Formål
Forebygge smitte med tuberkulose (TB) i sykehjem og helsehus
Omfang
Gjelder alle som jobber med pasienter i Sykehjemsetaten (SYE)
Ansvar
Smittevernoverlegen har det
overordnede ansvar for å holde prosedyren oppdatert.
Enhetsleder har ansvar for at alle ansatte er kjent med innholdet i prosedyren
og får nødvendig opplæring.
Alle som jobber med pasienter må motta opplæring og følge retningslinjene.
Aktivitet/handling
Bakgrunn
Tuberkulose skyldes bakteriearter i Mycobacterium tuberculosis-komplekset (M. tuberculosis, M. bovis, M. africanum og M.microti), som spres ved luftbåren smitte, og er en av de vanligste dødsårsakene på verdensbasis, men er en sjelden sykdom i Norge.
Den største risikogruppen er
personer som kommer til Norge fra områder med høy forekomst av TB og som er
smittet med tuberkulose før ankomst til Norge. Andre risikogrupper er
alkoholmisbrukere og HIV-pasienter.
I tillegg forekommer fortsatt noen tuberkulosetilfeller hos eldre norskfødte
personer som får oppblussing av tidligere smitte. Dette kan skyldes svekket
immunforsvar pga. aldring, medikamentbruk (f.eks. steroider), nedsatt
allmenntilstand, kreft, dårlig ernæring eller røyking.
Behandling med såkalte TNF-alfa-blokkere (eks. Remicade) er også en
risikofaktor.
Vi skiller mellom latent tuberkulose, ikke smitteførende tuberkulose og smitteførende tuberkulose.
Latent tuberkulose:
Pasienten
har vært utsatt for smitte, men er ikke syk. Dette skjer hos ca. 90 % av
dem som smittes. Latent tuberkulose er ikke smittsom. Arbeidstakere
med eventuelt påvist latent smitte kan jobbe som vanlig.
Ikke smitteførende
tuberkulose:
Tuberkulose i andre organer enn i lungene.
Smitteførende
tuberkulose:
Tuberkulose
i lungene. Smitte skjer via luft og dråper (aerosoler) fra en person med
smitteførende lungetuberkulose. Når en person med smitteførende tuberkulose
hoster, slynges det ut bakterier i væskedråper. Det er størst fare for
smitteoverføring når bakterier kan påvises i ekspektorat ved direkte
mikroskopi.
Bakteriene kan holde seg svevende i rommet i en viss tid. I praksis er det først og fremst personer som er i nær kontakt med pasienten over tid som blir smittet, f.eks. ved at man bor eller arbeider på samme rom. Husstandsmedlemmer og små barn er mest utsatt for å utvikle sykdom.
Symptomer på lungetuberkulose kan være:
Sjeldnere symptomer er
Tidlig stadium av lungetuberkulose kan forløpe uten symptomer. Hos eldre kan langvarig feber være eneste symptom ved tuberkulose. Det er derfor viktig å være oppmerksom på beboere som tidligere i livet har hatt tuberkulose.
Tuberkulose kan angripe mange organer i kroppen i tillegg til lungene, som lymfekjertler, ben og ledd, nyrer, pleura og hjernehinner. Symptomene er da avhengige av hvilket organ som er angrepet.
Diagnostikk
Påvisning av smitte: Blodprøve (IGRA)
Påvisning av lungetuberkulose: Lungerøntgen, evt. CT-undersøkelse.
Mikroskopi, dyrkning og PCR-undersøkelse av ekspektorat.
Prøvetaking ved mistenkt lungetuberkulose
Ekspektorat (indusert sputum) er den viktigste prøvetype ved lungetuberkulose. Antallet prøver som er nødvendig avhenger av situasjon og formål. Se Tuberkuloseveilederen for mer informasjon.
Behandling
Behandling kan bare igangsettes av spesialist i infeksjonssykdommer, lungesykdommer eller barnesykdommer. Beboere ved sykehjem og langtidsinstitusjoner vil bli overført til sykehus for igangsetting av behandling og for forsvarlig isolering ved smittsom lungetuberkulose. Etter to ukers behandling på isolat kan pasienten behandles ferdig på sykehjem/helsehus.
