Smittevern - Skabb v. 1.1

Hensikten med rutinen 

Forhindre smittespredning av skabb og sørge for effektiv behandling og sanering.

Hvem gjelder rutinen for 

Gjelder for alle medarbeidere som mistenker eller får påvist skabb, og alle som jobber med beboere og pasienter der det er mistanke om eller påvist skabb.

Ansvarsfordeling 

Institusjonssjef er ansvarlig for at innholdet i denne prosedyren gjøres kjent og etterleves i egen institusjon. Institusjonssjef er ansvarlig for å skaffe utstyr som trengs til beboere/pasienter, pårørende og medarbeidere ut fra funn.

Avdelingsleder skal sørge for at alle medarbeidere kjenner til rutinen.

Alle medarbeidere skal kjenne til rutinen og plikter å gi beskjed når de mistenker eller får påvist skabb. Innholdet i denne rutinen skal følges inntil annen beskjed blir bestemt av sykehjemslege sammen med ledelsen og evt. smittevernteamet i Sykehjemsetaten.

Utførelse av rutine 

Om skabb

Skabb er et hudutslett som forårsakes av skabbmidden Sarcoptes scabiei. Tilstanden er ufarlig, men gir kraftig kløe. Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles (se lenger ned). Ubehandlet kan skabb leve på kroppen din i flere måneder. Skabb er ikke meldingspliktig til MSIS. Ved utbrudd i helseinstitusjon kreves det varsling i henhold til prosedyre Smittevern - Utbrudd og varsling

Midden er ikke mer enn 0,3 - 0,5 mm lang, og knapt synlig uten mikroskop. Hunnmidden graver ganger i det øverste hudlaget hvor den legger egg. Eggene utvikles til larver i løpet av 3 - 4 dager, beveger seg opp på hudoverflaten og utvikles til voksne midd i løpet av 10 - 17 dager. 

Skabb smitter ved direkte hudkontakt over lengre tid (vanligvis minst 15 minutter) og seksuell kontakt, i sjeldne tilfeller indirekte smitte via stoffmøbler eller tekstiler som nylig er brukt av den infiserte.

Skabb gir kraftig, intens kløe, spesielt om natten. Kløen oppstår 2-6 uker etter smittetidspunkt, men dersom man tidligere har hatt skabb kan symptomene opptre allerede etter 1-3 dager. De fleste som har skabb får et rødt utslett, oftest på overkroppen, mellom fingrene, håndleddene, albuene, midjen, på lårene og kjønnsorganene.

Skorpeskabb

Skorpeskabb, også kalt norsk skabb, er en sjelden klinisk variant som er en tilstand der den samme midden finnes i store mengder med opptil 2 millioner midd.  Ved skorpeskabb vil smittefaren være betydelig større enn ved vanlig skabb på grunn av det store antallet midd. Beboere i helseinstitusjoner for eldre er særlig utsatt for denne varianten. Symptomer vil være et uttalt utslett over hele kroppen, men med mindre eller helt fraværende kløe.

Følgende anbefalinger gjelder ved mistanke og påvist skabb:

  • Basale smittevernrutiner innskjerpes. Ettersom midden bruker en time på å grave seg ned i huden forventer man at håndvask og/eller hånddesinfeksjon utført umiddelbart etter kontakt med infisert pasient eller kontaminerte gjenstander er et effektivt tiltak for å forebygge smitteoverføring
  • Ved diagnostisert skabb bør hansker benyttes ved pasientkontakt, inkludert håndtering av brukte tekstiler og renhold
  • Arbeidstøyet bør beskyttes ved stell, rengjøring, sengereing og håndtering av tekstiler
  • Pasient isoleres med kontaktsmitteregime i 1 døgn etter påbegynt behandling
  • Det er ikke nødvendig å utføre sluttdesinfeksjon av rommet (desinfeksjonsmidler dreper ikke skabb), men støvsuging av madrasser og stoffmøbler bør inkluderes i renhold av områder hvor beboer/pasient har oppholdt seg

Se vedlagte behandlingsopplegg med sjekkliste for detaljert beskrivelse. Sjekklisten må tilpasses den enkelte beboer/pasient sitt behandlingsopplegg. Sjekklisten scannes inn i Gerica som dokumentasjon på at behandlingen er gjennomført etter endt sanering og behandling hos institusjoner som har tatt i bruk scanning. Institusjoner hvor dette ikke er tatt i bruk arkiveres skjema i pasientjournal.

