Definisjoner og pandemiberedskapets mål

Definisjon:

• Epidemi: En epidemi er et utbrudd av en smittsom sykdom som sprer seg fort og påvirker mange til samme tid. Epidemier begrenser seg til en del av verden, for eksempel ett land.

• Pandemi: En pandemi er en epidemi som har spredt seg til et større geografisk område enn en epidemi, og som påvirker en betydelig del av verdens befolkning i flere verdensdeler.

Hovedmål:

• Sikre at befolkningen får nødvendige helse- og omsorgstjenester uansett høyt sykefravær i kommunen og samtidig hindre bortfall av andre nødvendige tjenester.

Delmål:

• Redusere sykelighet og død.

• Kunne ta hånd om et stort antall syke pasienter.

• Opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner, helsetjenester og lovpålagte oppgaver, til tross for stort sykefravær.

• Gi fortløpende nødvendig informasjon til helsevesenet, myndigheter, publikum og massemedia. På mange ulike språk og i mange ulike kanaler.

• Gjennomføre TISK+V i stort omfang og over lang tid.

• Gjennomføre en langvarig krisehåndtering i hele kommunen som kan strekke seg over flere år.

Fase

Beskrivelse

Overordnet mål

Interpandemisk fase

Perioden mellom pandemier. Nye subtyper av virus kan oppstå i dyrepopulasjoner og smitte fra dyr til mennesker, men ingen smitte mellom mennesker.

Styrke pandemiberedskapen globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt.

Høynet beredskapsfase

Nytt virus eller ny subtype av kjent virus påvist blant mennesker, begrenset smitte mellom mennesker.

Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig påvisning, rapportering og respons på nye tilfeller.

Begrense utbredelse av nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelser, inkl. vaksineutvikling.

Pandemisk fase

Global spredning til flere WHO-regioner blant mennesker av en ny subtype av kjent virus eller nytt virus.

Minimere innvirkningen av pandemien.

Overgangsfase

Færre tilfeller, men nye pandemibølger kan følge.

Så langt som mulig hindre nye bølger.

Ansvar og organisering

• Pandemiberedskapen er en del av kommunens helsemessige og sosiale beredskap og ligger til Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester sitt ansvarsområde.

• En alvorlig pandemi, særlig dersom det medfører høyt sykefravær, kan imidlertid ramme alle kommunens tjenester, herunder samfunnskritiske funksjoner også i andre sektorer. Det er viktig å understreke at planer og tiltak for håndtering av en pandemi skal være en integrert del av kommunens samlede beredskap. Det vises i den sammenheng til Overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap i Oslo 2017.

• I likhet med annet beredskapsarbeid er arbeidet for å håndtere en pandemi et linjeansvar. Virksomheter og bydeler har et selvstendig ansvar for å utarbeide planer som ivaretar pandemiberedskapen og for å gjennomføre beredskapstiltak innen eget ansvarsområde.

• I bydelene vil planen inngå som del av bydelens smittevernplan. Alle kommunale virksomheter skal ha planer for å kunne håndtere høyt sykefravær i egen virksomhet, og eventuelt å kunne avgi personale til prioriterte oppgaver i en krisesituasjon. Erfaringene fra covid-19 pandemien er derimot at intern beordring mellom ulike kommunale organisasjoner er veldig krevende i praksis, og hadde begrenset effekt. Det var mer effektivt å lyse ut nye midlertidige stillinger som ble besatt på vanlig måte og samarbeid med private aktører i gitte tidsrom.

Mulige agens

Influensa

• Influensa smitter som nærdråpe-, luft og kontaktsmitte. Influensavirus endrer seg stadig, og vaksine eller gjennomgått sykdom med en subtype gir ikke nødvendigvis beskyttelse mot en annen ny subtype.

• En influensapandemi er en stor, verdensomspennende epidemi av influensa. Pandemier har opptrådt med ujevne mellomrom. Den mest alvorlige influensapandemien siste 100 år var spanskesyken i 1918-20. Mindre alvorlige pandemier i nyere tid har vært asiasyken i 1957-59 og Hong Kong-syken i 1968-70. Svineinfluensapandemien (A H1N1) 2009-10 var forholdsvis mild. Svineinfluensaen har siden vært en del av den årlige sesonginfluensaen.

