Hensikten med rutinen
Rutinen gjelder for
Ansvarsfordeling
Om brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Kompetansekrav
Lovverk
Referanser
sikre en helhetlig og likeverdig vurdering og utmåling av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Ledere med vedtaksmyndighet.
Saksbehandlere som behandler søknad om BPA.
Bydelen har ansvar for å gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggere som er i behov av dette.
Ledere med vedtaksmyndighet har ansvar for å sikre størst mulig grad av likebehandling, fatte vedtak og sørge for at vedtaket iverksettes.
Saksbehandlere har ansvar for å kartlegge, vurdere og saksbehandle søknad.
Dokumentadministrator i Helseetaten har ansvar for å holde rutinen oppdatert.
Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en ordning som gjør at personlig assistanse, herunder praktisk bistand, praktisk bistand og opplæring og støttekontakt til personer med funksjonsnedsettelser kan gis av assistenter i og utenfor hjemmet og styres av brukeren selv. Ved helsehjelp organisert som BPA se her.
BPA er ikke en egen tjeneste, men en måte å organisere tjenestene på, både i og utenfor hjemmet. BPA er ment å være et bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand, gjennom økt selvbestemmelse. I dette ligger blant annet at BPA skal legge til rette for muligheten til arbeids- og organisasjonsdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv.
“Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til å legge til rette for at
personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal nå målene i sitt liv."(Prop.86 L (2013-2014))
Kommunen er kun forpliktet til å tilby organisering av tjenestene praktisk bistand, praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning til barn under 18 år som BPA. Kommunen er altså ikke forpliktet til å organisere generell avlastning, støttekontakt og helsehjelp som BPA.
Det skal ikke være forskjell i vurderingen mellom brukerstyrt personlig assistanse og øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene utover det som fremgår av lovverket.
Typiske oppgaver som faller inn under personlig assistanse er bistand til dagliglivets gjøremål slik som:
Det er ikke journalføringsplikt for personlig assistansetjenester i BPA-ordninger.
Arbeidslederrollen:
Brukeren har selv rollen som arbeidsleder og ansvar for organisering og innhold innenfor enkeltvedtakets rammer. Dersom bruker ikke er i stand til å utføre arbeidsoppgavene selv, er det anledning til å ha en annen person som arbeidsleder (medarbeidsleder). Enkelte private leverandører tilbyr også det å være (del)arbeidsleder. Ved BPA til barn under 18 år skal foresatte fylle rollen som arbeidsleder.
Arbeidsgiveransvaret:
I en BPA-ordning skal bruker godkjenne den/de som skal utføre assistansen, men det er leverandøren (privat eller kommunal) som har arbeidsgiveransvaret for assistentene i BPA-ordningen. Bruker kan ha arbeidsgiveransvaret selv som eget firma, men det er bydelen som avgjør dette og bruker kan ikke klage på avgjørelsen.
Kommunen ved Velferdsetaten har inngått rammeavtaler med ulike private leverandører. Se rammeavtale - BPA 2022
Langvarig behov: Søkeren må ha behov for bistand i mer enn 2 år.
Stort behov for tjenester: Søkeren må ha behov for bistand 32 timer per uke. I praksis kan 25 timer per uke godtas hvis kommunen ikke kan dokumentere vesentlig økt kostnad mellom 25 og 32 timer. Dette gjelder også for avlastning til barn under 18 år. Søkere med et mindre behov for bistand kan også få tjenester organisert som BPA hvis bydelen finner det hensiktsmessig, men dette er ingen rettighet.
Aldersgrense: Rettigheten gjelder til fylte 67 år. Har søkeren fått rettigheten før 67 år, beholdes den.
Avlastning: Pårørende til barn under 18 år kan få avlastning organisert som BPA dersom timetallet er stort nok.
Opphold i kommunen: Søkeren har rett på tjenester når de oppholder seg i kommunen. I Oslo kan brukere beholde BPA ved midlertidig fravær (f.eks. 5 uker). Ved retur etter midlertidig fravær, trenger man ikke søke på nytt. Ved langvarig fravær eller vesentlig endret hjelpebehov, må det søkes på nytt.
Familie/nærstående som ansatte: Familie eller nærstående kan ikke være ansatt i BPA-ordningen, men kan vikariere ved akutt fravær eller være assistent i ferier.