Sengetøy, håndklær og alt av klær, må vaskes ved 60 grader. Tøy som ikke tåler dette, samt yttertøy, dyner, tepper, puter, madrasser, gardiner og tekstilmøbler pakkes i plast og oppbevares i romtemperatur i fem døgn. Nedfrysing kan medføre at midden bare går i dvale. Senger og sofaer støvsuges før de pakkes inn og settes i karantene.

Rommet og kontaktpunkter rengjøres daglig med såpe og vann. Husk å rengjøre PC og mobiltelefoner som også kan være mulige smitteveier.

Medarbeidere, beboerne og ev. pårørende som har hatt kontakt med pasienten skal undersøkes for skabb og behandles.

Har medarbeider eller pårørende symptomer skal også husstanden deres behandles.

Se forklaring fra FHI om behandlinger i disse sjekklistene:

Strakstiltak ved skorpeskabb

Ved funn av en beboer/pasient med skorpeskabb bør behandling iverksettes raskt.

  • Beboer/pasient isoleres med kontaktsmitteregime
  • Om mulig flyttes beboeren/pasienten til nytt rom inntil sanering er avsluttet
  • Dersom det er påvist eller er mistanke om flere tilfeller av skabb på institusjonen, bør alle beboere og ansatte undersøkes for skabb og utbrudd skal varsles ved mistanke. Se prosedyre Smittevern - Utbrudd og varsling
  • Det bør vurderes om avdelingen stenges for inntak til utbruddet er under kontroll

Behandling av skabb

To virkestoffer er aktuelle ved behandling. I Norge brukes per i dag permetrinkrem 50 mg/g, benzylbenzoat 250 mg/ml som liniment og et kombinasjonsprodukt med 225 mg/g benzylbenzoat og 20 mg/g disulfiram som krem.

Nyere forskning støtter opp under en at orale legemidler som ivermectin 200 mcg/kg (rundet opp til nærmeste hele tablett) i kombinasjon med krem eller linement. 

Erfaring viser at det er smart å nedsette en utbruddsgruppe som blir koordinert av en person. Koordinatoren får spesielt ansvar for planlegging, sikre riktig sanering og renhold. Det er legen som iverksetter behandlingen. Skabbutbruddet har gjerne vart en tid før det oppdages, og da er det mange faktorer og pasienter/beboere som skal saneres samtidig. Vedlagt ligger detaljert forslag til behandlingsopplegg. Dette må tilpasses den enkelte behandling og miljøet i avdelingen. Vedlagt ligger også skjema for utdeling av tabletter til behandling av Skabb.

Behandling av skorpeskabb hos eldre og immunsupprimerte kan være vanskelig og det anbefales å søke råd hos hudspesialist. En kombinasjon av lokal og systemisk behandling bør vurderes. Kontakt med hudlege anbefales. Manual Teledermatologi Askin (Ikke tilgjengelig)

Etter behandling: 24 timer etter første behandling er smitten under god nok kontroll til at isolering kan opphøre. Medarbeidere kan komme tilbake på jobb. Det er likevel viktig at prosedyren gjentas etter 7 dager for å være sikker på at man ikke får tilbakefall.

Selv ved vellykket behandling kan kløe og utslett vedvare i 2-4 uker, og man kan oppleve å få flere merker på huden. Dette skyldes både kroppens reaksjon på skabb, og reaksjon på selve behandlingen. Ved kløe etter avsluttet behandling, kan det hjelpe å dusje med olje og bruke en fuktighetskrem. Antihistamin eller en svak kortisonkrem kan lindre noe.

