Undersøkelse og smittesporing

Undersøkelse av brukere og helsearbeidere i hjemmetjenesten

• Brukere av og arbeidstakere i hjemmesykepleien undersøkes for MRSA dersom det er begrunnet mistanke om at de kan være smittet med MRSA.

• Forskrift om forhåndsundersøkelse gjelder ikke for helsetjenester utenfor sykehus eller sykehjem. Det er imidlertid en generell plikt etter smittevernloven at man skal oppsøke lege og la seg undersøke dersom man antar seg smittet av allmennfarlig smittsom sykdom (her: MRSA-infeksjon eller -bærerskap).

• Lege har plikt til å undersøke personer som kan være smittet.

Smitteoppsporing

• Smitteoppsporing i hjemmetjenesten er aktuelt når MRSA oppdages uventet hos en bruker eller blant medarbeidere.

• Fremgangsmåte og omfang av smitteoppsporingen bestemmes av bydelsoverlegen, i samråd med tjenestens ledelse og med brukerens eller medarbeiders fastlege.

• Hovedregel:

  • Dersom helsearbeider finnes positiv for MRSA, undersøkes alle brukere som vedkommende har vært i direkte, fysisk kontakt med siste 5 dager.
  • Med direkte, fysisk kontakt menes f.eks. bistand i stell/dusjing, hjelp til toalettbesøk, sårstell mm.
  • Utdeling av medisiner eller annen perifer kontakt utløser ikke testing i første omgang, men dersom man finner mange positive i første screening vurderes utvidet testing.

Uventet funn av MRSA

Anbefalt fremgangsmåte ved uventet funn hos en bruker

• Ta prøve av medarbeidere som har vært i direkte, fysisk kontakt med MRSA-positiv bruker siste 5 dager

• Dersom MRSA påvises hos noen av medarbeiderne, undersøkes de brukerne som medarbeider har vært i direkte, fysisk kontakt med siste 5 dager

• Husstandsmedlemmer og eventuelle partnere til personale og brukere som er MRSA-positive anbefales MRSA-testing hos fastlege 

Anbefalt fremgangsmåte ved uventet funn hos medarbeider

• Ta prøve av brukere som MRSA-positiv medarbeider har vært i direkte, fysisk kontakt med siste 5 dager

• Ta prøve av medarbeider(e) som har arbeidet sammen med den som er funnet MRSA-positiv

• Dersom MRSA påvises hos noen av brukerne, undersøkes medarbeidere som har vært hos disse (dersom ikke allerede er omfattet av smitteoppsporingen)

• Dersom MRSA påvises hos kollegaer, undersøkes de brukerne som disse har vært hos (dersom ikke allerede er omfattet av smitteoppsporingen)

• Tilby prøvetaking av husstandsmedlemmer og partnere til medarbeidere og brukere som er MRSA-positiv.

• Medarbeidere som omfattes av smitteoppsporing kan fortsette sitt arbeid i hjemmetjenesten, men bør unngå arbeid i annen helsetjeneste, inntil prøvesvar foreligger.

Tiltak ved funn av MRSA

Informasjon til ansatte og brukere

Ansatte

• Enhetsleder skal sørge for at alt personale som vil komme i direkte kontakt med den aktuelle bruker blir informert om smittefaren og sørge for at nødvendige smitteforebyggende tiltak blir iverksatt.

Brukere

• Brukere som har fått påvist MRSA, skal informeres om tilstanden, om hvordan bakterien spres og om hvordan smittespredning kan unngås. Dersom bruker tillater det, skal nærmeste pårørende få samme informasjon.

• Den MRSA-positive må få informasjon vedrørende opplysningsplikten om påvist MRSA ved senere kontakt med helsevesenet. 

Bruk av dagsenter

• Når brukeren skal ut av hjemmet (inkl. dagsenter) anbefales det at eventuelle sår er tildekket og håndhygiene er utført.

• Brukeren kan bevege seg utenfor hjemmet uten ytterligere tiltak.

Tiltak i brukerens hjem

Medarbeidere bruker hansker, munnbind og beskyttelsefrakk ved:

• Undersøkelse og behandling
• Pleie, av- og påkledning
• Sengereiing og håndtering av brukte tekstiler (munnbind er spesielt viktig fordi MRSA kan feste seg på støvpartikler som virvles opp og pustes inn)
• Rengjøring.

Medarbeidere bør ikke bruke private klær.

​Renhold

• Brukerens hjem rengjøres på vanlig måte. Rengjøringsutstyr benyttes bare hos den aktuelle brukeren. Mopper og kluter vaskes etter bruk ved så høy temperatur som mulig, min. 60̊C.

• Øvrig tøy vaskes på så høy temperatur som tekstilene tåler. Ved bruk av fellesvaskeri (felles vaskemaskin for flere husstander) skal tom maskin kjøres på kokeprogram, for å rengjøre og desinfisere vasketrommelen, rett etter at man har vasket forurenset tøy på lavere temperatur enn 85̊C.

• Hjelpemidler rengjøres med såpe og vann der det er mulig, gjerne i oppvaskmaskin dersom utstyret tåler og får plass. Tekniske hjelpemidler som skal leveres tilbake til utlåner må rengjøres og desinfiseres med overflatesprit der det er mulig. Husk å informere mottaker om at bruker har vært MRSA positiv.

• Når brukeren skal ut av hjemmet anbefales at eventuelle sår er tildekket og håndhygiene er utført. Brukeren kan bevege seg utenfor hjemmet uten ytterligere tiltak.

Avfallshåndtering

• Organisk materiale dobbeltemballeres i tette plastposerog kastes i restavfall.

• Avfallet må håndteres slik at man unngår skade på emballasjen.

• Avfallsposer må ikke kastes i søppelsjakter fordi posene kan sprekke.

Ved kontakt med helsetjenesten

• Ved kontakt med helsetjenesten oppfordres brukeren til å gi informasjon om MRSA-funn.

• Henvisende lege opplyser om påvisning av MRSA ved henvisning til helseinstitusjoner eller andre helsetjenester. Ved behov for ambulansetransport informeres AMK-sentralen på forhånd om mulig MRSA-smitte. Husk å merke PLO-meldinger.

Tiltak overfor medarbeidere

• Hjemmetjenestens ledelse skal sørge for at alle medarbeidere som vil komme i direkte kontakt med en bruker med mulig eller påvist MRSA, får nødvendig informasjon om smitteverntiltak og får opplæring i bruk av smittevernutstyr og basale smittevernrutiner.

• Arbeidet bør organiseres slik at færrest mulig av medarbeiderne har kontakt med brukeren. Ideelt går faste medarbeidere til brukeren. Om mulig går man sist til brukeren med MRSA. 

• Medarbeidere med individuelle risikofaktorer for bærerskap bør unngå å arbeide med MRSA-positive, eventuelt ta nødvendige forholdsregler.

Utdyping av individuelle risikofaktorer

Med individuelle risikofaktorer for bærerskap menes her:

• Sår
• Kroniske hudlidelser som gir defekt hud
• Fremmedlegemer som bryter hud- eller slimhinnebarrieren, eksempelvis urinveiskateter, stomi, dren, intravenøse kateter 

Medarbeidere i hjemmetjenesten som har fått påvist MRSA skal tilbys sanering. Det anbefales at medarbeider tas ut av pasientrettet arbeid inntil det foreligger minimum en negativ prøve etter sanering er avsluttet, men de generelle reglene om arbeidsforbud i forskrift om forhåndsundersøkelse mv. gjelder ikke for helsearbeidere i hjemmetjenesten. Dersom medarbeider også arbeider på helseinstitusjon (sykehus eller sykehjem) gjelder andre regler.

Behandling og sanering 

Behandling av infeksjon

• Ved behandling av MRSA-infeksjoner følges de vanlige prinsippene for behandling av infeksjoner som følges opp av fastlegen. Antibiotikabehandling er som regel ikke nødvendig ved overfladiske hud- og sårinfeksjoner.

• Ved kompliserte infeksjoner, for eksempel fremmedlegemeinfeksjoner, bør infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog konsulteres.

• NB! Behandling av infeksjon vil ikke alltid fjerne MRSA, og bør oftest etterfølges av sanering. Saneringen kan da påbegynnes mot slutten av antibiotikakuren.

Sanering av bærerskap

Medarbeidere

• Sanering av bærertilstand anbefales for alle medarbeidere i hjemmesykepleien som blir funnet MRSA-positive. 

• Familiemedlemmer til medarbeidere bør testes før sanering slik at resmitte fra familien kan unngås. MRSA-undersøkelse og eventuelt sanering gjøres av fastlegen i samarbeid med hjemmetjenesten. Alle kostnader forbundet med legekonsultasjoner mm. skal dekkes av folketrygden.

Brukere

• Sanering av bærertilstand hos MRSA-positive brukere av hjemmetjenesten, bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sannsynligheten for å lykkes med sanering er liten hvis beboeren er immunsvekket, har sår eller innlagt fremmedlegeme gjennom hud eller kroppsåpninger (intravaskulært kateter, PEG-sonde, trakeostomi, permanent urinveiskateter etc.).

• Infeksjoner bør behandles før sanering forsøkes, eventuelt kan sanering påbegynnes på slutten av kur med systemisk antibiotikabehandling. Det kan være aktuelt å forsøke sanering dersom bruker er i hyppig kontakt med spesialisthelsetjenesten, men det gjøres maksimalt 3 saneringsforsøk.

Fremgangsmåte ved sanering

• Behandlingen varer i minst 5 dager, men ikke lengre enn 10 dager.

• Se Smittevern - MRSA sanering i hjemmet

• Eventuell sanering av bærertilstand hos barn og gravide bør gjøres i samråd med spesialist som pediater, gynekolog, infeksjonsmedisiner, smittevernlege.

Prøvetaking 

Kontakt laboratoriet for veiledning ift. rett prøvetaking- og utstyr.

 Av brukere tas prøve fra:

• nese
• hals
• perineum
• sår, eksem, puss, nyere arr eller aktive hudlidelser
• rundt innstikksteder for fremmedlegemer (katetre, dren, tracheostoma etc,). Hvis pasienten har permanent kateter tas det i tillegg urinprøve

 Av personalet tas prøve fra:

• nese
• hals
• sår, eksem, puss, nyere arr eller aktive hudlidelser
• innstikksted for synlig piercing (frarådes å ha)

Ved kontroll etter sanering tas prøvene på samme måte som hos brukere.
Ved uventede positive funn (f.eks. fra sår) der fullt MRSA-prøvesett ikke er tatt, tas utvidede prøver før oppstart sanering.
Dersom hjemmetjenesten tar prøver, bør bydelens smittevernlege stå som rekvirent og brukers/medarbeiders fastlege stå som kopimottaker.

Kontroll etter sanering

• Kontrollprøver av brukere og medarbeidere tas fra følgende steder:

  • Ytterst i hvert nesebor (med samme pensel)
  • Svelg inklusiv tonsiller
  • Perineum
  • Sår, eksem, ferske arr eller andre defekter i huden
  • Innstikksteder for fremmedlegemer
  • Hvis brukeren har permanent urinveiskateter tas det i tillegg urinprøve

• Det tas prøver en, to og tre uker etter at saneringen og eventuell systemisk antibiotikabehandling ble avsluttet. Det tas kun ett prøvesett ved hver kontroll, det vil si én prøve fra hvert prøvetakingssted. 

• Nye kontrollprøver anbefales tatt tre, seks og 12 måneder etter sanering. Flere kontroller bør vurderes hvis pasienten får antibiotikabehandling eller det oppstår sår eller oppbluss av eksem. 

• Når brukere overflyttes til helseinstitusjon eller annen hjemmetjeneste, informeres behandlende lege om tidspunkt for planlagte kontrollprøver. 

• Retningslinjene til § 4 annet ledd i forskrift om forhåndsundersøkelse mv. angir blant annet at ansatte i sykehus eller sykehjem som tidligere har fått påvist MRSA, og som ikke har avlagt tre negative kontrollprøver, skal undersøkes for MRSA før tiltredelse eller gjeninntredelse i pasientrettet arbeid. Medarbeider som skal begynne i arbeid ved helseinstitusjon før siste kontrollprøve er tatt, skal derfor informere ny arbeidsgiver om tidligere funn av MRSA og tidspunkt for planlagte kontrollprøver, jf. forskrift om forhåndsundersøkelse mv. § 4 tredje ledd. Dette anbefales også for personer som skal begynne i arbeid i helsetjeneste utenfor sykehus og sykehjem. Det tas ny MRSA-prøve før oppstart av arbeid og arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler når og hvor de gjenstående kontrollprøvene skal tas.

Svikt i sanering av bærerskap

• Ved mislykket sanering vurderer behandlende lege og bydelsoverlegen årsaker til at saneringen mislyktes og om ny sanering skal forsøkes. 

• Infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog bør konsulteres dersom sanering suppleres med systemisk antibiotikabehandling.

Oppheving av smitteverntiltak

• Smitteverntiltak oppheves når det foreligger tre negative prøver med en ukes mellomrom.