►Snarveier
Innholdsfortegnelse
Hensikten med rutinen
Ansvarsfordeling
Hvem gjelder rutinen for
Vurdering av risiko for underernæring
1. Risikovurdering med verktøyet MST og grenseverdier for kroppsmasseindeks (KMI)
Verktøyet MST
Bruk av grenseverdier for KMI
Hvem skal risikovurderes?
Hvem skal ikke risikovurderes?
Bruker som motsetter seg helsehjelp
2. Praktisk gjennomføring - risikovurdering
Forberedelser
Gjennomføring hos bruker
Hvordan ta vekt og måle høyde
3. Poengskår under 2 og KMI over grenseverdiene
4. Poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene
5. Individuell kartlegging
6. Tilpasset og tilstrekkelig ernæring (ernæringsplan)
Opprettelse av ernæringstiltak
Kontakt med fastlege
Evaluering av ernæringstiltak i tiltaksplan
Hvordan evaluere
Når tiltakene ikke virker
7. Videreføring av ernæringsrelevant informasjon
8. Når bruker ikke lenger er i risiko for underernæring
9. Ressurspersoner/-gruppe i ernæring
Kompetansekrav ♦ Begrepsforklaring ♦ Eksempler på avvik fra rutine ♦ Her kan du lese mer ♦ Lovverk ♦ Referanser
Hensikten med rutinen er å
- sikre at brukere som er i risiko for underernæring eller er underernærte fanges opp og at tiltak iverksettes og følges opp systematisk
- vurdere risiko for underernæring i henhold til nasjonale føringer
- sikre at ledere, tjenesteansvarlige (TA) og primærkontakter (PK) har kunnskap om forebygging og behandling av underernæring
- sikre brukermedvirkning og kartlegging av brukers ressurser
- legge til rette for likeverdige tjenester for innbyggere uavhengig av bydel og tjenesteleverandør
Ansvarsfordeling
- Virksomhetens ulike lederledd har ansvar for å forankre rutinen i virksomheten og tilrettelegge for systematisk arbeid
- Leder for aktuell helse- og omsorgstjeneste har ansvar for den praktiske gjennomføringen, å gjøre rutinen kjent for tjenesteansvarlig (TA), primærkontakt (PK) og andre relevante fagpersoner, samt å sikre nødvendig opplæring og oppfølging av arbeidet
- Tjenesteansvarlig (TA), primærkontakt (PK) og andre relevante fagpersoner har ansvar for å lese, forstå og bruke rutinen. Ved manglende kompetanse har medarbeider selv ansvar for å melde behov for opplæring til sin nærmeste leder
- Tjenesteansvarlig (TA) og primærkontakt (PK) er ansvarlige for at vurdering av risiko for underernæring utføres og for videre oppfølging
- Dokumentadministrator i Helseetaten har ansvar for å holde rutinen oppdatert
Rutinen gjelder for
- ledere, tjenesteansvarlige (TA) og primærkontakter (PK)
- klinisk ernæringsfysiologer (KEF) og andre relevante fagpersoner
Vurdering av risiko for underernæring (videre omtalt som risikovurdering)
1 Risikovurdering med verktøyet MST og grenseverdier for kroppsmasseindeks (KMI)
1.1 Verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool) skal brukes ved risikovurdering av underernæring
1.2 Bruk av grenseverdier for KMI
Ved følgende KMI-grenseverdier vil brukere være i risiko for underernæring uavhengig av MST-skår:
- Brukere under 70 år med KMI under 18,5 = risiko for underernæring
Brukere over 70 år med KMI under 20 = risiko for underernæring
KMI i labsvar vurderes i henhold til grenseverdiene ovenfor.
1.3 Hvem skal risikovurderes?
Alle over 18 år som
- mottar helsetjenester i hjemmet
- mottar praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg
1.4 Hvem skal ikke risikovurderes?
Det anbefales å gjøre individuelle risikovurderinger, ut fra den enkeltes helsetilstand, for
- brukere i livets sluttfase (terminal fase, tilsvarende forventet levetid på uker eller dager)
- brukere under 18 år
- brukere som er gravide eller ammende
Flere detaljer finner du her (nasjonal faglig retningslinje).
