►Snarveier

Innholdsfortegnelse

Hensikten med rutinen
Ansvarsfordeling
Hvem gjelder rutinen for
Vurdering av risiko for underernæring​
1. Risikovurdering med verktøyet MST og grenseverdier for kroppsmasseindeks (KMI)

Verktøyet MST
Bruk av grenseverdier for KMI
Hvem skal risikovurderes?
Hvem skal ikke risikovurderes? 
Bruker som motsetter seg helsehjelp

2. Praktisk gjennomføring - risikovurdering

Forberedelser
Gjennomføring hos bruker
Hvordan ta vekt og måle høyde

3. Poengskår under 2 og KMI over grenseverdiene
4. Poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene
5. Individuell kartlegging 
6. Tilpasset og tilstrekkelig ernæring (ernæringsplan)

Opprettelse av ernæringstiltak
Kontakt med fastlege 
Evaluering av ernæringstiltak i tiltaksplan
Hvordan evaluere 
Når tiltakene ikke virker

7. Videreføring av ernæringsrelevant informasjon 
8. Når bruker ikke lenger er i risiko for underernæring
9. Ressurspersoner/-gruppe i ernæring

Kompetansekrav ♦ Begrepsforklaring ♦ Eksempler på avvik fra rutine ♦ Her kan du lese mer ♦ Lovverk ♦ Referanser

---

 

Hensikten med rutinen er å

• sikre at brukere som er i risiko for underernæring eller er underernærte fanges opp og at tiltak iverksettes og følges opp systematisk
• vurdere risiko for underernæring i henhold til nasjonale føringer
• sikre at ledere, tjenesteansvarlige (TA) og primærkontakter (PK) har kunnskap om forebygging og behandling av underernæring
• sikre brukermedvirkning og kartlegging av brukers ressurser
• legge til rette for likeverdige tjenester for innbyggere uavhengig av bydel og tjenesteleverandør 
   

Ansvarsfordeling

• Virksomhetens ulike lederledd har ansvar for å forankre rutinen i virksomheten og tilrettelegge for systematisk arbeid.
• Leder for aktuell helse- og omsorgstjeneste har ansvar for den praktiske gjennomføringen, å gjøre rutinen kjent for tjenesteansvarlig (TA),  primærkontakt (PK) og andre relevante fagpersoner, samt å sikre nødvendig opplæring og oppfølging av arbeidet. 
• Tjenesteansvarlig (TA), primærkontakt (PK) og andre relevante fagpersoner har ansvar for å lese, forstå og bruke rutinen. Ved manglende kompetanse har medarbeider selv ansvar for å melde behov for opplæring til sin nærmeste leder.
• Tjenesteansvarlig (TA) og primærkontakt (PK) er ansvarlige for at vurdering av risiko for underernæring utføres og for videre oppfølging.
• Dokumentadministrator i Helseetaten har ansvar for å holde rutinen oppdatert. 
   

Rutinen gjelder for

• ledere, tjenesteansvarlige (TA) og primærkontakter (PK)
• klinisk ernæringsfysiologer (KEF) og andre relevante fagpersoner

---

Vurdering av risiko for underernæring (videre omtalt som risikovurdering)
 

1 Risikovurdering med verktøyet MST og grenseverdier for kroppsmasseindeks (KMI)
 

1.1 Verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool) skal brukes ved risikovurdering av underernæring

1.2 Bruk av grenseverdier for KMI

Ved følgende KMI-grenseverdier vil brukere være i risiko for underernæring uavhengig av MST-skår:

• Brukere under 70 år med KMI under 18,5 = risiko for underernæring
• Brukere over 70 år med KMI under 20 = risiko for underernæring
   

1.3 Hvem skal risikovurderes?

Alle over 18 år som

• mottar helsetjenester i hjemmet
• mottar praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg
   

1.4 Hvem skal ikke risikovurderes?

Det anbefales å gjøre individuelle risikovurderinger, ut fra den enkeltes helsetilstand, for

• brukere i livets sluttfase (terminal fase, tilsvarende forventet levetid på uker eller dager) 
• brukere under 18 år 
• brukere som er gravide eller ammende 

Flere detaljer finner du her (nasjonal faglig retningslinje). 
 

1.5 Brukere som motsetter seg helsehjelp 

Ønsker ikke bruker å bli risikovurdert eller veid? 