Søknad fra andre kommuner: Søkere folkeregistrert i andre kommuner, men som oppholder seg i Oslo, kan søke om BPA fra Oslo kommune.
Nattjenester: BPA gis ikke som nattjenester. Unntaket er ved kontinuerlig behov om natten.
Flere tjenesteytere samtidig: BPA gis ikke dersom det trengs to tjenesteytere til stede samtidig. Unntaket er ved kontinuerlig behov.
Barnehage, SFO, skole: BPA gis ikke når det er behov for assistanse i barnehage, SFO eller skole. For barn i barnehage reguleres tilretteleggingen av barnehageloven § 37.
For barn i SFO/skole reguleres tilretteleggingen av opplæringsloven §§ 1-3, 5-1. I særmerknadene til Opplæringsloven §11-4 Personlig assistanse står det følgende: «Med personlig assistanse menes praktisk hjelp og bistand fra en person (assistent) som kan følge med og hjelpe eleven i skolehverdagen. Assistansen kan variere både i omfang og oppgaver, og kan for eksempel være hjelp i forbindelse med av- og påkledning, måltider, medisinering, toalettbesøk, sosiale aktiviteter i friminuttet, kommunikasjon, forflytning, bæring av sekk og utstyr og hjelp til å følge med i opplæringen. Personlig assistanse kan gis av personer som ikke er ansatt i lærerstilling.» En elev kan i tillegg ha rett til personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Høyere utdanning: Det er ingen rett å få personlig assistanse fra kommunens helse- og omsorgstjeneste for å kunne ta høyere utdanning, da det å ta høyere utdanning anses å falle utenfor "dagliglivets gjøremål" i lovens forstand. Å avslå en søknad om praktisk bistand/BPA for å ta høyere utdanning, er derfor ikke i strid med regelverket. Når det gjelder helsehjelp, f.eks. i form av sårstell, medisinering mv., kan det i enkelte tilfeller tenkes at en elev/student kan ha rett til slik hjelp under opphold på studiestedet. Nav har en mentorordning som er et tilskudd for å frikjøpe en kollega eller en medstudent som kan bistå med praktisk hjelp, veiledning eller opplæring i arbeidsrettede ferdigheter i forbindelse med jobb eller utdanning.
Arbeid: I Rundskriv I-9/2015 fremgår det at det ikke gis brukerstyrt personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven for den tiden en bruker er i arbeid. I likhet med assistanse i barnehage, skole og skolefritidsordning, er assistansen regulert etter et annet lovverk.
Nav kan innvilge funksjonsassistanse for personer med funksjonsnedsettelse som er i jobb eller er lærling:
Funksjonsassistanse er et tiltak for personer som
Transport: Skoleskyss eller arbeids- og utdanningsreiser er regulert i annet lovverk. Det er skolen som vurderer om elever på barne- og ungdomsskole kan ha rett på skoleskyss. Det er også skolen som tildeler denne transporten.
Voksne som har forflytningsvansker og som ikke kan bruke kollektivtransport kan søke om å få arbeids- og utdanningsreiser gjennom Nav.
Elever ved videregående skole med nedsatt funksjonsevne kan søke bydelen om tilrettelagt transport (TT-reiser).
TT-reiser innvilges til fritidsreiser, tilrettelegging med spesialbil, tilrettelegging med fast sjåførgruppe, fast transport til spesialbarnehage, aktivitetsskole, videregående skole, varig tilrettelagt arbeid, dagsenter eller avlastning når vilkårene er fylt.
Reise til og fra behandling som dekkes av det offentlige (eksempel: lege, sykehus, fysioterapi), kan gi rett til dekning fra HELFO (pasientreiser), hvis ikke innbygger av helsemessige årsaker kan komme seg dit selv.
Samordning av assistanseordninger: Det er mulig å samordne ulike assistentordninger sammen med BPA, slik at søkeren får et begrenset antall personer å forholde seg til. Dersom søkeren ønsker det og kommunen finner det hensiktsmessig, bør en tilstrebe å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet.
Det må fremgå av vedtaket hvorvidt en organisering som BPA kan legge til rette for deltagelse i utdanning/ opplæring og arbeid eller til å ivareta foreldreoppgaver. Også andre former for deltagelse i samfunnslivet (organisasjoner, politikk, kultur mv.) og i familielivet er relevant. For å oppfylle målsettingen om et aktivt liv i samvær med andre, må/kan også tiltak utenfor hjemmet inkluderes i BPA.
