Hensikten med rutinen er å
Helsepersonell i Oslo kommune som yter helsehjelp og som vurderer samtykkekompetanse til brukere som bor i eget hjem.
Reglene om samtykkekompetanse følger av Lov om pasient- og brukerrettigheter, kap. 4.
Den som yter helsehjelp har ansvar for vurdering og avgjør om bruker har samtykkekompetanse. Leder for utøvende helsepersonell har ansvar for at medarbeidere har nødvendig kompetanse og at rutinen følges og er kjent. Den enkelte er ansvarlig for å vurdere nødvendige tiltak, og for en eventuelt manglende vurdering.
Helsehjelp kan bare gis med brukers samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må bruker ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.
Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen.
Samtykke skal vurderes for den aktuelle helsehjelpen der det er tvil om bruker har samtykkekompetanse, vurderingen gjelder ikke for annen helsehjelp. En bruker kan ha samtykkekompetanse for en type helsehjelp (eksempel: dusj), men ikke for en annen type helsehjelp (eksempel: ernæring).
Ved vurdering av samtykkekompetanse skal helsepersonell legge forholdene til rette for at bruken kan forstå konsekvensene av eget valg. Brukers samtykkekompetanse kan variere blant annet ut fra tid på døgnet og dagsform. Eksempelvis velge tidspunkt på dagen når bruker er mest opplagt, velge et sted hvor bruker er rolig og trygg, og bruke et språk som er tilpasset brukers funksjonsnivå og tilrettelegge for at bruker med kommunikasjonsvansker (f. eks. hørsel, kognitiv svikt, språk) skal kunne uttrykke seg.
FORSTÅ: Forstår bruker informasjon som er relevant for beslutningen om egen helsehjelp
ANERKJENNE: Anerkjenner bruker sin helsetilstand. Aksepterer brukerhvorfor helsehjelpen er nødvendig og konsekvensen av å nekte helsehjelpen?
RESONNERE: Deltar bruker i en rasjonelt i en drøfting, forstår bruker konsekvensene av valg og resonnerer bruker rundt informasjon om ulike behandlingsalternativer?
VELGE: Evner brukerå uttrykke et valg?
| Bruker er samtykkekompetent | Bruker er ikke samtykkekompetent |
| Bruker evner å forstå hva slags helse- og omsorgshjelp som er tilbudt, og konsekvensene av å takke nei eller ja til tilbudet. | Bruker er åpenbart ikke i stand til å forstå informasjonen om helsehjelpen og knytte dette til egen situasjon. |
| Ved tvil er bruker samtykkekompetent | Bruker er ikke i stand til å ta valg eller forstår ikke konsekvensene av egne valg |
Ved manglende samtykkekompetanse skal det gis skriftlig informasjon til bruker og pårørende om avgjørelsen etter lov om pasient- og brukerrettigheter § 4-3. Dersom bruker ikke har oppnevnt nærmeste pårørende skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell. Brukeren selv eller pårørende kan klage på beslutningen om manglende samtykkekompetanse. Brukerens samtykkekompetanse kan endres over tid og må vurderes kontinuerlig.
Dersom helsepersonellet lykkes med å overkomme brukers motstand gjennom tillitsskapende tiltak, gis helsehjelpen i samsvar med reglene i Pbrl. kap. 4.
Helsepersonell har ansvar for å informere fastlegen ved vurdert manglende samtykkekompetanse eller behov for vurdering fra fastlege.
Beskriv følgende punkter i en elektronisk melding:
Brukers samtykkekompetanse kan endre seg over tid og må vurderes kontinuerlig
For å oppnå tillit må det det tas hensyn til individuelle forhold hos bruker. Tillitsskapende tiltak kan både være tiltak i konkrete situasjoner med motstand, og tiltak som på lengre sikt kan øke brukers tillit – og dermed bidra til å forebygge motstand. Før det ytes helsehjelp til en bruker uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp, skal helsepersonellet forsøke tillitsskapende tiltak. Dette innebærer at helsepersonell skal forsøke å legge til rette for helsehjelp uten å bruke tvang. Tillitsskapende tiltak kan bare unnlates dersom det er åpenbart formålsløst å forsøke dette, jf. Pbrl. § 4 A-3 første ledd. Det skal da gis en begrunnelse for det.
Nødvendig helsehjelp
Nødvendig helsehjelp er helsehjelp som utføres for å forhindre helseskade. Unnlatelse av slil helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade.
Vedtak om tvang etter §4a
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A har som formål å kunne yte nødvendig somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp. Dersom brukeren vurderes til ikke å være samtykkekompetent, og helsepersonell ikke lykkes med å overkomme brukerens motstand gjennom tillitsskapende tiltak, skal det gis tvungen helsehjelp etter reglene i lovverket. Det skal da fattes særskilt vedtak om dette. Vedtaket treffes av den som har det faglige ansvaret for helsehjelpen (Pbrl. kap 4A-5 første ledd).
Den som yter helsehjelpen kan være lege, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, vernepleier eller annet kvalifisert personale avhengig av hvilken type helsehjelp som skal ytes.
FARV
(Forstå, Anerkjenne, Resonnere, Velge) er et verktøy for å vurdere samtykkekompetanse.
Pasient og bruker
En «pasient» er en person som ber om eller mottar helsehjelp.
En «bruker» er en person som ber om eller mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp, for eksempel støttekontakttjenester og praktisk bistand.
Helsehjelp
Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.
Helsepersonell (definert i lov om Helsepersonell)
Reglene om samtykkekompetanse følger av Lov om pasient- og brukerrettigheter, kap. 4.A