Smittevern - Isolat og kohort v. 6.0

Formål

Beskrive forskjellen på kohortisolering, og isolat, samt sikre riktig og rasjonell bruk av smittevernutstyr for å redusere risiko for spredning av smittsomme agens under utbrudd.

Det kan oppstå situasjoner hvor mange beboere i en avdeling blir smittet. Gjennomføring av isolering kan være en utfordring for beboere som for eksempel er rammet av moderat til alvorlig kognitiv svikt eller demenssykdom, og smitteverntiltak bør tilpasses på best mulig måte uten at det fører til økt tiltaksbyrde for beboer eller ansatte på sykehjem. Kohortisolering eller alternative tiltak for å begrense nærkontakt med beboerne som ikke er smittet eller uvaksinerte beboere vil være aktuelt å vurdere.

 

Omfang/Virkeområde

Gjelder alle helsehus og langtidshjem i Sykehjemsetaten

Ansvar

Institusjonssjef har ansvar for at prosedyren følges

Aktivitet/Beskrivelse

Definisjoner:

Isolasjon: En person som er bekrefteteller er mistenkt smittet med en alvorlig smittsom sykdom eller infestasjon, skal være i isolasjon. Isolasjon innebærer å unngå nærkontakt med andre. Den isolerte skal oppholde seg i enerom, ha eget bad og få mat servert på rommet. Isolasjon varer til lege friskmelder i henhold til prosedyre.

Berørt avdeling: En avdeling med blanding av både smittede og ikke smittede, hvor smittede kan være vanskelig å isolere defineres som en berørt avdeling. Det kan være arkitekturiske forhold som gjør at det er bedre å opprette en samling selv om dette kan føre til at enkelte pasient/ beboer blir utsatt for større smitterisiko. Dette valget kan vurderes dersom det er den beste løsningen i avdelinger der flere beboere er smittet. Det må tas lokale og individuelle vurderinger på hvilken løsning er best egnet for avdelinger i større utbrudd. For vaksineforebyggbare infeksjoner der det er uvaksinerte beboer/pasienter i avdelingen bør det vurderes spesielle smittevernstiltak for at de uvakisnerte utsettes minst mulig for smitte. Det må defineres hvilke rom som har smittede og hvilke som ikke er smittede.

Skilter ligger vedlagt i prosedyren.

Kohort: Er en samling av like. Det vil si at dersom alle beboerne er smittet, kan det opprettes en kohort. Dersom det er ulike kategorier (smittede, og ikke smittede) kan ikke kohort benyttes. Alternativt kan det lages flere ulike kohorter i samme avdeling. Det må synlig defineres og merkes hvilke soner som er smittekohorter og hvilke som ikke er det. Det må skiftes smittevernutstyr ved overgang til de ulike sonene.​​​

Følgende bør gjøres når pasient/beboer må være på isolat:

  • Pasienten/beboeren plasseres på enerom med eget bad eller toalett
  • Døren til rommet merkes med aktuelt smitteregimeskil. Forslag til dørskilt er vedlagt (trykk på "Relatert" og videre på "Vedlegg")
  • Det anbefales å henge opp skilt med rett avkledning av smittevernutstyr der medarbeidere skal kle av seg (innsiden av døren, i slusen osv). Forslag til skilt er vedlagt (trykk på "Relatert" og videre på "Vedlegg")
  • Isolerte pasienter/beboere skal i minst mulig grad forlate isolatet
  • Dersom pasient/beboer  ut av isolatet, for eksempel for å gjøre nødvendige undersøkelser, bør pasient/beboer som har luftveisinfeksjoner ha på kirurgisk munnbind med mindre medisinske årsaker taler i mot dette. Personal skal følge.
  • Rommet skal rengjøres daglig og smitteutvask gjennomføres etter anbefalte metoder og midler i henhold til Smittevern - Daglig renhold av smitterom, flekkdesinfeksjon og smitteutvask

 

Smittevernutstyr som skal benyttes av medarbeidere når beboer/pasient er på isolat/kohortisolat avgjøres av hvilken smittemåte som gjelder.​ Det viktig å overholde de hygieneiske prinsippene også på isolat og kohort.

Hansker skiftes mellom urene og rene oppgaver og hånddesinfeksjon utføres. Det må skiftes smittevernutstyr ved overgang til de ulike sonene (pasientrom og fellesområde).

Det viktigste ved bruk av smittevernutstyr er å unngå å kontaminere seg selv ved avkledning. Se vedlagte skilt som viser riktig avkledning (trykk på "Relatert" og videre på "Vedlegg").

 

Kohortisolering

Kohortisolering iverksettes bare dersom enkeltisolering er uhensiktsmessig eller umulig! Kohorter er midlertidige løsninger og krever nøye vurdering.

Kohortisolering innebærer å samle de med samme diagnose (smittet for seg og ikke smittet for seg/i egen kohort) slik at god arbeidsflyt oppnås og godt smittevern ivaretas. En enhet kan deles inn i ulike kohorter dersom beboerne bor slik til at det er hensiktsmessig.

