Smittevernplan - Oslo Havn smittevernberedskap v. 1.3

Oslo_Havn_Smittevernberedskap.png

  "Oslo Havn smittevernberedskap" er en del av en helhetlig smittevernplan for Oslo Kommune. Hele planen finner du her. 


Beskrivelse

I denne delen vises det først til nasjonalt lovverk som ligger til grunne for smittevernberedskap for Oslo Havn, etterfulgt av en oversikt over ressurser, kommunikasjonslinjer og tiltak ved smittsom sykdom på skip.


 

Innholdsfortegnelse

Beskrivelse av Oslo havn

  • Oslo havn strekker seg fra Hjortnes i vest til Ormsund i sørøst, med til sammen ca. 11 km sjølinje. Ferjene til København og Kiel har en passasjermengde på ca. 3 millioner personer årlig. I tillegg kommer cruisetrafikk i sommerhalvåret.  Havna kan ta imot inntil fire cruiseskip samtidig, hvert cruiseskip kan ha inntil 3000 passasjerer.

  • Ansvar for tiltak etter smittevernloven i Oslo havn ligger i Helseetaten(HEL) (Bystyrets sak 364/1999).

  • Med ”skip” i det følgende menes både ferjer til utlandet, andre passasjerskip, cruiseskip og lasteskip

 

Smittevernloven 

Smittevernloven har bestemmelser om isolering av personer i geografisk begrensede områder, eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet (§ 4-1) 

§ 4-1.Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering

  • Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta

a)     forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet,

b)    stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser – eller begrensninger i aktiviteter der,

c)     stans eller begrensninger i kommunikasjoner,

d)    isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen,

e)     pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering.

  • Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke ​​ overføring av sykdommen, kan Helsedirektoratet treffe vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for deler av landet.
  • Har kommunestyret eller Helsedirektoratet truffet vedtak om tiltak etter første eller andre ledd som den ansvarlige ikke retter seg etter, kan kommunestyret sørge for at tiltakene blir satt i verk. Kommunestyret kan sørge for iverksetting av tiltakene også dersom den ansvarliges holdning eller atferd kan medføre at iverksettingen blir forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som er den ansvarlige. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning, kommunen hefter for kravet om vederlag.

  • Ved iverksetting av tiltak som nevnt i bokstav e, kan kommunestyret bruke og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom. Ved iverksetting av tiltak som nevnt i første ledd bokstav d og e, kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andres eiendom. Det er et vilkår at vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet.

  • Den som har satt i verk tiltaket, skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen.

  • Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav til metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner hos de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan det også fastsettes bestemmelser om plikt til løpende gjennomføring av tiltak som nevnt i første ledd bokstav e.

§ 4-10.Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter

  • Tjenestemenn i blant annet losvesen, tollvesen og havnevesen skal ha en særlig oppmerksomhet mot smittsomme sykdommer, og ”skal uten hinder av taushetsplikt underrette kommunelegen når de har en sterk mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom eller oppdager et tilfelle av en slik sykdom” (§ 4-10).

 

 

IHR-forskriften og kommunens ansvar

  • WHO vedtok i 2005 et nytt internasjonalt helsereglement, på engelsk International Health Regulations (IHR). Formålet er å forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsomme sykdommer og å sikre en internasjonal koordinert oppfølging. Det internasjonale helsereglementet (International Health Regulations - IHR) (2005) har en rekke bestemmelser for bl.a. skip.

  • Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) (2007) utdyper noen av bestemmelsene i IHR.

  • Etter §5 har fører av skip varslingsplikt til kontrollsentral, tollvesenet eller Kystverket dersom:

    • Føreren har grunn til å anta at smittestoffer som kan utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, finnes om bord.

    • Fartøyet kommer fra en havn eller lufthavn i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse, og ankomsten skjer i inkubasjonstiden.

    • Det finnes en person om bord som har oppholdt seg i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse på et slikt tidspunkt at inkubasjonstiden ikke er over ved fartøyets ankomst til Norge.

  • Etter §19 kan Helsedirektoratet utpeke "hvilke havner, lufthavner og grensepasseringssteder som skal ivareta særskilte oppgaver, slik at de kan håndtere en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse”. 

    • Kommunen skal sørge for at utpekte havner, lufthavner og grensepasseringssteder har tilgang til de lokaler og det personale og utstyr som er nødvendig for kontroll av passasjerer, bagasje, last, containere, transportmidler, humant biologisk materiale, postsendinger og varer, herunder dyr og planter, for å beskytte mot en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.