Det vises til de grunnleggende prinsippene i Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD):
a. respekt for menneskers iboende verdighet, individuell selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet
b. ikke-diskriminering
c. fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet
d. respekt for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og av menneskeheten
e. like muligheter
f. tilgjengelighet
g. likestilling mellom menn og kvinner
h. respekt for utviklingsmulighetene til barn med nedsatt funksjonsevne og respekt for deres rett til å bevare sin identitet
BPA gir en utvidet mulighet til et selvstendig og fleksibelt liv med større valgmulighet. BPA ledes av den som mottar tjenesten (arbeidsleder), eventuelt sammen med en medarbeidsleder. Dette gir brukeren større kontroll over hva, hvor, når, hvordan og hvem som ansettes og tilpasser tjenesten bedre til eget liv. Brukerstyring kan gjøre det lettere å delta i yrkeslivet, ta utdanning og leve et aktivt og selvstendig liv.
BPA bidrar ofte til bedre kontinuitet fordi det er færre ansatte, noe som skaper tettere relasjoner mellom bruker og assistent. Dette gir trygghet og tillit, og mer innflytelse over eget liv. God kontinuitet fremmer likestilling. Å kunne bruke timebank gir også større innflytelse over eget liv og øker likestillingen.
Artikkel 19 (retten til et selvstendig liv og å være en del av samfunnet) og artikkel 30 (deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett) er viktige når man vurderer om tjenesten skal gis som BPA.
Vedtaket bør vise at CRPD (FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) er tatt hensyn til og at likestillingsaspektet er vurdert.
For å imøtekomme kravet om likebehandling bør det innvilges assistansetimer til fritid tilsvarende andre som søker om dette, men som ikke ønsker tjenesten organisert som BPA, eller som ikke har rett til en slik organisering. Timene er ment å dekke bistand ved sosiale aktiviteter, trening, frivillig arbeid, deltagelse i organisasjonslivet m.m.
Det skal alltid gjøres individuelle vurderinger basert på den enkeltes funksjon og situasjon. Dersom deltagelsen i organisasjonslivet er arbeid, er det funksjonsassistentordningen i Nav som gjelder og ikke BPA.
|
Det er den individuelle vurderingen av søkers behov som skal ligge til grunn. Oversikten nedenfor er ment som en pekepinn på et utmålingsnivå som er etablert gjennom praksis i kommunen:
|
Helse- og omsorgstjenesteloven fastslår at kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Det er ingen rett til å få med seg disse tjenestene utenfor Norges grenser jf. hol. § 3-1. Tjenestene vi tildeler gjelder kun innenfor Norges grenser og ikke utenfor.
Det er ikke rettskrav på bistand til reiser utenfor kommunen, men Oslo kommune har en praksis med at bruker kan ta med seg BPA-ordningen på midlertidige turer utenfor kommunen og på reiser innenlands i inntil 5 uker per år, så lenge det ikke medfører ekstra kostnader. Turnusplanen må følge arbeidsmiljøloven (AML) og eventuelle tilleggsavtaler som arbeidsgiver eller leverandør har ansvar for, må godkjennes på forhånd. Reiser må skje innenfor den tildelte tidsrammen og arbeidsrettslige bestemmelser.
Reiser som varer lengre enn 5 uker, må avklares med bydelen på forhånd. Å inngå avtaler om at enkeltbrukere kan reise med BPA-ordningen lengre enn 5 uker, kan bryte med prinsippet om likebehandling og bør derfor unngås med mindre det er særskilt grunn for det.
Bruker kan ha rett til å få dekket utgifter til helsehjelp i utlandet. Mer informasjon om det finnes på HelseNorge og Helfo.
|
TIPS: Dersom assistent/er skal reise med bruker utenfor kommunen, er det viktig å sjekke at assistent/er er forsikret for den aktuelle reisen. |
BPA-bruker står fritt innenfor rammene av vedtaket å avgjøre hvilke oppgaver assistenten skal utføre, så lenge arbeidet faller innenfor det som hører inn under begrepene personlig assistanse og avlastning. Dersom brukeren har varierende behov gjennom året, kan timetallet gjennomsnittsberegnes slik at ordningen blir mer fleksibel.
I saker med voksne og kognitivt funksjonsfriske brukere forutsettes det at de selv er best i stand til å disponere timene på den måten som best ivaretar deres assistansebehov. Som hovedregel vil ikke kommunen regulere dette. Det er derfor anledning til å spare opp timer gjennom året.