En forutsetning for effektiv kohortisolering er eget toalett og dusj som bare benyttes av de kohortisolerte beboerne. Vedlagt ligger også en sjekkliste for å sikre rømningsvei og brannsikkerhet (trykk på "Relatert" og videre på "Vedlegg").

Følgende bør gjøres ved arbeid i kohort

Ansatte skal ha eget toalett og pauserom utenfor kohorten. Vurder om det er behov for egen garderobe.

  1. Nødvendige rom/område utpekes til kohortisolering
  2. Adgangen til rom/området begrenses til det som er høyst nødvendig
  3. En definert gruppe medarbeidere betjener kohorten (jobber ikke ved andre enheter den samme dagen)

Kun utstyr som er strengt nødvendig i behandlingen oppbevares i kohort. Lagerbeholdning av rent/sterilt gods, legemidler og tekstiler bør ikke lagres i samme areal som kohort avvikles. Der det ikke er mulig å unngå, skal utstyr oppbevares i lukkede skap/skuffer eller i lukket rom. Utstyr (inklusiv uniformer og smittevernutstyr) skal ikke lagres på åpne traller i kohorten.

Unngå unødvendig trafikk inn og ut av kohorten.

I en avdeling kan det være aktuelt å opprette kohort i hele eller deler av avdelingen, f.eks. ved naturlige skiller som branndør, fløyer ol. Det er viktig at de ulike sonene tydelig markeres og skiltes. 

Premisser som ligger til grunn for opprettelse av en kohort

Inne på kohort-område, defineres alt som «urent», men i soner som høyrisiko sone (beboer-/pasientrom) og lavrisikosone (fellesarealer). Ved å opprette et egnet område for på og avkledning i en «sluse», kan man være trygg på at området utenfor kan regnes som «rent». Inne på kohorten er det viktig at man opptrer på en slik måte at man ikke påfører seg selv og andre smitte.

  • Nok bemanning, inklusiv egen slusevakt
  • Anbefaler eget personell som har ansvar for matservering og logisitikk
  • Ikke ta på munnbindet (om det benyttes), øyne eller annet sted i ansiktet
  • Pauser og toalettbesøk skal avvikles utenfor kohorten, inklusiv inntak av mat og drikke
  • Bytt hansker og utfør håndhygiene mellom urene og rene oppgaver og mellom beboerne/pasientene
  • Planlegg pauser minimum hver 4 time (kirurgisk munnbind skal byttes når det er fuktig og senest etter 4 timer)
  • Alt som tas med inn må desinfiseres på vei ut - ta derfor med minst mulig inn i kohorten
  • Opprett kommunikasjon mellom kohort og resten av avdelingen/huset slik at ansatte inne på kohort kan gi beskjeder raskt og be om hjelp

Tenk igjennom følgende før opprettelse av kohort:

  • Hvordan sikre rømingsveier og brannsikkerhet?
  • Hvor er skyllerom?
  • Rent område for pause der ansatte kan spise og drikke?
  • Hvor kan ansatte gå på toalettet?
  • Må enkelte rom gjøres om til andre funksjoner?
  • Hvor skal man kle på seg for å gå inn og hvor skal man kle av seg?
  • Hvor kan man opprette en sluse og hvordan skal denne bygges?

Hvis sluse ikke bygges med en gang for å være «føre var», anbefales det at man har tilgang til utstyr for plastvegg eller avtale med noen kan bistå med bygging ved evt. smitteutbrudd. 

Gjennomgående er at det brukes plastvegger med dør i ulik form. Ved bygging av lettveggsluse anbefales det å ha et glass/plastikkvindu for enkel og rask kommunikasjon.

Verneombud kan med fordel tas med i dette arbeidet og alle ansatte må kjenne til handlingsberedskapen.

Følgende momenter skal ivaretas ved etablering av sluse i korridor:

  • Institusjon må utarbeide en egen branninstruks knyttet til avdelinger med en sluse i korridor. Instruksen må inneholde hvordan en evakuering skal gjennomføres hvis en situasjon skulle oppstå hvor det er nødvendig. En stor forskjell på risiko ved slike situasjoner vil være om sykehjemmet er sprinklet eller ikke da sprinkelanlegg vil redusere risiko.
  • Sykehjemmene må foreta en risikoanalyse i tråd med vedlagt forslag. Alternativt kan det foretas en risikoanalyse i tråd med kvalitetssystemet hvor minimum av vurderinger må følge punkter i vedlagt forslag.
  • Uavhengig av valg må risikoanalysen scannes inn i Orra drift slik at Oby og tilsynsmyndigheter kan se at det er gjennomført.
  • Etabler kontakt med Teknisk Forvalter i Oby som har brannvernleder ansvaret for sykehjemmet på eiersiden.

 Bemanningsplan

Lag en bemanningsplan for høyt sykefravær. Kompetansen må være høy nok hele døgnet til å ivareta svært syke beboere, herunder sykepleier på natt. Og lag en plan for handlingsrommet til Avd. spl. som f eks langvakter, doble vakter, beordring, inndragning av ferie. Dette må gjøres før HR i Sykehjemsetaten skal beordre inn fra andre institusjoner. Samarbeid og se huset under ett.

