Rutinen skal legge til rette for helhetlig og likeverdig tilbud til befolkningen gjennom likebehandling av henvendelser om barnekoordinator, koordinator og individuell plan. I tillegg skal rutinen sikre en lik dokumentasjonspraksis.
Leder for saksbehandler har ansvar for at saksbehandler kjenner rutinen. Leder skal sørge for at saksbehandler har nødvendig kunnskap om, og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet, ref. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav b.
Saksbehandler har ansvar for å gjøre seg kjent med og følge rutinen.
Helseetaten ved Fagnettverk for koordinerende enhet og barnekoordinator har ansvar for å revidere rutinen.
Aktivitet |
Utførelse |
Mottak av henvendelser |
Se Gerica – Rutine – Generell saksbehandling pkt. 2.1 og 2.2. I denne rutinen forstår vi hjelpebehov som behov for barnekoordinator, koordinator og/eller individuell plan. Husk at ansatte har meldeplikt, jr. Helsepersonelloven §38a. 100-sak skal avsluttes når behovet er definert. Bruk årsak 2 Overført til annen offentlig hjelp. Dersom henvendelsen tydelig definerer behov for barnekoordinator / koordinator / individuell plan - opprett tilhørende sak. Dokumenter saksbehandlingen i journaltype 121 – saksbehandlerjournal. For henvendelser som ikke kan behandles innen 14 dager, skal det sendes et foreløpig svar (forvaltningsmelding) med orientering og begrunnelse om behandlingstid. Dette gjøres med flettemal i Gerica. |
Vurdering der barn er involvert |
Barnets beste er en grunnleggende rettighet og skal tas hensyn til i all behandling som berører barn. Barnets beste skal derfor alltid fremgå i avgjørelsen. Så sant det er mulig bør barnet medvirke og fritt gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører dem selv, i samsvar med barnets alder og modenhet. Ved innhenting av opplysninger skal hensynet til barnets verdighet og integritet respekteres. |
Barns medbestemmelse og selvbestemmelsesrett |
Generelt: 7 år: Barn over 7 år skal alltid få informasjon og mulighet til å uttale seg om personlige forhold for barnet. Barn under 7 år skal også få uttale seg dersom de er i stand til å danne egne synspunkter. 12 år: Det skal legges stor vekt på hva et barn over 12 år mener. Barnets mening er fremdeles kun et moment i vurderingen og trenger ikke nødvendigvis å bli utslagsgivende. 12-16 år (18 år): Foreldrene eller andre som har foreldreansvaret har rett til å samtykke for barn under 16 år. Unntaket er for barn mellom 12 - 16 år som kan samtykke, se Pasient- og brukerrettighetsloven §4-3 første ledd bokstav c. Når barnet er mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene når barnet ikke ønsker det, og det foreligger grunner som bør respekteres. Dette kan for eksempel være rent personlige saker, som seksualitet og prevensjon, i mishandlingssaker og ulike overbevisningsspørsmål der barn og foreldre er uenige. Ved alvorlige forhold, som for eksempel alvorlige psykiske lidelser, bruk av ulovlig rus eller større fysiske skader, kan ikke helsepersonellet la være å informere foreldrene når barnet er under 18 år. 16 år: Barn over 16 år har selvbestemmelsesrett i medisinske spørsmål. Foreldrene, eller andre med foreldreansvaret, har rett til å samtykke til helsehjelp for barn mellom 16 og 18 år som ikke har samtykkekompetanse. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn mellom 16 og 18 år etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp. Spesielt for barnekoordinator: Det er foreldrene, eller den som samtykker på vegne av barnet, som skal samtykke til oppnevning av barnekoordinator. Barn har rett til å bli hørt og meningen deres skal tillegges vekt i overensstemmelse med alderen og utviklingen deres. Også når det gjelder barn mellom 16 og 18 år er det foreldrene, eller den som samtykker på vegne av barnet, som skal samtykke til at det oppnevnes barnekoordinator. Barnets ønsker må tillegges stor vekt i slike tilfeller. I mange situasjoner vil det være mindre hensiktsmessig å tildele barnekoordinator dersom barnet motsetter seg dette. Imidlertid vil også andre hensyn i familien kunne være relevante i helhetsvurderingen, herunder hensynet til søsken og familiens behov for å få hjelp til å koordinere barnets helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Regelen om at det er foreldrene, eller den som samtykker på vegne av barnet, som samtykker til barnekoordinator følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Bakgrunnen er at barnekoordinator tildeles familien og ikke det enkelte barn. |
