Sikre godt renhold ved at forutsetningene for riktig renhold som riktig opplæring, renholdsplan, utstyr og renholdsfasiliteter er på plass, samt at kontroll av renholdet er satt i system.
Sikre samarbeid mellom renhold, pleiegruppen og virksomheten for øvrig
-bidra til ivaretakelse og vedlikehold av bygg og overflater
-ivareta inneklima
For å forebygge smitteoverføring er det viktig at renholdet er planlagt og basert på en lokal risikovurdering.
Gjelder for alle langtidshjem og helsehus i Sykehjemsetaten.
Innen utgangen av 2023 bør alle renholdsplaner være oppdatert i henhold til denne prosedyren og i henhold til Handlingsplan for et bedre smittevern, tiltak 25 ("Ledere i helseinstitusjoner skal innen utgangen av 2020, i samarbeid med smittevernpersonell, oppdatere renholdsplaner basert på risikovurdering og ny nasjonal standard i henhold til smittevernforskriften § 2-2 femte strekpunkt."). Det anbefales at avdelingsledere for renhold samarbeider tett på tvers av institusjoner om å heve kvaliteten i Sykehjemsetaten.
Institusjonssjef har ansvar for at skriftlige rutiner og prosedyrer for renhold foreligger, og at det stilles krav om at disse skal følges både av institusjonens medarbeidere, renholdere, og av eventuelt renholdsbyrå. Det er ledelsens ansvar å sikre at renholdsplaner utformes, iverksettes, evalueres og forbedres, at kvaliteten kontrolleres, samt at korrigerende tiltak iverksettes og følges opp.
Avdelingsleder med ansvar for renhold (inklusiv renholdsbyrå) har ansvar for at medarbeidere innen renholdsfunsjoner får opplæring og har nødvendig kunnskap om de gjeldende rutiner, grensesnitt og prosedyrer for renhold. Avdelingsleder med ansvar for renhold har ansvar for at nytt utstyr som anskaffes som et minimum, følger anbefalingene i denne prosedyren. Avdelingslederen bør ha kunnskap om innholdet i INSTA-800.
Avdelingsleder for boenheten har ansvar for at avdelingsleder med ansvar for renholdt blir varslet når det må tas spesielle forholdsregler mot spredning av smittestoff ved utføringen av renhold. Det skal gis informasjon om hvilke rom det må tas spesielle forholdsregler mot smitte, hva slags beskyttelsesutstyr renholder må bruke, og om hvilke forholdsregler som må tas, med henvisning til hvilke skriftlige rutiner og prosedyrer som gjelder.
Den enkelte renholder har ansvar for å gjøre seg kjent med og følge de skriftlige rutiner og prosedyre for renhold, og gjøre seg kjent med og følge institusjonens renholdsplan.
Avdelingene skal tilrettelegge sine lokaler slik at renholdere kan utføre riktig renhold.
Når nye renholdsavtaler skal inngås, eller renholdsplaner endres og utstyr skal erstattes, skal kravene i denne prosedyren etterleves.
Det betyr i praksis at det på enkelte institusjoner kan være både utstyr som etterlever prosedyren og gammelt utstyr som ikke overholder kravene i denne prosedyren. Det må da gjøres lokale tilpasninger frem til gammelt utstyr er erstattet.
Renhold omfatter i denne sammenheng mekanisk fjerning av synlige og usynlige urenheter fra overflater, kontaktpunkter og gjenstander. En overflate skal etter utført renhold være synlig ren, og fri for synlige og usynlige urenheter. Dette kan vanligvis oppnås ved bruk av vann, rengjøringsmidler og mekanisk fjerning.
I de tilfeller der utstyr ikke er i henhold til prosedyren bør det gjøres en evaluering på hva som kan bidra til at utstyret gjør den jobben som kreves.
Renholdsutstyr skal ha glatte overflater, og tåle rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler godkjent for bruk i helse- og omsorgstjenesten. Rengjøringsvogn og maskinelt utstyr skal ryddes og rengjøres hver dag.
Det er nødvendig med følgende rengjøringsutstyr som et minimum:
Renholdsvogn med plass til søppelsekk, to moppeskaft med stativ, en nal/kost og feiebrett, plastbakke til oppbevaring av rene mopper og kluter, lukket system for oppbevaring av brukte mopper og kluter, div. kurver til oppbevaring av kjemikalier og annet småutstyr og rekvisita som toalettpapir, tørkepapir, dispensersåper m.m. Kluter, mopper, toalettpapir og tørkepapir skal ikke forurenses, under oppbevaring eller på renholdsvogner.
Renholdsvognen bør ha egen hånddesinfeksjonsdispenser/flaske med pumpe. Vognen bør være lett å rengjøre, inklusiv hjul.