For BPA-brukere som ikke selv er arbeidsledere, eller som har vansker med å disponere timene, kan bydelen bidra til at tildelte timer brukes til å dekke brukerens behov, og ikke til andre gjøremål. Oppsparing kan gjelde alle timer til fritidsaktiviteter, men det er mindre rom for å spare opp timer til personlig assistanse, da disse timene anses som nødvendige. Det kan være mulig å spare opp timer til praktisk bistand. Hva som kan spares av timer, må spesifiseres i disse vedtakene
"...I en BPA ordning kan det være mulig å spare timer, dersom brukerns behov tilsier dette og dette kan skje innenfor vedtakets timer..... Hvorvidt vedtaket gir mulighet for fleksibel bruk av de innvilgede timene må vurderes i det enkelte tilfellet, både ut fra innvilgede timer og hvilke behov som skal dekkes av disse timene. Hvis for eksempel det kun er innvilget tjenester til personlig bistand i hjemmet vil det som regel være lite rom for å "spare" timer, da dette er grunnleggende behov...." , Opplæringshåndboka, punkt 4.4.
Det er anledning til å sette vilkår, for eksempel at man kan spare opp timer til avlastning innenfor en måned, men bare innenfor en måned. Det er viktig at det fremgår tydelig i vedtaket, da vedtaket alltid setter rammene for tjenestene, inkludert hvor mye tid som kan spares. Det kan også settes vilkår om at det ikke kan forskutteres timer til personlig assistanse, for å sikre at det er nok timer igjen til denne bistanden.
Oppsparing av timer bør starte fra det tidspunkt assistenten har sitt første fysiske besøk hos brukeren.
Det er ikke mulig å spare timer som allerede er utført av den vanlige kommunale tjenesten (og ikke av den faste BPA-leverandøren). Timer kan ikke spares over årsskiftet, og regnskapet over oppsparte timer skal nullstilles hvert år. Arbeidsleder må alltid ha oversikt over ubrukte timer, for eksempel hvis assistentene er fraværende uten at man innkaller vikar.
Det bør tilstrebes at timeantallet bør være i balanse i tidspunktet for flytting mellom bydeler. Dersom det er brukt for mange timer i bydel A på flyttetidspunktet bør bydel A dekke overforbruket frem til flyttetidspunkt.
BPA-bruker mister ikke oppsparte timer ved å flytte mellom bydel. Bydel B bør dekke dette. Det kan oppstå situasjoner der årsregnskapet viser at bydel A egentlig skulle fått refundert et beløp. Med mindre beløpet er betydelig, er det ikke nødvendig å avregne det.
Å identifisere og starte håndtering av et (helse)problem på et tidligst mulig tidspunkt er viktig for barn. Tiltakene vi iverksetter bør ha som mål å fremme barnets helse og trivsel, forebygge utviklingsmessige forsinkelser og funksjonsfall. Dessuten bidra til å sikre en god og trygg oppvekst, samt støtte opp under barnets familie.
Barn har rett til fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder (artikkel 3.11 - barnekonvensjonen). I henhold til Fritidserklæringen skal alle barn ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Som saksbehandler er det viktig å hensynta dette, særlig i møte med barn og unge som vokser opp i fattigdom eller som ekskluderes sosialt av andre årsaker. Se veiledende praksis om fritidsaktiviteter her.
Der det skal ytes tjenester til barn og unge, skal barnets beste vurderes og det skal dokumenteres hva barnet selv ønsker hvis det er mulig, hensiktsmessig og relevant. Barn mellom 7 og 18 år har medbestemmelses- og selvbestemmelsesrett ut fra alder og modenhet.
Foreldre som tildeles brukerstyrt personlig assistanse, kan få tildelt timer til gjennomføringen av den praktiske delen av det å være foreldre. For kommunens del betyr det at man må kartlegge hvilke praktiske oppgaver knyttet til barnet som kommer i tillegg til de alminnelige oppgavene som brukeren skal ha assistanse til.
For barn innvilges det ikke praktisk bistand til husholdsoppgaver (eksempel rengjøring), da dette er oppgaver som foreldrene skal ivareta så lenge barnet bor hjemme som del av sin omsorgsplikt.
