SOI - En oversikt over testing og behandlingstilbud i kommunen

• Fastleger

  • Tilbyr testing og behandling av SOI. 

• Helsestasjoner for ungdom i bydel

  • Gratis tilbud for ungdom i alder 12-25 år. 

  • Forebygger og behandler seksuelt overførbare infeksjoner, og forebygger uønskede svangerskap. 

  • Les mer om tilbudet her.

• Helsestasjon for kjønn og seksualitet 

  • ​Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) er et tilbud for alle innbyggere i Oslo mellom 0 og 30 år som vil snakke om tema knyttet til LHBTIQ+.

  • De har spesialkompetanse på trans, kjønnsidentitet og seksualitet.

  • Les mer her. 

• Olafiaklinikken

  • Tilbyr rådgivning, testing, undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner.

  • Les mer om tjenesten her. 

• Prosenteret ​

  • Helseavdelingen gir gratis helsehjelp til personer som selger eller har solgt sex. 

  • De tilbyr gratis testing for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). Eventuell behandling er også gratis.

  • Les mer om tjenesten her. 

• ​Sex og samfunn

  • ​En stiftelse som får tilskudd fra Oslo kommune, og som blant annet gir tilbud om rådgivning og diagnostikk mht. seksuelt overførbare infeksjoner til ungdom. Klinikken er et supplement til ungdomshelsestasjonene i bydelene.​

  • Les mer om tjenesten her. 

• Aksept

  • Aksept er et nasjonalt helse- og sosialfaglig senter som jobber med å styrke livsmestringen til mennesker berørt av hiv, øke kunnskapsnivået om hiv, samt forebygge og redusere nye tilfeller av hiv-smitte.

  • Aksept tilbyr samtale og veiledning, hurtigtest for hiv, samt test av seksuelt overførbare infeksjoner.

• Helseutvalget- sjekkpunkt

  • Helseutvalget jobber helsefremmende og sykdomsforebyggende for bedre seksuell og psykisk helse.

  • Tilbyr gratis og anonym hurtigtest for hiv og syfilis samt selvtest for gonoré og klamydia.

  • Les mer her.

Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer

• Personer som stikker seg på kanyler eller blir eksponert for blod i åpne sår eller slimhinner opplever dette som dramatisk og det er stor frykt for å bli smittet med hiv eller hepatitt B og C. Dette gjelder både innenfor og utenfor helseinstitusjon. De må derfor følges godt opp.

• Risikoen for smitteoverføring ved stikk på kontaminert kanyle er 10-30% for hepatitt B, 3-5% for hepatitt C og ca. 0,3% for hivinfeksjon.

• Henslengte, brukte sprøyter som man stikker seg på, kan våre brukt av stoffmisbrukere og kan derfor inneholde blodbårne virus. Misbrukere i Norge har høy forekomst av smitteførende hepatitt C, moderat forekomst av smitteførende hepatitt B og svært lav forekomst av hiv. Det er sjeldent mulig å vurdere hvor lenge en sprøyte har ligget ute, og det er i praksis ikke mulig å teste blodrester i sprøyter eller kanyler.

• Bittskader med penetrering av hud og blødninger behandles som en stikkskade.

• Les rutinen Smittevern - Uhell med mulig blodsmitte (stikkskader)

• Les mer i veileder for helsepersonell "Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer" på FHI her.

Adekvat bruk av smittevernsutstyr ved blodsmitte

• Adekvat bruk av smittevernutstyr er viktig både av økonomiske og miljømessige hensyn, men også for å forebygge stigmatisering. Unødvendig bruk av hansker og/eller annet smittevernutstyr koster penger. Overforbruk av hansker medfører økt bruk av gummi, som er en naturressurs, og gir mer søppel som må brennes.
• Bruk av smittevernutstyr og etterlevelse av basale smittevernrutiner er nødvendig når man kan komme i kontakt med blod eller kroppsvæsker. Ekstra bruk av smittevernutstyr er ikke nødvendig i vanlig kontakt med personer som er bårer virus eller bakterier som smitter via blod/kroppsvæsker.
• For personer som er på en velfungerende hiv-behandling og som ikke har påvisbart virus i blodet er ikke smitteførende.
• Tidligere levde ikke hiv-pasientene så lenge, men med vellykket behandling blir de eldre og havner på sykehjem eller i andre helseinstitusjoner. Det er nødvendig at alle medarbeidere har oppdaterte kunnskaper om smitterisiko og basale smitteverntiltak for å hindre stigma og dårligere behandling av frykt for smitte hos medarbeidere.
• Ved å ha kunnskap om hvordan ulike sykdommer smitter, og hvilke forhåndsregler som er gjeldende for hver enkelt av disse, kan man sikre at kun nødvendige smitteverntiltak brukes. Når disse gjennomføres riktig, gir det liten risiko for videre smitte.

Hiv 

Hiv-situasjonen i Norge

• Situasjonen er nå preget av et større antall hiv-positive flyktninger/innvandrere som kommer til Norge. Det ble i 2022 meldt 245 hivtilfeller mot 102 i 2021. Av de 245 tilfellene var hele 192 (78 %) smittet får ankomst Norge, hvorav 97 kom fra Ukraina.
• Mest utsatt for hivsmitte er fortsatt menn som har sex med menn (msm) og heteroseksuelle menn på reise i utlandet, særlig til Sørøst-Asia. Det er fortsatt stabil, lav hiv-forekomst blant personer som injiserer stoff med sprøyter, blant norskfødte kvinner og blant ungdom.
• Totalt er det meldt 7125 hivpositive i Norge siden 1984, 4 785 menn og 2 340 kvinner, og det lever om lag 4 800 med diagnosen i Norge i dag.

​

Kort informasjon om Hiv

• Hivinfeksjoner en virussykdom som globalt smitter seksuelt, ved blodsmitte og fra mor til barn. Sykdommen vil over tid uten behandling medføre redusert immunforsvar og opportunistiske infeksjoner, som vil si infeksjon med en mikroorganisme som vanligvis ikke gir sykdom dersom immunsystemet er i orden.

• Hivinfeksjon kan ubehandlet resultere i hivsykdom og aids. 

• Smitte med hiv i Norge er nå hovedsakelig hos de som flytter hit fra land med høy forekomst og er smittet får de kommer, eller MSM som smittes her. Behandlingen med medisiner mot hiv må gjennomføres resten av livet. De som har en velregulert behandling, utgjør derimot ingen smitterisiko for andre.

Behandling - PEP og PrEP

• PEP -  Posteksponeringsprofylakse - Forebyggende behandling etter at man har vært utsatt for smitte. Dersom man har vært utsatt for risiko for hivsmitte, kan denne risikoen reduseres ved umiddelbart å starte behandling med virusmedisiner mot hiv. Behandlingen varer normalt i fire uker.

• PrEP - Preeksponeringsprofylakse - Forbyggende medisin før en mulig smittesituasjon oppstår. Dette kalles preeksponeringsprofylakse (PrEP). PrEP er et relativt nytt virkemiddel som i de senere årene gjennom flere studier har vist seg å gi høy beskyttelse mot overføring av hivsmitte. PrEP gir ikke 100 prosent garanti mot hivsmitte og ingen beskyttelse mot andre seksuelt overførbare infeksjoner, og må derfor ansees som et supplement til andre forebyggingsstrategier (konsistent bruk av kondom, hyppig testaktivitet og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner).  

• I 2016 bestemte Helsedepartementet at spesielt smitteutsatte personer skal kunne tilbys preeksposisjonsprofylakse (PrEP), og Olafiaklinikken er utpekt som nasjonalt kompetansesenter for slik behandling.

• Posteksposisjonsprofylakse (PEP) mot hiv kan startes på Legevakten, og videre oppfølging skjer på Olafiaklinikken eller OUS-Ullevål.

• Les mer om PEP og PrEP på FHI sine nettsider her.

