Smittevern - Uhell med mulig blodsmitte (stikkskader) v. 1.5

Hensikten med rutinen

Å beskytte medarbeidere mot smittestoff som overføres via blod. Sørge for at alle medarbeidere som eksponeres for smittestoff i blod får nødvendig førstehjelp og adekvat vurdering, behandling og oppfølging. 

Ansvarsfordeling 

  • Den som utsettes for stikkskade eller annet blodsmitteuhell (smitteutsatt), skal umiddelbart igangsette førstehjelp og varsle leder/vaktansvarlig.

  • Leder/vaktansvarlig skal hjelpe den smitteutsatte med førstehjelp, melde uønsket hendelse, fylle ut meldeskjema og formidle kontakt med Legevakten i Oslo hvor lege gjør en vurdering av smitterisiko. 

  • Leder/vaktansvarlig har ansvar for å rekvirere blodprøver av smittekilden (hvis samtykke er innhentet).

  • Leder for tjenesten har ansvar for å sikre at alle medarbeidere er kjent med innholdet i rutinen inkludert meldeskjema, og at førstehjelpsplakaten som forklarer rutinen er skrevet ut og hengt opp synlig i enheten.

  • Leder for tjenesten har også ansvar for å ha skriftlige rutiner og riktig utstyr tilgjengelig slik at stikkskader og blodsmitteuhell kan forhindres.

  • Leder med personalansvar har ansvar for at ferdig, utfylt originalskjema for blodsmitteuhell oppbevares i personalmappen til medarbeideren.

  • Alle medarbeidere skal være kjent med innholdet i denne rutinen.

Hvem gjelder rutinen for

Gjelder alle som blir utsatt for mulig blodsmitte gjennom arbeid utført på vegne av/i tjeneste for Oslo kommune.


Innholdfortegnelse

 

Utførelse av rutine - Følg tiltakene i nummerert rekkefølge: 
 

1. Førstehjelp

Utfør førstehjelp og varsle muntlig til leder/vaktansvarlig ved stikkskader med brukte kanyler eller annen eksponering for blod:

Ved stikk, kutt eller bitt

  • vask det utsatte stedet godt med såpe og vann
  • la det blø dersom det blør, men ikke provoser frem blødning (det skader vevet og øker risikoen for at smittestoff trenger inn i blodbanen)
  • desinfiser såret med desinfeksjonsmiddel: klorhexidin spritløsning 5mg/ml eller hånddesinfeksjonssprit 70 %
  • dekk til med plaster hvis nødvendig

Ved blodsprut i øyne, munn, nese 

  • skyll med rikelig/masse vann i minst 10 minutter 

Ved blodsøl i sår 

  • skyll først under rennende vann i 10 minutter og vask deretter med såpe og vann
  • desinfiser såret med desinfeksjonsmiddel: klorhexidin spritløsning 5mg/ml eller hånddesinfeksjonssprit 70 %.
  • dekk til med plaster 

Se plakat (kortversjon) over hva du skal gjøre når uhellet er ute Smittevern - Stikkskadeplakat. Brukes til oppheng på tjenestestedet.

 

2. Melde hendelsen

A. Fyll ut Smittevern - Meldeskjema ved mulig blodsmitte (stikkskader). Skjema skrives ut i to eksemplarer hvor arbeidsgiver beholder det ene og det andre skjema brukes til videre oppfølging (se punkt 3).

  • Leder med personalansvar har ansvar for at utfylt meldeskjema (original) oppbevares i personalmappen til medarbeideren.

  • Studenter og elever må selv ta vare på meldeskjema og etterspørre retningslinjer på studiestedet.

B. Hendelsen skal i tillegg alltid meldes som HMS-avvik/uønsket hendelse i EQS (kvalitetssystemet)

C. Dersom hendelsen medfører smitteoverføring, skal Yrkesskademeldingsskjema NAV 13-07-05 fylles ut av smitteutsatt i samarbeid med leder med personalansvar og sendes til NAV. Se Yrkesskade (Ikke tilgjengelig)

  • Ved søknad om yrkesskade skal den ansatte melde uhellet som arbeidsskade i HR-selvbetjening/HMS modulen på intranett.

    • For Sykehjemsetaten: Se Rutinebeskrivelse for Sykehjemsetaten Skader, ulykke, vold og trusler (Ikke tilgjengelig) Leder henter opp meldingen og oppretter sak (søknad om yrkesskade NAV/ ev søknad om yrkesskade Oslo Forsikring). Skjema må sendes inn innen 1 år etter hendelsen.

    • For andre virksomheter i Oslo kommune: Spør din leder om hva som gjelder på din arbeidsplass.

    • Ansatte i private virksomheter dekkes ikke av Oslo Forsikring.

 

3. Blodprøvetaking, risikovurdering og ev. behandling

  • Kopi av utfylt meldeskjema tas med til Legevakten i Oslo, Trondheimsveien 233, for vurdering av smitterisiko, blodprøvetaking og igangsetting av ev. behandling.

  • Risikovurderingen danner grunnlag for igangsetting av tiltak (f.eks. vaksinering, immunglobulin).

  • Det skal tas blodprøver (0-prøver) av den smitteutsatte og av smittekilden så snart som mulig (innen 48 timer) for kartlegging av smittestatus med tanke på hepatitt B og C, samt hiv (HBsAg, anti-HCV og anti-hiv). Dersom hendelsen skjer på kveld eller natt, kan 0-prøver tas neste dag. Alternativt hos fastlege. Prøvetakingstidspunkt skal dokumenteres.

