Smittevernplan - Smittevernberedskap ved trussel om krig, ved katastrofer i krigstid og CBRNE hendelser v. 1.4

CBRNE.png

"Smittevernberedskap ved trussel om krig, ved katastrofer i krigstid og CBRNE hendelser" er en del av en helhetlig smittevernplan for Oslo kommune. Hele planen finner du her. 


Bekrivelse

I denne delen kan du lese om Oslo kommunes smitteberedskap ved trussel om krig og ved katastrofer i krigstid, etterfulgt av beskrivelse av håndteringen av  CBRNE hendelser. 


Innholdsfortegnelse

Smittevernberedskap ved trussel om krig og ved katastrofer i krigstid

CBRNE hendelser

 

Smittevernberedskap ved trussel om krig og ved katastrofer i krigstid

Kriser eller katastrofer ved krig, eller når krig truer

  • Defineres i denne sammenheng som fare for epidemier pga. selve krigshandlingen eller trussel om krig.
  • Risiko oppstår ved evakuering av befolkningen, sanitæranlegg med mangelfull eller forurenset vanntilførsel, forurenset mat, manglende kokemuligheter, kommunikasjonssvikt som hindrer viktig informasjon om smittespredning og tiltak, og eventuelt biologisk og annen sabotasje mot drikkevann, matreservoar med mer.
  • I slike tilfeller forsøker man å opprettholde elementær hygienisk balanse for å unngå epidemier (næringsmiddel inkludert drikkevann, kloakk og renovasjon) og dette regnes som en avgjørende del av totalforsvaret.

Organisering – ansvar og myndighet i krig, eller ved trussel om krig

  • Dette følger så langt som mulig vanlige prinsipper. I utgangspunktet er kommunene og de regionale helseforetak ansvarlige for smittevernarbeidet, også under krig. Statsforvalteren kan få utvidet sitt ansvars- og myndighetsområde.
  • På den andre siden må organiseringen være så fleksibel at enhver lokal helsemyndighet i bydel kan – ved sammenbrudd av strukturer og kommunikasjon – selv ta initiativ og søke kontakt for aktuell assistanse. Ved mobilisering må det også etableres nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

 Bygninger

  • Kommunen kan melde forslag om forhåndsdisponering av bygninger for isolasjon og behandling av smitteeksponerte personer, for eksempel hoteller og andre institusjoner, til Statsforvalteren. Behov for rekvirering av bygninger til helseformål meldes til samme instans. Statsforvalteren fremlegger saken for departementet, jfr. lov om helsemessig og sosial beredskap § 3-1. Hvis det er «uomgjengelig nødvendig» kan Statsforvalteren treffe avgjørelse om rekvisisjon etter lovens § 5.
  • Eksponerte personer kan også isoleres i hjemmet.

Epidemiologisk team

  • Beredskapsgruppen for smittevern kan i samråd med spesialisthelsetjenesten opprette et epidemiologisk team som kan rykke ut.
  • Eksempler på deltagere: kommuneoverlege, spesialist i infeksjonsmedisin, mikrobiolog, Mattilsynet.
  • Teamet foretar epidemiologiske utredninger ”i marken” som grunnlag for videre tiltak.

Prøver

  • Prøver hentet inn av epidemiologisk team sendes aktuelt mikrobiologisk eller næringsmiddellaboratorium for påvisning av eventuelt smittestoff.

Registrering av sikre og sannsynlige tilfeller

  • Meldes til smittevernoverlegen som melder videre til Statsforvalteren, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som igjen kan melde til Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben.

Isolering av pasienter

  • Fortrinnsvis i eksisterende isolater ved sykehusene.
  • Ved helseinstitusjoner kan man også ved å omdisponere rom, funksjoner, ressurser og helsepersonell tilrettelegge for masseisolasjon.

Transportplaner ved flytting av pasienter

  • Det må legges vekt på smittevern for ambulansepersonell. Dette må innarbeides i evakueringsplaner med mer.

Nødvendig utstyr til helseinstitusjoner fra på forhånd bestemt lager

  • Det må sørges for at lagerhold av sentrale hjelpemidler vedlikeholdes for å unngå at de går ut på dato.
  • Slike lager er aktuelle ved sykehus, andre helseinstitusjoner og i bydelshelsetjenesten.
  • Ledelsen ved hver institusjon har ansvar for eget lager, både med hensyn til kvantitet, kvalitet og samordning. Sirkulasjonstid må defineres.​​

​​

Praktiske tiltak

Varsling

  • Mistanke om, eller påvist alvorlig smittsom sykdom varsles omgående av helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten, ambulansepersonell, mikrobiologiske laboratorier.