• Under spanskesyken ble cirka 40 % av befolkningen syke, og cirka 1,5 % av de syke døde. Dødeligheten var høyest i aldersgruppen 20-40 år. Det er typisk for influensapandemier at det rammer den yngre del av befolkning fordi de har lite eller ingen restimmunitet mot tidligere varianter av viruset. De første tilfellene kom i mai/juni 1918, mens toppen av epidemien ble nådd i oktober/november samme år. Under spanskesyken døde trolig mange av bakteriell lungebetennelse. Verken antibiotika, vaksine eller antivirale midler fantes, noe som taler for at dødeligheten under nye influensapandemier kan bli mindre nå enn den gang, men økt reiseaktivitet er en effektiv smittespreder og har motsatt effekt.

• Fugleinfluensa er en virussykdom som hovedsakelig rammer fugl. Det var først i 1997 at man oppdaget at mennesker kunne smittes og bli alvorlig syke av fuleinfluensa. Høsten 2020 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa (H5N8) hos ville fugler i Norge. Det er aldri påvist smitte til mennesker i Norge. Siden 1997 har flere hundre personer blitt syke med viruset i Asia og det er meldt om tre dødsfall knyttet til human fugleinfluensa. Det siste dødsfallet var rapportert i Kina i april 2023.

Covid-19

• Det meste av planverk både nasjonalt og globalt er innrettet mot at det skal komme en ny influensapandemi, men med SARS-CoV-2-pandemien ble verden rammet av et helt nytt virus som ingen hadde immunitet mot. Det er hovedsakelig eldre og personer med underliggende sykdom som blir alvorlig syke, men dødstallene har likevel vært lave i Norge. Globalt har det vært mange dødsfall.

• Pandemien med viruset SARS-CoV-2 som gir sykdommen covid-19 startet i desember 2019 i Kina, og kom til Norge i februar 2020.  Fordi det var et ukjent virus som vi visste svært lite om, var det stor usikkerhet knyttet til hvor farlig viruset var, smittemåte, smittsomhet og hvilke smitteverntiltak og strategi som var nødvendig for å hindre smittespredning. Verden hadde selvsagt ingen effektive medisiner eller vaksiner.

• Da den første gruppen av syke nordmenn kom hjem fra skiferie i Østerrike med smitte, hadde de ingen steder de kunne få testet seg, testene var ikke ferdig utviklet og ingen analysemetoder var utviklet. Det ble et massivt trykk og en telefonstorm mot helsetjenestene av syke personer som trengte medisinsk hjelp og som ønsket å teste seg - spesielt mot legevaktene og fastlegene.

• Kommunene har etablert helt nye tjenester for å kunne håndtere pandemien, inkludert store vaksineasjonsrigger. Les mer i neste avsnitt her.

Etablering av nye funksjoner for håndtering av pandemi

Teststasjoner 

• Innledningsvis vil smittevernhensyn styre tiltakene. Med få tilfeller i Oslo er hovedmålet å forsinke spredning, med tidlig testing og identifisering av smittede og iverksette smittesporing, for å bremse smittespredning og en uoversiktlig smittesituasjon.

• Det bør opprettes teststasjoner i egnede lokaler, i telt eller som "Drive Thru-stasjoner" slik det ble opprettet på Aker Legevakt og etter hvert i de fleste bydeler for å kunne teste store deler av byens befolkning.

Smittesporingsteam

• Det vil raskt være behov for økte ressurser til smittesporing. Opprettelse av bydelsvise smittevernteam for håndtering av positive prøvesvar, rådgivning til smittede om forebyggende tiltak, forhåndsregler, karantene og isolasjon.

Feberpatruljer

• ​Ved stor innenlands smittespredning, vil det være behov for å undersøke mange syke pasienter. Det kan være aktuelt å undersøke de syke i eget hjem ved å etablere såkalte feberpatruljer. Feberpatruljer kan koordineres fra f.eks. Allmennlegevakten.

Feberpoliklinikker/pandemiklinikker

• Det vil fortløpende være hensiktsmessig med tiltak for å begrense smitte, men av kapasitetshensyn vil det ikke lenger mulig å nå alle pasienter med sykebesøk.

