Forebygging og behandling av underernæring - Tjenester i hjemmet som kun bruker Gerica v. 1.1

Om rutinen

Rutinen skal sikre at brukere som er i risiko for underernæring eller er underernærte fanges opp og at tiltak iverksettes og følges opp systematisk, i henhold til nasjonale føringer
Rutinen gjelder for ledere, tjenesteansvarlige (TA), primærkontakter (PK) og relevante fagpersoner
Tjenesteansvarlig (TA) og primærkontakt (PK) er ansvarlige for at vurdering av risiko for underernæring utføres og for videre oppfølging

Innholdsfortegnelse

Vurdering av risiko for underernæring
►Om risikovurdering med verktøyet MST og kroppsmasseindeks (KMI)
►Hvordan gjør jeg en risikovurdering med MST og KMI
Individuell kartlegging
Lage en ernæringsplan
Videreføring av ernæringsrelevant informasjon
Når bruker ikke lenger er i risiko for underernæring

Ansvarsfordeling ♦ Kompetansekrav ♦ Begrepsforklaring ♦ Eksempler på avvik fra rutine
Her kan du lese mer ♦ Lovverk ♦ Referanser

Vurdering av risiko for underernæring

Om risikovurdering med verktøyet MST og kroppsmasseindeks (KMI)

Bruk MST (Malnutrition Screening Tool) og KMI ved risikovurdering av underernæring. Ved følgende KMI er bruker i risiko for underernæring, uavhengig av MST-skår:

Brukere under 70 år med KMI under 18,5 = risiko for underernæring
Brukere over 70 år med KMI under 20 = risiko for underernæring

KMI i labsvar vurderes i henhold til grenseverdiene ovenfor.

Hvem skal risikovurderes?

Alle over 18 år som

mottar helsetjenester i hjemmet
mottar praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg

Når skal risikovurdering gjennomføres?

Gjennomfør risikovurdering innen to uker ved oppstart av tjeneste.

Risikovurdering skal deretter gjentas avhengig av resultatet:

Poengskår 0-1 og KMI over grenseverdiene
Poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene

Hvem skal ikke risikovurderes med MST?

MST skal ikke brukes når:

brukers vekt er påvirket av andre forhold som for eksempel væskeansamling
bruker har planlagt fedmekirurgi
bruker er gravid eller ammer

Det anbefales at det gjøres individuell kartlegging av disse brukerne.

Brukere over 18 år i livets sluttfase (terminal fase, tilsvarende forventet levetid på uker eller dager) vurderes ikke systematisk for risiko, men ut fra den enkeltes helsetilstand og behandling samt ønsker og preferanser.

Flere detaljer finner du her (nasjonal faglig retningslinje).

Brukere som ikke ønsker å bli risikovurdert

Forsøk på nytt
- etter fire uker
- ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
- etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg som dokumenteres i Gerica
Dokumenter hvordan situasjonen skal håndteres i tiltaksplanen
Send en PLO-melding til fastlege ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
- Oppgi hvorfor du kontakter fastlege. Beskriv situasjon og bekymring
Ved tvil - vurder samtykkekompetanse. Rutine for vurdering av samtykkekompetanse finnes her.
Dokumenter (i 170-kartleggingsjournal - under tiltaket "Vurdere ernæringsstatus") at bruker ikke vil risikovurderes, og sett "Nei" og dagens dato på spørsmål om bruker er vurdert for risiko for underernæring i IPLOS-fanen i Gerica.

Tips! Dersom det er noe som gjør det lettere å ta vekt hos bruker bør dette beskrives i prosedyreteksten til tiltaket.