• Forsøk å risikovurdere/veie igjen
  • etter fire uker
  • ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
  • etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg som dokumenteres i Gerica
• Lag en plan for og dokumenter hvordan situasjonen skal håndteres. 
• Send en PLO-melding til fastlege ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
  • oppgi hvorfor du kontakter fastlege (informasjon, videre utredning eller annet)
  • beskriv situasjon og bekymring
• Ved tvil - vurder samtykkekompetanse. Rutine for vurdering av samtykkekompetanse finnes her.

Tips! Dersom det er noe som gjør det lettere å gjennomføre vekttaking hos bruker bør dette beskrives i prosedyreteksten til tiltaket.

 

2 Praktisk gjennomføring - risikovurdering

Risikovurdering skal utføres innen to uker ved oppstart av

• helsetjenester i hjemmet
• praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg

Risikovurdering gjentas etter rutine: 

• Poengskår under to og KMI over grenseverdiene
• Poengskår to eller mer og/eller KMI under grenseverdiene
   

2.1 Forberedelser

Opprett situasjon "Væske og ernæring"  i Gerica med følgende tiltak i tiltaksplan:

• "x.13.2.6: Vurdere ernæringsstatus"
• "x.3.9.6: Vektkontroll"​

• Personvekt
• Dersom bruker ikke har personvekt hjemme, tas bærbar vekt med fra kontoret. Det bør anbefales at bruker kjøper inn personvekt ved oppstart av tjenester i hjemmet for korrekt vektmåling
• Målebånd, dersom bruker ikke har registrert høyde i Gerica

 

2.2 Gjennomføring av risikovurdering

Ved første risikovurdering: 

1. Registrer dagens vekt og høyde slik at kroppsmasseindeks (KMI) kan vurderes
2. Opprett og utfør deretter MST 
3. Dokumenter øvrige observasjoner

OBS:

Dersom en bruker er over 70 år og har KMI under 22, skal individuell kartlegging uansett gjennomføres. Dette gjelder også selv om risiko for underernæring ikke avdekkes. Det kan gjøres unntak hvis bruker har hatt stabil KMI på dagens nivå store deler av sitt voksne liv og er ved god allmenntilstand.

 

Ved alle risikovurderinger:

1. Registrer dagens vekt
2. Opprett og utfør deretter MST og vurdering av KMI 
3. Dokumenter øvrige observasjoner

Ernæringsopplysninger i IPLOS-fanen i Gerica (Vurd. risiko for underernæring og ernæringsmessig risiko/underernæring) og dato for vurdering oppdateres automatisk når hele aktiviteten er fullført.

 

2.3 Hvordan ta vekt og måle høyde?

Vekttaking:

• Bruker veies helst om morgenen, etter toalettbesøk og før frokost
• Bruker veies helst med lett undertøy, eller med samme mengde klær og til samme tidspunkt hver gang
• Benytt helst samme vekt ved hver måling
• Husk at ødemer, ascites og annen væskeopphopning kan skjule et vekttap
• Husk at brukere som har normalvekt/overvekt/fedme også kan være i risiko for underernæring, eller kan være underernærte

3 Resultat av risikovurdering - MST-poengskår under 2 og KMI over grenseverdiene

Ved poengskår under 2 skal risikovurdering gjentas

• minimum hver tredje måned (12. uke) ved hjemmesykepleie, inkludert i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud
• minimum hver sjette måned (24. uke) ved andre helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg
• ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
• alternativt etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg som dokumenteres i Gerica 

Vektkontroll gjennomføres

• minimum hver 4. uke hos brukere med ukentlige tjenester. Vurder vektendring og behovet for å utføre ny MST.

TA eller PK som gjennomfører risikovurdering sørger for at tiltakene "x.13.2.6: Vurdere ernæringsstatus" og"x.3.9.6: Vektkontroll"​  ligger i tiltaksplan i Gerica med riktig tidsplan. 

Ernæringsopplysninger i IPLOS-fanen i Gerica (Vurd. risiko for underernæring og ernæringsmessig risiko/underernæring) og dato for vurdering oppdateres automatisk når hele aktiviteten er fullført.

 

4 Resultat av risikovurdering -MST-poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene
 

Ved poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene er bruker i risiko for underernæring eller underernært.

