Brannrisikovurdering - tjenester i hjemmet v. 1.8

Gjennomføring av brannrisikovurderingIverksette tiltak etter gjennomføringBrannforebyggende tiltakLovverkHensikten med rutinenHvem gjelder rutinen forAnsvarsfordelingKompetansekravBegrepsforklaringDokumentasjon av tiltak i GericaDokumentasjon av tiltak i ELISEInnholdsfortegnelseReferanser

Hensikten med rutinen er å

  • sørge for at medarbeidere vet hvordan man vurderer og kartlegger risiko for brann hos brukere i hjemmetjenesten, og iverksetter brannforebyggende tiltak der det blir avdekket risiko for at brann kan oppstå.
  • fremme brannsikkerhet i hjemmet for tjenestemottakere i hjemmetjenesten i Oslo kommune.  
  • sørge for at brukere med tjenester i hjemmet får hjelp til å ivareta brannsikkerheten i egen bolig.

Hvem gjelder rutinen for

  • alle medarbeidere som jobber med tjenester i hjemmet i Oslo kommune.

Ansvarsfordeling

  • Hver virksomhet har ansvar for å:
    • vurdere og kartlegge risiko for brann, inkludert kartlegging hos risikoutsatte brukere
    • planlegge og gjennomføre brannforebyggende tiltak
    • formidle nødvendige hjelpemidler og å tilrettelegge miljøet for den enkelte bruker i forbindelse med at det ytes helse- og omsorgstjenester
    • bidra til at hjemmeboende, sårbare personer i utsatte grupper får iverksatt nødvendige tiltak for å bedre den enkeltes brannsikkerhet
    • implementere gjeldende rutine i virksomheten og utarbeide egne rutiner i EQS som beskriver ansvarsfordeling i virksomheten, organiseringen av brannforebyggende arbeid i bydelen og samarbeid med Brann- og redningsetaten
  • Medarbeidere har ansvar for å følge rutinen.
  • Helseetaten har ansvar for å oppdatere rutinen i samarbeid med Brann- og redningsetaten

Utførelse av rutinen

Samtykke i Gerica: bruker skriver under på sikkerhetssjekken som den medarbeidere har med seg. Dersom bruker ikke samtykker, må bruker få informasjon om betydningen av at brannrisikovurdering ikke gis. Medarbeider må journalføre i Gerica at bruker har fått tilbud, men ikke samtykket og hvilken informasjon bruker har fått. Dette journalføres i 110 journal for praktis bistand og 101 journal for hjemmesykepleien.

Samtykke i ELISE: ved gjennomført brannrisikovurdering har bruker samtykket til at helsehjelpen blir gitt. Dersom bruker ikke samtykker, må bruker få informasjon om betydningen av at brannrisikovurdering ikke gis. Medarbeider må journalføre i Gerica at bruker har fått tilbud, men ikke samtykket og hvilken informasjon bruker har fått. Dette journalføres i 110 journal for praktis bistand og 101 journal for hjemmesykepleien.

Gjennomføring av brannrisikovurdering

Når skal brannrisikovurdering gjennomføres?

  • innen to uker etter oppstart av tjenester i hjemmet
  • deretter ny brannrisikovurdering minimum en gang i året 
  • ny brannrisikovurdering ved endring i brukers tilstand, slik som for eksempel endringer i ADL, medisiner eller funksjonsnivå
  • ny brannrisikovurdering dersom bruker blir aleneboende (tidligere har bodd sammen med andre)

Hvordan gjennomføre sikkerhetssjekk i Gerica/brannrisikovurdering i ELISE

Hvis ditt tjenestested har tatt i bruk ELISE, skal du gjennomføre brannrisikovurdering i ELISE.
Dersom ditt tjenestested ikke har tatt i bruk ELISE, skal du gjennomføre sikkerhetssjekken i Gerica.

For å sikre årlig gjennomføring av brannrisikovurderingen: Gerica (gjør dette uavhengig av om brannrisikovurderingen gjennomføres i Gerica eller ELISE): 

  • Opprett tiltaket "x.13.1.2  Brannskjema -fylle ut", med årlig hyppighet i bruker sin tiltaksplan.​

Ved registrering av brannrisikovurdering i ELISE vil fullført brannrisikovurdering bli overført til 170; kartleggingsjournal i Gerica, knyttet til tiltak x.13.1.2.

Hvis tjenesten gjør sikkerhetssjekken i Gerica, skal sikkerhetssjekken dokumenteres i 170; kartleggingsjournal i Gerica.

Tiltak etter gjennomført sikkerhetssjekk eller brannrisikovurdering:

Tiltak må vurderes individuelt for hver enkelt bruker, som et minstekrav skal alle hjem ha fungerende brannslukningsutstyr (slukkeapparat eller brannslange) og røykvarsler i hver etage.