Hiv forebyggende tiltak og strategier i kommunen 

• Det hiv-forebyggende arbeidet som har vært gjort i Oslo siden epidemien startet har lagt til grunn at byens befolkning skal ha grunnleggende kunnskap om hiv/aids. Det er satset på overvåking av epidemien og å forebygge smittefarlig adferd.

• Det er blitt prioritert å gi smittevernveiledning og å diagnostisere smittede så tidlig som mulig, samtidig som det er lagt vekt på å hindre diskriminering og utstøting av smittede personer og mennesker i risikogruppene. Man har videre fokusert på å gi helse- og sosialpersonell kompetanse på området, samt å følge opp personer med hiv og aids på en god måte.

• Innsatsen mot hiv har i stor grad vært rettet mot grupper med høy risiko og forekomst av hiv, men den har også vært rettet mot befolkningen generelt. Det er blitt lagt vekt på at tiltakene skal være minst mulig inngripende mot personlig frihet, at myndighetene skal samarbeide med frivillige organisasjoner og at samfunnet skal vise solidaritet med personer med hiv og aids. Disse prinsippene skal videreføres i det kommunale hiv-forebyggende arbeidet.

• Legen som påviser hiv har ansvaret for smittesporing av nærkontakter som kan han ha blitt eksponert for smitte.

  • Legen kan be om hjelp fra bydelsoverlegen til dette arbeidet.

• Bydelsoverlegen har ansvar for smittevernarbeidet i egen bydel, og skal kunne tilby faglig støtte, råd og veiledning til bydelenes helsetjeneste. De varsles med MSIS meldinger. Ansvar for hiv-forebyggende arbeid av byomfattende karakter ligger hos smittevernoverlegen i HEL, som også mottar kopi av MSIS meldingene. 

• Se Smittevern - Hiv - Henvisning til spesialisthelsetjenesten

• Pro sentret 

  • ​Senteret er et kommunalt drevet senter med tilbud for personer med erfaring fra å selge eller bytte seksuelle tjenester De jobber med forebyggende arbeid og også diagnostikk/behandling blant prostituerte i Oslo, inkludert tilbud om testing for hiv og andre seksuelt overførte infeksjoner. De deler ut kondomer og det tilbys både PEP og PREP behandling (hiv-forebyggende medisiner).

  • Les mer om prosenteret her

• Fast-Track Cities-initiativet

  • Fast track Cities er et globalt partnerskap mellom byer og kommuner rundt om i verden og fire kjernepartnere – International Association of Providers of AIDS Care (IAPAC), Joint United Nations Program on hiv/aids (UNAIDS), FN Human Settlements Program (UN-Habitat), og byen Paris.  

    • Oslo kommune ble medlem i 2022, og det er laget en egen styringsgruppe med representasjon fra både kommunen, OUS og flere organisasjoner som jobber med hiv.

    • Det globale målet er å fjerne hiv som en global trussel mot folkehelsen, og fjerne stigma som følger med sykdommen.

    • Fast-Track cities arbeider for å nå 95-95-95 målene, som vil si:

      • 95 % av de som lever med hiv i Norge kjenner sin hivstatus.

      • 95% av de diagnostiserte med hiv skal være i behandling.

      • 95 % av de som går på behandling skal gå på vellykket behandling. så effektiv at virusnivået i blodet ikke er sporbart.

    • I tillegg jobbes det for å legge til nytt mål om at 95% av de som lever med hiv har god livskvalitet.

Diagnostikk og smittesporing

• Hiv-testing kan foretas både i primær- og spesialisthelsetjenesten. I Oslo foretas også testing i regi av frivillige organisasjoner. 

• Enhver lege som diagnostiserer hiv-smitte har plikt til å sende melding til MSIS, og foreta smitteoppsporing jfr. smittevernloven § 3-6, på samme måte som for alle andre allmennfarlige smittsomme sykdommer.

• Smitteoppsporingen kan være pasientformidlet ved at pasienten kontakter smittekontakten(e), legeformidlet ved at legen tar kontakt, eller kombinert.