Mopper og kluter i tilstrekkelig mengde og av hensiktsmessig kvalitet. Mopper og kluter (og evt støvkoster) skal tåle varmedesinfeksjon i vaskemaskin (85o i 10 minutter). I tillegg kan engangskluter og mopper vurderes til isolat/smittevask. I dag er gullstandarden for renhold å benytte mikrofiberkluter og mopper. Når gamle mopper og kluter skal skiftes ut, anbefales det å bytte til mikrofiber eller tilsvarende.
Klut skal alltid byttes mellom pasientsoner og helsetjenesteområder. Det skal brukes minimum én ren klut for hver pasientsone, og minimum én ren klut for hvert helsetjenesteområde i det aktuelle rommet. Frekvens på bytte av klut skal risikovurderes og rutine skal dokumenteres. Synlig forurenset klut skal byttes umiddelbart.
Holdbarhet for oppbevaring av kluter og mopper enten ved romtemperatur eller ved 4 °C, skal bestemmes ved hjelp av anbefalte grenseverdier beskrevet i Bransjestandard- Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner. Ingen kluter eller mopper skal forurenses under oppbevaring.
Det skal etableres et system som sikrer utskifting av kluter og mopper etter leverandørens anbefaling for antall vask. (her er jeg usikker på hvordan vi skal klare å telle hvor mange ganger klutene blir vasket, må heller si byttes ut når de blir slitte/tynne.
Rengjøringsmidler etter gjeldende krav.
Rengjøringsmaskiner som støvsugere, vannsuger, skuremaskin, kombinasjonsmaskin, møbelrensmaskin, damprengjøringsmaskin og poleringsmaskiner skal ha egne rutiner for renhold, støvfilterskift mm. Leverandøren bør være behjelpelig her.
I tillegg skal det på institusjonen være en egnet rengjøringssentral med egen moppevaskemaskin for mopper og kluter, og et moppekjøleskap til oppbevaring av mopper og kluter som er ferdig vasket. Vaskeprosess for kluter og mopper skal kontrolleres og dokumenteres årlig (vannkvalitet, fyllingsgrad i vaskemaskin, tid og temperatur). Ved kjølig oppbevaring av kluter og mopper, skal temperatur kontrolleres og dokumenteres daglig.
Hvis institusjonen ikke har eget kjøleskap for mopper, skal mopper og kluter tørkes i tørketrommel.
For definisjon av daglig renhold, periodisk renhold og bestillerrenhold (hovedrenhold) se Smittevern - Renholdsfrekvens og metode.
NS-INSTA 800 er en nordisk standard som beskriver hvordan man skal angi, kontrollere og vurdere rengjøringskvalitet. NS-INSTA 800 ser på resultatet etter at renholdet er utført, uavhengig av rengjøringssystemer, metoder og frekvenser. Ønsket kvalitetsnivå defineres og det bestemmes hvor ofte kvalitetskravene skal oppnås. Det velges den renholdsmetode som med minst arbeidsbelastning gir avtalt renholdskvalitet uten å skade overflaten.
Renholdskvalitet kan vurderes ved hjelp av ulike metoder, for eksempel subjektive metoder, visuell inspeksjon, og objektive metoder, dvs. systematiske målinger av renholdskvalitet (se lenger ned i prosedyren).
Renhetskrav
Kravet til renhet er ikke det samme i alle rom på institusjonen. Jo større risikoen for smittespredning er, desto høyere er kravet til renhet. Ut i fra risiko for smittespredning deles de enkelte rom og områder inn i tre hovedgrupper:
Gruppe 1 - renhetsnivå 5: Rom der infiserte eller infeksjonsømfintlige beboere/pasienter blir stelt eller behandlet, som sårstuer, smitteisolat og våtrom som toalettrom, dusj/bad. I tillegg laboratorie
Gruppe 2 - renhetsnivå 4: Rom som har middelsrisiko for smittespredning, som beboer-/pasientrom, spiserom, lintøyrom, skyllerom medisinrom.
Gruppe 3 - renhetsnivå 3: Rom som ikke har noen spesiell tilknytning til pleiefunksjonen, som trapp, korridor, kontor, avfall/miljøstasjon, resepsjon, garderobe, kafé/kantine, rent lager, møterom.
Gruppe 4 - renhetsnivå 4: Kulvert, verksted.
I tillegg deles det enkelte rom inn i hygienesoner der det stilles ulike krav til hygiene og renhet for de forskjellige sonene. I et beboerrom er kravet til hygiene størst rundt beboeren, og minst ved gulvet. Det skal alltid rengjøres fra rent til mindre rent. Eksempel på rekkefølgen av rengjøringen blir da: skaptopper, vindusposter, ledningslister, inventar inklusiv nattbord og seng, dørhåndtak, speil, hylle, kraner, servant, dusj-sone, toalett, gulv. Gulv på beboerrom skal rengjøres før gulv på baderom.
