Sikre riktig plassering av håndhygienefasiliteter og rett utstyr for utføring av håndhygiene.
Prosedyren gjelder for alle sykehjem og helsehus i Oslo kommune, uavhengig av driftsform.
Institusjonssjef har ansvar for at tilgang til rett utstyr og plassering av nødvendig fasiliteter er korrekt.
Innhold i rutinen
Fasilitetene må være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor pasientkontakt finner sted. Plasseringen må også være hensiktsmessig og forutsigbar for helsepersonellet.
Dispensere som kan betjenes uten at hendene berører dispenseren (eksempelvis albuestyrt) er å foretrekke med tanke på å forhindre kontaminering av dispenseren. Dispenserne som velges bør være enkle i bruk, driftssikre og enkle å rengjøre. Det bør etableres systemer som sikrer at dispenserne fylles og vedlikeholdes.
Både renholdsanbudet og medisinsk forbruksanbudet har dispensere i sine avtaler med Oslo kommune. Det anbefales å ta med renholdsleder og smittevernsykepleiere i valget av nye dispensere. Med i beregningen bør både utgifter til batteri, lagerplass, renhold og hvor enkelt det er å bytte innmat tas med i beregningen, samt konstnader knyttet til avfall av tom beholdere (såpe eller håndsprit). Miljøperspektivet bør også hensynstas.
De generelle anbefalingene for hvor dispensere til håndsprit bør plasseres er:
De generelle anbefalingene for hvordan dispenserne skal plasseres er:
Dispensere for hånddesinfeksjon montert ved vask kan føre til at brukerne blander produktene eller tror de skal benytte hånddesinfeksjon etter at de har vasket seg med såpe og vann. For å hindre at beboere drikker hånddesinfeksjonsmidler anbefales dispensere med leppe (til bag in box) eller låsbare dispensere.
Alkoholholdig hånddesinfeksjon er brennbar væske. Alkoholholdig hånddesinfeksjon bør ikke lagres eller benyttes ved høye temperaturer eller åpne flammer. Dispenser for hånddesinfeksjon bør ikke monteres i direkte nærhet til elektriske installasjoner som stikkontakter, lysbrytere, varmekilder eller overvåkningsutstyr, eller ved utslipp av oksygen eller andre medisinske gasser. Hånddesinfeksjon skal ikke lagres i direkte sollys eller oppå varmekilder (f.eks. dekontaminator eller oppvaskmaskiner).
Alkoholholdig hånddesinfeksjon kan ved inntak føre til skader. Sikkerheten ved bruk og plassering må derfor spesielt vurderes i områder hvor grupper med økt risiko for utilsiktet inntak ferdes. Ved disse tilfellene kan lommeflasker for ansatte være et godt alternativ. Ved bruk av dispensere kan fastmonterte dispensere med «leppe» være å foretrekke fremfor flasker med avtakbare pumper for å hindre inntak.
Vaskene bør være av en slik størrelse at de ikke er til hinder for rett utførelse av håndvask og størrelsen på vasken skal forhindre søl og sprut ved bruk. De bør være utformet slik at det ikke er mulig å oppbevare gjenstander på selve vasken. Håndvaskene bør videre være enkle å rengjøre, ikke ha bunnpropp eller overvannsventil.
Området rundt vasken bør være beskyttet med materiale som tåler vann og er lett å rengjøre, og vasken bør være plassert en meter fra andre fastmonterte gjenstander for å hindre sprut og kryssmitte av mikroorganismer. Det er en anbefaling fra aldersvennlig sammfunn å ha annen farge på håndvaskområdet, for letter å kunne orientere seg.
Håndvasker skal ikke benyttes til å rengjøre utstyr eller til å helle ut kontaminert væske av noe slag. Kontaminerte væsker skal tømmes i dekontaminator, alternativt utslagsvask på desinfeksjonsrom evt i toalettet (husk å bruke verneutstyr).
Armatur ved håndvasker i helseinstitusjoner bør være lette å rengjøre og bør kunne betjenes med håndledd, albue, kne, fot eller fotocelle. Regulering av vanntemperatur skal kunne styres manuelt.
Det er vist at fotocellestyrt armatur har høyere forekomst av biofilmdannelse, noe som trolig skyldes lav vanngjennomstrømning, for lav temperatur ved uttaket eller varmeutvikling fra elektroniske komponenter i kranen.
Vannstrålen bør treffe vasken på en måte som reduserer mengde sprut, fortrinnsvis i forkant av sluket. Sluket bør være av tilstrekkelig størrelse til å sikre avrenning (40 mm).