  • Dette må avtales med pasienten i det enkelte tilfellet.

  • Smitteoppsporingen må sikre at alle som kan ha blitt eksponert for smitte blir undersøkt.

  • Dersom legen ikke er i stand til å foreta smitteoppsporing, skal den gi opplysninger til bydelsoverlegen/kommuneoverlegen.

• ​​Dersom smittekontakten bor i andre kommuner, bør smitteoppsporing skje ved at legen gir opplysninger til kommunelegen på vedkommende sted.

• Pasienter med hiv skal alltid følges opp av spesialist. 

• Medikamentell behandling for hiv gis bare ved de infeksjonsmedisinske avdelingene.

Hepatitt B og C

Nasjonal strategi mot hepatitter

• Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i juni 2016 en nasjonal strategi mot virale hepatitter. Hovedbudskapet var at hepatittforekomsten i den generelle befolkningen i Norge er lav, og mulighetene for forebygging og behandling er gode. Strategien var likevel tydelig på at det var utfordringer i utsatte grupper og at det derfor var nødvendig å iverksette tiltak på ulike område.

• Les nasjonal strategi mot hepatitter her. 

• FHI publiserte i mai 2023 en statusrapport om eliminasjon av hepatitt B og C som folkehelseproblem i Norge, som en oppfølging av den nasjonale strategien mot virale hepatitter. Les statusrapporten her. 

• Det er også en nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) utarbeidet av helse og omsorgsdepartementet, les den her. 

Hepatitt B

Forekomst i Norge (Hentet fra MSIS 16.07.24)

Kort informasjon

• Hepatitt B-virus (HBV) er et virus i familien hepadnaviridae, som kan gi akutt hepatitt. En kronisk HBV-infeksjon er definert som tilstedeværelse av HBsAg i mer enn seks måneder. Den kroniske bærertilstanden kan være subklinisk eller kronisk aktiv hepatitt med påfølgende leverskade. HBV-infeksjon kalles okkult når man ikke kan påvise HBsAg, mens HBV-DNA-PCR er positiv i levervev og/eller blod. Hepatitt B virus-infeksjoner er bare kjent blant mennesker.

• Kronisk infeksjon kan gi leversvikt og leverkreft.

• HBV overføres ved direkte kontaktsmitte gjennom seksuell- eller blodkontakt. Inokulasjonssmitte gjennom kontaminerte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell og gjennom kontaminerte blodprodukter. Vanligste smittemåte i Norge er heteroseksuell smitte. Personer med kronisk hepatitt av utenlandsk opprinnelse er vanligvis smittet ved fødsel eller barndom i tidligere hjemland. Personer av norsk opprinnelse er hovedsakelig smittet gjennom injiserende stoffmisbruk.

• Hensikten med behandling er å forebygge cirrhose, hepatocellulært karsinom og vertikal smitte.

• Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i november 2018 en revidert nasjonal strategi mot hepatitter. Den første strategiplanen kom i juni 2016. Som en oppfølging av strategiplanen er hepatitt B-vaksine innført i barnevaksinasjonsprogrammet og alle gravide ble fra juni 2018 tilbudt testing for hepatitt B-virus. Personer som tilhører risikogrupper som MSM eller tar stoff med sprøyter, eller kommer fra land med høy forekomst, bør teste seg.

• Det er viktig med informasjon om sykdommen i misbrukermiljøene og tilby vaksinasjon av stoffmisbrukere mot hepatitt B (og hepatitt A). Skadereduserende tiltak som god tilgang på rene sprøyter og annet brukerutstyr og medikamentassistert behandling er et viktig forebyggende tiltak mot hepatitt B i disse miljøene.

• Personer under 25 år som ikke er immune mot hepatitt B eller ikke er kroniske bærere, bør tilbys gratis vaksinasjon dersom de kommer fra et land utenfor lavendemisk område.

• Barn født av kronisk smittet mor skal innen 24 timer etter fødsel få enkeltkomponent hepatitt B-vaksine og spesifikt immunglobulin mot hepatitt B.

