Institusjonssjefens ansvar

• At ansatte som er i kontakt med beboer/pasient og deres omgivelser blir gjort kjent med innholdet i rutinen
• At riktig personlig verneutstyr (PVU) er tilgjengelig for de ansatte
• At institusjonen følger opp varslings- og meldingsplikten relatert til CPO, ESBL og VRE+

Institusjonssjef kan delegere bort arbeidsoppgaver, men kan ikke delegere bort ansvaret.

Avdelingsleders ansvar

• At nødvendig PVU er tilgjengelig for de ansatte på avdelingen
• At EPJ er merket og at tiltaksplan inneholder nødvending informasjon om type smitte og håndtering
• At samtykke til eventuell dørmerking på rom er innhentet og satt i system

Avdelingsleder kan delegere bort arbeidsoppgaver, men kan ikke delegere bort ansvaret.

Sykehjem- og helsehuslegens ansvar

• Å sende klinikermelding om nye funn til MSIS
• Å merke kjernejournal med agens og resistenstype under kritisk informasjon

Ansattes ansvar

• Å gjøre seg kjent med og sette seg inn i rutinens innhold
• Ved behov printe ut flytskjema til lokalt bruk

Risikofaktorer hvor kontaktsmitteregime på rom bør vurderes uavhengig av resistenstype:

• Ved diaré
• Inkontinent for urin/avføring, OG hvor lekkasjer ofte skjer
• Ved skifte av stomi hvor lekkasjer ofte skjer
• Ved innleggelse/stell/bytte av permanent kateter. Lekkasjer er også en risikofaktor
• Sår hvor bandasjer raskt blir gjennomtrukket og hvor sekresjon/sårvæske ikke kan kontrolleres
• Kognitiv svikt hvor manglende forståelse for hygiene og samarbeidsevner er til stede
• Aktiv infeksjon med den aktuelle resistenstypen

Andre risikofaktorer hvor renhold og desinfeksjon må følges spesielt opp:

• Kontaktpunkter på beboer/pasient sine hjelpemidler (ganghjelpemiddel, rullestol, annet)
  Se rutine Smittevern - Pasientnært utstyr for mer informasjon.
• Ved bruk av fellesbad og toalett (det er ikke anbefalt å benytte felles toalett og bad)
• Flerbruksutstyr som benyttes hos andre
• Rektale temperaturmålere skal være personlige og bør være rombundene
  Desinfiseres etter produsentens anbefalinger.

OBS - risikofaktorer er noe som kan oppstå underveis, i en periode eller permanent, og må derfor vurderes fortløpende.
Det at en person ikke hadde risikofaktorer ved innkomst betyr ikke at de kan oppstå på et senere tidspunkt.

Hvor personen mottar tjenester kan også være en faktor i forhold til smitterisiko. Dette gjelder spesielt i hagebyene grunnet annen driftsform og utforming. Personer med kjent bærerskap skal unngås å tildeles plass i hagebyene eller langtidshjem der eget bad og toalett ikke tilbys.

Bærerskapet for disse resistente bakteriene sitter i tarmen. Bakteriene smitter via direkte eller indirekte kontakt med avføring, og ved urin ved urinveisinfeksjon eller asymptomatisk bakteriuri.

Personer med denne typen bærertilstand er IKKE mer smitteførende enn andre, og smitte foregår på lik måte som hos andre. Det er lav smitterisiko så langt basale smittevernrutiner følges i kombinasjon med forsterkede tiltak.

Når smitteoverføring først skjer er det oftest via urene hender fra ansatte eller beboer/pasient, eller grunnet dårlig rengjorte/desinfiserte kontaktpunkter eller utstyr.

Det finnes per i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om varigheten av bærerskap for disse mikrobene. Av den grunn er det vanskelig å gi konkrete anbefalinger for når smitteverntiltak kan oppheves. Derfor gjelder påvist bærerskap livet ut i våre tjenester, og smitteverntiltak opprettholdes så lenge beboer/pasient mottar tjenester i sykehjem eller helsehus. Tiltakene gjenopptas og videreføres ved eventuelt nye innleggelser.

OBS - Ved innleggelse på sykehus kan de velge å teste beboer ut av isolasjon. Disse testene er midlertidige og gjelder kun rundt deres rutiner for isolering, ikke smitteverntiltakene. Hvert sykehus kan ha ulike antall negative prøver med ulikt tidsintervall mellom de ulike prøvene før de avisolerer pasienter. Ukentlig testing kreves også videre, og derfor er dette ikke anbefalt i sykehjem og helsehus.

I våre institusjoner isoleres normalt ikke disse beboerne/pasientene.

• Skal ha enerom med eget toalett og bad så langt dette er mulig (egne renholdsrutiner kreves ved deling)
• Fellestoaletter/dusj skal i utgangspunktet ikke benyttes (husk i så fall renhold og desinfeksjon mellom bruk) 
• Rommet kan merkes med dørskilt for å informere ansatte om bærertilstand. Samtykke må da innhentes.
  Eksempler på dørskilt og informasjon finner du i rutine Smittevern - Isolering og ulike smitteregimer


• Rommet bør rengjøres alle hverdager, og det bør legges ekstra vekt på rengjøring av toalett og kontaktpunkter
• Sengeskift gjøres etter behov.

• Kan som hovedregel bevege seg fritt utenfor rom og i fellesarealer.
  Isolering gjøres kun unntaksvis, se rutine Smittevern - Pasientplassering
• Bør få hjelp til å utføre håndhygiene hyppig, særlig etter toalettbesøk og før/etter måltider
• Skal ikke ha på seg klær som er tilgriset med avføring eller urin
• Bandasjer og inkontinensmateriell skal ikke være gjennomtrukket eller vått
• Skal ikke benytte seg av buffet eller annen selvbetjent matservering, men få maten servert
• Kan spise med vanlig bestikk og servise, og settes direkte i oppvaskmaskinen etter måltid uten mellomlagring
• Kan delta på aktiviteter og arrangementer uhindret med andre

Det har kommet nye nasjonale anbefalinger for bruk av hansker i helsetjenesten

Som hovedregel er det ikke nødvendig med hansker i de aller feste oppgaver som gjennomføres på rom eller i fellesarealer.

For CPO/EBSL/VRE+ benyttes hansker KUN når det er fare for å komme i direkte kontakt med kroppsvæsker (avføring/urin), eller urene overflater som er antatt å kunne være kontaminert, i kombinasjon med håndhygiene.

Håndhygiene er tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller.

Se rutine Smittevern - Hansker (skal revideres)

Håndhygiene er et av de viktigste forebyggende tiltakene og skal alltid utføres;

• før kontakt med beboer/pasient eller deres omgivelser
• før rene/aseptiske oppgaver
• etter kontakt med kroppsvæsker
• etter kontakt med beboer/pasient eller deres omgivelser

Se rutine Smittevern - Håndhygiene inklusiv hostehygiene

Ved stell, dusj, undersøkelse og sårstell

Bør kun foregå på eget rom og bad.

Plastforkle eller beskyttelsesfrakk. Beskyttelsesfrakk beskytter større deler av arbeidsantrekket og armene enn plastforkle, og er anbefalt i situasjoner hvor det er mye avføring.

Se rutine Smittevern - Beskyttelsesfrakk for korrekt bruk.

Ved dusjing er plastforkle stort sett tilstrekklig da avføring skylles av og ned i sluket.

Ved toalettbesøk/
bleieskift i seng,
sengereing og
bytting av sengetøy 

Bør kun foregå på eget rom og toalett.

Er det forventet lite søl, kan plastforkle være tilstrekkelig. Ved større mengder avføring bør beskyttelsesfrakk benyttes.

Ved øvrige oppgaver kan plastforkle benyttes.

Ved aktiviteter som;

behandling, trening, rehabilitering, sosiale sammenkomster og lignende

Det er ingen hinder eller restriksjoner tilknyttet aktiviteter så langt det ikke er risikofaktorer til stede. Ved risikofaktorer kan nødvendig aktivitet midlertidig foregå på rommet så lenge det ikke er til hinder for behandlingen.

Beboer/pasient utfører håndhygiene før rommet forlates om aktiviteten skal foregå annet sted. Er beboer/pasient allerede i fellesarealene bør håndhygiene utføres før aktiviteten starter.

I utgangspunktet bør alle beboere/pasienter utføre håndhygiene ved fellesaktiviteter.

Avfallshåndtering

ALT kan kastes som restavfall selv ved kjent smitte. Det er kun avfall og brukt utstyr som er dyppende vått som kastes som smitteavfall.

Fulle avfallsposer lukkes inne på rommet slik at lekkasjer unngås, og fraktes dit restavfallet oppbevares. Ofte mellomlagres dette på skyllerom før det fraktes videre. 

OBS - Om noe er dryppende vått og kastet som smitteavfall, så skal fulle poser ikke kastes i samme sjakt som restavfall. Det er for å unngå at smitteavfall skal sette seg fast i sjakten. Derfor må dette fraktes på annen måte, eks. tralle, ned hvor slikt avfall blir oppbevart og hentet. Se rutine Smittevern - Smittefarlig avfall

Tekstiler og privattøy,
håndteres som smittetøy

Tekstiler er eksempelvis sengetøy, håndklær, kluter og lignende. Bruk plastforkle når tekstiler og privattøy håndteres, og benytt rolige bevegelser slik at risting unngås. Institusjonens tekstiler og privattøy skal ikke blandes eller vaskes sammen.

Tekstiler;

• Legges i gul plast- eller vannoppløselig pose inne på rommet.
• Håndhygiene utføres umiddelbart etter at tekstiler er lagt i posen, og før den lukkes.
• Når rommet forlates fraktes posen til oppbevaringsstedet (skyllerom) og legges direkte i skittentøysekken for smittetøy. 

Det er ingen spesielle krav om frekvens til bytte av sengetøy, men det skal skiftes ved synlig søl med avføring/urin.

Privattøy; 

• Legges i gul plast- eller vannoppløselig pose inne på rommet.
• Håndhygiene utføres umiddelbart etter at privattøy er lagt i posen, og før den lukkes.
• Når rommet forlates fraktes posen til oppbevaringsstedet (skyllerom) og legges direkte i skittentøysekken for smittetøy. 
• Tøy fra personer med kjent smitte skal alltid vaskes separat, og på så høy temperatur som tøyet tåler.
• Tøy som ikke tåler å bli vasket på 60 ˚C eller mer, må kjemo-termisk desinfeksjon/vaskemiddel benyttes. Spesielt om maskinen brukes til å vaske tøy til flere.
• Maskinen må kjøres på kokevask med 85 ˚C etterpå, med eller uten annet tøy som da tåler 85 ˚C . For beboere på langtidshjem med egen vaskemaskin er ikke dette nødvendig etter hver vask.
• Tøyet tørkes og håndteres separat fra annet tøy og tekstiler. 

Se rutine Smittevern - Tekstiler, håndtering i avdeling

Ved stell, dusj, sårstell, og undersøkelse

Bør kun foregå på eget rom og bad.

Smittefrakk skal i utgangspunktet benyttes for å beskytte arbeidsantrekket. Ved lite eller kontrollert avføring kan plastforkle vurderes.

Se rutine Smittevern - Beskyttelsesutstyr, riktig på- og avkledning for hvordan du kler deg riktig.

Ved dusjing er plastforkle stort sett tilstrekklig da avføring skylles av og ned i sluket.

Ved toalettbesøk/
bleieskift i seng,
sengereing og 
bytting av sengetøy

Bør kun foregå på eget rom og toalett.

Er det forventet lite søl kan plastforkle benyttes. Ved bleieskift i seng bør smittefrakk vurderes ved mye avføring.

Ved øvrige oppgaver kan plastforkle være tilstrekkelig.

Avfallshåndtering

ALT kan kastes som restavfall selv ved kjent smitte. Det er kun avfall og brukt utstyr som er dyppende vått som kastes som smitteavfall.

Fulle avfallsposer lukkes inne på rommet slik at lekkasjer unngås, og fraktes dit restavfallet oppbevares. Ofte mellomlagres dette på skyllerom før det fraktes videre. 

OBS - Om noe er dryppende vått og kastet som smitteavfall, så skal fulle poser ikke kastes i samme sjakt som restavfall. Det er for å unngå at smitteavfall skal sette seg fast i sjakten. Derfor må dette fraktes på annen måte, eks. tralle, ned hvor slikt avfall blir hentet.

Se rutine Smittevern - Smittefarlig avfall

Ved aktiviteter som;

behandling, trening, rehabilitering, sosiale sammenkomster og lignende

Det er ingen hinder eller restriksjoner tilknyttet aktiviteter så langt det ikke er risikofaktorer til stede. Ved risikofaktorer kan nødvendig aktivitet midlertidig foregå på rommet så lenge det ikke er til hinder for behandlingen.

Beboer/pasient utfører håndhygiene før rommet forlates om aktiviteten skal foregå annet sted. Er beboer/pasient allerede i fellesarealene bør håndhygiene utføres før aktiviteten starter.

