Definisjoner/begrepsforklaring

• flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område (f.eks. hele eller deler av helseinstitusjonen) i et gitt tidsrom
• to eller flere tilfeller av samme smittsomme sykdom, med antatt felles kilde
• enkelttilfeller av sykdommer som normalt ikke forventes å forekomme i Norge

Både mistenkte og bekreftede utbrudd i helseinstitusjon skal meldes internt og eksternt. 

Med varsling menes en umiddelbart muntlig formidlet beskjed til ansvarlige om at det er mistenkt eller bekreftet informasjon om smittsom sykdom. Både mistenkte og bekreftede utbrudd skal meldes.

En lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av en varslingspliktig sykdom skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen.

Den som melder skal sørge for at mottaker har forstått beskjeden.

 Intern varsling vil si innad i avdelingen og institusjonen, gjerne via telefon.

Ekstern varsling

Ekstern varsling vil si til smittevernteamet i SYE, og andre instanser i henhold til lovverket (f.eks. FHI, smittevernoverlegen, bydelsoverlegen, Mattilsynet osv.)

En lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av en varslingspliktig sykdom skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen som har smittevernansvar

MSIS -varslingsplikt (enkelttilfeller)

Varslingsplikt vil si at Folkehelseinstituttet skal ha telefonisk og skriftlig beskjed. Les mer her: Når skal det varsles om smittsomme sykdommer? - FHI

Helse- og omsorgsdepartementet bestemmer hvilke sykdommer som skal være varslingspliktige. Disse er listet opp i vedlegg til MSIS-forskriften. Følgende sykdommer skal det varsles om per 1. juli 2025:

• Alvorlig, akutt luftveissyndrom – SARS
• Botulisme
• Diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom
• Difteri
• Enterohemorrhagisk E.coli-infeksjon
• Flekktyfus
• Hemoragisk feber
• Influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial
• Kolera
• Kopper
• Legionellose
• Meningokokksykdom
• Meslinger
• Middle East Respiratory Syndrome – MERS
• Miltbrann
• M-kopper
• Pest
• Poliomyelitt
• Rabies
• Røde hunder
• Trikinose

Du kan lese mer her MSIS-melding. Nominativ melding om smittsom sykdom - FHI

MSIS-meldepliktige

Meldingsplikt vil si kun skriftlig melding i Vesuv. (det er ikke behov for å ringe FHI, men om det ønskes kontakt, kan det krysses av for dette i Vesuv meldingen).

For hver meldingspliktig sykdom er det utarbeidet egne kriterier for om sykdommen skal meldes til MSIS. Kriteriene for hva som er en meldingspliktig sykdom MSIS (meldingskriteriene) revideres jevnlig. Siste oppdatering var i 2025. Noen meldes kun av laboratoriene, mens andre krever klinikermelding.

Eksempler på meldingsplikitge funn (klinikermelding) er f.eks. C. diff, kikhoste, resistente mikrober som VRE og MRSA.  

Her er oversikten over kriteriene for melding. MSIS meldingskriterier 28.02.2025 

Varslingspliktig utbrudd i VESUV

Alle bekreftede eller mistenkte infeksjonsutbrudd på helseinstitusjoner skal meldes med skriftlig melding via Vesuv, selv om sykdommen i seg selv ikke er meldingspliktig til MSIS. Det betyr at også utbrudd med influensa og norovirus SKAL meldes.

Utbrudd skal varsles i Vesuv med kopi til smittevernoverlegen i Helseetaten, statsforvalteren, bydelsoverlegen og etatsoverlegen i Sykehjemsetaten.

Intern varsling

Enhver mistanke om økt smittefare eller infeksjonsutbrudd må umiddelbart varsles til avdelingsleder eller ansvarlig sykepleier. Avdelingsleder/ansvarlig sykepleier skal varsle sykehjemslege og institusjonssjef, og umiddelbart iverksette aktuelle tiltak.

Det er en sterk anbefaling å melde fra til smittevernteamet i Sykehjemsetaten tidlig, slik at de kan bistå med råd og veiledning av aktuelle tiltak som bør iverksettes. Smittevernteamet kan varsles via e-post smittevern.sykehjem@sye.oslo.kommune.no

• Beboer/pasient og pårørende/besøkende bør få god informasjon om smittefaren og om hvordan de skal hindre smittespredning. Spesielt viktig er informasjon om riktig og god håndhygiene. 
• Når et varsel som identifiserer en person er gitt, skal det gis informasjon til beboeren/pasienten om hvem som er mottaker av informasjonen og hva opplysningene skal brukes til. Her finner du mer informasjon fra FHI Informasjon til pasienter ved varsling om smittsomme sykdommer.
• Alle medarbeidere, inklusive renholdere, vaktmester osv. må få informasjon om smittefaren og de krav, rutiner og prosedyrer som gjelder for å hindre smittespredning. Spesielt viktig er informasjon om riktig og god håndhygiene.
• Behovet for inntaksstopp og adgangsbegrensning på rammede avdelinger vurderes.

