Teststasjoner
-
Innledningsvis vil smittevernhensyn styre tiltakene. Med få tilfeller i Oslo er hovedmålet å forsinke spredning, med tidlig testing og identifisering av smittede og iverksette smittesporing, for å bremse smittespredning og en uoversiktlig smittesituasjon.
-
Det bør opprettes teststasjoner i egnede lokaler, i telt eller som "Drive Thru-stasjoner" slik det ble opprettet på Aker Legevakt og etter hvert i de fleste bydeler for å kunne teste store deler av byens befolkning.
Smittesporingsteam
-
Det vil raskt være behov for økte ressurser til smittesporing. Opprettelse av bydelsvise smittevernteam for håndtering av positive prøvesvar, rådgivning til smittede om forebyggende tiltak, forhåndsregler, karantene og isolasjon.
Feberpatruljer
Feberpoliklinikker/pandemiklinikker
-
Det vil fortløpende være hensiktsmessig med tiltak for å begrense smitte, men av kapasitetshensyn vil det ikke lenger mulig å nå alle pasienter med sykebesøk.
-
Det kan være behov for å opprette pandemiklinikker (også kalt feberpoliklinikker).
-
Det ble etablert fire poliklinikker under koronapandemien, en i hver sektor av byen i: vest, syd, Groruddalen og sentrum. Antallet klinikker ble nedskalert etter at behovet avtok. Feberpoliklinikk sentrum var den siste av disse fire, og ble avviklet i mars 2023.
-
Ved svært utbredt smitte har det trolig liten hensikt å isolere de syke, og å opprettholde pandemiklinikker. Pasienter kan oppsøke egen lege når smitteverntiltakene for kontakt med fastlege/legevakt lettes.
-
Under pandemien med covid-19 var det behov for feberpoliklinikker, i varierende antall og tilpassede åpningstider, helt frem til mars 2023. Dette for å avlaste fastlegene og legevakt pga. veldig stor pågang, selv om pasientene utover i pandemien kunne undersøkes andre steder.
-
Ved sprengt sykehuskapasitet, kan det bli aktuelt å opprette «pandemisykestuer» som et supplement til KAD (Kommunale akutte døgnplasser) for personer som er for syke til å være hjemme, men som ikke trenger høyspesialisert behandling.
-
I 2020 ble Covid-19 enheten (KCB) opprettet på Solvang helsehus for å kunne ta imot covid-19 pasienter som trengte sykehjem eller korttidsplass og isolering. Sykehjemsetaten har i tillegg beredskap for å kunne øke antall plasser i institusjon for å håndtere flere pasienter enten fra hjemmet eller fra sykehus.
Andre støttefunksjoner
Telefontjenester
-
Det tilstrebes at alle som mistenker at de er syke og har behov for medisinsk vurdering og behandling, først tar kontakt med helsevesenet pr telefon, og ikke møter opp fysisk. Informasjonstiltakene må sikre at denne fremgangsmåten er tilstrekkelig kjent i befolkningen.
-
Hensikten med dette er å unngå unødig smittespredning og så raskt som mulig få vurdert hvilket tiltak som er mest hensiktsmessig for den enkelte og for samfunnet. Fastlegekontorene må tilpasse kapasiteten for å kunne motta telefonhenvendelser på dagtid slik at flest mulig pasienter kan vurderes av egen lege.
-
Legevaktsentralen skal i hovedsak ta imot henvendelser utenom arbeidstid, men skal også være et sikkerhetsnett for personer som av ulike grunner ikke får kontakt med fastlege.
-
Under en pandemi kan det være aktuelt å etablere en informasjonstelefon for mer generelle råd, f. eks. om karantene, isolasjon, vaksinasjon, og også hjelp og råd til innbygger for hvor hen skal henvende seg med sin problemstilling. En slik telefontjeneste kan etableres i HEL eller sentralt i kommunen.
-
Det vil imidlertid være viktig å formidle at syke personer hovedsakelig ikke skal ringe informasjonstelefonen, men legevaktsentralen eller fastlegen for å få sin tilstand vurdert. Dersom legevaktsentralen eller fastlegene har så stor pågang at de ikke klarer å ivareta alle syke innringere, kan pandemitelefonen likevel bidra med å avlaste disse tjenestene, dersom de ansatte har helsefaglig bakgrunn. Et eksempel på en slik tjeneste er Koronatelefonen, som ble etablert i HEL under pandemien i 2020. Koronatelefonen var i drift ut mars 2023.
-
Koronatelefonen svarte på spørsmål om pandemien, nasjonale føringer, vaksinasjon i tillegg til å kunne henvise til feberpoliklinikkene. I starten av pandemien var de ansatte nesten utelukkende helsepersonell, og frem til desember 2022 var det alltid én eller flere leger til stede for å sikre faglig forsvarlighet. Koronatelefonen hadde tett samarbeid med legevakten, og kunne overføre telefonsamtaler direkte til legevakt/AMK ved behov. Det var også en egen linje direkte til sosial og ambulant akuttjeneste (SAA), en psykososial akuttjeneste, for innringere som var i behov for støttesatmaler, og der operatør var bekymret for innringers psykiske helse.
- De ble også opprettet en egen telefonlinje for helsepersonell/fastleger for innmelding av prioriterte innbyggere til vaksinering (risikogrupper), som koronatelefonen videreformidlet til vaksinasjonssentere.
Rutineteam
Logistikkorganisasjon
-
Oslo hadde kapasitet til å sette ca. 60 000 doser per uke, men den skulle også kunne økes til 100 000. Det var knapphet på vaksiner og det var stort fokus på vaksinesvinn.
-
På grunn av stort volum og omfang ble en intern logistikkorganisasjon opprettet for distribusjon av vaksiner og smittevernutstyr.
-
Logistikkorganisasjon ble ledet av TISK-ledelsen i Helseetaten. Teamet hadde ansvar for fordeling av vaksiner distribuert fra FHI, og ut til vaksinesentrene som var etablert i hver bydel.
-
Det var mye arbeid med å holde oversikt på hvor mange vaksiner de enkelte bydelene skulle få, fordelingen og utkjøringen. Vaksinene var veldig sårbare for bevegelse og vibrasjon og med høye krav til kjøling og kort holdbarhet. Dette gjorde distribusjonen veldig utfordrende fordi vaksinene hadde kort holdbarhet etter uttak fra ultrafryser hos FHI. Det er også utfordrende med multidoseglass, og ikke enkeltdoser, samt fortynning og blandingsforhold.
Prioriteringsteam
-
Viktige samfunnsfunksjoner kan bli truet på grunn av personellmangel ved at mange blir satt i karantene eller er syke. Det er nødvendig at alle etater og virksomheter oppretter liste over prioriterte funksjoner, og kartlegger hvordan personell ev. kan omdisponeres. Skoler og barnehager bør opprettholde drift så lenge sentrale helsemyndigheter ikke anbefaler stenging.
-
Alle virksomheter bør klassifisere personell etter hva som defineres som samfunnskritisk personell etter oppdaterte føringer fra regjeringen.
-
Det bør opprettes et eget prioriteringsteam for å håndtere og sortere pågang knyttet til vaksineprioritering av innbyggere og personell. Det kan være hensiktsmessig å opprette egen epostadresse eller telefonlinje til formålet.
-
Å definere helsepersonell og samfunnskritisk personell som skal prioriteres for vaksine bør være tydelig definert før krisen/pandemien inntreffer for å hindre rivalisering om vaksiner.
Grensekontroll
-
Reisende kan medbringe smitte fra utlandet og det kan bli nødvendig å innføre grensekontroll og testing av reisende som ankommer Oslo på grenseoverganger og med skip via Oslo Havn.
-
Ved grensekontroll vil det være behov for digitale løsninger (innreisemodul) for å holde oversikt og kontrollere smittestatus, karantene/isolasjonsplikt og/eller vaksinasjonsstatus av alle reisende inn til landet.
|