvordan bytte batteri i røykvarsler.
  • Ved sentralt brannalarmsystem: eier av bygget/styret har ansvar for at brannalarmsystemet fungerer som det skal, og det skal årlig kontrolleres av godkjent firma. Du skal derfor ikke sjekke om denne fungerer, men konstanter at den er der, ikke er tildekt eller åpenbart er fysisk skadet. Det er da ikke krav om enkeltstående røykvarsler, men personer i utsatte grupper kan ha behov for flere røykvarslere da slik alarm ofte er plassert i gang. Det kan være hensiktsmessig med røykvarslere også i soverom/stue/kjøkken.
  • Du kan forespørre BRE om vanlig røykvarsler med tiårsbatteri til utsatte grupper. Du forespør dette ved å sende e-post til servicesenteret@bre.oslo.kommune.no. Du kan også forespørre batterier der. Det er ønskelig at bydelen sender en samlet forespørsel for flere innbyggere samtidig.

Røykvarsler for nedsatt hørsel

  • Hjelpemiddelet passer innbyggere som har nedsatt hørsel og vil ha utfordringer med å reagere på en vanlig røykvarsleralarm. 
  • Det finnes ulike typer varslingsmottakere. Se eksempel på dette her
  • Bydelen kan søke om hjelpemidler som røykvarsler for nedsatt hørsel via NAV Hjelpemiddelsentral. Sjekk retningslinjer for dette i din bydel.

Røykvarsler tilknyttet trygghetsalarmen

  • Røykvarsler tilknyttet trygghetsalarm kan fås som et tilleggsprodukt i Oslo kommunes Trygghetspakke 1. Røykvarsleren utløser automatisk alarm i boligen og sender samtidig en alarm til overvåkingssenteret via trygghetsalarmen. 
  • Hjelpemiddelet passer innbyggere med fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser som kan motta trygghetsalarm og har utfordringer med å høre og/eller reagere ved brann.   
  • For mer informasjon se Oslo kommune sin side om trygghetsalarm og trygghetspakker og Careium sin side om røykvarsler knyttet til trygghetsalarm. 

Slukkeutstyr 

Sjekk at slukkeapparatet virker:  

  • Sjekk utløpsdato på apparatet: Pilen skal stå på grønt. Slukkeapparater skal kontrolleres/gjennomgå service. Les mer om når og hvordan her. Se hvordan dette gjøres her
  • Sikring og splint skal være på plass.
  • Det skal ikke være synlige skader på slukkeapparatet.
  • Pulverapparat: snu pulverapparat opp ned og lytt etter lyden av pulver som renner nedover. 
  • Skumapparat: du trenger ikke snu apparat opp/ned.

Dersom innbygger har husbrannslange:

  • Kontroller at slange er intakt, kranen fungerer.
  • Slangen må rekke til alle rom i boligen. 

Dersom slukkeapparatet ikke virker, må innbygger/pårørende skaffe nytt apparat selv.

Komfyrvakt

Komfyrvakt består av en sensor og en strømbryter som er plassert bak komfyren. Dersom sensor oppdager for høy temperatur, utløser den en alarm. Dersom ingen reagerer på alarmen, gir sensoren beskjed til komfyrvakten om å kutte strømmen til komfyren, se video her.

  • Komfyrvakt passer innbyggere som tilbereder mat på koketoppen. Komfyrvakten kobler ikke ut stekeovnen dersom mat blir glemt der. 
  • Bydelen skal hovedsakelig bestille komfyrvakt gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. Sjekk retningslinjer i din bydel for dette.
  • Ved avslag fra NAV, kan du sende forespørsel om komfyrvakt til innbygger ved å sende e-post til servicesenteret@bre.oslo.kommune.no. Det er ønskelig at bydelen sender en samlet forespørsel for flere innbyggere samtidig.  

Flammehemmende sengetøy

  • Flammehemmende sengetøy er beregnet for innbygger som røyker på senga, sofaen eller liknende. Hjelpemiddelet reduserer risikoen for utvikling av brann dersom innbygger som røyker sovner fra eller mister sigaretten.
  • Sengetøyet må skaffes av innbygger selv, pårørende eller bydelen. 

Batteridrevet lys

  • Dersom innbygger benytter levende lys, men har nedsatte fysiske eller kognitive funksjoner som tilsier at dette kan øke risiko for brann.
  • Kjøpes av innbygger i ordinære forretninger.

Hjemkjøring av varm mat/hjelp til å lage varm mat

  • Dersom innbygger lager varm mat selv, men har nedsatte fysiske eller kognitive funksjoner som tilsier at dette kan øke risiko for brann.
  • Følg bydelenes ordninger for å bestille dette.

Bekymringsmelding

  • Før du melder bekymring, vurder saken sammen med din leder og les om bekymringsmelding på www.branntips.no.
  • Se informasjonsvideo om branntips: vimeo.
  • Les om taushetsplikt på www.branntips.no og vurder dette. 
  • Bekymringsmelding registreres på www.branntips.no og blir automatisk sendt videre til det lokale brannvesenet. Dersom du er bekymret for brannsikkerheten hjemme hos en innbygger bør du melde bekymring. Saken blir behandlet og forsøkt løst, enten i direkte kontakt med innbyggeren som bekymringen gjelder, eller i samarbeid med bydelen. 

Mobilt vanntåkeannlegg

  • Et mobilt vanntåkeanlegg består av en tank på 130 liter vann og sprayer ut vanndamp/ørsmå vanndråper som slokker et branntilløp effektivt. Anlegget er laget for å redde menneskeliv og utløses både ved røyk og varme. Hjelpemiddelet passer godt til innbyggere som røyker - gjerne i kombinasjon med bruk av alkohol og/eller medisiner - og som oppholder seg mye på ett sted i boligen, for eksempel på sofaen eller i senga.
  • Brann- og redningsetaten i Oslo kommune vil sammen med bydelen gjøre en vurdering av om innbygger vil ha nytte av hjelpemiddelet.   
  • Informasjonsvideo om mobilt vanntåkeanlegg
  • Ved behov for mobilt vanntåkeanlegg til innbygger, se rutine.

Lovverk

  • Forskrift om brannforebygging
  • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, §3-3 helsefremmende og forebyggende arbeid
  • Lom om kommunale helse- og omsorgstjenester § 4-1 forsvarlige tjenester
  • Lov om pasient- og brukerrettigheter § 4-1

Referanser

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017): “Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper”.
  • Intensjonsavtale om brannverntiltak, mellom hver bydel og brann- og redningsetaten (BRE).