Helsekompetanse 

• Helsekompetanse kan defineres som «personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). 

• Det er et nasjonalt mål å skape pasientens helsetjeneste, som innebærer at pasientene skal få mulighet til å være aktiv deltaker i egen helse og behandling. For å nå dette målet må pasienter og brukere ha kunnskap og muligheter til å ivareta helsen sin på best mulig måte. Samtidig må tjenester og forvalting ivareta en befolkning med ulik grad av helsekompetanse, språkkompetanse og digitalkompetanse.

• Norske helsemyndigheter har et uttalt mål om å tilby befolkningen likeverdige helsetjenester (Folkehelsemeldingen, 2018-2019). For å imøtekomme denne målsettingen må helsetjenesten yte helsekommunikasjon som er tilpasset innbyggere med ulikt nivå av helsekompetanse (Hentet fra Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023). 

• Flere grupper i befolkningen kan ha utfordringer med å tilegne seg nødvendig helsekompetanse. Dette gjelder blant annet personer med mangelfulle lese- og skriveferdigheter, manglende språkferdigheter, og lav digital kompetanse. Det kan også være utfordrende for innvandrere med kort botid eller lav utdannelse fra hjemlandet, samt de som har bodd i Norge lenge, men som likevel har lavt språknivå.

Tolketjeneste

• Bruk av tolk er et viktig tiltak for å kunne tilby likeverdige helsetjenester til innbyggere som har utilstrekkelige norske språkkunnskaper.

• 1. januar 2022 fikk Norge en ny tolkelov. Loven bidrar til å sikre minoritetsspråklige innbyggeres rettigheter og den stiller klare krav, både til fagpersoner i offentlig sektor og til kvalifiserte tolker.

• Alle offentlige organer har nå plikt til å bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp eller tjenester. Dette betyr at ansatte skal bruke tolk for å sikre at de forstår hva pasienten sier.

• Når et offentlig organ bruker tolk, skal tolken være kvalifisert. En kvalifisert tolk er en tolk som står oppført i Nasjonalt tolkeregister.

• Det er forbudt å bruke barn som tolk.

• Er det den minste tvil om at pasienten/brukeren kan kommunisere på en tilfredsstillende måte på norsk, skal det bestilles tolk.

• Les mer i rutinen Tolk og tolketjenester i møte med minoritetsspråklige pasienter/brukere

Helsetilbud innen smittevern for innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Helseundersøkelse for flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som bor i Oslo

• Det gis tilbud om en gratis helseundersøkelse til nyankomne flykninger, asylsøkere og familiegjenforente  i alle bydeler i Oslo kommune.

• Helseundersøkelsen er frivillig og gjennomføres i bydelen vedkommende bor.

• Helseundersøkelsen blir vanligvis utført av en helsesøster,lege, eller av begge.

• Helseundersøkelsen omfatter blant annet:

  • Kartlegging av eksponering og risiko for tuberkulose
  • Tilbud om vaksinasjon til uvaksinerte og testing for hiv, hepatitt B og C og syfilis.
  • Spørsmål om kronisk eller smittsom sykdom, tidligere og nåværende bruk av rusmidler
  • Seksuell helse og spørsmål spesifikt om prevensjon og informasjon om hvordan en kan få tilgang til prevensjonsmidler

• ​Trykk her for å komme til Oslo kommunes lokale veileder for helseundersøkelsen.

Helsesenter for papirløse

• Helsesenteret for papirløse i Oslo drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors i fellesskap og er et tverrfaglig primærhelsetilbud til personer uten oppholdstillatelse i Norge.

• Helsesenteret har taushetsplikt og deler ikke informasjon med politi/myndigheter.

• Det tilbys vanlig helsehjelp der man blant annet kan møte sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut for konsultasjon, samt tester og blodprøver.

• All helsehjelp på senteret er gratis.​​

Fastleger som tar imot pasienter uten rett til å stå på liste 

• I Oslo kommune er det enkelte leger som tar imot pasienter som ikke står på fastlegeliste i Oslo og som trenger helsehjelp.