Når BPA gis som avlastning, er det foreldrenes behov som bestemmer hvor mange avlastningstimer kommunen skal tilby. For å få avlastning må omsorgsarbeidet oppleves som spesielt tyngende. Se Saksbehandling - Vurdering og utmåling av omsorgsstønad. Vurderingen gjøres individuelt basert på barnets funksjon og familiens situasjon.
Ved søknad om avlastning for barn, vurderes barnets funksjonsnivå i forhold til normalutvikling for alderen. Foreldrenes omsorgsansvar tas også med i vurderingen. Se eventuelt Saksbehandling - Veileder i vurdering av normalomsorgsbegrepet - barn ved behov for kunnskap om normalutvikling og hva som kan forventes av barn i ulike aldersgrupper.
Det skal være dialog mellom saksbehandler og foreldre om behovet for avlastning på skolefrie dager. Vedtaket skal ta hensyn til fridager og ferier. Skolefrie dager må derfor inkluderes i beregningen (Et skoleår er minimum 190 dager. Se skoleruta ).
Det forutsettes at barnet deltar på fulltidsplass på AKS/SFO og i barnehage når de har plass der. Barn med spesielle behov har rett til AKS/SFO-plass fra 5. til 7. trinn. AKS/SFO er ofte åpent i skoleferien.
|
TIPS: Oslo kommune tilbyr Sommerskolen Oslo, et gratis tilbud for elever på 1.–10. trinn og videregående opplæring som bor i Oslo. Tilbudet varer en uke, med mulighet for flere uker ved ledige plasser. Tilbudet tilrettelegges ved behov. |
Helsehjelp kan gis i kombinasjon med personlig assistanse, også når denne er brukerstyrt, så lenge forsvarlighetskravet er oppfylt. I all hovedsak vil det da være snakk om enkel helsehjelp (det man vanligvis gjør selv). Som utgangspunkt vil tjenester som krever helsefaglig kompetanse, falle utenfor det som regnes som personlig assistanse.
Det følger av lovens forarbeider at begrepet har et vidt innhold. Oppgaver som utføres av andre enn helsepersonell kan også bli definert som helsehjelp i lovens forstand. Dette innebærer at oppgaver som blir utført av brukeren selv, pårørende eller assistenter kan være omfattet av begrepet, forutsatt at oppgavene gjøres etter instruks fra helsepersonell. Ot.prp. nr. 12 (1998-1999) s. 38.
Mer avansert helsehjelp kan også gis som BPA, under forutsetning at helsehjelpen er forsvarlig, og at tilstrekkelig kompetanse er sikret. Det kan gjelde:
Avansert helsehjelp innebærer at det må sikres opplæring/tilstrekkelig fagkompetanse i BPA ordningen, f.eks. at insulin settes av minimum helsefagarbeider med utvidet fullmakt, eller at assistenter har fått opplæring i å dele ut legemidler fra istandgjort dosett/multidosepose. Se byomfattende rutiner og krav til opplæring og fullmakt ved legemiddelhåndtering. Legemiddelhåndtering - Kompetansekrav, opplæring og fullmakt
Rammeavtale BPA 2022 beskriver ansvar for opplæring mellom arbeidsleder og leverandør, og opplæring som må bestilles særskilt.
Sykehuset kan ta ansvar for opplæring av ufaglærte, men det bør foreligge en skriftlig avtale med bekreftelse på at det er forsvarlig at ufaglærte ivaretar helsehjelpen etter gjennomført opplæring.
Det er journalføringsplikt for all helsehjelp, også i BPA-ordninger. BPA leverandører må ha elektroniske journalsystemer for å ivareta journalføringsplikten.
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi nødvendig helsehjelp og assistanse til pasienter som er innlagt i sykehus (jf. brev fra Helsedirektoratet, 2011).
Hvis sykehuset mener at bruker skal ha med seg assistentene sine på sykehuset, skal det lages en skriftlig avtale mellom bydelen og sykehuset om at sykehuset dekker assistentutgiftene, slik at bydelen får refundert disse.
Lønnsutgifter for ledsager ved opphold i institusjon kan ikke medtas i refusjonsgrunnlaget for særlig ressurskrevende brukere.
Ved heldøgnsopphold i institusjon skal arbeidsleder varsle bydelen og leverandøren så snart som mulig. Ved planlagt innleggelse skal varsel gis senest tre uker før, hvis mulig. Hvis arbeidsleder ikke kan varsle, og bydel eller leverandøren er kjent med oppholdet, skal de varsle hverandre.