TA eller PK som gjennomfører risikovurderingen er ansvarlig for at tiltaket "x.13.2.10 Individuell kartlegging ernæring" opprettes i tiltaksplan i Gerica og at det blir satt opp tid til individuell kartlegging innen to uker (som utføres av TA eller PK) inkludert kontortid til dokumentasjon samme dag.

Individuell kartlegging kan gjennomføres med en gang i ELISE, eller oppgaven kan settes i teamets kø og gjennomføres senere (innen to uker).

Ernæringsopplysninger i IPLOS-fanen i Gerica (Vurd. risiko for underernæring og ernæringsmessig risiko/underernæring) og dato for vurdering oppdateres automatisk når hele aktiviteten er fullført.

 

5 Individuell kartlegging

Individuell kartlegging er nødvendig for å finne årsak til risiko for underernæring eller underernæring og brukes som grunnlag for å finne passende mål og tiltak.

Individuell kartlegging

• gjennomføres ved risiko for undernæring eller underernæring, eller når KMI<22 for brukere over 70 år
• gjennomføres i samarbeid med bruker og/eller pårørende

Individuell kartlegging gjennomføres i ELISE i forbindelse med risikovurdering, eller oppgaven kan settes i teamets kø og gjennomføres senere (innen to uker).

Etter at individuell kartlegging er gjennomført må ADL oppdateres i Gerica dersom det oppdages endringer i brukerens funksjon knyttet til variablene "Lage mat" og "Spise": ELISE/Gerica Forebygging og behandling av underernæring

Kostregistrering

Ved behov for å samle inn mer informasjon om hva bruker spiser og drikker kan det utføres en kostregistrering. Les mer i Kosthåndboka eller i kapittel 2 "Individuell kartlegging" i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.

Brukerstatus

Skriv en kort oppsummering av brukerens ernæringssituasjon i brukerstatus. Husk å oppdatere ved endringer.

 

6 Tilpasset og tilstrekkelig ernæring (ernæringsplan)

6.1 Opprettelse av tilpassede ernæringstiltak i tiltaksplanen

6.2 Kontakt med fastlege
 

6.4 Hvordan skal evaluering gjøres

7 Videreføring av ernæringsrelevant informasjon

Informasjon om risiko for underernæring, individuell kartlegging og plan for å sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring skal dokumenteres i overflytningsdokumenter når bruker flytter mellom tjenestenivå. Dette for å sikre kontinuitet i behandling og oppfølging. 

Det er viktig å sørge for at bruker og eventuelt pårørende er tilstrekkelig informert om og involvert i oppfølgingen, slik at de også kan være en nyttig kilde til informasjon og en samarbeidspart for neste ledd i informasjonsflyten.

 

8 Når bruker ikke lenger er i risiko for underernæring

Dersom bruker ikke lenger er underernært eller vurderes til å være i risiko for underernæring

• gjentas risikovurdering regelmessig som beskrevet under kapittel 3 «Resultat av risikovurdering - MST-poengskår under 2 og KMI over grenseverdier».
• sendes en PLO-melding til fastlege med en orientering om at bruker ikke lenger er i risiko for underernæring/er underernært

 

9 Ressurspersoner/-gruppe i ernæring

• Tjenestestedene anbefales å utvikle ordninger med lokale ressurspersoner i ernæring og ernæringsgrupper for å støtte opp om det systematiske ernæringsarbeidet i bydelen.
• Klinisk ernæringsfysiolog, ressursperson i ernæring og fagkonsulent kan bidra med undervisning, opplæring og tverrfaglig oppfølging.

Se rutine for Arbeidsoppgaver for ressursperson i ernæring - for tjenester i hjemmet.

 

Kompetansekrav

For at du skal kunne følge oppgavene i rutinen anbefales det at følgende kurs gjennomføres:

• E-læringskurs "Ernæringsarbeid i hjemmet"
• E-læringskurs "Tiltaksplan i Gerica – veien til systematisk oppfølging"

For de bydelene som har innført onboarding: Ha kjennskap til innhold under emnet “Ernæring” i Onboardingsprogrammet – Infoguiden Helse og omsorg 
 

Begrepsforklaring

►Alternativ høydemåling: Mål underarmslengden (ulna = avstand mellom albuespiss og håndleddsben) og sette aktuell verdi inn i følgende formel:

• menn < 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,6 + 79,2
• menn > 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,15 + 86,3
• kvinner < 65 år: Høyde = ulna (cm) x 2,77 + 95,6
• kvinner > 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,25 + 80,4

For instruksjonsvideo, se her.

Tilbake til "Hvordan ta vekt og måle høyde"

►Helsetjenester i hjemmet: Alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten eller med utgangspunkt i pasientens hjem (tjenestenummer): psykisk helsearbeid (1), sykepleie til alvorlig syke (2), hjemmesykepleie (3), klinisk ernæringsfysiolog (23), avklaring og mestring (15), logoped (49), hjemmesykepleie natt (91), hverdagsrehabilitering (101), medisinsk avstandsoppfølging (103), ambulerende rehabilitering (ART) (106), hjemmesykepleie stasjonær (110).

Helsetjenester i hjemmet gjelder også helsetjenester i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud.

Tilbake til "Hvem skal risikovurderes med MST?"
Tilbake til "Poengskår under 2 og KMI over grenseverdiene"

►Klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og helsetilstand: Klinisk bekymring kan være knyttet til: Ufrivillig vekttap, skjør hud, dårlig sårtilheling, apati, muskelsvinn, dårlig matlyst, endret smaksans, nedsatt svelgfunksjon, endret avføringsmønster, løstsittende klær eller langvarig sammenfallende sykdom. 

Tilbake til "Brukere som motsetter seg helsehjelp"
Tilbake til "Poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene"

►KMI (BMI på engelsk): Kroppsmasseindeks (KMI) er forholdet mellom vekt og høyde: Vekt/høyde² (vekt måles i kg, høyde måles i m). BMI (Body Mass Index) brukes i Gerica. 

►KMI - referanseområder

Under 70 år:                                    Over 70 år:
<18,5: Undervekt                           <22: Undervekt
18,5-25: Normalvekt                     22-27: Normalvekt
25-30: Overvekt                             27-30: Overvekt
>30: Fedme                                    >30: Fedme

Tilbake til:"Gjennomføring av risikovurdering"

Ved følgende KMI-grenseverdier vil brukere være i risiko for underernæring uavhengig av MST-skår:

• Brukere under 70 år med KMI under 18,5 = risiko for underernæring
• Brukere over 70 år med KMI under 20 = risiko for underernæring

►Mat- og næringsinntak: Mat- og næringsinntak omfatter det samlede inntaket av mat, drikke, næringstilskudd, væsketilskudd, sondeernæring, intravenøs ernæring og kosttilskudd. 

►Matomsorg: Mat-, måltids-, spisebistand og/eller bistand til handling.

Tilbake til "Hvem skal risikovurderes med MST?"
Tilbake til "Poengskår under 2 og KMI over grenseverdiene"

►MST (Malnutrition Screening Tool): Et verktøy for vurdering av risiko for underernæring. Verktøyet består av to spørsmål som enten bruker selv kan svare på, eller du som medarbeider kan besvare via observasjoner, dersom bruker ikke er i stand til å svare selv.

►Primærkontakt (PK): Medarbeider med helsefaglig utdanning på minimum videregående nivå. Dette kan være helsefagarbeider, hjelpepleier eller omsorgsarbeider. Dersom brukers behov tilsier det kan også primærkontakten ha en høyere utdanning.  

Eksempler på avvik fra rutine

• Ikke utført risikovurderinginnen to uker på ny bruker
• Mat funnet uspist hjemme hos bruker – ikke dokumentert
• Evaluering av ernæringstiltak i tiltaksplan ikke gjennomført etter angitt hyppighet
• Ikke veid slik det står i tiltaksplanen
• Ikke kjøpt/anskaffet/tatt med vekt fra kontoret, selv om man skriver at man ikke får veid fordi bruker ikke har vekt
• Forrverring av vektutvikling som ikke er dokumentert
   

Her kan du lese mer

• Ved ønske om utfyllende informasjon om hvordan vurdere og kartlegge ernæringsstatus til brukere med utviklingshemming se kapittel 5 «Habilitering og bistand i dagliglivet» i nasjonal veileder "Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming".
• Ved ønske om utfyllende informasjon om hvordan vurdere og kartlegge ernæringsstatus til brukere med demens se: Tiltakspakke demens. Veileder for systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. (SFF/USHT Oslo 2021). 
• Ved ønske om utfyllende informasjon om mat- og næringsinntak, næringsbehov, kostanamnese og kostregistrering se kapittel 2 Individuell kartlegging i nasjonal retningslinje for "forebygging og behandling av underernæring". Lenke her.
• Ved ønske om utfyllende informasjon om ernæringsarbeid, se Kosthåndboken.
• Ved ønske om opplæringsvideoer i Gerica, se gruppen «SAM/Gerica opplæringsvideoer» på Workplace.
• Ved ønske om et verktøy som kan brukes som utgangspunkt for å demonstrere praktisk energi- og proteinberikning for medarbeidere på din arbeidsplass, se her "Praktisk energi og proteinberikning" eller under fanen "relatert" (Helseetaten 2014).

1. Pasientjournalforskriften § 6
2. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
3. Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) kapt 3, §16
4. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) kapt 8, §8-1

Referanser

1. Mat styrker og gleder –
   strategi for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenester i hjemmet og i institusjon 2023-2027
2. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring 
   (Helsedirektoratet, 2022)
3. Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming 
   (Helsedirektoratet, 2021)
4. Underernæring (Helsedirektoratet, 2022)
5. Kartlegging av ernæringsstatus (VARnett.no)
6. NICE Guidelines

• «x.5.1.3 Smøre mat». Tiltaket legges til hvert middagsbesøk. Prosedyretekst: Smøre kveldsmat, to brødskiver. Spør bruker hva slags pålegg h*n vil ha. Legg plastfolie over og sett tallerkenen i kjøleskapet.  

Eksempel 9 
Brukers situasjon og ressurser: Bruker har både tygge- og svelgeproblemer, og har utviklet aversjon mot å spise enkelte matvarer. Dette medfører at selve måltidet ofte tar lang tid. Bruker kan være med i deler av matlagingen hvis personalet legger til rette for det, og har selv vært med på å utarbeide middagsplanen sammen med klinisk ernæringsfysiolog.  

Tiltak i tiltaksplan:   

• «x.3.9.6 Vektkontroll» Vekten står på badet. Husk å sjekke at vekten står støtt, med alle fire hjørnene i kontakt med gulvet. Ved vektnedgang gjør ny vurdering/kartlegging av om det er behov for iverksette flere tiltak.
  • informer TA 
• «x.5.10.1 Frokost» Bruker foretrekker havregrøt til frokost. Kok havregrøt på melk, og rør inn et sammenpisket egg mot slutten av koketiden. 
• «x.5.10.2 Lunsj» Spør hva bruker vil ha, og om h*n vil være med å lage maten. Oppbløtt, mykt brød med smør og pålegg som kaviar, smøreost, leverpostei, prim, makrell i tomat. Eller yoghurt med 1-2 ss rapsolje. 
• «x.5.10.3 Middag» Finn frem middagsplan som ligger på kjøkkenbenken. Legg til rette for at bruker kan være med i matlaging hvis h*n ønsker det. Bruk blenderen til å finhakke de forskjellige ingrediensene av måltidet til jevne pureer.  
• «x.5.10.4 Kveldsmat» Spør hva bruker vil ha, og om h*n vil være med å lage maten. Oppbløtt, mykt brød med smør og pålegg som kaviar, smøreost, leverpostei, prim, makrell i tomat. Eller yoghurt med 1-2 ss rapsolje. 
• «x.5.2.2. Tilsyn ved måltider» Tiltaket legges til hvert måltid. Sitt sammen med bruker under hele måltidet. Påse at bruker sitter oppreist med hodet lett fremoverbøyd, dette gjør det lettere å svelge. Tilby litt fløte før måltidet for å «smøre» slimhinnene. Minn om å tygge godt og ettersvelge flere ganger.
• «x.5.6.4 Næringsdrikker» Tiltaket legges til hvert måltid. Sett frem en kompakt næringsdrikk (30 ml shot).

2 Forslag til PLO-melding til fastlege (tilhørende eksempel 9)

• Hvorfor vi kontakter fastlegen: Orientering og trenger resept på næringsdrikk.
• Ernæringssituasjon: Bruker er funnet å være i risiko for underernæring/underernært. Bruker har både tygge- og svelgeproblemer, og har utviklet aversjon mot å spise enkelte matvarer.   
• Tiltak: Bistand til matlaging, tilsyn ved måltider og næringsdrikker. 
• Mål: Hindre ytterligere vekttap og trygge bruker i måltidsituasjonen.  
• Plan for oppfølging/evaluering: Vekttaking ukentlig og evaluering av ernæringsplan om fire uker (dato).