Avdelingen bør ha to ledere som administrer avdelingen slik at de kan avlaste hverandre under isolasjonsperioden.

Det anbefales å ha en utbruddsperm med en gang, hvor alle fordelingslister og info ellers er samlet på et sted

Sluse

Sluse for på og avkledning kan organiseres på to måter.

  • To separate sluser; en ren «inn-sluse» (påkledning) og en uren «ut-sluse» (avkledning).
  • En sluse der man deler inn med skillebrett eller en anne form for tenkt skille for å opprette en «ren» og «uren» sone i slusen. Husk å merke tydelig hva som er ren og uren sone.

Utstyr i slusen

Ren side:

  • Plakat med rett påklening
  • håndsprit
  • munnbind/åndedrettsvern
  • visir (evt. briller)
  • smittefrakker i ulike størrelser
  • hansker i ulik størrelser
  • evt. bord/benk til å plassere rent utstyr (under påkledning)
  • helfigurspeil slik at ansatte kan kontrollere at beskyttelsesutstyret sitter ordentlig på

Uren side:

  • plakat med riktig avkledning av beskyttelsesutstyret
  • knagger til å henge opp smittefrakk til gjenbruk (tydelig merket hvilken side som skal ut og hvilken side som skal inn)
  • overflatesprit evt. annet godkjent desinfeksjonsmiddel (lenke)
  • søppelstativ, fortrinnsvis med lokk og fotpedal
  • Evt. En beholder (bøtte/vaskevannsfat) med Virkon og en med vann for å desinfisere briller og visir
  • Håndsprit

Se prosedyren: Smittevern - Beskyttelsesutstyr, riktig på- og avkledning

Slusevakt

Det bør bestrebes å ha en slusevakt, alternativt alltid to av personalet tilstede slik at de kan veilede hverandre, det skal henge plakat som viser rett påkledning i ren sone og rett avkledning i uren sone i slusen. Det er en fordel med helfigurspeil som medarbeiderne kan kontrollere påkledningen med dersom slusevakt ikke er til stedet.

Garderobe

Det er en fordel om de som jobber med smittede beboere/pasienter ikke benytter samme garderobe som resten av huset, men det er ikke et krav. Medarbeidere som benytter smittevernutstyr og på korrekt vis kler av seg riktig ansees som rene når de går ut av kohorten.

Observasjoner/NEWS

Observasjoner av helseendringer (NEWS) er ekstra viktig i denne tiden, for å oppdage smitte i en tidlig fase og for å kunne gi god pleie til de som er smittet. Alle observasjoner/helseendringer dokumenteres i Gerica slik at ekstravakter raskt kan lese seg opp på normaltilstand.

Kjøp undersøkelsesutstyr FØR man opplever smitteutbrudd. Det må være utstyr til å utføre NEWS på alle beboere (saturasjonsmåler, termometre, stetoskop og blodtrykksmåler). Oppbevares f.eks. i lukkede bokser med lokk. Desinfiser utstyret mellom hver beboer/pasient.

Se prosedyren: Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)

Renhold

Avdelingen må ha egen renholder i kohorten (personalet skal ikke gå på tvers). Smitterom skal rengjøres daglig (mandag-fredag). Det er viktig å rengjøre alle kontaktflater ved alle vakter. Renholdsutstyr må rengjøres og desinfiseres før det tas ut av kohort. Kluter og mopper legges i pose før det fraktes til moppevaskeri. Engangsutstyr kan benyttes. Vurder om renholder bør ha ekstra opplæring i smittevernbekledning.

Se prosedyren: Smittevern - Daglig renhold av smitterom, flekkdesinfeksjon og smitteutvask

Matservering

Kjøkken skal være en ren sone. Dersom det skal tilberedes mat i kohorten, bør det være eget personell satt til dette. Det er fult mulig å benytte vanlig servise i kohorten, så lenge det er en enkel måte å frakte utstyret til oppvaskmaskinen på. Det er enklere å få i seg mat og drikke ved vanlig servise fremfor engangsservise i plast eller papp. Det kan f.eks. legges i en pose når det fraktes fra beboer-/pasientrom og til kjøkkenet. Serviset (kopper, glass, asjetter og bestikk) skal ikke bli stående på benken etter bruk, men settes rett inn i maskinen. Maskinen settes i gang etter hvert måltid. Husk håndhygiene etter håndtering av urent service.

Rapport

Raske rapporter daglig/ved vaktskifter kan oppleves trygt og avklarende og en god metode for å avklare nye rutiner. Møtet må avholdes med god avstand og helst i mindre enn 15 minutter. Alle skal vite hva som skal gjøres, hvem som gjør hva og hvordan det skal gjøres. Gjennomgang av riktig på- og avkledning, samt hvem som har ansvar for andre oppgaver er viktig (f.eks. etterfylling av varer, tørke av hyppige kontaktflater, etterfylling av varer mm).