Innholdsfortegnelse
- Vurdere behov og levere tjenesten til innbygger
- Fakturering
- Brukerveiledninger og informasjonsmateriell
- Om innendørs trygghetsalarm
- Utstyr og systemer
1. Vurdere behov og levere tjenesten
1.1 Henvise og behandle søknad
Denne rutinen er for deg som skal henvise innbygger med behov om innendørs trygghetsalarm, og for deg som skal fatte vedtak.
Ansvarlig: Bydeler
- Innvilg vedtak om innendørs trygghetsalarm for innbyggere som er 75 år eller eldre.
- Gjennomfør en behovsvurdering til søkere under 75 år før det eventuelt fattes vedtak.
|
Slik søker innbyggere og pårørende |
|
Innbyggere og pårørende kan søke om innendørs trygghetsalarm. De kan søke digitalt, sende skjema i posten eller ringe bydelen.
|
Ansvarlig: Bydeler
► Steg 2: Motta og behandle søknad om innendørs trygghetsalarm
Ansvarlig: Bydeler
- Motta søknad eller annen type henvendelse fra innbygger, pårørende, helsepersonell eller andre.
- Sørg for godt samarbeid med helsefaglige ressurser, innbyggeren selv og eventuelt pårørende for å få tilstrekkelig informasjon om innbyggerens behov.
- Ved behov, gjennomfør kartleggingsbesøk.
- Opprett sak i Gerica (se Kartlegge behov og bestille).
► Steg 3: Vurdere innbyggers behov for innendørs trygghetsalarm
Ansvarlig: Bydeler
- Vurder innbyggers nytte av innendørs trygghetsalarm. Still spørsmålet: Hvorfor skal innbyggeren ikke tildeles innendørs trygghetsalarm? Er det andre trygghetspakker som kan være mer riktig for innbygger?
- Les gjerne tidligere journalnotater, om innbygger har tjenesten fra før.
1.2 Kartlegge behov og bestille
Denne rutinen er for deg som skal kartlegge innbyggers behov og vurdere om innendørs trygghetsalarm er rett tiltak for innbygger, og for deg som skal bestille utstyr
► Steg 1: Avtale kartleggingsbeøsk hos innbygger
Ansvarlig: Bydeler
- Avtal kartleggingsbesøk med innbygger og/eller pårørende, eventuelt med hjemmetjenesten til stede.
► Steg 2: Kartlegge innbyggers behov og egnethet
Ansvarlig: Bydeler
Før innbygger kan få innvilget tjenesten innendørs trygghetsalarm, bør det gjøres en behovskartlegging.
Behovskartlegging skal sikre at innendørs trygghetsalarm er hensiktsmessig og nødvendig. Den som utfører kartleggingen har dialog med bruker og eventuelle pårørende.
- Fyll ut etableringsskjema som ligger i Gerica for bestilling av innenndørs trygghetsalarm. Print ut etableringsskjema og ta med til innbygger.
- Ved behov for å vurdere samtykkekompetanse følg rutine:
Vurdering av samtykkekompetanse (Gyldig). - Bruk
Vurderings- og kartleggingsskjema - voksne (Gyldig) for vurdering av innbyggers behov for helse- og omsorgstjenester.
|
Under kartleggingssamtalen skal det avklares, og informeres om:
|
► Steg 3: Dokumentere resultat av kartleggingen og fatt vedtak
Ansvarlig: Bydeler
- Dokumenter opplysninger fra kartleggingen i 121: Saksbehandlerjournal. Har du ikke tilgang til 121: Saksbehandlerjournal, skal 106: Tverrfaglig samarbeidsjournal benyttes.
- Tverrfaglig team vurderer hver enkelt sak på bakgrunn av foreliggende informasjon.
- Fatt vedtak om innvilgelse eller avslag, flett inn i vedtaksmal og send til godkjenning i postsenteret. Innbygger mottar vedtak.
- Send informasjon til fastlege, hjemmetjenesten og eventuelt andre som bør informeres.
|
Skjema og brukerveiledere
OK_Trygghetsalarm/trygghetspakke _etablering og kartlegging |
► Steg 4: Bestille trygghetsalarm
Ansvarlig: Bydeler
- Sørg for at ekstra nøkler eller dørkode til innbygger er på plass hos innbygger før etableringsskjema sendes til alarmsentralen.