1.5 Brukere som motsetter seg helsehjelp
Ønsker ikke bruker å bli risikovurdert eller veid?
- Forsøk å risikovurdere/veie igjen
- etter fire uker
- ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
- etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg som dokumenteres i Gerica
- Lag en plan for og dokumenter hvordan situasjonen skal håndteres
- Send en PLO-melding til fastlege ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
- oppgi hvorfor du kontakter fastlege (informasjon, videre utredning eller annet)
- beskriv situasjon og bekymring
- Ved tvil - vurder samtykkekompetanse. Rutine for vurdering av samtykkekompetanse finnes her
Tips! Dersom det er noe som gjør det lettere å gjennomføre vekttaking hos bruker bør dette beskrives i prosedyreteksten til tiltaket.
2 Praktisk gjennomføring - risikovurdering
Risikovurdering skal utføres innen to uker ved oppstart av
- helsetjenester i hjemmet
- praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg
Risikovurdering gjentas etter rutine:
- Poengskår under to og KMI over grenseverdiene
- Poengskår to eller mer og/eller KMI under grenseverdiene
2.1 Forberedelser
Opprett situasjon "Væske og ernæring" i Gerica med følgende tiltak i tiltaksplan:
- "x.13.2.6: Vurdere ernæringsstatus"
- "x.3.9.6: Vektkontroll"
Sørg for nødvendig utstyr for å gjennomføre risikovurdering:
- Personvekt
- Dersom bruker ikke har personvekt hjemme, tas bærbar vekt med fra kontoret. Det bør anbefales at bruker kjøper inn personvekt ved oppstart av tjenester i hjemmet for korrekt vektmåling
- Målebånd, dersom bruker ikke har registrert høyde i Gerica
2.2 Gjennomføring av risikovurdering
Ved første risikovurdering:
- Registrer dagens vekt og høyde slik at kroppsmasseindeks (KMI) kan vurderes
- Utfør deretter MST
- Dokumenter
OBS:
Dersom en bruker er over 70 år og har KMI under 22, skal individuell kartlegging uansett gjennomføres. Dette gjelder også selv om risiko for underernæring ikke avdekkes. Det kan gjøres unntak hvis bruker har hatt stabil KMI på dagens nivå store deler av sitt voksne liv og er ved god allmenntilstand.
Ved alle risikovurderinger:
- Registrer dagens vekt
- Utfør deretter MST og vurdering av KMI
- Dokumenter
Oppdater IPLOS-fanen i Gerica etter risikovurderingen. Ernæringsopplysninger i IPLOS (Vurd. risiko for underernæring og ernæringsmessig risiko/underernæring) og datofelt må oppdateres.
2.3 Hvordan ta vekt og måle høyde?
Vekttaking:
- Bruker veies helst om morgenen, etter toalettbesøk og før frokost
- Bruker veies helst med lett undertøy, eller med samme mengde klær og til samme tidspunkt hver gang.
- Benytt helst samme vekt ved hver måling
- Husk at ødemer, ascites og annen væskeopphopning kan skjule et vekttap
- Husk at brukere som har normalvekt/overvekt/fedme også kan være i risiko for underernæring, eller kan være underernærte
Høydemåling (for alternativ høydemåling, se her):
Hvis bruker kan stå:
- Bruker bør ikke ha på sko
- Påse at bruker står med rett rygg og beina samlet. Ryggen skal være inn mot veggen
- Mål høyden i cm
Hvis bruker er sengeliggende:
- Spør bruker om sist målte høyde, eller mål høyden ved flatt sengeleie
KMI-utregning hos brukere som har amputert en kroppsdel(er)
Se "KMI-utregning ved amputasjon" for fremgangsmåte (side 12 i pdf-filen).