Mobilisering

  • Smittevernoverlegen innkaller beredskapsgruppen etter krigsutbrudd/trussel om krig/katastrofe.

Momenter ved analyse av situasjonen

  • Omfang og situasjon (kontakter, behov for registrering, muligheter for avgrensning).
  • Kliniske funn.
  • Biologisk sabotasje/epidemi? 
  • Isolasjonskapasitet?
  • Behov for masseisolering?
  • Mikrobiologisk diagnostikk.
  • Smittekilder (felles for flere?)
  • Smitteveier (vann, mat, luft/dråpe mv.)
  • Tilgang på personell med kompetanse i smittevern?
  • Spesielle problemer som vanskeliggjør situasjonen? (sammenbrudd i vanntilførsel, oversvømmelse, manglende kommunikasjon med mer.)

Aktuelle tiltak overfor pasienter, kontakter og miljø

 

  • Isolasjon, prøvetaking og behandling av pasienten(e).
  • Dersom innleggelse i sykehus: kontakt avdelingsoverlegen ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, sykehushygieniker, AMK-sentralen og HEL avd. Allmennlegevakten.
  • Registrer kontakter av pasienten.
  • Vurder prøvetaking.
  • Vurder profylaktisk behandling.
  • Vurder isolasjonsbehov.
  • Dersom isolasjonsbehov: vurder isolasjon i hjemmet, i sykehus, eller masseisolasjon.
  • Registrer pasientens/pårørendes/kontakters opplysninger om mat/vann og andre opplysninger.
  • Vurder mikrobiologisk prøvetaking av mat/vann/utstyr/miljø.
  • Avstenging av vannkilder, ekstra klorering av vann, alternative vannkilder, beskjed om koking av vann osv.
  • Vurder tiltak ved mistanke om større matbåren infeksjon.
  • Vurder avstenging av smitteområde/rom/hus inntil videre.
  • Vurder smittevask – desinfeksjon av miljø.

​​​


 

CBRNE hendelser

 

Begrepsforklaring: CBRNE er en fellesbetegnelse som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale, som kan forårsake tap av liv og/eller skade på helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser ved naturskapte hendelser, ulykker eller tilsiktede handlinger, herunder terror.

 

Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin

  • Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin er en del av Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og er i nasjonalt beredskapsarbeid underlagt Helsedirektoratet. 

  • Senteret har akuttberedskap for behandling av personskader forårsaket av særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer som kan gi opphav til bl.a. høyrisikosmittesykdom.

  • Den nasjonale behandlingstjenesten er etablert for å ivareta forebygging og håndtering av uhell/hendelser knyttet til CBRNE hendelser og deres helseskadelige effekter.

  • Eksponering kan skje som følge av ulykker/uhell (f.eks. i laboratorium) eller villet spredning (terroranslag), og krever ekstraordinær beredskap og kompetanse for at nødvendig helsehjelp skal kunne ytes og for at innsatspersonell og befolkningen for øvrig skal kunne beskyttes mot skade.

  • Dette inkluderer diagnostikk, agensdeteksjon, skadestedshåndtering og dekontaminering.

  • Tjenesten er tillagt akuttberedskap og har tilbud om akuttbehandling av pasienter som har vært utsatt for særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer som kan gi opphav til høyrisikosmittesykdom.

  • Tjenesten samarbeider med Giftinformasjonen, Strålevernet og Folkehelseinstituttet og skal gi faglige råd til helsetjenesten, helsepersonell, nødetater og sentral helse- og beredskapsmyndigheter.

CBRNE-senteret har følgende hovedoppgaver: 

  • Nasjonal behandlingstjeneste for pasienter som er eksponert for CBRNE-stoffer.

  • Kompetanseheving innen diagnostikk og pasienthåndtering på fagområdet CBRNE for helsetjenesten og samarbeidende etater (nødetater, politi og andre fagmyndigheter).

  • Nasjonale oppgaver innen materiellberedskap og koordinering av nasjonalt medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmittepasienter.

  • Forskning innen fagområdet CBRNE-medisin og CBRNE-beredskap.

  • Rådgiving for helsetjenesten, samarbeidende etater og myndighetene på fagområdet CRBNE. Denne rådgivningsfunksjonen er formalisert og tilgjengelig hele døgnet.