• Det kan være behov for å opprette pandemiklinikker (også kalt feberpoliklinikker).

• Det ble etablert fire poliklinikker under koronapandemien, en i hver sektor av byen i: vest, syd, Groruddalen og sentrum. Antallet klinikker ble nedskalert etter at behovet avtok. Feberpoliklinikk sentrum var den siste av disse fire, og ble avviklet i mars 2023.

• Ved svært utbredt smitte har det trolig liten hensikt å isolere de syke, og å opprettholde pandemiklinikker. Pasienter kan oppsøke egen lege når smitteverntiltakene for kontakt med fastlege/legevakt lettes.

• Under pandemien med covid-19 var det behov for feberpoliklinikker, i varierende antall og tilpassede åpningstider, helt frem til mars 2023. Dette for å avlaste fastlegene og legevakt pga. veldig stor pågang, selv om pasientene utover i pandemien kunne undersøkes andre steder.

• Ved sprengt sykehuskapasitet, kan det bli aktuelt å opprette «pandemisykestuer» som et supplement til KAD (Kommunale akutte døgnplasser) for personer som er for syke til å være hjemme, men som ikke trenger høyspesialisert behandling.

• I 2020 ble Covid-19 enheten (KCB) opprettet på Solvang helsehus for å kunne ta imot covid-19 pasienter som trengte sykehjem eller korttidsplass og isolering. Sykehjemsetaten har i tillegg beredskap for å kunne øke antall plasser i institusjon for å håndtere flere pasienter enten fra hjemmet eller fra sykehus.

Andre støttefunksjoner  

• Informasjon til befolkningen koordineres av Kommunikasjonsavdelingen ved byrådsleders kontor og kommunikasjonsansvarlig i HEL. Det henvises til informasjon fra nasjonale myndigheter. Smittevernoverlegen i HEL er ansvarlig for den smittevernfaglige informasjonen/rådgivningen i Oslo kommune.

Telefontjenester 

• ​Det tilstrebes at alle som mistenker at de er syke og har behov for medisinsk vurdering og behandling, først tar kontakt med helsevesenet pr telefon, og ikke møter opp fysisk. Informasjonstiltakene må sikre at denne fremgangsmåten er tilstrekkelig kjent i befolkningen.

• Hensikten med dette er å unngå unødig smittespredning og så raskt som mulig få vurdert hvilket tiltak som er mest hensiktsmessig for den enkelte og for samfunnet. Fastlegekontorene må tilpasse kapasiteten for å kunne motta telefonhenvendelser på dagtid slik at flest mulig pasienter kan vurderes av egen lege.

• Legevaktsentralen skal i hovedsak ta imot henvendelser utenom arbeidstid, men skal også være et sikkerhetsnett for personer som av ulike grunner ikke får kontakt med fastlege. 

• Under en pandemi kan det være aktuelt å etablere en informasjonstelefon for mer generelle råd, f. eks. om karantene, isolasjon, vaksinasjon, og også hjelp og råd til innbygger for hvor hen skal henvende seg med sin problemstilling. En slik telefontjeneste kan etableres i HEL eller sentralt i kommunen.

• Det vil imidlertid være viktig å formidle at syke personer hovedsakelig ikke skal ringe informasjonstelefonen, men legevaktsentralen eller fastlegen for å få sin tilstand vurdert. Dersom legevaktsentralen eller fastlegene har så stor pågang at de ikke klarer å ivareta alle syke innringere, kan pandemitelefonen likevel bidra med å avlaste disse tjenestene, dersom de ansatte har helsefaglig bakgrunn. Et eksempel på en slik tjeneste er Koronatelefonen, som ble etablert i HEL under pandemien i 2020. Koronatelefonen var i drift ut mars 2023. 

• Koronatelefonen svarte på spørsmål om pandemien, nasjonale føringer, vaksinasjon i tillegg til å kunne henvise til feberpoliklinikkene. I starten av pandemien var de ansatte nesten utelukkende helsepersonell, og frem til desember 2022 var det alltid én eller flere leger til stede for å sikre faglig forsvarlighet. Koronatelefonen hadde tett samarbeid med legevakten, og kunne overføre telefonsamtaler direkte til legevakt/AMK ved behov. Det var også en egen linje direkte til sosial og ambulant akuttjeneste (SAA), en psykososial akuttjeneste, for innringere som var i behov for støttesatmaler, og der operatør var bekymret for innringers psykiske helse. 

• De ble også opprettet en egen telefonlinje for helsepersonell/fastleger for innmelding av prioriterte innbyggere til vaksinering (risikogrupper), som koronatelefonen videreformidlet til vaksinasjonssentere.

​Rutineteam

• Det ble tidlig etablert et eget rutineteam i HEL som fulgte med på FHI's smittevernråd og vaksineanbefalinger og var ansvarlig for å oppdatere rutiner fortløpende. Rutinene ble lagt inn i kvalitetssystemet EQS, og var førende og tilgjengelig for alle tjenestesteder.

Logistikkorganisasjon 

• Oslo hadde kapasitet til å sette ca. 60 000 doser per uke, men den skulle også kunne økes til 100 000. Det var knapphet på vaksiner og det var stort fokus på vaksinesvinn.

• På grunn av stort volum og omfang ble en intern logistikkorganisasjon opprettet for distribusjon av vaksiner og smittevernutstyr. 

• Logistikkorganisasjon ble ledet av TISK-ledelsen i Helseetaten. Teamet hadde ansvar for fordeling av vaksiner distribuert fra FHI, og ut til vaksinesentrene som var etablert i hver bydel.

• Det var mye arbeid med å holde oversikt på hvor mange vaksiner de enkelte bydelene skulle få, fordelingen og utkjøringen. Vaksinene var veldig sårbare for bevegelse og vibrasjon og med høye krav til kjøling og kort holdbarhet. Dette gjorde distribusjonen veldig utfordrende fordi vaksinene hadde kort holdbarhet etter uttak fra ultrafryser hos FHI. Det er også utfordrende med multidoseglass, og ikke enkeltdoser, samt fortynning og blandingsforhold.

Prioriteringsteam

• Viktige samfunnsfunksjoner kan bli truet på grunn av personellmangel ved at mange blir satt i karantene eller er syke. Det er nødvendig at alle etater og virksomheter oppretter liste over prioriterte funksjoner, og kartlegger hvordan personell ev. kan omdisponeres. Skoler og barnehager bør opprettholde drift så lenge sentrale helsemyndigheter ikke anbefaler stenging. 

• Alle virksomheter bør klassifisere personell etter hva som defineres som samfunnskritisk personell etter oppdaterte føringer fra regjeringen.

• Det bør opprettes et eget prioriteringsteam for å håndtere og sortere pågang knyttet til vaksineprioritering av innbyggere og personell. Det kan være hensiktsmessig å opprette egen epostadresse eller telefonlinje til formålet.

• Å definere helsepersonell og samfunnskritisk personell som skal prioriteres for vaksine bør være tydelig definert før krisen/pandemien inntreffer for å hindre rivalisering om vaksiner.

Grensekontroll

• Reisende kan medbringe smitte fra utlandet og det kan bli nødvendig å innføre grensekontroll og testing av reisende som ankommer Oslo på grenseoverganger og med skip via Oslo Havn.

• Ved grensekontroll vil det være behov for digitale løsninger (innreisemodul) for å holde oversikt og kontrollere smittestatus, karantene/isolasjonsplikt og/eller vaksinasjonsstatus av alle reisende inn til landet.

Læringspunkter fra koronapandemien 

Kommunene har bygd opp helt nye tjenester og systemer for å kunne håndtere en stor og langvarig pandemi, og det ble etablert et nytt begrep – TISK, som står for Testing, Isolering, Smittesporing og Karantene. Globalt ble det utviklet vaksiner på rekordtid og begrepet ble senere utvidet med en V for Vaksinering til TISK+V.

Informasjonsbehov og telefontjenester

• Et ukjent agens med et høyt antall smittede og syke skaper enorm frykt i befolkningen. Et av de første tiltakene som må iverksettes er å etablere kommunale og nasjonale telefonlinjer som kan avlaste helsetjenesten, for ikke å blokkere for øyeblikkelig hjelp og sikre annen nødvendig helsehjelp.
• Kommunikasjonsavdelingen bør delta i kriseledelsen fra starten med å utforme lett tilgjengelig og entydig informasjon på kommunens nettsider. Nasjonale helsemyndigheter har ansvar for nasjonal informasjon i statlige kanaler og på offentlige nettsteder.