  • Det er leder/vaktansvarlig som skal innhente samtykke til blodprøvetaking fra smittekilden.

 

4. Oppfølging og kontrollprøver

 

Legevakten sender epikrise til fastlege for videre oppfølging. 

Anbefalte kontrollprøver etter stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer:

  

Tidspunkt

HBsAg, anti-HCV og
anti-HIV

Kommentar

Så tidlig som mulig etter eksponering
(0-prøve)

Hiv, hepatitt B og C

Vil vise om tidligere smittet med noen av sykdommene.

6 uker

Hiv

Ytterligere hiv-prøver er normalt ikke nødvendig.

3 måneder

Hepatitt B og C, ev. hiv

Ved negative prøver for hepatitt C, ingen videre oppfølging for hepatitt C.

Ved høyrisikoeksponering (dvs. eksponering kjent hivsmittet som ikke er på vellykket behandling) bør det også tas ny hivtest.

6 måneder

Hepatitt B

Ved negative markører for hepatitt B, ingen videre oppfølging.

 

   

 

 

Smitterisiko

  • Stikkskader etter kontakt med brukte kanyler eller annen eksponering (f.eks. sprut mot slimhinner og ikke-intakt hud, bitt eller seksuell kontakt) kan utgjøre en risiko for overføring av hiv og hepatitter. 

  • Personer som stikker seg på brukte kanyler eller blir eksponert for blod i åpne sår eller slimhinner opplever dette som dramatisk, men risikoen for å bli smittet er svært liten. Stikk på insulinkanyler representerer minimal smitterisiko, men uhellet bør allikevel meldes.

  • Det er frykten for å bli smittet med hiv eller hepatitt B og C som er den største belastningen.

  • Risikoen for smitteoverføring ved stikk på kontaminert kanyle er for:

    • hepatitt B:10-30%,
    • hepatitt C: 3-5%
    • hiv-infeksjon: ca. 0,3% 

 

Behandling (vaksine, immunglobulin og/eller antiviralia)

  • Ved sikker eller mulig eksponering for hiv: 

    • Dersom det er sikkert eller svært sannsynlig fare for smitteoverføring av hiv, skal det vurderes om den som er utsatt for blodsmitteuhell skal ha antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse (PEP). PEP må startes så snart som mulig, helst innen 4 timer, og senest innen 72 timer.  For vurdering mht. PEP: Legevakten kontakter eventuelt OUS-Ullevål, infeksjonsmedisinsk avdeling for bistand til vurdering. 

  • Ved sikker eller mulig eksponering for hepatitt B-virus (HBV): 

    • Dersom det er fare for smitteoverføring av hepatitt B-virus, skal den smitteutsatte ha posteksposisjonell, forebyggende behandling med vaksine, eventuelt spesifikt immunglobulin, såfremt vedkommende ikke er immun mot HBV. Behandlingen må påbegynnes så snart som mulig, og innen 48 timer etter blodsmitteuhellet.  Behov for posteksposisjonell forebyggende behandling vurderes og igangsettes ved Legevakten. 

  • Ved sikker eller mulig eksponering for hepatitt C-virus (HCV):

    • Det finnes foreløpig ingen vaksine eller forebyggende behandling. Det bør alltid tas blodprøver for påvisning/dokumentasjon av ev. smitte. Oppfølgingen skal omfatte informasjon, klinisk kontroll og blodprøvekontroll. Ved eventuell smitteoverføring (sjeldent) finnes det i dag effektiv, kortvarig og trygg behandling for hepatitt C og behandlingen er gratis.

 

Begrepsforklaring

  • Blodsmitteuhell: Stikkskader etter kontakt med brukte kanyler eller annen eksponering (f.eks. sprut mot slimhinner og ikke-intakt hud, bitt eller seksuell kontakt) kan utgjøre en risiko for overføring av hiv og hepatitter.

  • Smitteutsatt: Medarbeider som har vært utsatt for blodsmitteuhell

  • Smittekilde: Person eller blod fra personen som kan være smitteførende med hepatitt B, hepatitt C eller hiv.

  • Yrkesskade: Er en personskade, sykdom eller dødsfall som følge av en arbeidsulykke. En sykdom kan godkjennes som en yrkessykdom hvis årsaken er skadelig påvirkning fra arbeidet.

Lovverk

Arbeidsmiljøloven §5-2 og §3-3
Forskrift om utførelse av arbeid, kap 6 §6-6, Tiltak ved uforutsett eksponering av biologiske faktorer
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap 14 Meldeplikt og helseovervåking
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §13-1: Plikt til å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten
Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (Helseregisterloven)

Eksempler på avvik fra rutine

Strakstiltak blir ikke utført, medarbeider tar ikke blodprøver etter stikkuhell, meldeskjema blir ikke fylt ut, uhellet blir ikke risikovurdert av lege, det tas blodprøver av pasient uten samtykke, medarbeider vet ikke hvor kontrollprøver kan tas, avvik blir ikke registrert i EQS, manglende innsending av NAV-skjema ved smitteoverføring, manglende utstyr med sikkerhetsmekanismer, overfylte kanylebokser som ikke blir byttet, tilbakesetting (recapping) av hette på kanyle, ikke tilgang til meldeskjema eller EQS.

Her kan du lese mer

Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer – veileder for helsepersonell (Folkehelseinstituttet)
Beskyttelse mot stikkskader, Nasjonal veileder for basale smittevernrutiner (Folkehelseinstituttet)
https://www.nav.no/yrkesskade