- Bestill innendørs trygghetsalarm og eventuelt annet utstyr via etableringsskjema i Gerica.
- Send etableringsskjema til alarmsentralen.
Fremgangsmåte fletting av etableringsskjema: Gerica - Trygghetspakker - saksbehandling, egenbetaling og fakturakontroll - Brukerveileder
Ansvarlig: Alarmsentral
- Alarmsentralen oppbevarer trygghetsalarmer for utplassering i bydelene.
|
Bestille trygghetsalarm ved hasteoppdrag Ansvar: Bydeler I tilfeller hvor innbygger har behov for å få en tjeneste etablert raskt (for eksempel at de skrives ut fra sykehus) skal følgende rutine følges:
|
1.3 Opplæring og oppstart
Denne rutinen er for deg som skal starte opp tjenesten og følge opp innbygger i oppstartsperioden.
► Steg 1: Utlevering av utstyr og opplæring til innbygger og eventuelt pårørende
Før installasjon:
Alarmsentralen kontakter tjenestemottaker for å avtale utlevering av utstyr og hører om ekstra nøkler og/eller nøkkelkode er på plass.
Lykkes alarmsentralen ikke med å få kontakt etter maks tre forsøk, formidles dette til bydel via 135 OL-beskjedjournal.
I de tilfeller der alarmsentral ikke får tak i tjenestemottaker, skal bydel følge opp saken videre.
Ansvarlig: Bydeler
- Avklar med tjenestemottaker og pårørende om de fortsatt ønsker trygghetsalarm.
- Avslutt tjenesten dersom det ikke lengre er behov for tjenesten (se Avslutte tjenesten)
- Bekreft om pårørende og/eller hjemmesykepleien skal være tilstede under installasjon.
- Oppdater alarmsentral med ny status via 135: OL-beskjedjournal.
Utlevering av utstyr:
Ansvarlig: Alarmsentral
- Alarmsentralen leverer utstyr, og gir opplæring til tjenestemottaker og eventuelt pårørende.
Medarbeider fra alarmsentral:
- viser ID-kort
- gir individuelt tilpasset opplæring til tjenestemottaker og pårørende
- tester utstyr og to-veistale med tjenestemottaker og pårørende
- tester eventuelt annet utstyr bruker har
- gir ut brosjyre om trygghetsalarm til bruker og eventuelt pårørende:
|
Brukerveiledere |
► Steg 2: Følge opp tjenestemottaker i en oppstartsperiode
Ansvarlig: Bydeler
- Les fortløpene i journal til brukere. Alarmsentralen dokumenterer i 9: Trygghetsalarm.
- Gjennomfør en samtale med tjenestemottaker, og eventuelt pårørende, etter ca. 14 dager. Dette kan for eksempel være på telefon.
- Sjekk om tjenesten passer for tjenestemottaker:
- Bruker tjenestemottaker utstyret?
- Ønsker tjenestemottaker å beholde tjenesten?
- Er det noen problemer med utstyret?
- Få tjenestemottaker til å teste at trygghetsalarmen og evt. annet utstyr fungerer
- Dokumenter evalueringssamtalen i 121: saksbehandlingsjournal eller 106: tverrfaglig samarbeidsjournal knyttet opp mot tjeneste 70 i Gerica.
- Gjør eventuelle tilpasninger (ved problemer med utstyret skal alarmsentralen kontaktes).
- Avslutt eventuelt tjenesten (se Avslutte tjenesten).
1.4 Løpende oppfølging
Denne rutinen er for deg som skal følge opp tjenestemottaker, med innendørs trygghetsalarm, etter oppstartsperioden.
Ansvarlig: Bydeler
Bydelene er ansvarlige for å følge opp at tjenesten virker etter sin hensikt, også når tjenestemottaker ikke har andre tjenester enn innendørs trygghetsalarm.
- Følg opp og vurder fortløpende behov for tjenesten.
- Les fortløpene i journal til bruker. Alarmsentralen dokumenterer i journal 9: Trygghetsalarm
- Evaluer tjenesten minimum hver 3. måned, eller ved endringer i helsetilstand (se Evaluere).
- Behandle mottatt klage
- Legg inn klage som uønsket hendelse i kvalitetssystemet EQS, forvalter i Helseetaten skal settes på kopi.
- Behandle klager fra tjenestemottaker.
- Involver forvalter om nødvendig.