• Enkelte grupper er særlige målgrupper for hepatitt B- vaksinasjon, og utgifter til vaksine til disse gruppene dekkes av folketrygden blåreseptforskriften § 4 punkt 3.

• Enkelte arbeidstakere kan våre mer utsatt for hepatitt B under utøvelsen av sitt yrke. Utgifter til vaksinasjon til disse gruppene skal dekkes av arbeidsgiver.

• Posteksponeringsrofylakse ved stikkskader og annen eksponering PEP.

• Hepatitt B - veileder for helsepersonell FHI.​​

• Hepatitt B er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. Behandling med legemidler mot hepatitt B finansieres av det regionale helseforetaket etter forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler). H-resept skal være forskrevet av sykehuslege eller privatpraktiserende lege som er godkjent av RHF-ene

Forekomst i Oslo (Hentet fra MSIS 16.07.24) 

Hepatitt C 

Forekomst i Norge (Hentet fra MSIS 16.07.24)

Kort informasjon 

• Sykdommen forårsakes av hepatitt C-virus (HCV) som er et virus i familien flaviviridae. Hepatitt C utgjør størstedelen av antall meldte hepatitt-tilfeller i Norge og smitte forekommer i dag i all hovedsak blant personer som tar stoff med sprøyter. 

• 50-80% av de smittede kan ubehandlet få et kronisk forløp der en del utvikler en kronisk aktiv hepatitt med risiko for utvikling av levercirrhose og leverkreft.

• Det viktigste forebyggende tiltaket i dag er at stoffmisbrukere unngår å dele sprøyter og annet brukerutstyr som filter og kokekar. I tillegg er det viktig med kondombruk ved seksuell omgang med personer som tar stoff med sprøyter. Det finnes ingen vaksine, men effektiv behandling med medisiner er tilgjengelig selv om man har hatt sykdommen lenge. Det er derfor viktig at alle henvises til behandling.

• Hepatitt C er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel.

• Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i november 2018 en revidert nasjonal strategi mot hepatitter. Den første strategiplanen kom i juni 2016. Den reviderte strategien har to overordnede mål: Antallet som blir smittet med hepatitt C i Norge skal reduseres med 90 prosent innen 2023 sammenlignet med 2018, og ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C. Det er utarbeidet en implementeringsplan for hvordan disse målene skal nås.

• Les mer om Hepatitt C i veileder for helsepersonell på FHI her. 

Forekomst i Oslo (Hentet fra MSIS 16.07.24)

Tiltak mot hepatitt i Oslo kommune

• Les mer i "Beskrivelse av Oslo kommunes tilbud for pasienter med/som er i risiko for smittsomme sykdommer". Blant annet tilbyr kommunen rent brukerutstyr til injeksjon og inhalasjon, tilbud om gratis vaksiner til sårbare grupper og behandling av infeksjoner. 

Gonoré

Situasjonen i Norge

• Den kraftige økningen i antall meldte tilfeller av gonoré fra siste halvår av 2022 fortsetter i 2023. Det ble i 2023 meldt totalt 2 985 gonorétilfeller, 54 per 100 000 innbyggere. Dette er en økning fra 1 857 tilfeller i 2022 og 555 tilfeller i 2021. Samlet var det 1883 menn og 1102 kvinner (mot hhv 1 358 og 499 i 2022) som ble meldt smittet.

• Den sterke økningen blant kvinner ses spesielt i aldersgruppen 20 – 24 år. Blant mennene var 1188 (63 %) smittet homoseksuelt (mot 74 % i 2022) hvorav en relativt høy andel innvandrere.