Medarbeidere skal ha tilgang til engangspapir til å tørke hender med der pleie og omsorg utføres, f.eks. på alle beboerrom. Holder til papirhåndklær bør være montert i umiddelbar nærhet til vask. Den bør monteres slik at det ikke er fare for sprut fra vasken, og være designet slik at man kun berører et papirhåndkle ved bruk (ikke trenger å trykke på noe for å få ut papir).
Kurv til brukte papirhåndklær og annet avfall må monteres i nærhet til enhver vask. Kurven bør fortrinnsvis være veggmontert, og med så stor åpning at papiret lett kan kastes uten at kurven berøres. Dersom frittstående avfallsbøtte benyttes, bør de ha fotpedal og hjul.
Det anbefales alkoholbasert hånddesinfeksjon i flytende eller gelform. Skumprodukter gir mindre mengde desinfeksjonsvæske og har dermed dårligere effekt.
Alkoholbasert hånddesinfeksjon skal inneholder etanol, isopropanol, n-propanol, eller en kombinasjon av disse. Etanol er mindre irriterende for hud, øyne og slimhinner og kan derfor være å foretrekke som hovedkomponent i hånddesinfeksjonsmidler, med alkoholkonsentrasjon mellom 70-90 prosent v/v.
Uavhengig av type og innhold skal produkter til hånddesinfeksjon ha dokumentert mikrobiologisk effekt i henhold til NS-EN-1500.
Milde flytende såper uten tilsatt parfyme, fargestoffer eller konserveringsmiddel er anbefalt. Såper til håndvask skal være uten antimikrobielle tilsetningsstoffer. Skum og såpestykker er ikke anbefalt.
For å hindre kontaminering av flytende såpe bør såpen leveres i lufttette engangsbeholdere som sikrer mot retrograd forurensning. Det vil si at posen faller sammen ettersom såpen forbrukes.
Det anbefales, men er ikke et krav, å velge produkter som er testet og godkjent i henhold til NS-EN-1499.
For å unngå hudirritasjon bør mykt, absorberende engangs papirhåndklær av god kvalitet benyttes. Resirkulert tørkepapir anbefales ikke da de inneholder irritative stoffer.
Håndkrem som benyttes i helsetjenesten skal være bakteriologisk kontrollert i henhold til Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter. Videre bør håndkremene ikke inneholde kjente allergifremkallende stoffer, som eksempelvis parfyme og fargestoffer. Håndkremer bør inneholde en høy andel fett. Håndkrem bør tilbys fra dispensere for å forhindre kontaminering. Dispenseren bør som et minimum plasseres på steder hvor medarbeider avvikler pauser.
Alle hansker som benyttes som verneutstyr skal være CE-merket. Krav til hansker omtales i rutinen Smittevern - Hansker. Hansker bør oppbevares i hanskestativ på de ulike rommene der det er behov for hansker (eksemplevis beboerrom, behandlingsrom, skyllerom). Hanskestativ kan også benyttes til å oppbevare engangs plastforkle. Bruk av hansker er sammen med mangelfull tilgang til håndsprit, en av de viktigste årsakene til manglende etterlevelse av håndhygiene. Det er derfor viktig å jobbe med riktig bruk av hansker.
Alle medarbeidere skal ha fått praktisk opplæring i rutinen for håndhygiene, og skal vite hvor lager for håndsprit, såpe, papir og hudkrem er. Det anbefales at alle gjennomfører e-læringskurs i håndhygiene og basale smitteverntiltak, samt at alle avdelinger markerer verdens håndhygienedag 5. mai hvert år.
Lovkrav og standarder som regulerer håndhygiene - en oversikt. FHI 2023
Arbeidsplassforskriften, kapitel 3 og 8 sist endret 2024
Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter sist endret 2024
Håndhygieneveilederen, FHI 2023
Nasjonale bygningstekniske smittevernråd for kommunale heldøgns omsorgsplasser, FHI 2023
Smittevern - Håndhygiene inklusiv hostehygiene
Hygienisk håndvask og hånddesinfeksjon Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst. 2024
Vernehansker. Arbeidstilsynet. 2024
Mathåndtering og hygiene for serveringssteder, Mattilsynet 2023
Lovkrav og standarder som regulerer håndhygiene - en oversikt. FHI 2023
Norsk standad NS-EN-1500
Norsk standard NS-EN-1499
Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg, Utforming av institusjonsplasser. 2024
Minsket forbruk av engangshansker med 30%, OUS og Mepex