3 Resultat av risikovurdering - MST-poengskår under 2 og KMI over grenseverdiene
Ved poengskår under 2 skal MST gjentas
- minimum hver tredje måned (12. uke) ved hjemmesykepleie, inkludert i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud
- minimum hver sjette måned (24. uke) ved andre helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg
- ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
- alternativt etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg som dokumenteres i Gerica
Vektkontroll gjennomføres
- minimum hver 4. uke hos brukere med ukentlige tjenester. Vurder vektendring og behovet for å utføre ny MST.
TA eller PK som gjennomfører risikovurdering sørger for at tiltakene "x.13.2.6: Vurdere ernæringsstatus" og"x.3.9.6: Vektkontroll" ligger i tiltaksplan med riktig tidsplan.
Oppdater IPLOS etter risikovurderingen.
4 Resultat av risikovurdering -MST-poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene
Ved poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene er bruker i risiko for underernæring eller underernært.
TA eller PK som gjennomfører risikovurderingen er ansvarlig for at tiltaket "x.13.2.10 Individuell kartlegging ernæring" opprettes i tiltaksplan og at det blir satt opp tid til individuell kartlegging innen to uker (som utføres av TA eller PK) inkludert kontortid til dokumentasjon samme dag.
Oppdater IPLOS etter risikovurderingen.
5 Individuell kartlegging
Individuell kartlegging er nødvendig for å finne årsak til risiko for underernæring eller underernæring og brukes som grunnlag for å finne passende mål og tiltak.
Individuell kartlegging
- gjennomføres ved risiko for undernæring eller underernæring
- gjennomføres i samarbeid med bruker og/eller pårørende
- gjøres med Kartleggingsskjema ved risiko for og ved underernæring - tjenester i hjemmet – OBS må oppdateres!!
Etter at individuell kartlegging er gjennomført må ADL oppdateres i Gerica dersom det oppdages endringer i brukerens funksjon knyttet til variablene "Lage mat" og "Spise": ELISE/Gerica - Ernæring - Forebygging og behandling av underernæring - Brukerveileder
Kostregistrering
Ved behov for å samle inn mer informasjon om hva bruker spiser og drikker kan det utføres en kostregistrering. Les mer i Kosthåndboka eller i kapittel 2 "Individuell kartlegging" i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
Brukerstatus
Skriv en kort oppsummering av brukerens ernæringssituasjon i brukerstatus. Husk å oppdatere ved endringer.
6 Tilpasset og tilstrekkelig ernæring (ernæringsplan)
Ved risiko for og ved underernæring skal det settes inn ernæringstiltak i tiltaksplanen. Sammen med utforming av mål og en plan for evaluering utgjør dette en ernæringsplan. Utforming av tiltaksplan, mål og plan for evaluering utføres i samarbeid med bruker og eventuelt pårørende.
Ernæringstrappen kan brukes til veiledning i valg av best egnede og minst ressurskrevende tiltak for å oppnå målet med ernæringsbehandlingen. De fire nederste trinnene viser til enkle og tidlige tiltak som er mindre inngripende i brukers hverdag. Medarbeidere i tjenestene har et selvstendig ansvar på disse trinnene. Lege må involveres før oppstart av de tre øverste trinnene.
6.1 Opprettelse av tilpassede ernæringstiltak i tiltaksplanen
- Sett inn ernæringstiltak i brukers tiltaksplan under situasjon "Væske og ernæring". Skriv i prosedyreteksten hva som skal gjøres og hvordan det skal utføres. Dokumenter løpende observasjoner og eventuelle avvik knyttet til ernæringstiltak
- Brukere som er i risiko for underernæring eller er underernærte veies minimum ukentlig eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Tiltaket «x.3.9.6 Vektkontroll» legges i tiltaksplanen med fast tidsplan
- Tiltaket "x.15.10.1 Evaluering ernæringsplan" legges inn med rett tidsplan (se "evaluering av ernæringstiltak i tiltaksplan (ernæringsplan)" under).