• Tilbudet gjelder for diplomater, familieinnvandrere, overføringsflyktninger, andre personer med oppholds- eller arbeidstillatelse som ikke står på fastlegeliste i Oslo og som trenger helsehjelp. Gjelder også for turister med europeisk helsetrygdkort.  

• Oversikt over disse legene ligger på Oslo kommune sine nettsider, her.

Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (HFU)

• Alle barn og ungdom opptil 20 år som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge har rett til gratis vaksinering gjennom barnevaksinasjonsprogrammet (FHI). Dette programmet tilbys til barn ved helsestasjon og skolehelsetjenesten.

• Alle har rett på testing og behandling av smittsomme sykdommer uansett oppholdsstatus, i henhold til smittevernloven.

Frivillige organisasjoner

• Flere organisasjoner i Oslo tilbyr gratis helsehjelp i form av blant annet samtaler og veiledning til mennesker berørt av hiv, personer som selger seksuelle tjenester samt testing for kjønnssykdommer.

• Disse organisasjonene beskrives nærmere her Smittevernplan - Seksuelt overførbare sykdommer og blodsmitte

Forslag til tiltak for å sikre godt smittevern 

• Utvikle tilpasset informasjon for å imøtekomme målgruppene med informasjon. Dette bør gjøres både skriftlig og muntlig i ulike formater som for eksempel film, sosiale medier og radio.

  • ​Et eksempel på en organisasjon som har mye erfaring med å tilpasse informasjon er bydelsmødrene. Bydelsmødre er frivillige kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, som har fullført et opplæringsprogram om temaer som foreldreskap, helse og samfunn. Bydelsmødrene skaper tillitsfulle relasjoner til kvinner med minoritetsbakgrunn og lite sosialt nettverk, en gruppe som det offentlige ofte har vanskeligheter med å nå.

• Informasjon må være tilgjengelig på ulike språk inkludert internasjonalt tegnspråk.

• Prosedyrer for bruk av tolk, oversettelse og tilpasning av informasjonsmateriell må være kvalitetssikret.

• Benytte ressurspersoner med variert kultur- og språkkompetanse, og som har integritet i de ulike miljøene for å nå målgrupper som ellers kan være vanskelige å nå.

• Tilrettelegge for dialog som ivaretar- og tar hensyn til eventuelle kulturelle eller sosioøkonomiske barrierer.

• Oppfordre til og tilrettelegge for økt samarbeid mellom det offentlige, frivilligheten og tros- og livssynssamfunn.

• Ler mer i veileder fra IMDi: Hvordan nå ut med informasjon til personer med innvandrerbakgrunn

• https://www.imdi.no/informasjon-til-personer-med-innvandrerbakgrunn

Smittevernplan for ankomstsentre,flykningemottak og midlertidig innkvartering og multiresistente bakterier

• Folkehelseinstituttet har utarbeidet et forslag til en smittevernplan for ankomstsentre, flykningemottak og midlertidig innkvartering for asylsøkere og flyktninger, les planen her.    

• Bydelsoverlegen har det overordnede ansvar for smittevernet i sin bydel, også i ankomstsentre, i transittmottak og på asylmottak. Den enkelte institusjon/driftsoperatør har et selvstendig ansvar for å ivareta smittevernet i egen virksomhet.

• Kommuner med slike sentre/mottak bør vurdere om kommunens eksisterende smittevernplan også er dekkende for disse. I tilfeller hvor kommunen har opprettet store ankomstsentre og lignende midlertidig innkvartering, hvor asylsøkere og flyktninger bor og oppholder seg på større fellesrom, kan det være behov for en egen tilpasset smittevernplan/prosedyrer. Risiko for smittespredning øker når mange mennesker oppholder seg tett sammen. 

Mulitresistente bakterier 

• Folkehelseinstituttet har registrert funn av bærerskap med multiresistente bakterier som MRSA, ESBL o.a. blant nyankomne flyktninger og asylsøkere. 

• FHI anbefaler ikke generell screening av flyktninger eller asylsøkere for resistente mikrober. Les mer om undersøkelse for resistente bakterier på FHI sine sider her. 

• For å unngå eller begrense utbrudd av multiresistente bakterier bør det sørges for nødvendig undervisning om smitteforebyggende tiltak til de ansatte, inkludert til renholdspersonale. Les mer her.