Private leverandører opprettholder den individuelle kontrakten ved heldøgnsopphold i institusjon. Det skal være kontakt mellom bydel og leverandøren for å avklare assistansebehovet og eventuelt justere omfanget i institusjonsperioden. Justeringer skal gjøres i tråd med arbeidslivets regler.
Ved behov for ledsager ved syketransport, ytes det ikke godtgjørelse.
Søknader om å få tjenesten organisert som BPA skal behandles i tråd med lovverket, og lignende saker må vurderes så likt som mulig. Saksbehandlingen i BPA-saker følger de samme reglene som for tildeling av andre tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenesteomfanget skal være det samme som kommunen ville gitt dersom de selv organiserte tjenesten. Forskjeller i omfang og tildeling bør unngås, uavhengig av hvilken bydel man bor i, eller hvilket kontor man henvender seg til.
Det er viktig å få samtykke til å innhente opplysninger, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med søkeren.
Søkere som oppfyller kriteriene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d, har rett til å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Det betyr at bydelen ikke kan avslå å tilby BPA som organiseringsform, dersom de som omfattes av rettigheten ønsker dette.
Det skal være en mulighet for å få organisert tjenesten som BPA for de som ikke omfattes av rettighetene, dersom søkeren ønsker dette. I slike tilfeller har bydelene en plikt til å vurdere om BPA er riktig måte å organisere tjenesten på, men søkeren har ikke en tilsvarende rett på å få tjenesten organisert som BPA. Kommunen skal være åpen om sin praksis og hva som vektlegges i vurderingen ved forvaltning og tildeling av BPA.
For å kunne behandle en søknad, må følgende foreligge:
Alle søknader om BPA skal behandles innen to uker (ref. Oslo kommunes praksis). Dersom kravet til saksbehandlingstid ikke kan overholdes, skal det sendes ut varsel om forlenget saksbehandlingstid innen to uker. I varselet skal årsak til forlenget saksbehandlingstid oppgis, samt at det skal opplyses om når søker kan forvente svar på søknaden. For mer informasjon om generell saksbehandling, se Gerica - saksbehandling - rutine. Vurder behov for, og eventuelt tildel alternative tjenester under behandlingstiden av søknaden - i samarbeid med søker.
I kartleggingen kan følgende verktøy brukes: Vurderings- og kartleggingsskjema - voksne eller Vurderings- og kartleggingsskjema - barn
Kartleggingen må omfatte omfanget av nødvendige tjenester gjennom døgnet. Døgnklokke bør benyttes i kartleggingen: Saksbehandling - Døgnklokke i pdf. Det er ingenting i veien for at søker selv kan gjøre en egenkartlegging av behovet for hjelp gjennom døgnet. Det skal gjøres en totalvurdering av hjelpebehovet og hvilke hjelpetiltak som ansees som mest hensiktsmessig.
Gjennom kartleggingen trenger vi svar på følgende:
Det må vurderes om det er praktisk mulig å organisere tjenesten som BPA. Hvis bydelen finner det uhensiktsmessig å organisere tjenesten som BPA, må søker informeres.
Et eksempel på beregning av timeantall i en BPA-ordning:
Søker trenger bistand til stell, mat, toalettbesøk, legging ved 4 tidspunkter daglig, alle dager i uke. Et besøk varer i 1 time.
4 besøk x 1 time x 7 dager = 28 timer per uke
Assistenter kan ha så korte vakter som det er behov for i en turnus, men har rett på lønn for minst 2 timer ved tilkalling. Det kan være utfordrende å rekruttere assistenter for en-times oppdrag fire ganger daglig. Bydelen må derfor tydeliggjøre at det kan være vanskelig å gi et forsvarlig tjenestetilbud og få dekket søkerens behov til riktig tid. Tjenesten kan fortsatt organiseres som BPA, men timeantallet økes ikke utover de 28 timene som er definert som søkers behov.
I noen tilfeller, der søker bor med andre som kan bistå på kvelden, kan BPA være hensiktsmessig hvis andre bistår når assistentene ikke er til stede. BPA-timer kan da samles i større bolker på dagtid. Det gis ikke omsorgsstønad for ekstra timer utført av privatpersoner. Er det nær familie som bistår med deler av den rettighetsfestede BPA-ordningen/vedtaket, kan man vurdere å redusere BPA vedtaket, og erstatte dette med omsorgsstønad.