- IPLOS-feltet "Ernæringsplan utarbeidet" oppdateres:
For forslag til ernæringstiltak i tiltaksplan trykk på fanen "Bakgrunn" øverst i rutinen:
6.2 Kontakt med fastlege
Se manual elektroniske meldinger mellom kommune og fastlege.
TA har ansvar for å informere fastlegen ved risiko for underernæring/underernæring og igangsetting av ernæringstiltak. Beskriv følgende punkter i en elektronisk melding:
- Hensikten med å involvere fastlege (orientering, ønske om resept eller videre utredning)
- Resultat av risikovurdering og individuell kartlegging
- Hvilke ernæringstiltak som iverksettes
- Mål for tiltakene
- Plan for oppfølging og evaluering
For forslag til en elektronisk melding til fastlege trykk på fanen "Bakgrunn" øverst i rutinen.
6.3 Evaluering av ernæringstiltak i tiltaksplan
Følg opp, evaluerer og justerer ernæringstiltak i tiltaksplan
- minimum hver måned ved hjemmesykepleie, inkludert i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud
- minimum hver sjette måned ved andre helsetjenester i hjemmet, inkludert i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud, praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg
- ved endring av brukers situasjon
6.4 Hvordan skal evaluering gjøres
TA er ansvarlig for å
- evaluere og justere ernæringstiltakene i tiltaksplanen i samarbeid med PK, bruker, ev. pårørende og andre fagpersoner
- vurdere om ernæringstiltak er gjennomført, og i hvilken grad målene for tiltakene er oppnådd. Vurderingen skal basere seg på dokumentasjon i Gerica, vekt og vektutvikling og tilbakemeldinger fra bruker og ev. pårørende
6.5 Når tiltakene ikke virker
- TA og PK bør drøfte bruker med klinisk ernæringsfysiolog og i relevante tverrfaglige møter. Ta utgangspunkt i oversikten "Faktorer som påvirker matinntaket" for å vurdere om riktige tiltak er iverksatt og om det er andre faktorer man ikke har tenkt på. Bruker og eventuelt pårørende involveres i utprøving av nye tiltak
- Fastlege re-kontaktes for å se om det er andre trinn i ernæringstrappen som bør vurderes, som for eksempel næringsdrikker på resept, sonde- eller intravenøs ernæring. Det anbefales et samarbeidsmøte med fastlege, TA/PK, bruker og ev. pårørende for å drøfte situasjonen. Vurder om det eventuelt er behov for hjemmebesøk av fastlege
- TA setter opp hyppigere evaluering av ernæringstiltak. Vekt måles minimum hver uke eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg til ønsket mål for ernæringstiltakene er nådd
7 Videreføring av ernæringsrelevant informasjon
Informasjon om risiko for underernæring, individuell kartlegging og plan for å sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring skal dokumenteres i overflytningsdokumenter når bruker flytter mellom tjenestenivå. Dette for å sikre kontinuitet i behandling og oppfølging.
Det er viktig å sørge for at bruker og eventuelt pårørende er tilstrekkelig informert om og involvert i oppfølgingen, slik at de også kan være en nyttig kilde til informasjon og en samarbeidspart for neste ledd i informasjonsflyten.
8 Når bruker ikke lenger er i risiko for underernæring
Dersom bruker ikke lenger er underernært eller vurderes til å være i risiko for underernæring
- gjentas risikovurdering regelmessig som beskrevet under kapittel 3 «Resultat av risikovurdering - MST-poengskår under 2 og KMI over grenseverdiene»
- sendes en PLO-melding til fastlege med en orientering om at bruker ikke lenger er i risiko for underernæring/er underernært
9 Ressurspersoner/-gruppe i ernæring
- Tjenestestedene anbefales å utvikle ordninger med lokale ressurspersoner i ernæring og ernæringsgrupper for å støtte opp om det systematiske ernæringsarbeidet i bydelen
- Klinisk ernæringsfysiolog, ressursperson i ernæring og fagkonsulent kan bidra med undervisning, opplæring og tverrfaglig oppfølging
Se rutine for Arbeidsoppgaver for ressursperson i ernæring - for tjenester i hjemmet.
