Kort innføring

• Dyreassistert aktivitet innebærer at dyret bidrar som miljøskaper. Aktivitet med dyr brukes av både fagfolk og lekfolk.

• Forskning viser at kontakt med dyr har en rekke positive fysiologiske og psykologiske effekter, det kan gi økt trivsel, livsglede og det kan gi beboer mer sosial kontakt og økt fysisk aktivitet. Det kan også redusere stress, senke blodtrykk, redusere angst og depresjon.   

• Tiltakene i rutinen skal være til glede både for dyr og mennesker. 

Organisering

• Instiusjoner som skal ha besøk av dyr skal sørge for en god hygienisk standard og god dyrevelferd.

• Alt personell skal ha kompetanse om basale smittevernrutiner.

• Institusjonen skal informere beboere og besøkende om at det er besøk av dyr eller at dyr bor på instiusjon.

• Dyret skal være ønsket av beboerne og godkjent av institusjonsleder på forhånd.

• En beboer som er redd for dyret, misliker dyret eller av andre grunner ikke ønsker dyret inn på sin avdeling skal respekteres. Beboer har da sannsynligvis ikke utbytte av å ha dyret på besøk og  man bør heller finne andre tiltak for avdelingen.

• Dersom noen beboere eller ansatte er allergiske mot dyret skal dyret ikke komme til deres avdeling - eller oppholde seg i fellesarealer der de kan bli eksponert for allergener.

Dyr som bor på institusjon

• Beboere har ikke anledning til å ha egne dyr boende på institusjon.

• Dersom institusjonen skal ha dyr som bor utendørs (f.eks. høner) skal det lages en rutine for stell og mating, det skal legges til rette for godt smittevern og god dyrevelferd.

• Dersom det bor høner på instiusjon skal de meldes til Mattilsynet. Lenke vedlagt her. Ved smittsomme sykdommer i nærmiljøet (f.eks. fugleinfluensa) vil institusjon bli varslet av Mattilsynet.

• Ved dyrehold ved sykehjemmet skal det være en plan med ansvarsfordeling for dyrets daglige stell og pleie, og regulering av kontakt med beboere og besøkende. Dyret skal være nødvendig vaksinert, parasittbehandlet og ha jevnlig helsekontroll.

• Unngå at medarbeidere har direkte kontakt med dyrene. Hvis medarbeider likevel må være i kontakt med dyr må de bruke nødvendig beskyttelsesutstyr og være nøye med håndhygiene.

Besøkende med godkjente besøks/terapidyr

• Det skal avtales i hvilken grad medarbeider skal være tilgjengelig under besøket.

• Besøksvenn med hund skal være godkjent for tjeneste og være godt forberedt til besøk i institusjonen.

• Kun husdyr skal brukes i dyreassisterte intervensjoner.  Hund og katt er egnede besøks-/terapidyr inne på institusjonen.

• Besøkshund skal være egnethetstestet av etolog. Hundeeier har ansvar for forsikring, vaksinering og helsekontroll i forhold til dyreart.

• Dersom hest, sau osv skal være besøksdyr må besøket foregå utendørs. 

Besøkende/ansatte som tar med seg dyr til instiusjonen

• Det anbefales ikke at medarbeidere tar med egne dyr på institusjon, særlig ikke der det er korttidsplasser. Dersom medarbeider har med egne dyr til institusjonen gjelder ellers de samme reglene for smittevern og dyrevelferd som nevnt ovenfor.  

• Dersom beboere får besøk av familie eller venner med dyr må det avklares med avdelingsleder og dyret må kun oppholde seg på beboers rom. Det er da en forutsetning at det ikke er medarbeidere eller beboere med allergi på avdelingen og at besøkende er informert om rutiner for hygiene og håndvask.

Hygiene

• God kunnskap om smittevern og håndhygiene er viktig. 

• Vask hender og bruk hansker ved kontakt med ekskrementer.

• Dersom det skulle forekomme avføring fra dyr må den umiddelbart tørkes opp, det må rengjøres med såpe og vann og deretter desinfiseres. 

• Lokale rutiner for rengjøring og desinfektion av kontakoverflater må utarbeides og ansvar for dette fordeles.  

• Vask av gulv der hvor dyret oppholder seg vil også kunne redusere allergener

• Material og redskap som benyttes under besøk skal tåle å rengjøres og desinfiseres. 

Dyret

• Dyret skal trives sammen med mennesker, være rent og friskt, dyr med tegn på sykdom skal ikke besøke en institusjon. ​​

• Besøksdyr skal ikke besøke enheter med pågående smittespredning.

• Dyrets tilgang til institusjonen bør begrenses til enkelte rom eller deler av institusjonen, gjerne i nærheten av en utgangsdør for å minimere spredningen av smuss og allergener. Dette vil også være med på at beboere, medarbeidere, besøkende og andre som ikke skal eller ikke ønsker å inngå i tiltaket vil bli mindre berørt.

• Det er mindre risiko for smitte dersom dyrene befinner seg utendørs.

• I følge Mattilsynet skal ikke dyr ha adgang til kjøkken eller steder hvor det lages mat.