- Få oversikt på innendørs trygghetsalarm
- Brukerveileder: Velferdsteknologi (VFT)-applikasjonen - brukerveileder
Alarmsentralen fungerer som en uttrykningstjeneste og mottar alarmer fra trygghetsalarm.
Alarmsentralen:
- Tar imot alarmer fra innendørs trygghetsalarm: hele døgnet, hele året (24/7/365).
- Rykker ut til tjenestemottaker ved behov.
- Samarbeider med bydeler, legevakt og AMK ved behov.
- Oppbevarer og leverer utstyr, samt gir opplæring til tjenestemottaker og pårørende.
- Dokumenterer i Gerica (ved behov for nøvendig helsehjelp).
- Oppbevarer nøkler til tjenestemottaker.
- Behandler mottatt klage:
- Sender mottatt klage fra tjenestemottaker til bydel for behandling, med kopi til forvalter i Helseetaten.
- På forespørsel gir bydel nødvendig informasjon for klagebehandlingene, inkludert lydlogg fra samtaler.
- Legger inn klagesaker i eget system.
1.4.1 Tjenestemottaker bytter bostedsaddresse i samme bydel
Ansvarlig: Bydeler
- Informer alarmsentral om tjenestemottakers nye adresse.
Blir alarmsentralen informert om ny bostedsadresse først skal de sende OL-beskjed til bydel. Ved ny bostedsadresse skal alarmsentralen teste utstyret igjen.
1.4.2 Overføre trygghetsalarm til person på samme bostedsadresse
Ansvarlig: Bydeler
I tilfeller hvor en tjenestemottaker flytter på langtidshjem eller går bort, kan trygghetsalarmen deres bli overført til en person på samme bostedsadresse. Trygghetsalarmen har ansvar for oppfølging av utstyr.
- Fatt vedtak på ny bruker, og følg stegene i denne rutinen. I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å klargjøre en ekstra nøkler eller dørkode.
- Send OL-beskjed til alarmsentral med ønske om å overføre trygghetsalarm til ektefelle. Husk å ta med enhetsnummer som finnes i VFT-appen.
1.4.3 Rutine for samarbeid om utrykning mellom bydel og Careium alarmsentral
Hensikt med rutinen
Sikre et godt samarbeid mellom bydel og Careium alarmsentral ved håndtering av alarmer og varsler fra trygghetsalarmer og digitalt tilsyn (RoomMate). Rutinen skal sørge for en tydelig rolleavklaring.
Hvem gjelder rutinen for
Ansatte i bydel og Careium alarmsentral.
Utførelse av rutine
Brukere som kun har trygghetsalarm:
Hvis bruker trykker på trygghetsalarmen, har Careium ansvar for oppfølgingen.
Brukere som kun har RoomMate:
Hvis bydel får varsel om fall fra RoomMate, har bydel ansvar for å rykke ut.
Brukere som har trygghetsalarm og digitalt tilsyn (RoomMate):
Under beskrives ulike situasjoner og ansvarsfordeling:
1. Hvis bruker trykker på trygghetsalarmen, er det Careium sitt hovedansvar og håndtere dette.
2. Hvis bydel får varsel om fall fra RoomMate, har bydel ansvar for å rykke ut.
3. Hvis bruker trykker på trygghetsalarmen og RoomMate i tillegg varsler om fall, har både bydel og Careium ansvar for oppfølging av varslene og utrykning. Careium ser i sine systemer at tjenestemottaker har RoomMate og kontakter bydelen for å avklare utrykning. Hvis Careium ikke kontakter bydel skal bydel rykke ut.
Kommunikasjon om utrykning kan føre til følgende avklaringer:
- Bydel står opptatt hos andre og Careium rykker ut.
- Careium står opptatt og bydel rykker ut
- En ressurs fra bydel og en ressurs fra Careium rykker ut
4. Hvis en RoomMate-sensor ikke fungerer må bydel gi beskjed til Careium via 135-journal om at de ikke mottar varsel ved fall. Bydel skal også gi beskjed via 135-journal til Careium når feilen er rettet.
Avvik på rutinen
Ved avvik skal bydel registrere det i kvalitetssystemet EQS.
Careium kan sende avvik til bydel som registrerer i EQS.
