Smittevernplan - Beredskapsgruppe for smittevern v. 1.2

Beredskapsgruppe.png

"Beredskapsgruppe for smittevern" er en del av en helhetlig smittevernplan for Oslo Kommune. Hele planen finner du her. 


Beskrivelse

I denne delen kan du lese om roller og ansvarsområder for beredskapsgruppen i Oslo. I tillegg ligger det en mal med agendapunkter til møter i beredskapsgruppen, risikovurdering og informasjons- og varslingslinjer. 


Innholdsfortegnelse: 

Beskrivelse

Beredskapsgruppe for smittevern

  • Beredskapsgruppen for smittevern i Oslo er et rådgivende organ som ble opprettet ved bystyrets vedtak 24.mai 2000, sak 330. Beredskapsgruppen ledes av smittevernoverlegen.

  • Beredskapsgruppen er en faggruppe hvis formål er å gi råd til smittevernoverlegen ved utbrudd eller truende utbrudd av alvorlig smittsom sykdom av byomfattende karakter, og til bydelsoverlegen i alvorlige situasjoner i den enkelte bydel. Beredskapsgruppen skal bistå smittevernoverlegen med situasjonsanalyse og vurdering av tiltak.

  • Beredskapsgruppen kan innkalles på kort varsel og også utenom vanlig arbeidstid dersom situasjonen tilsier det. Smittevernoverlegen ajourfører navne- og telefonlister, og er ansvarlig for at det sendes ut referat etter hvert møte.

Beredskapsgruppens medlemmer:

  • Smittevernoverlegen - Leder
  • Kommuneoverlegen - Fast stedfortreder
  • Avdelingsleder allmennlegevakten
  • Informasjonsansvarlig i Helseetaten
  • Medisinsk fagsjef, HEI
  • Bydelsoverleger i berørt(e) bydel(er) innkalles alltid

I tillegg kan leder for beredskapsgruppen om nødvendig innkalle representanter for andre instanser som:

  • Beredskapsetaten.
  • Sykehjemsetaten.
  • Velferdsetaten.
  • Vann- og avløpsetaten ved vannbårne infeksjoner.
  • Smittevernlege, infeksjonsmedisiner og/eller mikrobiolog fra Oslo universitetssykehus, Lovisenberg, Diakonhjemmet og/eller Akershus universitetssykehus.
  • Statsforvalteren.
  • Mattilsynet ved vann- eller matbårne infeksjoner.
  • Folkehelseinstituttet.
  • AMK.
  • Helsedirektoratet.
  • Andre virksomheter etter konkret vurdering.

Agendapunkter til møtene i beredskapsgruppen

 1. Fakta – hva har skjedd? 

  • Hva har hendt, hva vet vi?
  • Involverte mennesker og virksomheter i hendelsen?
  • Hvilke tiltak er allerede iverksatt? (eks. smitteoppsporing)

 2. Verstefallspotensialet

  • Hvor alvorlig er hendelsen?
  • Hvordan kan situasjonen utvikle seg?
  • Eksterne forhold som kan påvirke utviklingen? (døgn/tid, erfaring, vær, årstid)
  • Vil situasjonen eskalere?

 3. Kommunikasjon/informasjon

  • Hvem skal vi koordinere og samhandle med?
    • Internt i beredskapsgruppe smittevern
    • Eksterne virksomheter
    • Media (presse)
    • Publikum (ulike grupper)
    • Budskap?
  • Råd:
    • Hvordan bør smittekontakter forholde seg?
    • Hvor skal smittekontakter møte for evt. undersøkelse (OUS, legevakten, annet sted?)
    • Hvordan skille mellom aktuelle agens og andre sykdomstilfeller?
    • Anbefalte smitteverntiltak og utstyr for utførende helsepersonell
    • Hva slags prøvetakingsutstyr, hvor skal prøver sendes?

 4. Tiltak

  • Hvilke tiltak/oppgaver trenger å iverksettes?
  • Hvem er ansvarlig?
  • Tidsfrister?
  • Vurderingspunkt:
    • Informasjonsnummer for besvarelse av henvendelser fra publikum/presse.
    • Vedtak etter smittevernloven § 4-1? (møteforbud etc.).

 5. Neste møte?

  • Tidspunkt for neste møte?
  •  Tidspunkt for avsluttet møte føres i referatet.

 

Lokal beredskapsgruppe smittevern i bydelene

Planer for lokale beredskapsgrupper i bydelene finnes i bydelenes smittevernplaner.

 

Risikovurdering ved beredskapshendelser med smittevern

Ansvaret for vurdering av risikofaktorene ligger primært hos bydelsoverlegen i den aktuelle bydelen, jfr. Smittevernloven § 7-2.

Ved byomfattende saker, eller stor fare for det, skal smittevernoverlegen gjøre vurderingen. Det skal settes smittenivå, jfr. denne planen. Beredskapsbehovet innebærer blant annet at det foretas en fortløpende vurdering av følgende:

Er det fare for at det har oppstått, eller at det kan oppstå en bestemt smittsom sykdom i befolkningen og at denne eventuelt kan spre seg videre lokalt i miljøet, i en eller flere bydeler, hele byen, tilgrensende kommuner, hele landet, etc.? Dersom det er tilfelle, foretas en risiko- vurdering.