T - Testing

• Tidlig etablering av teststasjoner/steder for å kunne teste store grupper av befolkningen, er avgjørende for at samfunnet ikke skal stoppe opp. Det må avklares hvem som er friske og hvem som er smittet for å sikre at de riktige personene går i karantene og/eller isolasjon.
• Det må raskt omdisponeres personell for å bistå kriseledelsen med etablering av teststasjoner, prøvetaking og håndtering av prøvesvar. Private aktører bør kontaktes for bistand til testing og det bør innhentes faglig bistand til prosjektledelse og koordinering, dersom slik kompetanse ikke finnes internt. Det er viktig at fagpersoner innen smittevern kan jobbe med smittevernfaglige oppgaver og ikke med administrasjons- og logistikkarbeid.
• I pandemiens startfase var verden i en sårbar fase med stor mangel på smittevernutstyr og leveringsutfordringer. Sikring av nødvendig smittevernutstyr er både en nasjonal og global utfordring under en pandemi. Oslo kommune har senere inngått en avtale med OneMed om et lokalt beredskapslager for smittevernutstyr som skal sikre at vi har et sentralisert lager i kommunen med utstyr som ikke har gått ut på dato om vi skulle trenge det. Smittevernoverlegen i HEL gir råd til HLS om når man kan starte uttak fra lageret i en krisesituasjon.
• Det ble inngått avtaler med private leverandører, som fikk refusjon fra staten for å bidra i å teste innbyggere i perioder der kommunen ikke hadde kapasitet til å teste alle. Blant annet inngikk kommunen avtale med en privat leverandør til hjemmetesting til de som av ulike årsaker ikke kom seg til en teststasjon. 
• Se rutine Beredskapslager - Håndtering av Oslo kommune sitt beredskapslager for smittevernutstyr hos OneMed jf. rammeavtale (Ikke tilgjengelig)
• Etter hvert fikk man utviklet, og tilgang til selvtester til hjemmetesting som tok ned trykket mot den kommunale testaktiviteten. Den ble derfor gradvis ble trappet ned fra bydelsvise testsenter til færre sektorvise testsenter, og tilslutt til ett stort testsenter som ble avviklet våren 2022. 

I – Isolering

• I mars 2020 ble det innført helt nye tiltak med full nedstengning av hele samfunnet, inkludert skolestenging, med nasjonal strategi om å slå ned viruset. Strategien har blitt fulgt frem til høsten 2021 med varierende grad av lokale, regionale og nasjonale tiltak.
• Graden av tiltak har blitt justert etter smittetall og belastningen på primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
• Kommunene har hatt den største belastningen med denne strategien, og sykehusene har hatt mindre belastning enn forventet pga. mindre elektiv aktivitet og færre innleggelser både med covid-19 og mindre sykelighet pga. færre infeksjonssykdommer både fra mars 2020 og gjennom vinteren 2020-2021.
• For befolkningen har det både vært isolasjon av syke, karantene for nærkontakter og ulike testregimer. Det har vært krav om 1 meter avstand, og bruk av munnbind når dette ikke har vært mulig. Alle med symptomer måtte holde seg hjemme og teste seg. Det har også kommet frem forskjeller i risiko både for sykdom, innleggelse og død mellom innbyggere med ulik landbakgrunn. Denne ulikheten er også avdekket når det gjelder hvem som tar vaksine. Det har ble satt i gang omfattende tiltak for å øke vaksinasjonsgraden i grupper der oppslutning rundt vaksineringen har vært lav.
• Dersom innbyggere ikke har egnet sted for isolasjon/karantene, har den enkelte bydel ansvar for å organisere dette, slik at innbygger kan flyttes til bolig som er tilpasset tilpasset dette formål. 