I utgangspunktet bør alle beboere/pasienter utføre håndhygiene ved fellesaktiviteter.

Tekstilhåndtering,
inkludert privattøy,
håndteres som smittetøy

Tekstiler er eksempelvis sengetøy, håndklær, kluter og lignende. Bruk plastforkle når tekstiler og privattøy håndteres, og benytt rolige bevegelser slik at risting unngås. Institusjonens tekstiler og privattøy skal ikke blandes eller vaskes sammen.

Tekstiler;

• Legges i gul plast- eller vannoppløselig pose inne på rommet.
• Håndhygiene utføres umiddelbart etter at tekstiler er lagt i posen, og før den lukkes.
• Når rommet forlates fraktes posen til oppbevaringsstedet (skyllerom) og legges direkte i skittentøysekken for smittetøy. 

Det er ikke spesielle krav om frekvens til bytte av sengetøy, men skal skiftes ved synlig søl med avføring/urin.

Privattøy; 

• Legges i gul plast- eller vannoppløselig pose inne på rommet.
• Håndhygiene utføres umiddelbart etter at privattøy er lagt i posen, og før den lukkes.
• Når rommet forlates fraktes posen til oppbevaringsstedet (skyllerom) og legges direkte i skittentøysekken for smittetøy. 
• Tøy fra personer med kjent smitte skal alltid vaskes separat, og på så høy temperatur som tøyet tåler.
• Tøy som ikke tåler å bli vasket på 60 ˚C eller mer, må kjemo-termisk desinfeksjon/vaskemiddel benyttes. Spesielt om maskinen brukes til å vaske tøy til flere.
• Maskinen må kjøres på kokevask med 85 ˚C etterpå, med eller uten annet tøy som da tåler 85 ˚C . For beboere på langtidshjem med egen vaskemaskin er ikke dette nødvendig etter hver vask.
• Tøyet tørkes og håndteres separat fra annet tøy og tekstiler.

Se rutine Smittevern - Tekstiler, håndtering i avdeling

Ved kognitiv svikt kan enkelte smitteverntiltak være vanskelig å gjennomføre, eksempelvis ved demens. Det anbefales at tiltakene tilpasses slik at de er gjennomførbare selv om det kan redusere effekten.

Kompenserende tiltak kan være hyppigere bleieskift eller hjelp til toalettbesøk, hjelpe til skifte av klær om de blir tilgriset, tett oppfølging av håndhygiene hos beboer/pasient, være tilgjengelig ved fellesmåltider, samt økt renhold av kontaktpunkter
og flater.

Pårørende og besøkende behøver ikke bruke beskyttelsesutstyr, men skal utføre håndhygiene før og etter besøk på rommet. Håndhygiene bør også utføres når de ankommer og forlater institusjonen.

Informasjonsskriv om CPO, ESBL og VRE ligger under Relatert om dette er aktuelt å dele ut.

Renhold utføres av renholdspersonalet og benytter samme verneutstyr som helsepersonell. Det vil plastforkle i kombinasjon med hansker etter lokale renholdsrutiner. Hansker byttes mellom arbeidsoppgaver etter behov. Håndhygiene skal alltid utføres før håsnker tas på, og mellom hanskebytter.

Se rutine Smittevern - Daglig renhold av smitterom, flekkdesinfeksjon og smitteutvask

Ansatte bør i tillegg til renholdspersonalet desinfisere kontaktpunkter på rommet 1-2 ganger i løpet av vakten som et forebyggende tiltak om beboer/pasient er mobil, og forflytter seg selvstending til og fra rommet på egenhånd.

Flekkdesinfeksjon skal utføres umiddelbart av ansatte som oppdager søl med kroppsvæsker.
Dette gjøres ved å;

• først tørke opp væsken(e) med papir og kaste det direkte i restavfallet. Er det større mengder som gjør at papiret ikke klarer å holde på væsken, kastes dette som smitteavfall i gul plastpose.
• vask overflaten med rent vann og mikrofiberklut, eventuelt papir om det er lettere tilgjengelig. 
• dynk stedet med desinfeksjonsmiddel og la det virke i produsentens anbefalte virketid.
• vask over med rent vann dersom det er beskrevet fra produsenten.