    • I brev av 25.juni.2010 fra Helsedirektoratet ble Oslo kommune v/Oslo Havn KF utpekt til å ivareta beredskapsoppgaver etter § 19.

  • Les mer om internasjonalt smittevernsamarbeid på FHI sine sider her. 

 

Ressurser, kommunikasjonslinjer og tiltak

 
  • Oslo havn KF har døgnåpen havnevakt i skur 84 med telefonnummer 91799900.

  • Havnevakten har kommunikasjon med alle større skip og kan ved behov formidle kommunikasjon mellom smittevernoverlegen og skip. Oslo og Akershus tollkontor (Tollboden) har også døgnåpen vakttjeneste.

  • Color Line bruker Hjortnes/Filipstad der det er egen terminal. DFDS anløper Vippetangen og har også egen terminal. Cruiseskip ligger ved Akershuskaia, Vippetangen, Revierkaia og Filipstad der det ikke er terminalbygg, men alle som forlater skipet eller skal om bord i skipet kommer inn i et inngjerdet område på kaia og må gjennom sikkerhetskontroll. Alle terminaler på havna har sikkerhetsansvarlige som kan kontaktes via havnevakten.

  • Cruiseskip har, med få unntak, lege og sykepleier(e) om bord. Ferjene har ikke ansatt helsepersonell.

  • Ved behov for undersøkelse av mannskap eller passasjerer på anløpt fartøy kan leger og nødvendig diagnostisk utstyr, inkludert beskyttelsesutstyr, rekvireres fra HEL.

  • I de aller fleste tilfeller vil nødvendige undersøkelser kunne finne sted ombord på aktuelle skip. Skulle det være aktuelt med undersøkelse av et større antall personer, f. eks. screening av passasjerer for feber eller utslett før de går i land. Kan evt. passasjerer fraktes til DFDS terminal.   

  • Beslutning om sted for undersøkelse utenfor skipet skal skje i samråd med Oslo Havn KF. Valg av DFDS terminal vil medføre betydelige kostnader og konsekvenser for selskapene som er tilknyttet havnen.

 

  • De fleste meldinger om sykdom på skip dreier seg om mindre alvorlig sykdom og løses over telefon, typisk ved at det gis beskjed om at personer med symptomer (eks. diaré) ikke skal gå i land.

  • Ved mistanke om alvorlig sykdom vil det være aktuelt med undersøkelse av syke personer for å få informasjon og oversikt, samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS) kan være aktuelt.

  • Syke personer bør i utgangspunktet isoleres og pleies om bord, om nødvendig innlegges alvorlig syke i OUS. Det kan også bli aktuelt med spesielle tiltak for å hindre spredning, eksempelvis masseundersøkelse, isolasjon/karantene eller innreiseforbud.

  • Etter IHR-forskriften §14 og §15 skal vedtak om slike tiltak treffes av Helsedirektoratet, men det antas at smittevernoverlegen om nødvendig kan treffe hastevedtak, jfr. Smittevernloven § 4-1, 5.ledd.

  • Skulle en situasjon med alvorlig smittsom sykdom på skip inntreffe er det nødvendig med et tett samarbeid med bl.a. Legevakten, Oslo Havn, OUS inkludert CBRNE-senteret, politiet og andre statlige instanser som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Beredskapsgruppen for smittevern må innkalles, se kapitel om smittevernberedskap.

  • Ved alvorlige/langvarige utbrudd på skip i Oslo havn kan det være aktuelt å etablere mottakssenter og gi tilbud om psykososial støttetjeneste og å gi hjelp til viderebefordring til hjemkommune på en adekvat måte. Jfr. plan for evakuerte og pårørendesenter Oslo kommune.

  • Les mer i rutinen: Smittevern - Melding om smittsom sykdom på skip 

 

  • Skip som anløper fra utlandet skal ha gyldig sertifikat for hygienekontroll på skip eller Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip, tidligere kalt «rottesertifikat».

  • Når skip som anløper Oslo trenger fornyelse av Sertifikat for hygienekontroll på skip eller Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip, foretas inspeksjon av godkjent firma, som så sender sertifikatet til smittevernoverlegen for underskrift og oversendelse til agent/rederi.

  • Les mer i rutinen: Smittevern - Utstedelse av hygienesertifikat for skip