Mot tuberkulose gis det kombinasjonsbehandling med flere medikamenter. Behandlingstiden er vanligvis i 6 måneder.
Før utskrivelse fra sykehus samordnes videre behandling og oppfølging med tuberkulosekoordinator ved sykehuset og smittevernoverlegen i bydelen.
Behandling skal gis under direkte observasjon av helsepersonell (DOT) for å sikre korrekt medikamentinntak og forhindre utvikling av resistens. Også når pasienten er innlagt ved helseinstitusjon er det viktig at helsepersonalet ikke bare deler ut medisinene, men også observerer at de tas.
Melding og varsling
Ved mistanke om eller påvist smitteførende tuberkulose, skal det straks tas kontakt med smittevernoverlegen i bydelen, og med infeksjonsmedisinsk avdeling, lungeavdeling eller diagnosestasjon. Tuberkulosekoordinator kan kontaktes for råd og veiledning. Tuberkulose meldes etter retningslinjer for nominativ meldingspliktige smittsomme sykdommer. Sykepleiere som får mistanke om at en person har smittsom tuberkulose, har plikt til straks å varsle kommunelegen i den kommunen hvor personen oppholder seg. Overfor beboere på sykehjem i Oslo, skal slik varsel gå til smittevernteam i SYE, bydelsoverlegen eller til smittevernoverlegen i HEL.
Smitteverntiltak i sykehjem
Isolering («luftsmitteregime»)
De færreste sykehjem har luftsmitteisolat, men ved mistanke om smitteførende tuberkulose må beboeren isoleres så godt det lar seg gjøre for å redusere risikoen for smitteoverføring til medpasienter og helsepersonell.
Mistanke om tuberkuløs sykdom er spesielt aktuelt ved kavernesuspekte fortetninger ved røntgenundersøkelse av lungene, men også når beboer har hoste og oppspytt av ukjent årsak bør tuberkulose mistenkes. Spesielt gjelder dette overfor beboere som tidligere i livet har blitt eksponert for smitte f.eks. eldre som kan ha blitt smittet i Norge i sin ungdom eller beboere som har oppholdt seg i lengre tid i et område med høy forekomst av tuberkulose. Når det er påvist syrefaste staver i direktepreparat fra luftveisprøve hos ubehandlet beboer, skal beboeren alltid isoleres.
Transport
Ved transport av pasient med smitteførende tuberkulose skal pasienten iføres kirurgisk munnbind og beholde denne på under hele transporten.
Beskyttelse for personalet og besøkende
Ved isolering pga. smitteførende tuberkulose skal det være kontroll på hvem som slipper inn på rommet.
Alle som går inn på rommet (personale og besøkende) skal bruke åndedrettsvern. Denne skal være partikkelfiltrerende ansiktsmaske, klasse 3, med utblåsningsventil. Åndedrettsvern er engangsutstyr og kastes etter hver bruk.
Ved arbeid på isolatet, som ved stell, sengereing o.l., skal det i tillegg brukes engangs smittefrakk og hansker.
BCG-vaksine ansees ikke lenger nødvendig for ansatte ved sykehjem.
Rengjøring
Tuberkelbakterien kan holde seg levende i miljøet i flere måneder, f.eks. i inntørket oppspytt, i lommetørklær, på gulv osv. Smitte kan i sjeldne tilfeller overføres gjennom bakterieholdig støv som inhaleres. Gode rutiner for desinfeksjon, renhold og håndtering av tekstiler er derfor viktig for å forebygge smitteoverføring (følge basale smittevernrutiner).
Ved kjemisk desinfeksjon i forbindelse med mykobakterier må Perasafe eller Kloramin benyttes. For desinfeksjon og rengjøring etter isolering, se ID29811: Smittevern – Daglig renhold og sluttdesinfeksjon av isolat og kohort.
Dersom pasienten ved hoste eller på annen måte søler med ekspektorat, utføres flekkdesinfeksjon med Kloramin. Virketid for desinfeksjonsmiddelet iht. produsentens anbefalinger.
Smitteoppsporing
Smitteoppsporing er lovpålagt ved smittsom lungetuberkulose. Utfyllende informasjon, se ID27504: Smittevern – Tuberkuloseundersøkelse og smittesporing.
Ressurser