  • Senteret kan kontaktes per tlf. 22119101. Ved akuttsituasjoner formidler Medisinsk intensivavdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål (tlf. 22119124) kontakt til CBRNE-senteret

 

Utdeling av jodtabletter ved atomhendelse

  • Egenberedskap: Det anbefales at alle familier kjøper inn jodtabletter for å ha i beredskap hjemme til barn og unge under 18 år, gravide, ammende og husstandsmedlemmer under 40 år.  
  • Ved en atomhendelse skal Oslo kommune kunne tilby gratis jodtabletter til barn og unge under 18 år, alle som er elever på videregående skole, gravide og ammende. 
  • Andre som ønsker tabletter må kjøpe det selv. Jodtabletter kan kjøpes reseptfritt på apotek. 

Se utfyllende informasjon og tiltakskort:

 

 

Bioterrorisme - momentliste

  • Bioterrorisme er terror med biologiske midler dreier seg om å intensjonelt spre sykdomsfremkallende smittestoffer eller biologisk fremstilt giftstoffer, for å skape sykdom og død hos mennesker, dyr eller planter. Bioterrorisme omfatter et smittestoff og en spredningsmåte. De fleste biologiske midler har begrenset nytte i forhold til terror, der formålet er å uskadeliggjøre eller drepe flest mulige mennesker.
  • Forsettlig spredning eller trussel om forsettlig spredning av biologiske smittestoffer som virus, bakterier eller toksiner med høy smitterisiko og/eller høy sykelighet /dødelighet for å spre sykdom eller uro for sykdom.

  • Les mer om bioterrorisme på FHI her. 

Smitteveier

  • Luftbåren smitte.

  • Vann- eller næringsmiddelbåren smitte.

  • Insektbåren smitte (mindre aktuell i Norge i dag).

Når skal bioterrorisme mistenkes

  • En uvanlig temporær eller geografisk opphopning av sykdom
  • Et uvanlig stort antall pasienter presenterer kliniske tegn og symptomer som antyder utbrudd av infeksjonssykdom
  • En endemisk sykdom blusser opp på et uvanlig tidspunkt eller med et uvanlig sykdomsmønster
  • En uvanlig aldersfordeling av en sykdom
  • Mange pasienter som har oppholdt seg samme sted, eller vært på den samme forestillingen
  • Færre sykdomstilfeller blant dem som har oppholdt seg innendørs
  • Et stort antall fatale tilfeller
  • Ved enkelttilfeller av sykdom som er uvanlig og som har stort potensiale som bioterrorisme
  • Smittestoffer som opptrer med tidligere ukjent resistensmønster
  • Et stort antall syke etter inntak av næringsmidler fra samme kilde/produsent

Varsling

  • Ved mistanke om bioterrorisme varsler smittevernoverlegen umiddelbart CBRNE-senteret, Folkehelseinstitutt og Statsforvalteren.

Viktige spørsmål å stille

  1. Hvem blir syke?
  2. Hva slags smittestoff forårsaker sykdommen?
  3. Hvordan skal sykdommen behandles?
  4. Hvordan stoppe spredning av smittsom sykdom?

Rolleavklaring

  • Ved mistanke om bioterrorisme er det viktig med avklaring hva gjelder tiltak og ansvar mellom forskjellige aktører (kommunale og nasjonale aktører, politi med mer).

Diagnostikk, medisiner og vaksiner

  • Det må klarlegges hvor mikrobiologiske analyser skal foretas, og hva slags tilgang man har til medisiner og vaksiner.

Informasjon

  • Ved mistanke om bioterrorisme er det også svært viktig med avklaring hva gjelder ansvar for og innholdet av informasjon til eksponerte personer, helsepersonell, politi med mer. Aktørene bør utpeke en person som skal ha hovedansvaret for informasjon til media.

Pulveralarm

  • Siden 2001 har det vært en rekke tilfeller i Oslo der det oppdages brev med hvitt pulver.

  • I slike tilfeller skal aktuelle område stenges av, eksponerte gå inn i et tilstøtende rom og politiet tilkalles.

  • Politiet har nå tilgjengelig apparatur (spektrometer) som kan analysere på en lang rekke kjemiske stoffer og eventuelt indikere innhold av smittestoff (proteiner).

  • Smittevernlegen må – i samråd med politiet og evt. Folkehelseinstituttet – blant annet ta stilling til om eksponerte personer skal ha antibiotikaprofylakse. Se også senario på pulveralarm her.  

  • Les mer i: Smittevern - Pulveralarm ved mottak av hvitt pulver (Gyldig)

 

Her kan du lese mer

Helsedirektoratet - CBRNE - les her. 

Regjeringen - Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap 2016-2020 - les her.