En nøyaktig beskrivelse av sykdomstilfellet med sykdomsdebut, smittested, smittetidspunkt, klinisk forløp, tegn, symptomer og laboratoriedata er grunnlaget for å danne en arbeidshypotese.

  • Hvilket infeksiøst agens?
  • Antall eksponerte (smittekontakter)?
  • Hvordan og hvorfor forventes utbrudd, epidemi eller pandemi?
  • Mål og strategi for den epidemiologiske oppfølging

Informasjonskilder kan blant annet være:

  • Indekskasus
  • Pårørende og venner til indeks.
  • Primærhelsetjenesten: eks enkelttilfeller, lokale utbrudd, meldinger om nominativt meldepliktige sykdommer.
  • Mikrobiologiske laboratorier, kliniske og patologisk/anatomiske avdelinger ved sykehus.
  • Mattilsynet: Meldinger om næringsmiddelassosiert sykdom.
  • Folkehelseinstituttet: Meldinger om regionale, nasjonale eller (via WHO) internasjonale utbrudd.
  • Media: Oppslag om enkelttilfeller eller utbrudd.

I beredskapssituasjoner er det aktuelt å minne om meldings- og varslingspliktene og oppfordre til rask melding. Det kan være aktuelt å forsterke meldesystemet ved å be om muntlig varsling av visse sykdommer utenom det som følger av regelverket. Dersom det er aktuelt med statlige tiltak etter smittevernloven, anmodes Helsedirektoratet som rette myndighet om å sørge for det.

 

 

Informasjon og kommunikasjon

  • Saker som utløser beredskap skal både varsles formelt i linjen og kommuniseres i en faglig linje.

  • Smittevernoverlegen har ansvar for den faglige informasjonen vedrørende smittevernet under hele beredskapsoperasjonen. Informasjonen skal være i samsvar med de vurderinger og innhold i informasjonsteksten som beredskapsgruppen er blitt enige om.

Formell varslingslinje

  • I beredskapssituasjoner skal smittevernoverlegen umiddelbart varsle direktøren i HEL, som igjen varsler kommunaldirektøren i HEI.

  • HEI varsler direktør i underliggende etater og bydeler, som igjen varsler aktuelle personer/tjenester i etat/bydel (eks bydelsoverlegene). HEI ivaretar eventuell varsling av andre byrådsavdelinger.

Informasjon til faglige samarbeidspartnere

  • Smittevernoverlegen underretter umiddelbart de nødvendige faglige samarbeidspartnere om hendelsen og eventuelle råd og tiltak som smitteverngruppen er blitt enige om. Informasjon gis alltid til bydelsoverlegen i berørte bydeler, eventuelt også til andre bydeler og samfunnsmedisinsk beredskapsvakt.

  • Dersom det er fare for at en epidemi kan oppstå eller at en epidemi har oppstått, skal smittevernoverlegen straks informere:
    • Allmennlegevakten (ivaretar videre varsling i legevaktsystemet).
    • Sykehus i Oslo, samt AHUS (smittevernlege på dagtid, medisinsk bakvakt kveld/helg.
    • Statsforvalteren i Oslo og Viken, helseavdelingen.
    • Folkehelseinstituttet v/smittevernvakten.
    • Etatsoverleger (Sykehjemsetaten, Velferdsetaten).
    • Andre berørte etater (Beredskapsetaten, Utdanningsetaten mv).
    • Nabokommuner.
    • Helsedirektoratet.
    • Mattilsynet dersom situasjonen krever det.

Informasjon til befolkningen

  • Informasjonsansvarlig i HEL vil være ansvarlig for å formidle informasjon til befolkningen og har dialog med sentral informasjonsavdeling i HEI.

  • Med stor pågang og stort informasjonsbehov kan det være aktuelt å opprette telefonsvarstjeneste i etaten, eventuelt sentralt i kommunen.
    • Det vil være viktig å formidle at syke personer ikke skal ringe informasjonstelefonen, de skal ringe legevaktsentralen eller fastlegen.
    • Koronatelefonen ble opprettet i HEL under pandemien med Covid-19 i 2020.
    • De ga informasjon, og fordelte timer både hos feberpoliklinikkene og vaksinasjonssentrene.
  • Hovedinformasjonskanal for kommunen er internett, særlig hovedportalen (www.oslo.kommune.no). I tillegg til en rekke sosiale medier.

  • Avhengig av situasjonen bør det vurderes om det skal tilbys informasjon på andre språk.
    • For eksempel ble informasjonsmateriell oversatt til somali under meslingeutbrudd i somalisk innvandrermiljø i 2011, og til veldig mange ulike språk under pandemien med Covid-19 i 2020.
    • Da var det også utstrakt bruk av ressurspersoner i de ulike miljøene og informasjon på riktig språk på de rette møtearenaene.

 

Lovverk

Smittevernloven - her.