Behandlingssvikt

I noen tilfeller vil behandlingen ikke virke. Det kan være flere årsaker til behandlingssvikt: 

  • Økt toleranse/resistens hos skabbmidden for de terapeutiske midlene 
  • Ny eller resmitte etter vellykket behandling fra kontakter som ikke ble behandlet 
  • Feil bruk av midlene (behandlingsetterlevelse, «compliance») 
  • Feil diagnose – det er ikke skabb som forårsaker hudproblemene

Ved behandlingssvikt bør man bytte preparat, eventuelt brukt alene eller i kombinasjon med peroral behandling med ivermektintabletter. Kontakt med hudspesialist anbefales.

Personer som har kognitiv svikt/demensdiagnose vil være utfordrende å sanere med krem da kremen har lang virketid. Dersom personen vasker hendene eller går på toalettet og tørker seg så må krem påføres på nytt. Det kan være utfordrende å få smurt inn kremen godt nok hos denne pasientgruppen.

Forebyggende behandling av nærkontakter

Overføring av smitte skjer hovedsakelig gjennom direkte hudkontakt som varer i minst 15 minutter, men kan også skje gjennom tekstiler. Sykehjemslege må i hvert tilfelle vurdere om det har vært tilstrekkelig kroppskontakt for overføring av midd mellom beboer/pasient, medpasient, medarbeider og pårørende. Alle med slik kroppskontakt må undersøkes og eventuelt behandles.

Medarbeidere som skal på jobb de dagene hvor sanering starter opp bør behandle seg selv samme dag som beboere, slik at det ikke blir noe resmitte mellom medarbeidere/beboere.

Dersom det er påvist skabb hos pleiepersonale eller hos pårørende til en pasient, skal også hele deres husstand behandles.

Personer som har fått påvist skabb må informere alle personer som vedkommende har hatt tett hudkontakt med den siste måneden. Det samme gjelder personer de deler seng, tøy eller håndklær med. Nærkontaktene må starte behandling i samme tidsrom selv om de ikke har symptomer.  
Eksempler på nærkontakter:

  • Seksualpartner
  • Treningspartner dersom aktiviteten involverer tett hudkontakt
  • Personer i samme husholdning/kollektiv/rom eller boenhet i institusjon
  • Lekekamerater til barn

Tiltak ved påvist skabb hos medarbeider

Medarbeider skal ikke være i jobb til 1 døgn etter igangsatt behandling. Ved påvist skabb hos medarbeider må også deres familier behandles. Det er viktig at alle i familien behandles samtidig. Det er unødvendig å utføre desinfeksjon, nedfrysing av innbo og klær, eller andre tiltak, da dette ikke vil ha en effekt. Det er lettere, billigere og mer effektiv å sette bort innbo og klær i tre til fem dager.
 

Kompetansekrav 

God kjennskap til basale smittevernrutiner

Referanser 

Skabb - veileder for helsepersonell i primærhelsetjenesten, FHI 2021

Skabb Norsk elektronisk legehåndbok 2021

Slik behandler du skabb – pasientveileder, FHI 2021


Eksempler på avvik fra rutine 

Manglende behandling, informasjon, eller etterlevelse av innhold i rutinen, samt unødvendig isolering.

Her kan du lese mer

Scabies outbreaks in ten care homes for elderly people: a prospective study of clinical features, epidemiology, and treatment outcomes, Jackie A Cassell et. al. Lancet Infect Dis. 2018 Aug; 18(8): 894–902.

A Novel Clinical Grading Scale to Guide the Management of Crusted Scabies, Joshua S. Davis et.al.PLoS Negl Trop Dis. 2013 Sep; 7(9): e2387.

Skabbutbrudd i helseinstitusjoner i Norge, FHI 2019

Skabb - skadedyrveilederen, FHI 2021

Skabb behandling St. Olavs Hospital, poliklinikk for hudsykdommer 2022