Hvordan gjør jeg en risikovurdering med MST og KMI

Forberedelser

Opprett situasjon "Væske og ernæring" i tiltaksplanen og legg inn følgende tiltak:

"x.13.2.6: Vurdere ernæringsstatus". Legg til prosedyretekst “OK_MST Vurdere risiko for underernæring”.
"x.3.9.6: Vektkontroll"

Du trenger:

Personvekt - eller annen vekt tilpasset behov (f.eks. rullestolvekt/stolvekt/seilvekt o.l.)
Dersom bruker ikke har personvekt hjemme, ta med vekt fra kontoret. Det bør anbefales at bruker kjøper egen personvekt ved oppstart av tjenester i hjemmet
Målebånd, dersom brukers høyde ikke er registrert i Gerica

Gjøre risikovurdering (MST)

Ved første risikovurdering:

Registrer dagens vekt og høyde slik at kroppsmasseindeks (KMI) beregnes
Gjennomfør MST og vurdering av KMI

Ved alle risikovurderinger:

Registrer dagens vekt
Gjennomfør MST og vurdering av KMI

Oppdater ernæringsopplysninger i IPLOS-fanen i Gerica etter risikovurderingen ("Vurd. risiko for underernæring" og "Ernæringsmessig risiko/underernæring", og datofelt).

Resultatet av risikovurderingen

MST-poengskår 0-1 og KMI over grenseverdiene

Risikovurderingen har ikke vist risiko for underernæring.

Risikovurdering gjentas

minimum hver tredje måned (12. uke) ved hjemmesykepleie, inkludert i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud
minimum hver sjette måned (24. uke) ved andre helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg
ved klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og/eller helsetilstand
alternativt etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg som dokumenteres i Gerica

Vektkontroll gjennomføres

minimum hver 4. uke hos brukere med ukentlige tjenester. Vurder vektendring og behovet for å utføre ny MST.

Legg inn tiltakene "x.13.2.6: Vurdere ernæringsstatus" og"x.3.9.6: Vektkontroll" i tiltaksplan i Gerica, med riktig tidsplan.

Oppdater IPLOS etter risikovurderingen.

MST-poengskår 2 eller mer og/eller KMI under grenseverdiene

Bruker er i risiko for underernæring eller underernært. Det skal gjøres en individuell kartlegging.

Legg inn tiltaket "x.13.2.10 Individuell kartlegging ernæring" i tiltaksplan i Gerica og sørg for at det blir satt opp tid til individuell kartlegging innen to uker inkludert kontortid til dokumentasjon samme dag.

Oppdater IPLOS etter risikovurderingen

Individuell kartlegging

Individuell kartlegging gjøres for å finne årsak til risiko for underernæring eller allerede oppstått underernæring, og brukes som grunnlag for å finne passende mål og tiltak. Gjør kartleggingen i samarbeid med bruker og/eller pårørende.

Individuell kartlegging

Gjør individuell kartlegging med Kartleggingsskjema ved risiko for og ved underernæring - tjenester i hjemmet. Kartleggingen dokumenteres i 170-kartleggingsjournal.

Hvis individuell kartlegging ikke skal gjøres, må du dokumentere hvorfor. Dette gjøres også i 170-kartleggingsjournal.

Etter individuell kartlegging må ADL oppdateres i Gerica dersom det oppdages endringer i brukerens funksjon knyttet til variablene "Lage mat" og "Spise": ELISE/Gerica - Ernæring - Forebygging og behandling av underernæring - Brukerveileder

Kostregistrering

Ved behov for mer informasjon om hva bruker spiser og drikker kan det gjøres en kostregistrering. Les mer i Kosthåndboka eller i kapittel 2 "Individuell kartlegging" i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.

Brukerstatus

Skriv en kort oppsummering av brukerens ernæringssituasjon i brukerstatus. Husk å oppdatere ved endringer.

Oppfølging med tiltak

Ved risiko for og ved underernæring skal bruker følges opp med tiltak. Hensikten med tiltakene er å jobbe mot et eller flere mål, for eksempel å forebygge vekttap. Valg av mål, tiltak og plan for evaluering gjøres i samarbeid med bruker og eventuelt pårørende. Tiltakene, mål for tiltakene og en plan for evaluering utgjør til sammen en ernæringsplan.