1.5 Evaluere
Denne rutinen er for deg som skal gjøre evaluering, enten ved jevne tidsintervaller, eller ved endringer i tjenestemottaker fysisk eller kognitive helsetilstand. Det må vurderes om tjenestemottaker fortsatt opplever nytte av utendørs trygghetsalarm, og om tiltaket er forsvarlig.
► Steg 1: Evaluer nytte og forsvarlighet av tiltaket
Evaluering av tjenesten bør gjøres hver 3. måned, eller ved endringer i helsetilstand.
Ansvarlig: Bydeler
- Les igjennom dokumentasjon fra tidligere hjemmebesøk (121: Saksbehandlerjournal og 106: Tverrfaglig samarbeidsjournal) og dokumentasjon fra alarmsentralen (9: Trygghetsalarm) og vurder eventuell ny informasjon fra sykehus, fastlege, innbygger selv eller pårørende.
- Avtal og gjennomfør evalueringssamtale med tjenestemottaker og eventuelt pårørende.
Veiledning til evalueringssamtale |
Tips! Bruk gjerne nytte og eksklusjonskriteriene fra Vurder innbyggers behov for utendørs trygghetsalarm som tiltak. |
► Steg 2: Dokumentere evalueringen og endre tiltak ved behov
Ansvarlig: Bydeler
- Dokumenter resultat fra evalueringen med begrunnelse/konklusjon i Gerica. Dokumenteres i 121: Saksbehandlingsjournal eller 106: Tverrfaglig samarbeidsjournal knyttes opp mot tjeneste 70 i Gerica.
- Gjør eventuelle justeringer eller igangsett andre tiltak, som for eksempel oppgradering til utendørs trygghetsalarm eller alarm med lokalisering (GPS).
- Avslutt tjenesten hvis det blir besluttet, se rutiner for Avslutte tjenesten.
1.6 Avslutte tjenesten
► Steg 1: Avslutte (avvikle) tjenesten
Når tjenestemottaker ikke lengre ønsker eller trenger tjenesten (eksempel: død, langtidsplass)
Ansvarlig: Bydeler
- Avvikle tjenesten og varsle alarmsentralen. Varsle alarmsentralen i 135: OL-Beskjedjournal, knyttet til tjeneste 70, med informasjon om hvem alarmsentral skal kontakte for innhenting av alarm.
- Avvikle tiltak og eventuelt tjenesten i Gerica. Dokumenter i 136: Fagjournal at tiltaket er avviklet og hvorfor.
- Sett avviklet dato til den datoen tjenesten faktisk avvikles. Dersom tjenestemottaker dør eller flytter på langtidshjem skal tjenesten avvikles umiddelbart. Hvis tjenesten avvikles av andre grunner, skal avviklingsdato være den datoen tjenesten reelt skal stoppe.
- Send brev «OK_Trygghetsalarm_Avvikling» til tjenestemottaker eller pårørende. Malen ligger i saksbildet, med fletting fra saken og inneholder informasjon om gjeldende egenandeler og retur av utstyr til alarmsentral.
Alarmsentralen varsler bydel i 135: OL-Beskjedjournal, hvis alarmsentral får beskjeden om avviklingen først.
Tjenestemottaker eller pårørende skal helst levere utstyr tilbake til alarmsentralen. Informasjon om tilbakelevering står både i vedtaket og i brev om avvikling som sendes innbygger. Dersom tjenestemottaker eller pårørende ikke kan levere utstyr til alarmsentralen, kan alarmsentralen hente utstyr. Bydel faktureres for dette. NB! Tjenestemottaker får både brev fra bydel og alarmsentralen angående innlevering av trygghetsalarm.
Når tjenestemottaker flytter til annen adresse eller langtidsopphold (med videreføring av tjeneste)
Se fremgangsmåte i brukerveileder Gerica: Gerica - Trygghetspakker - saksbehandling, egenbetaling og fakturakontroll - Brukerveileder
► Steg 2: Oppsigelse hos alarmsentral og fakturakontroll
Ansvarlig: Bydeler
- Sjekk om tjeneste er avsluttet i Gerica: Gerica - Trygghetspakker - saksbehandling, egenbetaling og fakturakontroll - Brukerveileder
- Gjennomfør fakturakontroll: Gerica - Trygghetspakker - saksbehandling, egenbetaling og fakturakontroll - Brukerveileder
Dersom alarmsentral må hente utstyret, faktureres bydel for dette.