• Faren for utvikling av multiresistente bakteriestammer gjør det ekstra viktig med forebygging av smitte gjennom bruk av kondom og godt testtilbud spesielt til unge ved partnerbytte. (FHI - Årsrapport 2023 - Blod og seksuelt overførbare infeksjoner)

Figur 1

Figur 2

Kort info om gonoré

• Neisseria gonorrhoeae er gramnegative diplokokker (gonokokker), som er meget følsom for uttørking. Mennesket er det eneste reservoar for gonokokker. Gonoré gir vanligvis uretritt og cervicitt, som kan utvikle seg til øvre genital infeksjon i bekken og bitestikkel, men kan også forårsake ekstragenital infeksjon som rektalinfeksjon, halsinfeksjon og øyeinfeksjon.

• Spesielt siste tiåret har det vært en betydelig økning av gonorétilfeller i Norge, særlig blant menn som har sex med menn, men også blant heteroseksuelle. Hyppig partnerskifte er en viktig risikofaktor i alle gruppene. Forekomsten falt mye under pandemien, men øker nå veldig mye igjen. Nå ser man også mer smitte blant yngre kvinner.

• Definert som allmennfarlig smittsom sykdom og Folketrygden dekker alle utgifter.

• Gonore - veileder for helsepersonell FHI.

Tiltak i Oslo

• Etter kraftig økning i smitten igjen, har man lav terskel for å inkludere gonore når man tester for SOI.

• Testingen gjøres på mange ulike steder se, Testing og behandlingstilbud i kommunen.

• De som trenger behandling henvises i stor grad til Olafiaklinikken for å gjennomføre dette fordi det kreves inj.

• Pga. rask utvikling av resistens globalt er det veldig viktig å bruke riktig type antibiotika. For å sikre dette informerer smittevernoverlege om riktig type antibiotika i samfunnsmedisinsk nettverksmøte med bydelsoverleger som holdes ukentlig, som igjen informerer fastlegene i bydel. 

Forekomst i Oslo (Hentet 16.07.24 fra MSIS-statistikk)

Syfilis

Situasjonen i Norge

• I 2023 ble det meldt totalt 208 tilfeller av syfilis mot 192 tilfeller i 2022. Antall meldte tilfeller er nå tilbake på samme nivå som før pandemien. Menn som har sex med menn utgjør 81 % av alle meldte tilfeller.
• Det er en økning i meldte tilfeller av heteroseksuelt smittede menn (30 tilfeller mot 21 i 2022). Om lag halvparten av alle menn som smittes er født i utlandet. Fortsatt smittes flest msm iNorge, hvorav majoriteten i Oslo mens heteroseksuelle menn smittes i utlandet.

Kort informasjon om Syfilis

• Syfilis forårsakes av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen ble tidligere omtalt som «den store imitator», fordi infeksjonen kan gi mange ulike symptomer og kan forveksles med en rekke andre sykdommer.
• Fra slutten av 1990-tallet har antall syfilistilfeller blant menn som har sex med menn økt betydelig i Norge (særlig i Oslo-området), og sykdommen kan nå betraktes som endemisk i denne gruppen. Også blant heteroseksuelle kvinner og menn har forekomsten av syfilis økt de senere årene. Verdens helseorganisasjon har beregnet at det globalt i aldersgruppen 15-49 år årlig er 8 millioner nye tilfeller av syfilis, og at sykdommen årlig forårsaker ca. 150 000 dødsfall.
• Direkte kontaktsmitte gjennom slimhinner ved seksuell kontakt, inkludert oralsex. Overføring gjennom hudlesjoner og kyssing er sjeldent. Perinatal smitte fra infisert mor til foster kan forårsake døvhet, øyeforstyrrelser, knokkel- og leverskade.
• ​Kondombruk beskytter og er viktig både ved oralsex og vaginalt- og analt samleie. Dette er spesielt viktig for utsatte grupper som menn som har sex med menn der dagens epidemiologiske situasjon viser at mange smittes ved ubeskyttet oralsex.   
• Definert som allmennfarlig smittsom sykdom og Folketrygden dekker alle utgifter.
• Les mer i veileder for helsepersonell på FHI sine sider her. 

Forekomst i Oslo (Hentet fra MSIS 16.07.24)

Forebyggende tiltak i Oslo

• Alle som får påvist sykdommen må henvises til spesialisthelsetjenesten.
• Testingen gjøres på mange ulike steder se, Testing og behandlingstilbud i kommunen.