Vurdering og kartlegging som involverer barn |
Før det treffes en avgjørelse må saken være opplyst. Se Vurderings- og kartleggingsskjema barn s. 6 og 7. |
Vurdering og kartlegging når det gjelder voksne |
Før det treffes en avgjørelse må saken være opplyst. Se Vurderings- og kartleggingsskjema voksne s. 3 . |
Forventningsavklaring |
Forventningsavklaring er viktig for alle parter. Spør gjerne om hva de ser for seg. Anerkjenn brukerens / barnets og familiens innstilling og ønsker. Forklar hvordan behandlingen av henvendelser i kommunen foregår og avklar din egen rolle. |
Informasjonsplikt og samtykke |
Bydelen har informasjonsplikt og bruker har medvirkningsrett, jf. pasient- og brukerrettighetsloven, kap. 3. Brukeren / barnet og familien har rett til innsyn i egen sak. For å behandle henvendelsen trenger bydelen å innhente og dele informasjon. Det er derfor viktig at brukeren / barnet og familien får informasjon om dette og samtykker til dette. Formålet med å dele informasjon er å muliggjøre samarbeidet mellom ulike tjenester i - og utenfor Oslo kommune. Det er derfor viktig å samtykke til at bydelen:
Oppsummer og informer om veien videre. Lever alltid fra deg egen kontaktinformasjon. |
Vurdering av retten til barnekoordinator / koordinator / individuell plan |
Vurderingen av retten til barnekoordinator / koordinator / individuell plan bør innebære en vurdering av blant annet disse punktene:
Gjør en skjønnsmessig vurdering av om det er hensiktsmessig å koordinere tjenestetilbudet og om individuell plan kan være et egnet verktøy. Dokumenter i journaltype 121- saksbehandlerjournal. Rettigheten avgjøres og aktuelt tjenestested med koordineringsansvar pekes ut. |
Henvendelser som blir trukket |
Se Gerica – Rutine – Generell saksbehandling pkt. 2.6 Bruk dokumentmal 2045: OK_Brev vedr trukket søknad (i saksbildet). |
Avgjørelse om koordinator / barnekoordinator / individuell plan eller avslag om koordinator / barnekoordinator / individuell plan
|
I denne typen saker gjelder ikke Forvaltningslovens kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak og kapittel V. Om vedtaket. Kommunen skal imidlertid skriftliggjøre og begrunne avgjørelsen om tildeling eller avslag på barnekoordinator, koordinator og individuell plan. Det må opplyses om klageadgang og rett klageinstans. Utform avgjørelsen i saksbildet i Gerica.
Dersom det tildeles individuell plan må det også tildeles barnekoordinator eller koordinator der dette ikke er tildelt tidligere. Se saksbehandling brukerveiledning. Vedtaksstype skal være nr. 4 avgjørelse. Bruk meldingsfanen til å oppgi hvem som blir koordinator / hvilken tjeneste som har ansvar for å oppnevne koordinator med nødvendig informasjon. Det er hjelpetekster tilgjengelig. Flett opp i Gerica med rett egen mal:
Avgjørelses sendes til bruker med Svar ut via Gerica. Husk å fylle inn informasjon om individuell plan og koordinator i IPLOS i Gerica. Oppdater navn på barnekoordinator/koordinator i brukerkortet. |
Iverksettelse av tjenesten |
Sett inn tildeltdato i tjenestebildet. Dato for tildeling er når avgjørelsen er sendt ut. |
Endrede behov |
Innbygger og/eller barnekoordinator/koordinator melder fra om endringer. |
Maler |
Fagsystemet Gerica
Å behandle henvendelser om barnekoordinator, koordinator og individuell plan krever god oversikt, kunnskap og innsikt i hvordan forvaltningen fungerer. Saksbehandlere på dette området må kjenne: