Smittevern - Systemisk meningokokksykdom - Smittesporing v. 1.2

Hensikten med rutinen

  • Sikre at bydelsoverlegen bistår diagnostiserende lege med smittesporing av systemisk meningokokksykdom i henhold til nasjonale retningslinjer når legen har behov for bistand.

Hvem gjelder rutinen for

  • Medarbeidere i bydel som utfører smittesporing av pasienter med systemisk meningokokksykdom.

Ansvarsfordeling

  • Bydelsoverlegen i pasientens bostedsbydel har det overordnede ansvar for å bistå diagnostiserende lege med smittesporing ved behov.

  • Bydelsoverlegen/bydel har ansvar for organisering av ev. posteksponeringsprofylakse, informasjon og rådgivning til befolkningen.
  • De kliniske helsetjenestene har ansvar for behandling av pasienten.
  • Ledere i tjenester som utfører smittesporing er ansvarlig for at rutinen er kjent for medarbeiderne. 
  • Helseetaten, Avdeling for samfunnsmedisin v/Faggruppe smittevern er ansvarlig for at rutinen er oppdatert.

Innholdsfortegnelse

Bakgrunn

  • Systemisk meningokokksykdom - kort info:
    • Meningokokkbakterien kan gi alvorlig (invasiv) sykdom hos mennesker, i form av sepsis (blodforgiftning) og/eller meningitt (hjernehinnebetennelse). Dette kalles også systemisk meningokokksykdom.
    • Hjernehinnebetennelse kan forårsakes av meningokokkbakterien, pneumokokker og andre bakterier eller virus.

    • Les mer om meningokokksykdom på FHI sine sider  her. 

  • Smittemåte

    • ​I de fleste tilfellene skjer smitten fra friske bærere. Selv om sykdommen kalles for ‘smittsom hjernehinnebetennelse’ er den ikke spesielt smittsom, og det er sjelden nærkontakter smittes.

    • Overføring skjer ved dråpesmitte, og krever vanligvis tett kontakt. Utveksling av spytt som ved deling av flasker og glass, samt kyssing og annen intim kontakt kan være viktige smitteveier.

  • Symptomer
    • Systemisk meningokokksykdom kan opptre som meningitt, alvorlig sepsis eller som kombinert meningitt og sepsis. I tillegg kan septisk artritt være det eneste symptomet på systemisk meningokokksykdom.

    • Symptomene på systemisk meningokokksykdom er i begynnelsen oftest uspesifikke som:
      • Nedsatt almenntilstand
      • Feber med frysninger
      • Hodepine
      • Muskelverk
      • Kvalme
      • Oppkast og diaré.
         
    • Sykdommen kan utvikle seg svært raskt og gi alvorlig sykdomsbilde i løpet av få timer. Senere symptomer kan være nakkestivhet og lysskyhet (ved meningitt) og petekkier (ved sepsis).
      • Nakkestivhet kjennetegnes ved at personen ikke greier å sette haken mot brystet.
      • Petekkier ses som små rødlige prikker i huden som ikke lar seg avbleke (eks. dersom man trykker et glass mot huden).
    • Sepsis kan føre til sjokk, alvorlige koagulasjonsforstyrrelser med ekkymoser (større hudblødninger) og multiorgansvikt.

    • Les mer om symptomer og forløp her. 

Varslingslinjer i kommunen 

  • Ved meningokokksykdom i Oslo kommune, vil bydelen der indeks har bostedsadresse bli kontaktet.

    • I ordinær arbeidstid: Fagruppe smittevern i Helseetaten sender mail eller ringer til smittevern og bydelsoverlege i bydel. 

    • Utenfor ordinær arbeidstid: Samfunnsmedisinsk beredskapsvakt håndterer saken, og kontakter evt. indeks sin bydel.

    • Se rutine DokumentSmittevern - Smittevernsamarbeid mellom Helseetaten og bydel (Gyldig)

  • Faggruppe smittevern eller samfunnsmedisinsk beredskapsvakt registrerer indeks/tilfellet i Pasinfo Smittesporing.

  • Ved behov for rådgivning:

    • Helseetaten Avd. samfunnsmedisin v/Faggruppe smittevern kan kontaktes på tlf: 477 81 880, eller epost til smittevern@hel.oslo.kommune.no.

    • Smittevernvakten på FHI kan kontaktes på tlf: 210 76 348.

  • Dersom bydel blir kontaktet direkte av FHI eller primærlab, skal det gis informasjon om dette på mail med aktuelt indeksnummer til smittevern@hel.oslo.kommune.no.

 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Gjennomføring av tiltak i Oslo kommune 

  • ​Utrydning av bærerskap 

    • Bydelsoverlege rekvirerer antibiotika til definerte nærkontakter.

    • Dersom det er mange som skal ha antibiotika, kan Allmennlegevakten forespørres om bistand til forskrivning.

    • Asymptomatiske nærkontakter kan hente medikament selv på apoteket, med råd om god håndhygiene og ev. bruke munnbind. 

    • Ved tilfeller/mange nærkontakter og mange berørte bydeler/kommuner, kan Faggruppe smittevern (HEL) forespørres om bistand til koordinering av smittesporing.

  • Vaksinasjon

    • Når serogruppen er avklart, må bydelsoverlege bestille vaksine til definerte nærkontakter:

      • Vaksinasjon (i tillegg til bærerskapsutrydding) anbefales til pasientens husstand og andre med vedvarende nær omgang med pasienten.

      • Nærkontakter som har mottatt bærerskapsutrydding, men som ikke skal ha videre nær omgang med pasienten (for eksempel helsepersonell) bør ikke tilbys vaksinasjon.

      • Meningokokk ACWY-vaksiner og meningokokk B-vaksiner kan gis til nærkontakter av person med meningokokksykdom serogruppe A, B, C, W og Y. Vaksinene bestilles på blå resept fra FHI.

      • Bydelsoverlege ev. i samarbeid med Allmennlegevakten må organisere vaksinering av nærkontakter.

      • Serogruppe A, C, W eller Y: Det anbefales vaksinasjon med meningokokk ACWY konjugatvaksine. Nimenrix® er godkjent til personer fra 6 ukers alder, mens Menveo® er godkjent fra 2 års alder.

      • Serogruppe B: Det anbefales meningkokokk B-vaksine. Bexsero® er godkjent til personer fra 2 måneders alder og Trumenba® fra 10 års alder.

      • OBS! Noen vaksiner krever to doser.

  • Dokumentasjon av smittesporingen skal journalføres i applikasjonen Pasinfo Smittesporing. 

Lovverk

Smittevernloven 

Blåreseptforskriften

Referanser

FHI - Meningokokksykdom - veileder for helsepersonell - les her.