Alarmsentralen avslutter tjenesten på tjenestemottaker. Nøkkel leveres tilbake ved fremvisning av ID, sammen med skifteattest/fullmakt eller identisk nøkkelsett.
2 Fakturering
Rutinen gjelder for bydeler, samt Helseetatens (arbeid med koordinering av faktureringen).
Hver bydel skal ha en kontaktperson for kontroll av faktura. Alarmsentral har e-postliste med kontaktpersonene i bydelene. Dersom kontaktpersonen slutter, må det utnevnes en ny kontaktperson, og meldes til alarmsentral.
For priser og engangskostnader, se her.
► Steg 1: Innvilget trygghetsalarm til innendørsbruk
Ansvarlig: Bydeler
- Bydelene har blitt gitt fullmakt til å avgjøre om de vil innkreve egenandeler på trygghetsalarmer eller dekke dette selv.
- Der bydelen innkrever egenandel er beløpsgrensen satt til samlet inntekt over 3G for henholdsvis etablering og månedlig betaling.
Brukerveileder for fakturering i Gerica |
► Steg 2: Alarmsentral oppretter fakturagrunnlag
Ansvarlig: Alarmsentral
- Alarmsentral sender fakturagrunnlaget til kontaktperson i bydeler hver måned.
► Steg 3: Fakturakontroll
Ansvarlig: Bydeler
- Motta fakturagrunnlag fra alarmsentral i starten av hver måned.
- Gi tilbakemelding på fakturagrunnlaget innen 10. samme måned.
- Sjekk fakturagrunnlaget opp mot Gerica. For utfyllende informasjon, se brukerveileder.
- Hvis noe er feil, send tilbakemelding til alarmsentral.
- Hvis alt stemmer, gjør du ingenting.
► Steg 4: Eventuell korrigering etter fakturakontroll
Ansvarlig: Alarmsentral
- Korrigerer fakturer etter tilbakemeldinger fra bydelene.
- Sender gjeldende fakturagrunnlag til bydeler 15. hver måned.
- Sender gjeldende fakturagrunnlag til Helseetaten, ved forvalter.
► Steg 5: Helseetaten mottar fakturagrunnlaget fra alarmsentral
Ansvarlig: Forvalter i Helseetaten
- Mottar fakturagrunnlaget fra alarmsentral for alle bydelene.
- Kontrollerer at fakturagrunnlaget stemmer.
- Få oversikt over utstyr i bydelene, kostnader og priser.
► Steg 6: Alarmsentral sender faktura til bydeler
Ansvarlig: Alarmsentralen
- Alarmsentral sender faktura til bydelene (elektronisk faktura med ressursnummer).
► Steg 7: Bydeler mottar og sender ut faktura
- Bydeler mottar faktura og betaler denne.
- Send månedlig faktura til aktuelle innbyggere. For utfyllende informasjon, se brukerveileder.
► Steg 8: Håndtert tilbakemelding om feil
Ansvarlig: Bydeler
- Mottar tilbakemelding fra tjenestemottaker om eventuelle feil på fakturaen.
- Rett opp i feil på faktura.
Tjenestemottaker mottar faktura fra bydel. Hvis alt stemmer, betaler de fakturaen. Hvis ikke alt stemmer, skal tjenetsemottaker sende tilbakemelding til bydelen om dette.
3. Brukerveiledere og informasjonsmateriell
3.1 Gerica
- Gerica - Saksbehandling Generell - Brukerveileder
- Gerica - Saksbehandling - Rutine
- Gerica - Trygghetspakker - Rutine
- Gerica - Trygghetspakker - saksbehandling, egenbetaling og fakturakontroll - Brukerveileder
- Gerica - SvarUt - Brukerveileder
- Gerica - SvarUt - Rutine
3.2 Utstyr
3.3 Velferdsteknologi applikasjon
3.4 Relevante byomfattende rutiner
Når medarbeider ikke kommer i kontakt med bruker ved avtalt besøk - tjenester i hjemmet (Gyldig)
Registrering, kartlegging og tverrfaglig oppfølging av fall - Hjemmebaserte tjenester (Gyldig)
4 Om innendørs trygghetsalarm (trygghetsspakke 1)
4.1 Kort om innendørstrygghetsalarm (trygghetspakke 1)
Trygghetspakke 1 er en trygghetsalarm for bruk innendørs og har to-veis talefunksjon. Den leveres med en alarmknap som brukeren kan bære på håndleddet eller i en snor rundt halsen.