Kluter og mopper skal alltid skiftes mellom hvert rom. Bruk en ren sentrifugetørr klut og gulvmopp for hvert rom.
Hvis det må brukes vann eller vann tilsatt rengjøringsmiddel for å få flaten ren, skal det sprutes direkte på flekken. La det virke i noen sekunder. Ved bruk av rengjøringsmidler, følg bruksanvisningen på produktet.
Rengjøringskvaliteten skal kontrolleres og dokumenteres. Den viktigste oppfølgingen av renholdet er den som utføres av renholderen selv, i henhold til avtalte krav. Avdelingsleder med ansvar for renhold tar befaring og serviceraport i snitt en gang i måneden med den enkelte renholder eller kontaktperson fra rengjøringsbyrået. Der NS-INSTA 800 er satt i system, skal det gjennomføres en INSTA-kontroll 4 ganger i året, eller oftere kontrollere det utførte renholdet på rom innenfor alle hygienegruppene.Det skal utføres både visuelle kvalitetskontroller og kontroller for ikke-synlig kontaminering.
Visuelt kvalitetsnivå skal kontrolleres i henhold til NS-INSTA 800-1. Kvalitetsnivåene er uttrykk for den rengjøringskvaliteten på renholdet som skal oppleves visuelt på den enkelte overflaten. Standarden beskriver fem klart definerte kvalitetsnivåer og ett udefinert nivå. Kvalitetsnivå 5 er det beste, og kvalitetsnivå 0 er det dårligste. Kvalitetsnivå 0 kan brukes til å angi eller rapportere rengjøringskvalitet som er lavere enn det som er beskrevet i kvalitetsnivå 1.
I standarden angis for hvert kvalitetsnivå et antall tillatte samlinger ( maksimumsgrenser) av smuss i urenhetsgrupper på objektsgrupper. I standarden er det også beskrevet krav for både lett og vanskelige tilgjengelige flater. Kravene varierer avhengig av størrelse på rommet og urenhetsgruppene. Inndelingen i romstørrelser (inspeksjonsenheter) er tilpasset etter de mest vanlige romstørrelsene i forskjellige bygninger, og man bruker forskjellige størrelsesinndeling. Eks: lokaler mindre enn eller lik 15 m2 ( for eksempel toalettrom og mindre kontorer).
Kontroll av ikke-synlig kontaminering (forurenset) skal gjennomføres i rom med renhetsnivå 5 eller 4 (i henhold til Insta-800).
I rom med renhetsnivå 5 skal mikrobiologiske tester gjennomføres. En intern ROS-analyse bør ligge til grunn for valg av metode. Testmetodene har alle sine styrker og svakheter og har varierende kostnader. Andre testmetoder kan også benyttes etter en ROS-analyse.
I rom med renhetsnivå 4 kan det velges mellom følgende metoder:
|
Renhetsnivå 5 |
Renhetsnivå 4 |
Renhetsnivå 3 |
Renhetsnivå 2 |
Visuelt kvalitetsnivå |
5 |
4 |
4 |
3 |
Risikopunkt* |
Rengjøres hver gang rommet rengjøres |
Rengjøres hver gang rommet rengjøres |
Rengjøres hver gang rommet rengjøres |
Rengjøres hver gang rommet rengjøres |
Synlig biologisk materiale |
Skal fjernes før renhold |
Skal fjernes før renhold |
Skal fjernes før renhold |
Skal fjernes før renhold |
Ikke-synlig kontaminering |
Skal kontrolleres med definerte metoder og med bestemt frekvens, og følges opp med tiltak |
Skal kontrolleres med definerte metoder og med bestemt frekvens, og følges opp med tiltak |
Ikke relevant |
Ikke relevant |
*Eksempler på risikopunkt er berøringspunkter, medisinsk utstyr, seng |
Virksomheten skal selv vurdere hvilken metode som egner seg best (renhetsnivå 4).
Grenseverdier eller hvordan sette grenseverdier for godkjent eller ikke-godkjent kontroll er beskrevet NS-6600. Beskrivelse av metodene, og styrker og svakheter ved metodene, er beskrevet i Tillegg B i NS-6600.
Forslag til kontrollskjema ligger vedlagt (trykk på "Relatert" og videre på "Vedlegg").
Veileder for basale smittevernrutiner, Renhold og desinfeksjon. FHI 2022
NS-INSTA 800-1: Rengjøringskvalitet — Del 1 System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet
NS-6600: Ledelsessystemer for renhold i helse- og omsorgstjenesten
Nilsen, Steinar Klubben. Alt om renhold. SINTEF akademisk forl. 2017
Byggforskserien. Renhold. SINTEF
Handlingsplan for et bedre smittevern. Helse og omsorgsdepartementet. 2019