Følgende momenter må ivaretas i saksbehandlingen:
I vedtaket skal det gå fram hvor mange timer BPA som er innvilget per uke og hva slags behov som skal dekkes gjennom BPA-ordningen. En BPA-ordning kan inkludere tjenester til personlig assistanse både i og utenfor hjemmet. Andre tjenester kan inkluderes i ordningen dersom det vurderes å være hensiktsmessig. Dette må tydelig framkomme i vedtaket.
Vedtakets begrunnelse må inkludere følgende tre hovedelementer:
Vedtaket må også inneholde en vurdering/drøfting av helseopplysninger.
Søkers fysiske og psykiske kapasitet til å være arbeidsleder (som egen helse, andre omsorgsoppgaver etc., egnethet), alternativt om det finnes en aktuell medarbeidseder, må vurderes. Arbeidslederen i en BPA-ordning har ansvaret for å gi assistentene nødvendig opplæring og lage arbeidsplan i tråd med arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og gjeldende tariffavtaler, der slike gjelder. (Dersom søker er usikker på det å være arbeidsleder kan de teste verktøyet snakkombpa.no).
Kan søker ivareta arbeidslederrollen på en forsvarlig måte? Det innebærer å definere behovene sine, delta ved ansettelse, lære opp og veilede assistenter i hvordan hjelpen bør gis, sette opp og følge arbeidsplaner og holde regnskap med timeforbruket, tilkalle vikarer ved sykdom og planlegge ferieavvikling, sørge for forutsigbarhet i arbeidshverdagen, sørge for godt og forsvarlig arbeidsmiljø, følge gjeldende lov- og avtaleverk.
Vurder også om søker selv er i stand til å tilkalle vikar ved akutt fravær av assistenten eller har en medarbeidsleder som kan det.
Noen leverandører kan påta seg enkelte av oppgavene som ligger i arbeidslederrollen, bl.a. har det vært tilfeller der en alternativ løsning er at assistenter selv finner vikarer. Det gis som hovedregel ikke flere timer til leverandør for dette, men det kan skje unntaksvis.
Dersom søker har en kognitiv funksjonsnedsettelse eller ung alder som gjør at det ikke er forsvarlig å inneha arbeidslederrollen selv, vurder om:
Bydelens ansvarsområde:
Leverandør skal sørge for at assistentene får generell kunnskap om brukers utfordringer og diagnoser. Leverandør skal også gi opplæring om hva BPA er, HMS og leverandørens egne systemer.
Leverandør skal gi opplæring til arbeidsleder/medarbeidsleder om BPA, arbeidsmiljøloven og kontraktsbestemmelsene.
Arbeidsleder/medarbeidsleder gir opplæring til assistentene ut fra egne behov.
Ved behov for særskilt opplæring som avansert helsehjelp eller oppgaver bruker ikke har forutsetninger for å lære bort på egen hånd, må bydelen vurdere å innvilge tilleggstimer til leverandør. Det kan også være aktuelt å få en avtale om særskilt opplæring fra sykehus eller bruke kommunale ressurser til opplæringen.
Kommunen kan søke kompetanse- og tjenesteutviklingstilskudd fra Helsedirektoratet dersom det er stort behov for opplæring.
Norsk Standard har utarbeidet en standardavtale for kjøp av BPA, «Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse (BPA)». Blanketten har nummer NS-8435, og består i tillegg til de generelle kontraktsbestemmelsene også av to avtaleblanketter, den ene for kontrakten mellom kommune og leverandør og den andre er en individuell kontrakt mellom leverandøren og den enkelte tjenestemottaker.
Den enkelte bydel er faglig ansvarlig for at bruker mottar tjenester tilpasset individuelle behov. Det innebærer å fatte riktig vedtak og følge opp leverandørens tilbud til den enkelte bruker, herunder kontrollere at leverandørene sikrer en individuelt tilpasset og faglig
forsvarlig tjeneste.
Kommunen må også sørge for å få tilstrekkelig tilgang til informasjon om driften i BPA-ordningene, uavhengig av om de drives i regi av kommunen eller en privat leverandør, slik at kommunen med sikkerhet kan si at lovverket følges. Det samme gjelder hvis brukeren er arbeidsgiver selv.
Eksempel på slik oppfølging med arbeidsleder kan være:
Ved internkontroll av hver enkel BPA ordning hos leverandør se her .