Forebygge spredning av MRSA i sykehjem og helsehus.
Gjelder for alle sykehjem og helsehus i Oslo.
Institusjonssjef har ansvar for at prosedyren er gjort kjent og eventuelle lokale tilpasninger er nedskrevet og følges.
Alle medarbeidere skal følge denne prosedyren.
MRSA står for «meticillin-resistent Staphylococcus aureus», eller på norsk resistente gule stafylokokker. Bakterien skiller seg fra andre gule stafylokokker ved at den er motstandsdyktig mot de såkalte penicillinase-stabile penicilliner (som f.eks. Ekvacillin, Diclocil) som vanligvis benyttes. I tillegg er MRSA alltid resistent mot alle andre betalaktam-antibiotika (som f.eks kefalosporiner, monobaktamer, karbapenemer) og ofte overfor flere andre antibakterielle midler.
Bakterien overføres i all hovedsak via kontakt men kan overføres via dråpesmitte. MRSA kan overleve i tørr tilstand i opptil 12 mnd. i støv og partikler, og utgjør en smittefare dersom den ikke blir fjernet. Gode rutiner for desinfeksjon og renhold er viktige for å forebygge smitteoverføring.
Smitte med MRSA behøver ikke forårsake sykdom eller infeksjon. Det kalles en bærertilstand, og den smittede utgjør en smittefare for andre. Bakterien trives best i nese, av og til i svelg, i perineum, og på hud eller i sår. Personer med hudeksem er mer utsatte for å bli bærere. Bærertilstand med MRSA kan vare fra måneder til år.
Følgende beboere/pasienter skal undersøkes for MRSA:
Angående forhåndsundersøkelser for medarbeidere, elever, studenter mm se ID Smittevern - MRSA- og tuberkulose-egenerklæringsskjema
Dersom det er sterk mistanke om MRSA hos beboer eller pasient skal prøver tas og medarbeidere oppfordres til å bruke beskyttelsesutstyr frem til prøvesvar foreligger. Beboer/pasient trenger ikke være isolert.
Prøvetaking av beboer/pasient
Den som utfører MRSA-testingen skal alltid bruke hansker og munnbind . Ved prøvetaking av beboere/pasienter benyttes også plastforkle eller smittefrakk.
Laboratiet prøvene skal sendes til avgjør hvilket prøvetakingsutstyr som skal sendes til benyttes. Det tas snarest mulig ett prøvesett bestående av én prøve fra hvert prøvetakingssted. Prøvene skal merkes MRSA-screening.
Prøve av beboer/pasient tas med pensel fra:
Se VAR Healtcare Prøvetaking for undersøkelse av Meticillinresistente Stafylococcus aureus (MRSA).
Ved funn av MRSA hos beboer/pasient, skal alle medarbeidere som har hatt direkte kontakt med den smittede undersøkes for MRSA. Samtidig undersøkes andre beboere/pasienter for MRSA dersom de har ligget på samme rom eller hatt nær kontakt med den smittede. Ved ytterligere nye funn av MRSA er det aktuelt å screene hele avdelingen og evt. andre avdelinger som har vært i kontakt med den/de smittede.
Ved funn av MRSA hos medarbeider undersøkes alle beboere/pasienter og medarbeidere som vedkommende har vært i direkte kontakt med siste måned.
Sykehjemslegen skal stå som rekvirent både til beboer/pasient og medarbeider. Det er viktig at prøven merkes med rekvirentkode for ansatt og teksten: Prøve tatt av ansatt. Medarbeideren sin fastlegen skal stå som kopiadressat.
Medarbeidere som undersøkes for MRSA kan normalt være i arbeid på samme avdeling/enhet inntil prøvesvar foreligger, men skal ikke arbeide på andre avdelinger/enheter eller annen helseinstitusjon.
Prøver av medarbeidere tas fra følgende steder:
Ved funn av MRSA hos medarbeider henvises vedkommende til fastlege for sanering og oppfølging. Se prosedyre Smittevern - MRSA sanering i hjemmet Medarbeidere som får bekreftet infeksjon eller bærertilstand med MRSA, skal som hovedregel ikke utføre pasientrelatert arbeid i helsevesenet så lenge vedkommende er smittebærer. Se ID Smittevern - MRSA hos medarbeider
Nye funn av MRSA skal meldes til smittevernoverlegen i HEL og til smittevernteamet i SYE. MRSA meldes etter retningslinjer for nominativ meldepliktige smittsomme sykdommer. Utbrudd eller mistanke om utbrudd av MRSA (både infeksjon og bærerskap) skal varsles til Folkehelseinstituttet. Se prosedyre Smittevern - Utbrudd og varsling
Når MRSA påvises hos en beboer/pasient som er overflyttet fra en annen avdeling eller institusjon siste måneden, må stedet denne kommer fra varsles om funnet. Alle medarbeidere som kan komme i kontakt med beboeren/pasienten, skal informeres om smittefaren og få informasjon om nødvendige smitteforebyggende tiltak.