S – Smittesporing

• Smittesporing er et sentralt begrep innen smittevernarbeid for å hindre og stoppe smittespredning. Det ble tidlig avdekket behov for digitale verktøy for å kunne holde oversikt over et stort antall innbyggere i isolasjon og karantene.
• Digitale verktøy: Smittesporing med penn og papir eller Excel-skjema ble raskt overbelastet, og kommunen klarte raskt å utvikle et eget smittesporingsverktøy "Pasinfo Smittevern" for dokumentasjon og lagring av personsensitive data. Etter hvert ble det etablert elektronisk samhandling med laboratorier for mottak av positive og senere også negative prøvesvar. Da kunne man følge smittespredning og opprette smitteklynger og holde oversikt over utbrudd. Arbeid med utvikling av digitale verktøy for å håndtere og samhandle med andre aktører, som laboratorier og Folkehelseinstituttet, ved store mengder date bør prioriteres før en pandemi inntreffer. 
• Private leverandører av hjemmetjenester og fastleger, som ikke har tilgang til kommunens interne systemer og rutiner, fikk tilgang på internett på Oslo kommunes hjemmeside.

K – Karantene

• De nasjonale og lokale karantenereglene var i starten av pandemien svært strenge, og Pasinfo Smittevern-applikasjonen ble et godt verktøy for å og holde oversikt over personer i isolasjon og for å telle karantenedager. Det ble også opprettet et digitalt innreiseregister som holdt oversikt over innreisende fra andre land som skulle settes i karantene.
• Dignio, et digitalt overvåkingsverktøy for oppfølging av personer i hjemmekarantene, ble innført.
• Digitalt nasjonalt og og et felles koronasertifikat for EU/EØS (og andre land utenfor EU/EØS som ble med på løsningen) ble utviklet og innført for at personer som ikke var smittet, hadde gjennomgått sykdom eller var vaksinert, fritt kunne reise over landegrenser.
• Under koronapandemien ble det opprettet egne karantenehotell, som innreisende måtte oppholde seg på i varierende lengde, for å hindre importsmitte. Det var flere hotell i Oslo som tok i mot innreisende i perioder da Ullensaker, nærmest Gardemoen, ikke hadde plass til alle. Det var sosial og ambulant akuttjeneste (SAA) avdeling psykososiale tjenester, som hadde ansvar for karantenehotell i Oslo, og de fikk bistand fra personell fra Koronatelefonen i perioden med høyest trykk. 

V - Vaksinering

• Det var en enorm global innsats for raskt å utvikle gode, sikre og effektive vaksiner. Vaksiner ble sett på som veien ut av pandemien, og det ble etablert bydelsvise vaksinasjonssenter for å vaksinere hele befolkningen over 18 år med én til tre doser, etter at vaksinene ble tilgjengelig i Norge i varierende mengder fra januar 21.
• Tempoet på vaksineringen ble styrt av hvor mange vaksiner kommunen fikk. Norge fikk vaksiner gjennom EU’s vaksineavtale og i desember 2021 kom de aller første dosene til Norge. I Oslo ble vaksinene først gitt til beboere i sykehjem.

Interpandemisk fase

Revisjon av planverk

• Avklare ledelse, organisasjon, arbeidsdeling og informasjonsstrategi.
• Gjennomgang og oppdatering av beredskapsplaner, inklusive bydelenes planer.
• Delta i planleggingsprosesser på regionalt og nasjonalt nivå.
• Politisk og administrativ forankring av planverk på kommunalt nivå og bydelsnivå.

Høynet beredskapsfase

Økt kommunal beredskap etter planer lagt i interpandemisk fase

• Innkalling av beredskapsgruppe for smittevern.
• Oppdatere informasjonsstrategiene.
• Planlegge for ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester.
• Planlegge legevakt og legedekning.
• Planlegge omdisponering av helsepersonell.
• Planlegge alternative pleiesteder/sengeplasser hos SYE.
• Planlegge for håndtering av legemidler og nødvendig medisinsk utstyr.
• Planlegge for TISK + V i stor skala og lang tid.
• Planlegge smitteverntiltak, få oversikt over beskyttelsesutstyr.
• Planlegge samarbeid med sykehusene vedr. inn- og utskrivninger.
• Planlegge for langvarig kriseledelse på en måte som ivaretar personellet for å sikre kontinuitet.
• Planlegge for nok ekstra administrative ressurser for å spare nøkkelpersonell.
• Planlegge for å sikre nok nøkkelpersoner som kan dekke hverandre og sikre at alle får nok fri.