Kompetansekrav
For at du skal kunne følge oppgavene i rutinen anbefales det at følgende kurs gjennomføres:
- E-læringskurs "Ernæringsarbeid i hjemmet"
- E-læringskurs "Tiltaksplan i Gerica – veien til systematisk oppfølging"
For de bydelene som har innført onboarding: Ha kjennskap til innhold under emnet “Ernæring” i Onboardingsprogrammet – Infoguiden Helse og omsorg
Begrepsforklaring
►Alternativ høydemåling: Mål underarmslengden (ulna = avstand mellom albuespiss og håndleddsben) og sette aktuell verdi inn i følgende formel:
- menn < 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,6 + 79,2
- menn > 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,15 + 86,3
- kvinner < 65 år: Høyde = ulna (cm) x 2,77 + 95,6
- kvinner > 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,25 + 80,4
For instruksjonsvideo, se her.
Tilbake til "Hvordan ta vekt og måle høyde"
►Helsetjenester i hjemmet: Alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten eller med utgangspunkt i pasientens hjem (tjenestenummer): psykisk helsearbeid (1), sykepleie til alvorlig syke (2), hjemmesykepleie (3), klinisk ernæringsfysiolog (23), avklaring og mestring (15), logoped (49), hjemmesykepleie natt (91), hverdagsrehabilitering (101), medisinsk avstandsoppfølging (103), ambulerende rehabilitering (ART) (106), hjemmesykepleie stasjonær (110).
Helsetjenester i hjemmet gjelder også helsetjenester i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud.
Tilbake til "Hvem skal risikovurderes?"
Tilbake til "Poengskår under to eller KMI over grenseverdiene"
►Klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og helsetilstand: Klinisk bekymring kan være knyttet til: Ufrivillig vekttap, skjør hud, dårlig sårtilheling, apati, muskelsvinn, dårlig matlyst, endret smaksans, nedsatt svelgfunksjon, endret avføringsmønster, løstsittende klær eller langvarig sammenfallende sykdom.
Tilbake til "Brukere som motsetter seg helsehjelp"
Tilbake til "Poengskår to eller mer og/eller KMI under grenseverdiene"
►KMI (BMI på engelsk): Kroppsmasseindeks (KMI) er forholdet mellom vekt og høyde: Vekt/høyde2 (vekt måles i kg, høyde måles i m). BMI (Body Mass Index) brukes i Gerica.
►KMI - referanseområder
Under 70 år: Over 70 år:
<18,5: Undervekt <22: Undervekt
18,5-25: Normalvekt 22-27: Normalvekt
25-30: Overvekt 27-30: Overvekt
>30: Fedme >30: Fedme
Tilbake til: Gjennomføring risikovurdering"
Ved følgende KMI-grenseverdier vil brukere være i risiko for underernæring uavhengig av MST-skår:
- Brukere under 70 år med KMI under 18,5 = risiko for underernæring
- Brukere over 70 år med KMI under 20 = risiko for underernæring
►Mat- og næringsinntak: Mat- og næringsinntak omfatter det samlede inntaket av mat, drikke, næringstilskudd, væsketilskudd, sondeernæring, intravenøs ernæring og kosttilskudd.
►Matomsorg: Mat-, måltids-, spisebistand og/eller bistand til handling.
Tilbake til "Hvem skal risikovurderes?"
Tilbake til "Poengskår under to eller KMI over grenseverdiene"
►MST (Malnutrition Screening Tool): Et verktøy for vurdering av risiko for underernæring. Verktøyet består av to spørsmål som enten bruker selv kan svare på, eller du som medarbeider kan besvare via observasjoner, dersom bruker ikke er i stand til å svare selv.
