Å forebygge utvikling av sårinfeksjoner og hindre spredning av smittestoff fra infiserte sår.
Alle medarbeidere som er i nærkontakt med beboere/pasienter ved sykehjem og helsehus.
Institusjonssjef har ansvar for at det er utarbeidet skriftlige rutiner for forebygging av sårinfeksjoner.
Enhetsleder har ansvar for at skriftlige rutiner for forebygging av sårinfeksjoner er tilgjengelige og at medarbeidere får nødvendig opplæring og veiledning i forebygging og stell av sår. Enhetsleder skal sørge for at det blir utarbeidet egne prosedyrer for stell av hvert enkelt sår.
Medarbeidere har ansvar for å følge de gjeldende rutiner og prosedyrer.
Sykehjemslegen er ansvarlig for den medisinske behandlingen av det enkelte sår, og skal i samarbeid med sykepleier følge opp beboere som er spesielt i faresonen for å få sårinfeksjon.
Det skal utarbeides egen skriftlig sårprosedyre for stell av ethvert sår. Lege skal kontaktes for diagnostisering, avklaring av årsaksforhold og behandlingsopplegg for såret. Et behandlingsopplegg/sårprosedyre bør prøves ut i minst 14 dager før man evt. skifter behandling. Én fagperson bør ha hovedansvaret for oppfølging og stell av såret, og færrest mulig personer bør stelle såret.
Forebygging av postoperative sårinfeksjoner
Postoperative sårinfeksjoner skyldes i stor grad bakteriell forurensning før og under operasjonen. Bakteriene kommer fra pasienten selv, eller fra sykehusmiljøet inklusiv personalet i operasjonsstuen. Pasientens egen flora endres i løpet av de første døgnene etter innleggelsen til den floraen som er i miljøet på institusjonen. Dette er ofte mer resistente bakterier.
Risikoen for at det oppstår infeksjon i operasjonssår øker ved nedsatt allmenntilstand, økende alder og vekt, og ved lengre institusjonsopphold før operasjonen. Risikoen er også avhengig av graden av kontaminering før operasjonen, operasjonstype, kirurgisk teknikk og komplikasjoner.
De viktigste forebyggende tiltak mot infeksjoner i forbindelse med operasjoner må settes inn før og under operasjonen. Men en god del pasienter blir overført til sykehjem relativt kort tid etter operasjonen. Personalet må derfor kunne observere og tidlig oppdage postoperative komplikasjoner, som sårinfeksjoner, og kunne sette inn tiltak som forebygger og begrenser infeksjoner i operasjonssår.
Operasjonssåret skal dekkes helt med en steril bandasje som er festet godt rundt alle kanter. Bandasjer som er tilsølt med blod/sekret fra såret, eller som på annen måte har blitt fuktige, må skiftes. Håndhygiene må alltid utføres både før og etter inspeksjon eller stell av såret. Inntil såret har lukket seg (grodd), er det viktig at det benyttes steril prosedyre og sterilt utstyr ved sårstell og skifte av bandasje. Slike oppgaver må legges til en tid der det ellers er lite aktivitet på rommet, f.eks. må ikke reiing av senger foregå rett før eller under sårstellet.
Nylig opererte beboere er spesielt utsatte for infeksjoner. Risikoen for sårinfeksjon øker også om man bor på samme rom, eller har kontakt med andre som har infeksjoner.
Symptomer på postoperative sårinfeksjoner er:
Ved tegn på sårinfeksjon må lege kontaktes for diagnostisering og ordinering av behandling. Det bør alltid tas prøve av såret for bakteriologisk dyrkning og resistensbestemmelse før oppstart av ev. antibiotikabehandling. Det må videre utarbeides egen prosedyre for stell av såret.
Noen ganger må infiserte operasjonssår åpnes slik at abscesser kan tømmes for puss. Bakterietallet i infiserte sår vil som regel falle betydelig etter at en abscess har vært åpen i 4-5 dager.
Tiltak for å unngå at sykdomsfremkallende mikrober tilføres operasjonssår:
Forebygging av infeksjon i kroniske sår
Tiltak for å unngå at sykdomsfremkallende mikrober tilføres og forårsaker infeksjon i trykksår og andre åpne sår:
Villa Derma, Gaustad hudpoliklinikk ved Oslo universitetssykehus kan kontaktes for råd og veiledning ved kompliserte sår.
Tiltak mot smittespredning ved infeksjon i sår
Beboeren smittes fra:
For å hindre smitteoverføring fra såret til personalets hender og arbeidstøy, og motsatt, skal håndhygiene alltid utføres både før og etter sårstellet. Ved stell av infiserte sår skal det alltid brukes beskyttelsesfrakk/forkle, rene hansker og munnbind. Skift hansker og utfør håndhygiene etter at gamle bandasjer og puss er fjernet. Ta på nye, sterile hansker og fortsett til neste steg i sårstellet. Husk rene hender før sterile bandasjer legges på.
Hvis beboeren ikke kan samarbeide, eller det er vanskelig å kontrollere sekresjonen fra såret, må det vurderes forsterkede smitteverntiltak som å isolere beboeren.
Avfalls- og tekstilhåndtering
Avfall håndteres som restavfall. Se: Smittevern - Smittefarlig avfall
Tekstiler håndteres som smittetøy. Se: Smittevern - Tekstiler, håndtering i avdeling
Brukt flergangsutstyr rengjøres og desinfiseres iht. til rutine: Kjemisk desinfeksjon? Henv til sterilisering (38008)- rev prosedyre. Varmedesinfeksjon.38006
Håndtering av pasientnært utstyr. Se: Smittevern - Pasientnært utstyr
Husk å utføre håndhygiene etter håndtering og emballering av avfall og brukt tøy, og før du går ut av rommet. Besøkende må utføre håndhygiene før og etter de går ut av beboerens rom. Hvis beboeren er isolert pga. infeksjon, skal besøkende bruke smittefrakk og evt. ta andre forholdsregler.
Prøvetaking
For prøvetaking, se:Smittevern - Prøvetaking fra hud, slimhinner og sår
Anbefaling for antibiotikabehandling ved sår: Forebygging av sårinfeksjoner (e-håndbok/Vestre Viken)
Trykksår: Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, som er et resultat av trykk (f.eks. langvarig sengeleie) eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Trykksår oppstår oftest over beinfremspring, men kan også være relatert til medisinsk teknisk utstyr eller andre objekt.
Infeksjon/infisert sår: En infeksjon kommer av smitte med bakterier, parasitter, virus eller andre mikrober. Det kan bli en betennelse som reaksjon på en infeksjon.
Forebygging av postoperative infeksjoner (Folkehelseinstituttet)
Forebygging av trykksår (Folkehelseinstituttet)
Utført ikke-aseptisk sårstell, våt/gjennomtrukket bandasje blir ikke skiftet, tørr bandasje skiftes før det har gått 2 dager etter operasjon, oppstart av antibiotikabehandling uten at det tas bakteriologisk prøve, sengeliggende pasienter snus for sjelden og det oppstår trykksår.
Infeksjonskontroll.no (Kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst)
Filmer om sårbehandling (Helse-Bergen)
Postoperative rutiner: hygieniske prinsipper ved sårbehandling, dusjing - operasjonssår (e-håndbok/Vestre Viken)
Forebygging av sårinfeksjoner (e-håndbok/Vestre Viken)
Sårstell (eHåndbok/OUS)
Trykksår - forebygging (eHåndbok/OUS)
Trykksår forebygging (Varnett.no)