• Beboer/pasient som rammes av infeksjonsutbruddet isoleres eller håndteres i henhold til riktig smitteregime Smittevern - Isolering og ulike smitteregimer.
• Behovet for flytting av beboer/pasient til enerom eller overflytting til sykehus/andre institusjoner vurderes.
• Dersom en beboer/pasient overflyttes til en annen avdeling/institusjon er det viktig å informere om utbruddet selv om beboeren/pasienten som overflyttes ikke har symptomer.
• Begrens om mulig undersøkelse og behandling i andre institusjoner.
• Tekstiler og avfall fra beboere med infeksjon håndteres i henhold til isoleringsregime.
• Bandasjer, bleier o.l. festes godt og skiftes ofte.
• Vurder om beboere med infeksjon kan stelles til slutt, og om rommet kan vaskes til slutt.
• Evt. vurder behov for kohortisolering.

• Rutiner for håndhygiene (spesielt håndhygiene etter bruk av hansker) og andre basale smitteverntiltak innskjerpes.
• Behovet for beskyttelsesutstyr vurderes i henhold til isoleringsregime og innskjerpes, spesielt riktig bruk av munnbind ved dråpesmitte. Se Smittevern - Beskyttelsesutstyr, riktig på- og avkledning
• Det er en generell anbefaling at fast personale og ekstravakter ikke skal arbeide på andre institusjoner/avdelinger før utbruddet er over.
• Medarbeidere som får symptomer på mage-tarminfeksjoner på jobb, skal gå hjem snarest. De som får luftveissymptomer kan være på jobb dersom almenntilstand tilsier det, men skal benytte munnbind i all nærkontakt med beboer og medarbeider
• Se rutine Smittevern - Arbeidsrestriksjoner ved kjent smitte. 

• Begrens antall besøkende og unngå at de er på fellesrom som kjøkken.
• Ved Norovirus: Besøkende som selv har vært syke av dette, bes om å holde seg hjemme til 48 timer etter symptomfrihet (unntak er ved livets slutt og akutt alvorlig sykdom, hvor de må benytte munnbind og utføre håndvask ved ankomst og underveis i besøksperioden).
• Dørskilt som ber pårørende og besøkende om å kontakte pleiepersonalet før de går inn anbefales (se vedlegg under fanen "Relatert" eller "Mer infor" øverst til venstre).

• Mat og drikke som står i korridor/oppholdsrom til selvbetjening (f.eks. drikketraller) fjernes.
• Sjekk at dekontaminatorer, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner holder riktig temperatur og fungerer som de skal. Se EQSSmittevern - Varmedesinfeksjon. 

Ekstern varsling

Smittevernteamet i SYE bør varsles når det er mistanke om utbrudd og ved funn av MSIS-meldepliktige og/eller varslingspliktige mikrober. Varslingen kan skje via epost smittevern.sykehjem@sye.oslo.kommune.no 

Meldingen bør inneholde navn, institusjon og avdeling, bekreftet eller mistenkt diagnose, Gerica ID til beboer/pasient ved MSIS-meldepliktige, samt informasjon om iverksatte tiltak.

VESUV 

VESUV skal benyttes til ekstern varsling. Her er adressen www.vesuv.no 

​Slik varsler du om utbrudd - FHI

Utbrudd kan varsles til Folkehelseinstituttet på følgende måter (i prioritert rekkefølge). Det er IKKE behov for å ringe FHI med mindre det er behov for akutt bistand. 

• elektronisk via Vesuv (web-basert system for utbruddsvarsling) 
  • Vesuv brukerveiledning
• på e-post til utbrudd@fhi.no
• over telefon i arbeidstiden til 21 07 66 00 (SHE- rådgivning) kun ved akutt behov for bistand)
• over telefon utenom arbeidstiden til Smittevernvakt, FHI på 21 07 63 48 (kun ved akutt behov for bistand)

Ved elektronisk varsling vil den lovpålagte varslingen til andre instanser (som f.eks. Mattilsynet og regionalt kompetansesenter som smittevern i Helse Sør-Øst) gjøres samtidig og automatisk. Kommuneoverlege, etatsoverlege og bydelsoverlege må legges inn med riktig eposter for at kopi av varslet skal sendes til dem.

Andre tiltak

• Ved mistanke om infeksjonsutbrudd bør institusjonens leder og eventuelt sykehjemslege vurdere etablering av en utbruddsgruppe for videre håndtering. Det bør være tydelig definert beskrivelse av ansvar, fullmakter og rapporteringslinjer for alle medlemmer av utbruddsgruppen.
• Leder for utbruddsgruppen bør ha avsatt tilstrekkelig tid til å kunne jobbe med utbruddet og ha fullmakt til å innføre nødvendige tiltak. Noen i utbruddsgruppen bør være kjent med fasilitetene og arbeidsflyt på enheter som er berørt av utbruddet.
• Etatsoverlege og ev. smittevernteamet i SYE kan rådføres ved oppstart og underveis.
• Når utbruddet er bekreftet, bør det i tillegg til utbruddsgruppen, avsettes ressurser i form av personell til å drive med smittesporing og registrering. Ledelsen må definere hvem som skal ha ansvaret for utbruddsregisteret og hvem som skal ha tilgang til dataene. 