Den stasjonære alarmen krever kun stikkontakt for tilknytning til strømnettet. Når brukeren trykker på alarmknappen vil alarmsentralen umiddelbart ta kontakt, vurdere nødvendig oppfølging og ved behov rykke ut.
Den stasjonære alarmen kan tilknyttes flere ulike sensorer som kan bestilles ved behov. Disse er:
-
Trekksnor montert på vegg, f.eks. ved sengen eller på badet.
-
Seriekoblede røykvarsler som sender alarm til alarmsentralen, som videreformidler til Brann - og redningsetaten ved behov.
4.2 Mål med tjenesten
Innendørs tygghetsalarm kan bidra til at innbygger opplever økt trygghet, mestring og aktivitet i hverdagen. Når innbygger trykker på alarmknappen, går varslet til alarmsentralen og det opprettes to-veistale. Rask situasjonsavklaring mellom innbygger og alarmsentral kan føre til økt trygghet for innbygger og raskere hjelp. Dette medvirker til selvstendighet og frihet for tjenestemottakere - slik at de kan klare seg selv og bo lenger i eget hjem.
4.3 Målgrupper
Innendørs trygghetsalarm er spesielt egnet for innbyggere som er over 75 år
Innendørs trygghetsalarm kan være nyttig for innbygger som:
- er over 75 år
- er under 75 år
- har en funksjonsnedsettelse
- andre som bor hjemme og har behov for å tilkalle hjelp
- er redd for å falle
- sitter i rullestol
- bruker rullator
- plages med svimmelhet
- klarer å trykke på alarmknapp selv når behov oppstår, og er mottakelig for opplæring
5. Utstyr og systemer
5.1 Innnendørs trygghetsalarm og annet utstyr
Helseetaten har avtale med leverandørene Sensio og Careium for avrop på kjøp og vedlikehold av enhetene tilhørende trygghetspakkene. De tilbyr følgende enheter:
- Enzo (trådløs utløserknapp)
- Eliza S (digital hub)
- Røykvarsler
- Trekksnor
5.2 Trygghetsalarmen
5.2.1 Bærbar utløserknapp (Enzo)
Den bærbare alarmknappen kan brukes både rundt håndleddet eller festet til en snor rundt halsen.
5.2.2 Digital hub (Eliza S)
Eliza S er en digital hub som er koblet til strøm. Den brukes for å oppnå to-veis tale med alarmsentralen ved behov.
5.2.3 Røylvarsler
Røykvarsler som kan seriekobles til flere røykvarlsere i samme hjem ved behov. I tilfeller hvor det er mye røyk i hjemmet sendes et signal til alarmsentralen som prøver å oppnå to-veis kommunikasjon med tjenestemottakeren.
5.2.4 Trekksnor
Trekksnor kan festes på badet eller ved sengen. Hvis den blir dratt i kobles det to-veis tale til alarmsentralen.
5.2.5 Universelt utformede produkter
Det er mulig å bestille universelt utformede produkter som egner seg bedre for personer med funksjonsnedsettelser.
5.4 Responssentertjenester - alarmsentral
Responssentertjenester for trygghetspakker leveres av Carieum AS. Responssenter er en alarmsentral som tar imot, vurderer, dokumenterer og responderer på varsler fra trygghetsalarmene som tjenestemottakeren benytter. Responstjenesten må ikke forveksles med legevaktsentralen og Akuttmedisinske kommunikasjonssentralen (AMK). Responssenter er i drift og tilgjengelig 24/7/365 og har en tjeneste for utstyrslogistikk, nøkler og innbyggerstøtte.
5.5 Velferdsteknologi-applikasjon
Velferdsteknologi Applikasjonen sammenstiller og tilgjengeliggjøre informasjon om trygghetsalarmer fra forskjellige kilder (EPJ-system, responsløsningen, leverandører og folkeregister).
Formål: Gi ansatte verdifull innsikt for oppfølging av trygghetsalarmer, slik at de proaktiv kan tilpasse tjeneste for innbyggernes beste.
Innhold:
- Inventory
- Hvem har trygghetsalarmer (TP1, 2, 3) og hvilket utstyr
- Hendelsesdata:
- Utløste alarmer – tidspunkt, årsak, handling, historikken