• For å unngå allergener på klærne og i møbler, kan det brukes et teppe eller håndkle ved kontakt med dyret.

• Dyret skal ha anbefalte vaksiner.

• Huden skal være hel og uten sår og rifter. Pels skal være frisk og uten skadedyr og poter til hund tørkes av før besøk.

• Dersom dyret må drikke vann under besøk må dyreeier ta med vannskål og rengjøre den selv hjemme.

• Man bør ikke ha akvarier i fellesarealer. Det er risiko for at mennesker med nedsatt immunforsvar eksponeres for aerosoler fra akvariet som inneholder vannlevende mikroorganismer. Det er ikke mulig å ivareta dyrevelferden hos akvariefisk.

• Burfugler bør ikke bo på institusjon, da det ikke er mulig å ivareta dyrevelferden, samt at de forårsaker mye støv og fjær.

Medarbeidere

• Alle medarbeidere skal ha god kunnskap om basale smittevernrutiner. Håndvask er det viktigste tiltaket.

• Medarbeidere bør ikke komme i kontakt med dyrene.

• Om medarbeider likevel skal ha kontakt med dyret skal hånddesinfeksjon utføres før kontakt med dyret, etter kontakt med dyret skal man foreta håndvask med såpe og vann, etterfulgt av hånddesinfeksjon.

• Unngå kontakt med arbeidstøy, bruk plastforkle ved nærkontakt med dyr.

Beboer/pasient ​

• Viktig å forsikre seg om at ingen beboere har allergi mot det aktuelle dyret.

• Dyr på institusjon skal være ønsket av beboere og godkjent av institusjonsleder. 

• Beboere må også ha informasjon om håndvask og hygienetiltak ved kontakt med dyr.

Risiko for smitte/sykdommer

Generelt 

• Zoonoser er sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker, det er vanligvis sjelden dersom man tar hygieniske forhåndsregler. 

• Dyr kan også bli smittet av infeksjoner fra mennesker.

• Dyret kan bli en asymptomatisk smittebærer og kan senere overføre smitten tilbake til mennesker. Dette gjelder særlig resistente bakterier og norovirus. 

• Nedenfor nevnes noen av de vanligste infeksjoner som kan overføres fra dyr til mennesker.

• Mer detaljert kunnskap om de enkelte sykdommer finnes i Smittevernveilederen til FHI.

Bakterier

• E-coli smitter vanligvis via mat, men kan også smitte direkte ved kontakt med dyr som skiller ut bakteriene. De finnes normalt i tarmen både hos dyr og mennesker, og er vanligvis ufarlige. Noen få typer av E. coli kan gi diaré og kan produsere toksiner som angriper nyrene, særlig hos barn. 

• Campylobacter finnes både hos hund, katt, drøvtyggere (sau, kyr), griser og reptiler. Dyrene blir ofte ikke selv syke av disse bakteriene. Gir diarésykdom hos mennesker, og kan i sjeldne tilfeller gi alvorligere sykdom. 

• MRSA kan smitte fra mennesker til dyr og fra dyr til mennesker (særlig hos gris).

• Leptospira interrogans finnes hos gnagere og reptiler og en sjelden gang hos hunder, gris, storfe, hest. Er svært sjelden  i Norge.  

• Clamydia psittaci er en bakterie som pappegøyer og undulater kan være bærere av. Den kan i sjeldne tilfeller overføres til mennesker og gi papegøyesyke. Kan gi influensalignende symptomer som i sjeldne tilfeller kan følges av lungebetennelse med langvarig tørrhoste.​

Sopp

• Ringorm: Storfe, hund, katt og kanin kan ha ringorm (ringformede soppinfeksjoner i huden, inklusive hodebunn, føtter og negler) Kan i sjeldne tilfeller smitte til mennesker. 

Virus

• Munnskurv er en virussykdom som kan finnes hos sauer og geiter.  Man kan se røde områder rundt munnvikene og opp mot nesebor som kan bli blemmer og sår og etter hvert vortelignende dannelser og skorper som kan sprekke og blø. Kan smitte til mennesker og kalles da sauekopper. Kan gi byller og feber, går over uten behandling. 

• Fugleinfluensa kan i svært sjeldne tilfeller smitte fra fugler og høns til mennesker og gi alvorlig sykdom. 

Parasitter

• Pelsmidd (Cheyletiella) hos høner, hund, katt og kanin kan gå over til mennesker og gi kortvarige hudirritasjoner.

• Hønsemidd (Dermanyssus gallinae). Hønsemidd kan av og til stikke mennesker, men kan ikke etablere seg hos oss. Noen merker det knapt mens andre får tydelige "insektstikkmerker" med kraftig hudirritasjon. Høner som har hønsemidd vil se syke ut. Man forebygger stikk ved å behandle hønene som har parasitten.

• Giardia og cryptosporider. Kan forekomme hos drøvtyggere, kan overføres til mennesker og gi diare. 

• Toxoplasma gondii finnes hos (særlig unge) katter og kan være farlig for gravide og mennesker med nedsatt immunforsvar.

• Spolorm hos hund og katt gir sjelden symptom hos mennesker. Kan utskilles i avføringen hos hund eller katt og kan i svært sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom.