Tiltak mot antibiotikaresistens i sykehjem og hjemmetjenester

• Det er et nasjonalt mål at MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker), ESBL og VRE ikke skal etableres og bli en del av normalfloraen i sykehus og sykehjem.

• Laboratoriene melder funn til aktuelt sykehjem som er rekvirent.

• Sykehus og Sykehjemsetaten følger nasjonale retningslinjer for bekjempelse av antibiotikaresistente bakterier.

• For prosedyrer for kommunen som omhandler antibiotikaresistens, se dokumentlisten "Smittsomme sykdommer A - Å".

Tiltak ved utbrudd av antibiotikaresistente bakterier

• Når institusjoner finner flere tilfeller av antibiotikaresistende bakterier, er risikoen stor for at det kan spre seg til andre intitusjoner grunnet pasientoverflytting mellom institusjoner. 

• Det er viktig med gode kommunikasjonslinjer, og merking av kjernejournal ved funn av antibiotikaresitente bakterier. Det er ikke lov å merke kjernejournal ved kun kjent eksponering. 

• Smittevernoverlegen i HEL skal tidlig iverksette møteserier med relevante sykehus, Sykehjemsetaten og andre institusjoner der man kan risikere smitte grunnet pasientflyt mellom tjenestene. Ved behov kan FHI, Helsedirektoratet og mikrobiologisk avdeling kobles på. Les mer Smittevernplan - Beredskapsgruppe for smittevern

• På møtene skal det diskuteres bl.a. tiltak, screeningsregimer, kapasitet på mikrobiologisk avdeling og status på antall smittede. 

• Høsten 2023 ble det gjort funn av VRE på flere avdleinger på Ullevåll, der det ble gjort funn av samme subtype på andre sykehus, på KAD og på institusjoner i sykehjemsetaten. Det ble igangsatt ukentlige møter med berørte institusjoner, FHI og Helsedirektoratet. 

  • Ettersom antall smittede sank, og man fikk bedre kontroll på utbruddet reduserte man til møter til annenhver uke, og senere ved behov. 

Internasjonalt

• Internasjonalt har man sett en akselerende økning av forekomsten av resistente, sykdomsfremkallende mikrober hos dyr og mennesker.

• Utviklingen ses også i Norge, men problemet er foreløpig mindre her enn i de fleste andre land.

• Forekomsten av antibiotikaresistens i Norge er fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr.

• Dette skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier.

• Norske strategier når det gjelder antibiotikabruk og antibiotikaresistens ser hittil ut til å ha vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet.

• Sammenlignet med mange andre land er Norge i en unik posisjon med lave forekomster av resistente bakterier hos dyr, i mat og i fôr. Kun 10% av all antibiotika i Norge går til dyr og kun 0,5 % til oppdrettsfisk.

Faren for økende resistensproblemer

• Faren for økende resistentproblemer er imidlertid til stede i form av økt antibiotikaforbruk, spesielt bruk av bredspektret antibiotika, også i Norge og import av resistente mikrober fra andre land.

• Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er den resistente mikroben vi er mest kjent med i Norge. Blant land som overvåker MRSA, har Norge sammen med Island den laveste forekomsten i verden. I de fleste andre land i Europa er andelen MRSA av blodkulturisolater med S. aureus over 20%, i andre verdensdeler ofte over 50%, mens i Norge er andelen under 1%. 

• Økt reisevirksomhet – og da særlig økt kontakt med utenlandske sykehus for helsearbeidere og pasienter – øker smittepresset mot Norge og norske helseinstitusjoner.

• Økt innvandring av flyktninger og personer fra krigsområder, fra land med høyere grad av resistente mikrober, utgjør en risiko for økende resistentproblemer i Norge. Man ser blant annet at ukrainske krigsskadde som behandles ved norske sykehus, kan være bærere av resistente mikrober som er svært resistente og vanskelig og kostbare å behandle. Ved senere kontakt med primærhelsetjenesten, er frykten stor for at resistente mikrober skal medføre smittespredning til andre deler av helsetjenesten.

• Folkehelseinstituttet har registrert funn av bærerskap med multiresistente bakterier som MRSA, ESBL o.a. blant nyankomne flyktninger og asylsøkere. Testing er bare anbefalt når det foreligger behov for diagnostikk i behandlingsøyemed eller før innleggelse i helseinstitusjon. Les mer om undersøkelse for resistente bakterier i asylmottak her. 

• Bredspektrede beta-laktamaser (ESBL) og vancomycinresistente enterokokker (VRE) er blitt et økende problem verden over og forekomsten har vært økende også i Norge.