Pandemisk fase

Etablering av full kommunal beredskap

• Vurdere etablering av sentral kriseledelse i kommunen.
• Etablere kriseledelse HEL og HLS.
• Vurdere å øke kapasiteten på hjemmebesøk.
• Vurdere å opprette pandemiklinikker ved legevakt eller i bydeler.
• Vurdere å opprette ekstra sengeplasser og egne plasser til pandemipasienter i SYE.
• Gjennomføre eventuell massevaksinasjon når vaksine er tilgjengelig.
• Gjennomføre eventuelle lokale smitteverntiltak etter smittevernloven dersom ikke nasjonale tiltak er nok for Oslo.
• Gjennomføre testing, smittesporing, isolering og karantene i stort omfang og i lang tid.
• HEL koordinerer og utvikler TISK+V riggen og sikrer tilstrekkelig med ressurser med god kompetanse på prosjektstyring/ledelse og lederstøtte.
• Sikre nok ressurser til alle nye oppgaver som skal løses i tillegg til ordinær drift som ikke kan trappes ned.
• Skjerme barn og unge for belastende tiltak i så stor grad som mulig.
• Følge nasjonale anbefalinger for pandemien og hvordan TISK+V skal gjennomføres.

Overgangsfase

Trappe ned tiltak, men være forberedt på nye bølger

Samarbeid med spesialisthelsetjenesten

• Sykehusene har planer for pandemiberedskap som en del av sine katastrofeplaner.

• Pandemipasienter fra Oslo som trenger intensivbehandling skal til OUS-Ullevål eller til Ahus, mens visse typer høyspesialisert behandling (ECMO) gis på OUS-Rikshospitalet.

• Det er aktuelt å innkalle OUS og/eller Ahus til møter i beredskapsgruppen. Under pandemien høsten 2009 var det kommunen ved bydelsoverlege/smittevernoverlege representert i møter i beredskapsgruppen ved OUS, noe som var svært nyttig.

• Under pandemien 2020 har infeksjon/smittevernansvarlige fra alle sykehusene i Oslo og Ahus deltatt på faste, ukentlige møter i beredskapsgruppa for smittevern.

• I tillegg har HLS hatt regelmessige møter med alle sykehusene og Statsforvalteren med tanke på kapasitet og utvikling i de enkelte tjenestene for å ha felles situasjonsbilde på kapasitet og overbelastning i Hovedstadsovergripende samarbeidsgruppe Covid-19.

Vaksinasjon og masselagring av antiviralia

• Anskaffelse av vaksine og antiviralia, inkludert beredskapslagring er en statlig oppgave, og omtales ikke nærmere. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan Helsedirektoratet om nødvendig påby vaksinasjon til befolkningen, eller deler av den (smittevernloven § 3-8).

• Det er verdt å merke at tidlig behandling med antiviralt middel (oseltamivir og andre) kan redusere dødelighet og at forebyggende behandling med antivirale midler er vist å kunne redusere sykelighet ved virusinfeksjoner. Dette forutsetter at det aktuelle viruset er følsomt for tilgjengelige midler.

• Med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer, føringer og prioriteringer vil Beredskapsgruppen for smittevern diskutere videre retningslinjer for vaksinasjon og eventuell profylaktisk behandling av friske i Oslo inkludert eget personell. I utgangspunktet skal smitteutsatt helsepersonell prioriteres for vaksinasjon, deretter medisinske risikogrupper. Det kan imidlertid også bli aktuelt å prioritere personer som betjener samfunnskritiske funksjoner.

• Eventuell massevaksinasjon vil i hovedsak foregå på vaksinasjonssentre som opprettes i hver bydel, eller større sektorvise sentre. I tillegg kan det vaksineres i ordinære helsetjenester : helsestasjoner, hjemmesykepleien, sykehjemmene og fastlegene. For helsestasjoner og fastleger kan det være aktuelt med spesielle vaksinasjonsdager der annet arbeid nedprioriteres til fordel for vaksinasjon. Informasjon om vaksine bør gis på alle relevante språk. Forsvaret og helseforetakene har ansvar for å vaksinere egne ansatte.