Klamydia

• Etter en forbigående nedgang under pandemien, etterfulgt av en betydelig økning i antall meldte klamydiainfeksjoner i 2022, har det i 2023 vært en nedgang i antall meldte tilfeller.
• I 2023 ble det meldt 28 159 tilfeller av klamydiainfeksjoner i Norge, 513 per 100 000 innbyggere. Dette er en nedgang fra 29 271 i 2022, og omtrent på nivå med 2019 (28 446), året før pandemien.
• Personer under 25 år utgjorde 67 % av alle tilfellene. Nedgangen i meldte tilfeller siste året ses primært i aldersgruppen 20 – 24 år, mens økningen fra fjoråret i aldersgruppen 15 – 19 år fortsetter i 2023. Det meldes flest tilfeller ift. folketallet fra Finnmark, Oslo og Troms. (FHI - Årsrapport 2023 - Blod og seksuelt overførbare infeksjoner)

Kort informasjon om Klamydia 

• Klamydia er en infeksjon (kjønnssykdom) som smitter fra person til person under vaginalt og analt samleie. Infeksjonen kan gi helseplager, inkludert redusert fruktbarhet hos kvinner. Klamydia kan behandles. Da er riktig bruk av antibiotika viktig. Bruk av kondom beskytter mot sykdommen.
• Med "klamydia" menes infeksjon med bakterien Chlamydia trachomatis i kjønnsorganene. Infeksjonen kan sitte i urinrør og endetarm samt i livmorhals og eggledere hos kvinner og i bitestiklene hos menn
• Klamydia smitter ved seksuell kontakt via slimhinner i kjønnsorganer eller endetarmen.
• Bakterien kan også overføres gjennom munnsex, men slik smitte spiller trolig liten rolle i smittespredningen.
• Kondom beskytter hvis det blir brukt riktig. Personer som er under 25 år, anbefales å teste seg etter hvert partnerskifte.
• Aktiv smittesporing er et viktig forebyggende tiltak. Det innebærer at når en person er smittet, bør seksualpartnere de siste seks - tolv månedene undersøkes. Dette kan skje ved at pasienten oppgir navn på partnere, og at legen/helsestasjonen inviterer disse til undersøkelse. Pasienten kan også selv oppfordre partner/e til å la seg undersøke. Smittede partnere kan så ta kontakt med andre personer som kan befinne seg i smittekjeden.
• Les mer i veileder for helsepersonell på FHI sine sider her. 

Forekomst i Oslo (Hentet fra MSIS 16.07.24)

Forebyggende tiltak i Oslo

• Testingen gjøres på mange ulike steder se, Testing og behandlingstilbud i kommunen.
• Behandling og smittesporing gjøres av lege som påviser sykdommen.
• Informasjonskampanjer fra interesseorganisasjoner og skolehelsetjenesten. 

Skabb

Kort informasjon

• Skabbmidden (Sarcoptes scabiei var. hominis) er bare 0,3-0,5 mm lang, og knapt synlig med det blotte øyet. Hunnmidden graver overfladiske ganger i huden hvor den daglig legger 2-3 egg som klekkes som larver etter 3-4 døgn. Larvene trenger ytterligere 3-4 dager på å utvikle seg til nymfer.   
• Skabb er ikke utelukkende en seksuelt overførbar infekjson, men smitte skjer hovedsakelig ved direkte hudkontakt av litt lengre varighet, og i sjeldne tilfeller indirekte kontaktsmitte gjennom sengeklær, håndklær og tøy dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse. Typiske smittesituasjoner er smitte innad i barnefamilier, mellom barn og ansatte i barnehager, mellom barn i fysisk lek eller gjennom seksuell kontakt.
• Kortvarig kontakt som f.eks. et håndtrykk eller en klem gir i seg selv liten risiko for smitte, men det kan ikke utelukkes at smitte også kan forekomme indirekte i familier og bokollektiv gjennom f.eks. deling av håndklær til tørking etter håndvask.
• Vanlige symptomer er kløe, ofte med forverring om natten og ved svetting, og små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen. Typiske lokalisasjoner for skabbgangene er hendene, fingre, håndledd, albuer, midje, lår og ytre genitalie.