Dokumentasjon av tiltak i Gerica

Tiltak og oppfølging av tiltak må journalføres i Gerica, se brukerveileder brannsjekk i Gerica. (I Gerica vil det ikke komme opp forslag til tiltak. Tiltakene nedenfor kan du bruke i en individuell vurdering av bruker ut i fra sikkerhetssjekken du har gjennomført).

Dokumentasjon av tiltak i ELISE

I ELISE vil det komme opp forslag til tiltaksnivå ut i fra gjennomført brannrisikovurdering. Likevel er det nødvendig å vurdere om forslaget, er relevant og tilstrekkelige for å forebyggge brann hos brukeren. Tiltak og oppfølging av tiltak dokumenterer du i notat i den automatiske oppgaven som ble opprettet etter gjennomført brannrisikovurdering. Ved behov, oppdater tiltaksplanen i Gerica.

Beskrivelse av tiltaksnivåer i ELISE

Tiltaksnivå 1: tilstrekkelige antall fungerende røykvarslere (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat

Tiltaksnivå 2: tilstrekkelige antall fungerende røykvarslere (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat. Komfyrvakt, flammehemmende sengetøy, slokkespray, trygghetsalarm tilknyttet røykvarsler, batteridrevet lys og konkret vurdering om det er behov for bekymringsmelding til branntips.no

Tiltaksnivå 3: tilstrekkelige antall fungerende røykvarsler (syn- og hørsel) i sin bolig, batteri i røykvarsler, slukkeapparat. Komfyrvakt, flammehemmende sengetøy, slokkespray, trygghetsalarm tilknyttet røykvarsler, batteridrevet lys og konkret vurdering om det er behov for bekymringsmelding til branntips.no. Mobilt vanntåkeanlegg.

Brannforebyggende tiltak

Røykvarslere

  • Alle boliger skal ha minst én fungerende røykvarsler per etasje. Vær oppmerksom på at beboer skal høre røykvarsleren bak lukket dør på soverommet. Røykvarsleren skal være plassert i taket, minst 50 cm fra veggen. Test røykvarsleren ved å holde ”test-knappen” inne noen sekunder. Røykvarsleren skal da begynne å pipe. For mer info sjekk §7 i Forskrift om brannforebygging. Se video fra BRE om hvordan bytte bateri i røykvarsler.
  • Ved sentralt brannalarmsystem: eier av bygget/styret har ansvar for at brannalarmsystemet fungerer som det skal, og det skal årlig kontrolleres av godkjent firma. Du skal derfor ikke sjekke om denne fungerer, men konstanter at den er der, ikke er tildekt eller åpenbart er fysisk skadet. Det er da ikke krav om enkeltstående røykvarsler, men personer i utsatte grupper kan ha behov for flere røykvarslere da slik alarm ofte er plassert i gang. Det kan være hensiktsmessig med røykvarslere også i soverom/stue/kjøkken.
  • Du kan forespørre BRE om vanlig røykvarsler med tiårsbatteri til utsatte grupper. Du forespør dette ved å sende e-post til servicesenteret@bre.oslo.kommune.no. Du kan også forespørre batterier der. Det er ønskelig at bydelen sender en samlet forespørsel for flere brukere samtidig.  

Røykvarsler for nedsatt hørsel

  • Hjelpemiddelet passer personer som har nedsatt hørsel og vil ha utfordringer med å reagere på en vanlig røykvarsleralarm. 
  • Det finnes ulike typer varslingsmottakere. Se eksempel på dette her
  • Bydelen kan søke om hjelpemidler som røykvarsler for nedsatt hørsel via NAV Hjelpemiddelsentral.  Sjekk retningslinjer for dette i din bydel.

Røykvarsler tilknyttet trygghetsalarmen

  • Røykvarsler tilknyttet trygghetsalarm kan fås som et tilleggsprodukt i Trygghetspakka til Oslo kommune. Røykvarsleren utløser automatisk alarm i boligen og sender samtidig en alarm til overvåkingssenteret via trygghetsalarmen. 
  • Hjelpemiddelet passer personer med fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser som kan motta trygghetsalarm og har utfordringer med å høre og/eller reagere ved brann.   
  • For mer informasjon se Oslo kommune sin side om trygghetsalarm og trygghetspakker og Careium sin side om røykvarsler knyttet til trygghetsalarm. 

Slukkeutstyr 

Sjekk at slukkeapparatet virker:  

  • Alder – sjekk datostempling: Pilen skal stå på grønt. Slukkeapparater skal kontrolleres/gjennomgå service. Les mer om når og hvordan her
  • Sikring og splint skal være på plass
  • Det skal ikke være synlige skader på slukkeapparatet
  • Pulverapparat: snu pulverapparat opp ned og lytt etter lyden av pulver som renner nedover 
  • Skumapparat: du trenger ikke snu apparat opp/ned

Dersom bruker har husbrannslange:

  • Kontroller at slange er intakt, kranen fungerer
  • Slangen må rekke til alle rom i boligen 

Dersom slukkeapparatet ikke virker, må bruker/pårørende skaffe nytt apparat selv.