Oppklarende og begrensende tiltak 

• Den enkelte institusjon bør utarbeide rutiner for prøver som rutinemessig tas ved mistanke om infeksjon og infeksjonsutbrudd. Sykepleier bør ta NEWS før lege kontaktes, og i samråd med lege vurdere hvilke andre prøver som skal tas. Se de ulike mikrobespesifikke rutinene for mer informasjon, samt rutiner for prøvetaking.
• Organisèr personalet hensiktsmessig, dedikert personale til de smittede og annet personell til beboere/pasienter som ikke er smittet. Isolerte beboere/pasienter krever god organisering av arbeidet og tar lengre tid enn ikke-isolerte. Sørg for tilstrekkelig bemanning. Økt renhold og daglig desinfeksjon av kontaktpunkter i avdelingen anbefales. Vær oppmerksom på at desinfeksjonssprit ikke er egnet ved utbrudd av gastroenteritt.
• Folkehelseinstituttet har laget en sjekkliste for håndtering av utbrudd i sykehjem – sjekkliste med kritiske punkter. Ikke alle punkter er aktuelle for alle utbrudd, men det er en god oversikt.

• Antall nye syke bør for hver dag føres inn i en utbruddskurve. Se Smittevern - Utbruddskurve Mønsteret som kommer frem ved en slik registrering kan gi verdifulle opplysninger om smittemåten dersom agens er ukjent. En samtidig forekomst av mange tilfeller indikerer en felles eksponering for ett agens (f.eks. via mat), mens en flatere, trappetrinnlignende kurve indikerer spredning fra person til person (f.eks. via dråpesmitte). 
• Det skal journalføres i beboer/pasientens journal når symptomene debuterte, hvilke symptomer beboeren/pasienten har, og hva antatt årsak til disse symptomene er, og hvilke agens det kan dreie seg om eller som er påvist. Sykepleier/helsefagarbeider fører inn i utbruddskurven og samler andre opplysninger for å skaffe en god oversikt over utbruddet.
• Fortløpende registrering anbefales i et skjema (se vedlegg under fanen "Relatert" eller "Mer info" øverst til venstre). 
• Det er fornuftig å fortløpende notere ned teorier om mulig smittekilde og smittemåter, og hvilke tiltak som settes i gang. Det anbefales å skrive ned hvem som har iverksatt tiltaket og hvem som har fått informasjon. Senere i forløpet kan man notere ned funn som gjøres, bekreftelse på årsaken til utbruddet, f.eks. rutinesvikt, manglende prosedyrer eller annet, og en sjekk av tiltakene som er satt i gang og eventuell justering av tiltakene. Opplysninger vedrørende den enkelte beboer må overføres til legejournalen og sykepleiedokumentasjonen. 
• Loggskjemaet kan i etterkant benyttes til en evaluering og læring før neste eventuelle utbrudd. Når utbruddet er over, bør utbruddshåndteringen evalueres. Se Smittevern - Evaluering av utbrudd. En skriftlig rapport til institusjonssjef og smittevernteamet i SYE. 

Opphør av isolasjon eller smitteverntiltak (isolasjon kun ved samtykke til dette)

• Ved Norovirus: 48 timer etter symptomfrihet (oppkast og / eller diare)
• Beboer/pasient med påvist Salmonella / Shigella / Campylobacter / Yersinina kan være smitteførende 1-3 måneder etter gjennomgått infeksjon. Når avføringen er normal kan man opphøre isolasjonen. God personlig hygiene og god håndhygiene, spesielt i matsituasjonen er viktig
• Ved Clostridium difficile: Ett døgn etter at diareen har opphørt
• Ved Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA): Etter 3 negative prøver tatt med en ukes mellomrom. Vurderes i hvert enkelt tilfelle
• Ved influensa, korona og andre luftveisinfeksjoner: Når allmenntilstanden bedrer seg, ca. en uke

Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse sør-øst har laget en Alfabetisk liste over infeksjoner med smittemåte, inkubasjonstid og smitteforebyggende tiltak. Listen beskriver også isolasjonsregime og isoleringstid. Oversikten er laget for sykehus hvor isoleringskravene er strengere enn for helsehus og langtidshjem. Kontakt smittevernteamet i Sykehjemsetaten om dere er usikre.

Etter at et infeksjonsutbrudd er over anbefales det at den som har ledet arbeidet med å oppklare og begrense utbruddet, skriver en rapport til institusjonssjef og sykehjemslegen for egen læring.