Ikke meldepliktig

• Skabb overvåkes ikke i Norge i dag.
• Skabb var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-1994.  
• Data fra Reseptregisteret og Sykdomspulsen viser at antall konsultasjoner og salg av preparater mot midd økte kraftig mellom 2013 og 2018, spesielt i aldersgruppen 15-29 år. I tillegg er det fra 2018 også rapportert flere utbrudd i helseinstitusjoner (særlig sykehjem), asylmottak, studentmiljøer og barnehager til Vesuv.
• Upubliserte data viser at økningen også fortsatte 2019. Til tross for nedstengningen av samfunnet fra mars 2020 har antallet konsultasjoner og salg av legemidler mot skabb økt betydelig også i 2020 og 2021 og indikerer en kraftig økning i skabbsmitte i Norge de siste årene.
• I årene før meldingsplikten opphørte ble det årlig meldt 1500-2000 tilfeller, men tilstanden var antagelig underrapportert. 

Behandling 

• Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles.
• Smittevernoverlege informerer bydelsoverleger om riktig behandling på ukentlige sammfunnsmedisinsk nettverksmøter. 
• To virkestoffer er aktuelle ved behandling i førstelinje: permetrin og benzylbenzoat.
• I Norge brukes per i dag permetrinkrem 50 mg/g, benzylbenzoat 250 mg/ml som liniment og et kombinasjonsprodukt med 225 mg/g benzylbenzoat og 20 mg/g disulfiram som krem.
• Ved behandlingssvikt bør man bytte topikalt preparat, eventuelt brukt alene eller i kombinasjon med peroral behandling med ivermektintabletter.

Mpox (tidligere kalt apekopper)

Forekomst i Norge  (Hentet fra MSIS 16.07.24)

Kort info om mpox

• Mpox er en infeksjonssykdom som skyldes mpoxviruset. Sykdommen er som regel mild og selvbegrensende, men mer alvorlige tilfeller kan forekomme. I mai 2022 startet et utbrudd i ikke-endemiske land i Europa og andre deler av verden. Smittespredning skjer i hovedsak ved når kontakt med en smittet. Viruset smitter via hud, slimhinner eller luftveier.

• I dette utbruddet er flest tilfeller sett sammenheng med seksuell aktivitet, hovedsakelig blant enkelte grupper av menn som har sex med menn (MSM).

• Mpox er per 27.august 2022 definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 punkt 2). 

• Se smittevernveilederen til FHI for oppfølging ved tilfelle av mpox. Mpox (apekopper) - veileder for helsepersonell. 

• I 2023 ble det meldt 10 tilfeller av mpox til MSIS. Sykdommen har vært meldingspliktig til MSIS siden juni 2022, etter at det i mai samme år ble varslet om et verdensomspennende utbrudd av mpox.
• I løpet av 2022 ble det totalt meldt 94 tilfeller i Norge, og det har vært en betydelig nedgang etter det.
• De ti tilfellene rapportert i 2023 var menn i alderen 23 – 62 år, med en medianalder på 31 år. De fleste var rapportert som seksuelt overført, og 60 % var blant menn som har sex med menn. Alle tilfellene var bosatt i Oslo. 40 % ble smittet i Norge, og 40 % i ulike andre land.

Forekomst i Oslo (Hentet fra MSIS 16.07.24)

Tiltak i Oslo

• Nydalen vaksinesenter gir forebyggende vaksinering til prioriteringsgruppene. Les mer her. 

• ​Fastleger, legevakten og Olafiaklinikken utfører prøvetaking. Andre aktører kan også utføre prøvetaking dersom de følger veiledning fra FHI med korrekt bruk av smittevernutstyr og håndtering av prøvematerialet.