►Primærkontakt (PK): Medarbeider med helsefaglig utdanning på minimum videregående nivå. Dette kan være helsefagarbeider, hjelpepleier eller omsorgsarbeider. Dersom brukers behov tilsier det kan også primærkontakten ha en høyere utdanning.
Primærkontakt skal jobbe brukerrettet i minst 75% stilling (pga kontiniutet).
Tilbake til: "Hensikten med rutinen er å"
►Registrering av ernæringsopplysninger i IPLOS:
- Tilbake til "Poengskår under to eller KMI over grenseverdiene"
- Tilbake til "Poengskår to eller mer og/eller KMI under grenseverdiene"
►Risiko for underernæring: Omfatter tjenestemottakere som er underernærte eller i fare for å bli det. Risikoen for komplikasjoner relatert til sykdom og/eller behandling kan øke ved risiko for underernæring. I Oslo kommune benyttes MST for å vurdere om bruker er i risiko for underernæring.
Tilbake til: "Hensikten med rutinen er å"
►Tjenesteansvarlig (TA): Medarbeider med helse-, sosial- eller pedagogisk bachelorgrad (3-årig høyskoleutdanning). Utdanningen skal treffe brukers hovedutfordringer og behov. Dette kan være sykepleier, vernepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, pedagog, barnevernspedagog.
Tjenesteansvarlig skal jobbe brukerrettet i minst 75% stillingsstørrelse (pga kontinuitet).
Tilbake til: "Hensikten med rutinen er å"
►Underernæring: Defineres som en situasjon der mangel på energi, protein eller andre essensielle næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning, funksjon eller helserisiko.
Eksempler på avvik fra rutine
- Ikke utført risikovurdering innen to uker på ny bruker
- Mat funnet uspist hjemme hos bruker – ikke dokumentert
- Evaluering av ernæringstiltak i tiltaksplan ikke gjennomført etter angitt hyppighet
- Ikke veid slik det står i tiltaksplanen
- Ikke kjøpt/anskaffet/tatt med vekt fra kontoret, selv om man skriver at man ikke får veid fordi bruker ikke har vekt
- Forverring av vektutvikling som ikke er dokumentert
Her kan du lese mer
- Ved ønske om utfyllende informasjon om hvordan vurdere og kartlegge ernæringsstatus til brukere med utviklingshemming se kapittel 5 «Habilitering og bistand i dagliglivet» i nasjonal veileder "Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming".
- Ved ønske om utfyllende informasjon om hvordan vurdere og kartlegge ernæringsstatus til brukere med demens se: Tiltakspakke demens. Veileder for systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. (SFF/USHT Oslo 2021).
- Ved ønske om utfyllende informasjon om mat- og næringsinntak, næringsbehov, kostanamnese og kostregistrering se kapittel 2 Individuell kartlegging i nasjonal retningslinje for "forebygging og behandling av underernæring". Lenke her.
- Ved ønske om utfyllende informasjon om ernæringsarbeid, se Kosthåndboken.
- Ved ønske om opplæringsvideoer i Gerica, se gruppen «SAM/Gerica opplæringsvideoer» på Workplace.
- Ved ønske om et verktøy som kan brukes som utgangspunkt for å demonstrere praktisk energi- og proteinberikning for medarbeidere på din arbeidsplass, se her "Praktisk energi og proteinberikning" eller under fanen "relatert" (Helseetaten 2014).
Lovverk
- Pasientjournalforskriften § 6
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
- Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) kapt 3, §16
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) kapt 8, §8-1
Referanser
- Mat styrker og gleder –
Strategi for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenester i hjemmet og i institusjon 2023-2027 - Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring
(Helsedirektoratet, 2022) - Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming
(Helsedirektoratet, 2021) - Underernæring (Helsedirektoratet, 2022)
- Kartlegging av ernæringsstatus (VARnett.no)
- NICE Guidelines