Nyoppdagede beboere/pasienter med MRSA skal isoleres på enerom, helst med eget bad og toalett. Langvarig isolering skal ikke forekomme på grunn av MRSA-funn. Vanligvis opprettholdes isolering inntil beboer/pasient er sanert og det foreligger tre negative kontrollprøver.
Alle medarbeidere skal bruke hansker, munnbind og smittefrakk under stell, undersøkelse, under sanering og ved sengereing og renhold. God håndhygiene er det viktigste tiltak for å redusere spredning av bakterien både hos beboer/pasient, besøkende og hos medarbeider. Håndhygienen bør utføres med håndsprit tilsatt glyserol.
Alle som får påvist MRSA skal informeres om tilstanden, om hvordan bakterien spres og om hvordan smittespredning kan unngå. Dersom beboer/pasient tillater det, skal nærmeste pårørende få samme informasjon. Pårørende og besøkende skal alltid informeres om smittefaren.
Lege som henviser til undersøkelser andre steder skal opplyse om pågående eller tidligere påvist MRSA. Det samme gjelder ved transport til og fra andre helseinstitusjoner/behandlere SeFølge av pasient/beboer til sykehus/ legevakt/ undersøkelse og mellom institusjoner. Ved overflytting til annen institusjon skal mottakende sykehjem melde fra til smittevernoverlegen i HEL.
Besøkende og pårørende
Besøkende og pårørende behøver ikke bruke samme beskyttelsesutstyr som medarbeidere, men det oppfordres til god håndhygiene. Besøkende og pårørende bør tilbys å få bruke beskyttelsesutstyr på lik linje med medarbeidere. Besøkende som er helsepersonell og jobber med pasientkontakt skal bruke beskyttelsesutstyr.
En kronisk bærer av MRSA er en person der sanering ikke er aktuelt, eller der saneringsforsøk har mislyktes (mer enn tre forsøk er sjelden aktuelt). En kronisk bærer av MRSA skal ikke isoleres. Unntak kan gjøres i spesielle situasjoner (f.eks. ved andre isoleringskrevende infeksjoner) og for korte tidsrom som for eksempel i forbindelse med en overflytting.
Beboer/pasient som er kroniske bærer av MRSA kan være i en vanlig langtidshjem avdeling. Forutsetninger for dette er at:
Dersom flere beboere/pasienter i en institusjon er MRSA-positive bør ledelsen vurdere om disse kan samles i egne avdelinger eller enheter.
Alle beboere/pasienter som har oppholdt seg på norske helseinstitusjoner i land utenfor skal testes for MRSA ved hjemkomst. Beboer/pasient bør ligge på enerom inntil negativt prøvesvar foreligger, men behøver ikke isoleres så lenge det ikke foreligger en infeksjon eller spesiell mistanke om at de har MRSA. Medarbeidere må være særdeles nøye med å følge basale smittevernrutiner.
Ved infeksjon eller spesiell mistanke om bærertilstand, skal beboer/pasient isoleres inntil negativt prøvesvar foreligger. Mistanke om bærertilstand foreligger bl.a. når beboer/pasient har:
Beboere/pasienter som har vært i kontakt med reiselandets øvrige helsevesen (ambulansetransport, poliklinikk, sykehus) skal isoleres og testes for MRSA ved tilbakeføring til norskeid institusjon i utlandet og ved hjemkomst til sykehjem/langtidsinstitusjon i Oslo. Isolering gjennomføres inntil negativt prøvesvar foreligger. Sykehjemslegen avgjør hvem som må isoleres og hvilket regime som skal følges.
Basale smitteverntiltak. Kjennskap til og opplæring i hvordan MRSA-tester skal tas.
MRSA e-læringskurs Kompetansebroen
Smittevernloven av 1994, sist endret 2022
Forskrift om antibiotikaresistente bakterier av 1996. Sist endret 2021
Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner
MRSA-veilederen. Smittevern 16. 2009 (Folkehelseinstituttet)
Meticillinresistente gule stafylokokker Folkehelseinstiuttet 2017
Informasjon til personer som er bærere av MRSA Folkehelseinstituttet 2014
Manglende testing eller oppfølging av beober/pasient med MRSA. Unødvendig isolering eller mangelende behandling/rehabilitering av beboer/pasient med MRSA.