• Det kan også være aktuelt å inngå samarbeid med apotekene eller andre private aktører om vaksinering av og/eller utdeling av antiviralia til innbyggere. Det kan bli aktuelt med «prepandemivaksine». Det vil si at før det er produsert ny vaksine mot det aktuelle pandemiviruset, vaksinerer man med en allerede kjent/utviklet vaksine som man antar vil kunne gi noe beskyttelse mot pandemiviruset, dvs. redusere alvorlig sykdom og død.

• Avhengig av virustype kan det være aktuelt med en eller flere vaksinedoser for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse.

• Under pandemien i 2009-10 inngikk HEV (nå HLS) en avtale med Sykehjemsetaten om lagring av vaksine i et kjølerom i et sykehjem. I tillegg hadde HEV et mindre lager i kjøleskap i egne lokaler.

• Under covid-19 pandemien var det store utfordringer knyttet til transport, oppbevaring og holdbarhet på vaksiner og det var behov for å leie et eget lager for oppbevaring og distribusjon av vaksiner og smittevernutstyr for hele kommunen.

Behandling og pleie ved pandemi

• I tidlig fase av en pandemi bør pasienter med mistenkt infeksjon undersøkes og behandles adskilt fra andre pasienter. Enten ved sykebesøk i hjemmet eller ved fremmøte i egne pandemiklinikker. Kapasiteten på begge disse tjenestene må økes raskt. Behovet kan være testing eller undersøkelse.

• Pandemiklinikker/feberpoliklinikker skal bistå med behandling av syke innbyggere. De pasientene med luftveissymptomer som fastlegene ikke kunne avklare på tlf. eller video, ble henvist til feberpoliklinikker under covid-19 pandemien forundersøkelse av lege. Smitteteamene, legevakt og koronatelefonen kunne også henvise pasienter til disse stedene.

• Ved pandemi kan fastlegene pålegges hyppigere legevakt enn ellers, jfr. Rammeavtalen mellom Oslo kommune og Den norske legeforening, pkt 10.5.2.

• Under pandemien i 2020 hadde fastlegene mindre pågang den første tiden da det var mye nedstengning, men høy pågang mot slutten da de vanlige infeksjonssykdommene kom tilbake og til et høyere nivå enn man har sett tidligere. Spesielt var det mange RS-infeksjoner hos de minste barna under 5 år, og influensa.  

• Personell som yter helse- og omsorgstjenester, herunder fastleger, kan etter lov om helsemessig og sosial beredskap §1-5 (ved krig, evt kriser og katastrofer i fredstid) etter samme lovs § 4-1 beordres til nærmere tilvist arbeid.

• Staten kan treffe tiltak for å avlaste fastlegene, f. eks. ved å gi befolkningen forenklet tilgang til antiviralia.

• Alle samfunnssektorer vil kunne oppleve mangel på kvalifisert personell, derfor er tverrsektoriell koordinering av ressurser og personell er vesentlig.  Det kan bli aktuelt å la hjelpepleiere overta enkelte sykepleieroppgaver, og å mobilisere sykepleierstudenter, medisinstudenter, pensjonister, sivilforsvarspersonell, frivillige og ideelle organisasjoner for å sikre kapasitet til behandling å pleie av syke under en pandemi.

• Under pandemien 2020 ble det god tilgang på annet personell i starten da mye av aktivitet i samfunnet ble stengt ned. TISK arbeid kunne dermed gjennomføres av andre enn helsepersonell, men etter opplæring. Helsepersonellet måtte begrenses til de oppgavene de måtte gjøre, og bruke delegering der det var mulig.

• Leger og pleiepersonale må ha tilgang til nødvendig beskyttelsesutstyr, om nødvendig også åndedrettsvern. Allmennlegevakten har et lite lager av det siste. I begynnelsen på pandemien med covid-19 var det stor mangel på smittevernutstyr både nasjonalt og internasjonalt. Helsedirektoratet nedsatte en egen gruppe som jobbet med å skaffe utstyr nasjonalt, og i tillegg måtte kommunene kjøpe det de kunne få tak i fra private leverandører. Dette var veldig begrenset i starten, og med usikker kvalitet. Utvikling- og kompetanseetaten har senere inngått avtale med privat leverandør for å sikre tilgang på smittevernutstyr i 6 mnd. ved en ny mangelsituasjon.

• Les mer om smittevernsutstyr i beredskapssituasjon i kapittelet Smittevernplan - Smittevernberedskap