Sett inn tiltak under situasjon "Væske og ernæring". Skriv i prosedyreteksten hva som skal gjøres, og hvordan.
Tiltaket «x.3.9.6 Vektkontroll» legges i tiltaksplanen med fast tidsplan. Brukere som er i risiko for underernæring eller er underernærte veies minimum ukentlig eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg.
Tiltaket "x.15.10.1 Evaluering ernæringsplan" legges inn med rett tidsidsplan (se "Evaluering av ernæringsplan" under).
Dersom bruker allerede har ernæringstiltak i tiltaksplanen: Vurder behov for å oppdatere eksisterende prosedyretekst. Eventuelt legge til eller fjerne eksisterende tiltak ut i fra brukers nåværende situasjon.
IPLOS-feltet "Ernæringsplan utarbeidet" må oppdateres manuelt til "Ja" med tilhørende dato:
- ELISE/Gerica - Ernæring - Forebygging og behandling av underernæring - Brukerveileder

For forslag til ernæringstiltak i tiltaksplan trykk på fanen "Bakgrunn" øverst i rutinen:

Informere fastlege

Se manual elektroniske meldinger mellom kommune og fastlege.

TA har ansvar for å informere fastlegen ved underernæring/risiko for underernæring og igangsetting av ernæringstiltak. Beskriv følgende punkter i en elektronisk melding:

Hensikten med å involvere fastlege (orientering, ønske om resept eller videre utredning)
Resultat av risikovurdering og individuell kartlegging
Hvilke ernæringstiltak som iverksettes
Mål for tiltakene
Plan for oppfølging og evaluering

For forslag til en elektronisk melding til fastlege trykk på fanen "Bakgrunn" øverst i rutinen.

Evaluering av ernæringsplan

Ansvarlig: TA, eventuelt delegert til PK

Vurder om ernæringstiltak er gjennomført, og i hvilken grad målene for tiltakene er oppnådd. Vurderingen skal basere seg på dokumentasjon i Gerica, vekt og vektutvikling og tilbakemeldinger fra bruker og ev. pårørende.

Evaluering skal gjøres:

minimum hver måned ved hjemmesykepleie, inkludert i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud
minimum hver sjette måned ved andre helsetjenester i hjemmet, inkludert i omsorgsboliger og andre tilrettelagte botilbud, praktisk bistand i hjemmet innen matomsorg
ved endring av brukers situasjon

Husk å oppdatere dato for "ernæringsplan utarbeidet" i IPLOS-fanen i Gerica til dagens dato, etter evalueringen er gjort.

Når tiltakene ikke virker

TA og PK bør drøfte bruker med klinisk ernæringsfysiolog og i relevante tverrfaglige møter. Ta utgangspunkt i oversikten "Faktorer som påvirker matinntaket" for å vurdere om riktige tiltak er iverksatt og om det er andre faktorer man ikke har tenkt på. Bruker og eventuelt pårørende involveres i utprøving av nye tiltak.
Fastlege re-kontaktes for å se om det er andre tiltak som bør vurderes, som for eksempel næringsdrikker på resept, sonde- eller intravenøs ernæring. Det anbefales et samarbeidsmøte med fastlege, TA/PK, bruker og ev. pårørende for å drøfte situasjonen. Vurder om det eventuelt er behov for hjemmebesøk av fastlege.
Sett opp hyppigere evaluering av ernæringstiltak. Vekt måles minimum hver uke eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg til ønsket mål for ernæringstiltakene er nådd.

Videreføring av ernæringsrelevant informasjon ved bytte av tjenester

Husk å oppdatere brukerstatus med ernæringsrelevant informasjon, siden brukerstatus automatisk følger med innleggelsesrapport.

Utfyllende informasjon om risiko for underernæring, individuell kartlegging og ernæringstiltak skal i tillegg dokumenteres i overflytningsdokumenter når bruker flytter mellom tjenestenivå.

Det er viktig å sørge for at bruker og eventuelt pårørende er tilstrekkelig informert om, og involvert i oppfølgingen. De kan bidra med nyttig informasjon og samarbeid ved overflytningen.