Komfyrvakt

Komfyrvakt består av en sensor og en strømbryter som er plassert bak komfyren. Dersom sensor oppdager for høy temperatur utløser den en alarm. Dersom ingen reagerer på alarmen, gir sensoren beskjed til komfyrvakten om å kutte strømmen til komfyren, se video her.

  • Komfyrvakt passer beboere som tilbereder mat på koketoppen. Komfyrvakten kobler ikke ut stekeovnen dersom mat blir glemt i stekeovnen. 
  • Bydelen skal hovedsakelig bestille komfyrvakt gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. Sjekk retningslinjer i din bydel for dette.
  • Ved avslag fra NAV, kan du sende forespørsel om komfyrvakt til bruker ved å sende e-post til servicesenteret@bre.oslo.kommune.no. Det er ønskelig at bydelen sender en samlet forespørselfor flere brukere samtidig.  

Flammehemmende sengetøy

  • Flammehemmende sengetøy er beregnet for personer som røyker på senga eller sofaen eller liknende. Hjelpemiddelet reduserer risikoen for utvikling av brann dersom bruker som røyker sovner fra eller mister sigaretten.
  • Sengetøyet må skaffes av personen selv/pårørende eller bydelen. 

Slukkespray

  • En slukkespray kan bidra til å slukke et mindre branntilløp. Sprayboksen er liten og kan lett brukes av personer som har fysiske utfordringer og vil ha vanskeligheter med å bruke et vanlig slukkeapparat.
  • Slukkesprayen er kun et tillegg til det lovpålagte slukkeapparatet/brannslangen som må være på plass i enhver bolig.
  • Du kan forespørre BRE om slukkespray ved å sende e-post til servicesenteret@bre.oslo.kommune.no . Det er ønskelig at bydelen sender en samlet forespørsel for flere brukere.

Batteridrevet lys

  • Dersom bruker benytter levende lys, men har nedsatte fysiske eller kognitive funksjoner som tilsier at dette kan øke risiko for brann
  • Kjøpes av bruker i ordinære forretninger

Hjemkjøring av varm mat/hjelp til å lage varm mat

  • Dersom bruker lager varm mat selv, men har nedsatte fysiske eller kognivtive funksjoner som tilsier at dette kan øke risiko for brann
  • Følg bydelenes ordninger for å bestille dette

Bekymringsmelding

  • Før du melder bekymring, vurder saken sammen med din leder og les om bekymringsmelding på www.branntips.no
  • Se informasjonsvideo om branntips: Workplace eller vimeo
  • Les om taushetsplikt på www.branntips.no og vurder dette. 
  • Bekymringsmelding registreres på www.branntips.no og blir automatisk sendt videre til det lokale brannvesenet. Dersom du er bekymret for brannsikkerheten hjemme hos en beboer bør du melde bekymring. Saken blir behandlet og forsøkt løst, enten i direkte kontakt med personen som bekymringen gjelder, eller i samarbeid med bydelen. 

Mobilt vanntåkeannlegg

  • Et mobilt vanntåkeanlegg består av en tank på 130 liter vann og sprayer ut vanndamp/ørsmå vanndråper som slokker et branntilløp effektivt. Anlegget er laget for å redde menneskeliv og utløser både ved røyk og varme. Hjelpemiddelet passer godt til personer som røyker - gjerne i kombinasjon med bruk av alkohol og/eller medisiner - og som oppholder seg mye på ett sted i boligen, for eksempel på sofaen eller i senga.
  • Brann- og redningsetaten i Oslo kommune vil sammen med bydelen gjøre en vurdering av om personen vil ha nytte av hjelpemiddelet.   
  • Informasjonsvideo om mobilt vanntåkeanlegg
  • Du kan forespørre BRE om mobilt vanntåkeanlegg til bruker, send forespørsel ved å sende e-post til servicesenteret@bre.oslo.kommune.no. Sjekk retningslinjer i din bydel for dette før du sender forespørsel.

Kompetansekrav

  • medarbeidere i hjemmetjenesten skal gjennomføre e-læringskurs fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet: https://ekurs.dsb.no/  

Begrepsforklaring

BRE: Brann- og redningsetaten

Brannrisikovurdering henviser til både sikkerhetssjekk i Gerica  og brannrisikovurdering i ELISE.

Lovverk

  • Forskrift om brannforebygging
  • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, §3-3 helsefremmende og forebyggende arbeid
  • Lom om kommunale helse- og omsorgstjenester § 4-1 forsvarlige tjenester
  • Lov om pasient- og brukerrettigheter § 4-1

Referanser

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017): “Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper”.
  • Intensjonsavtale om brannverntiltak, mellom hver bydel og brann- og redningsetaten (BRE). 
  • Tildelingsbrev til bydelene 2023