Ved smitteutvask følges rutinen Smittevern - Daglig renhold av smitterom, flekkdesinfeksjon og smitteutvask

Se Varsling og melding, internt og eksternt

Om beboer var den siste gjenlevende med VRE på avdelingen/bogruppen, skal det gjennomføres en sluttscreening av alle beboere som har delt felles fasiliteter 7-10 dager etter dødsfallet.
Se rutine Smittevern - Testing for VRE på langtidshjem

Internmelding om dødsfall sendes til smittevernteamet. Se Varsling og melding, internt og eksternt

Type
bakterier

Bakterier med disse resistensmekanismene finner vi oftest i tarmen, og er en del av normalfloraen til oss mennesker. De smitter ikke lettere eller er mer sykdomsfremkallende enn andre bakterier, men når en infeksjon oppstår kan de være vanskeligere å behandle grunnet økt motstand (resistens) mot anitbiotika. Det er stort sett infeksjonssykdommer i urinveiene vi ser med disse bakteriene da det er kort vei fra endetarmsåpning til urinrør. Enda sjeldnere kan bakteriene gi alvorlig infeksjon, men dette oppstår oftest hos personer med betydelig svekket immunforsvar.

Bærerskap

Det er ikke uvanlig å bli bærer (kolonisert) av disse bakteriene etter at man har fått de i seg. Bærerskap innebærer at en ikke har en aktiv infeksjon, og en bærer er derfor uten symptomer. Et bærerskap kan være langvarig, ofte livet ut, da det ikke er mulig å fjerne disse bakteriene fra tarmen da de er en del av vår normalflora.

AMR

AMR står for antimikrobiell resistens, og er en samlebetegnelse for ulike mikrober med resistensmekanismer. Resistens innebærer at ulike mikrober, som eksempelvis bakterier, har utviklet egenskaper som gjør de motstandsdyktig mot antibiotika. Det betyr at en infeksjon med slike mikrober kan være mer utfordrende å behandle, og kan gi et lengere sykdomsforløp enn ved andre infeksjoner. Derfor er gode smittevernrutiner avgjørende for å unngå at resistente mikrober sprer seg blandt beboere/pasienter i våre tjenester.

CPO

CPO står for karbapenemaseproduserende organismer (norsk oversetting), tidligere kalt ESBL-karba. Dette er bakterier som har blitt motstandsdyktige (resistente) mot en gruppe antibiotika kjent som karbapenemer, i tillegg til penicilliner og cefalosporiner. Det er enzymet karbapenemase som gjør at bakteriene blir motstandsdyktige mot disse antibiotikaene.

Denne gruppen bakterier er blandt de vi er spesielt oppmerksomme på, og ønsker ikke at skal spre seg i våre institusjoner.

ESBL

ESBL er et enzym, og forkortelsen står for extended-spectrum-betalactamase. På norsk; betalaktamaser med utvidet spektrum. Det innebærer at bakterier med dette enzymet har resistensmekanismer som hemmer effekten av ulike typer antibiotika, hovedsakelig penicilliner og de fleste cefalosporiner.

I januar 2026 ble det innført ny teminologi som gjorde at enkelte enzymer fikk nye betegnelser. I SYE har vi derimot valgt å samle det som tidligere var ESBL-A (i dag ESBL) og ESBL-M (i dag pAmpC) under begrepet ESBL. Årsaken er at disse håndteres likt i våre institusjoner.

VRE

VRE står for vankomycinresistente enterokokker, og er resistent mot vankomycin og flere andre typer antibiotikaer. Denne kombinasjonen ser vi er utfordrende da den reduserer muligheten for valg av antibiotika betydelig ved infeksjoner. Pasienter med betydelig svekket infeksjonsforsvar er de som er mest risikoutsatt for å utvikle alvorlige infeksjoner.
Enterekokker er en del av den normale tarmfloraen hos mennesker. De vanligste bakterieartene er E. faecalis og E. faecium i bakterieslekten Enterococcus. Resistenstypene deles inn i to ulike gener, kalt VanA og VanB.

LRE

LRE står for linezolidresistente enterokokker, og er resistente mot Linezolid som er et antibiotikum av typen oksazolidinoner.

LVRE

LVRE er betegnelsen for entereokker som både er resistente mot linezolid og vankomycin, i tillegg til flere andre antibiotikaer. Det gjør at de er svært motstandsdyktige mot de antibiotikaene som benyttes i dag. Ved en infeksjon med disse enterokokkene er det svært begrensede behandlingsmuligheter.