Når bruker ikke lenger er i risiko for underernæring

Dersom bruker ikke lenger er underernært eller vurderes til å være i risiko for underernæring

gjentas risikovurdering regelmessig som beskrevet under kapittel 3 «Resultatet av risikovurdering - MST-poengskår under 0-1 og KMI over grenseverdiene»
sendes en PLO-melding til fastlege med en orientering om at bruker ikke lenger er i risiko for underernæring/er underernært

Ansvarsfordeling

Tjenesteansvarlig (TA) og primærkontakt (PK) er ansvarlige for at vurdering av risiko for underernæring utføres og for videre oppfølging
Virksomhetens ulike lederledd har ansvar for å forankre rutinen i virksomheten og tilrettelegge for systematisk arbeid
Leder for aktuell helse- og omsorgstjeneste har ansvar for den praktiske gjennomføringen, å gjøre rutinen kjent for tjenesteansvarlig (TA), primærkontakt (PK) og andre relevante fagpersoner, samt å sikre nødvendig opplæring og oppfølging av arbeidet
Tjenesteansvarlig (TA), primærkontakt (PK) og andre relevante fagpersoner har ansvar for å lese, forstå og bruke rutinen. Ved manglende kompetanse har medarbeider selv ansvar for å melde behov for opplæring til sin nærmeste leder
Dokumentadministrator i Helseetaten har ansvar for å holde rutinen oppdatert

Kompetansekrav

For at du skal kunne følge oppgavene i rutinen anbefales det at følgende kurs gjennomføres:

E-læringskurs "Forebygging og behandling av underernæring - tjenester i hjemmet"
E-læringskurs "Tiltaksplan i Gerica – veien til systematisk oppfølging"

Begrepsforklaring

Anker Anker ►Klinisk bekymring rundt brukers ernæringssituasjon og helsetilstand: Klinisk bekymring kan være knyttet til: Ufrivillig vekttap, skjør hud, dårlig sårtilheling, apati, muskelsvinn, dårlig matlyst, endret smaksans, nedsatt svelgfunksjon, endret avføringsmønster, løstsittende klær eller langvarig sammenfallende sykdom.

Anker ►KMI (BMI på engelsk): Kroppsmasseindeks (KMI) er forholdet mellom vekt og høyde: Vekt/høyde2 (vekt måles i kg, høyde måles i m). BMI (Body Mass Index) brukes i Gerica.

Ved følgende KMI-grenseverdier vil brukere være i risiko for underernæring uavhengig av MST-skår:

Brukere under 70 år med KMI under 18,5 = risiko for underernæring
Brukere over 70 år med KMI under 20 = risiko for underernæring

►Matomsorg: Mat-, måltids-, spisebistand og/eller bistand til handling.

Anker ►Risiko for underernæring: Omfatter tjenestemottakere som er underernærte eller i fare for å bli det. Risikoen for komplikasjoner relatert til sykdom og/eller behandling kan øke ved risiko for underernæring. I Oslo kommune benyttes MST for å vurdere om bruker er i risiko for underernæring. Anker

Anker ►Underernæring: En tilstand der mangel på energi og/eller protein gir vekttap og redusert muskelmasse som fører til forverret fysisk eller mental funksjon og til dårligere utfall ved sykdom.

Eksempler på avvik fra rutine

Ikke utført risikovurdering innen to uker på ny bruker
Mat funnet uspist hjemme hos bruker – ikke dokumentert
Evaluering av ernæringstiltak i tiltaksplan ikke gjennomført etter angitt hyppighet
Ikke veid slik det står i tiltaksplanen
Ikke kjøpt/anskaffet/tatt med vekt fra kontoret, selv om man skriver at man ikke får veid fordi bruker ikke har vekt
Forverring av vektutvikling som ikke er dokumentert

Her kan du lese mer om

hvordan vurdere og kartlegge ernæringsstatus til brukere med utviklingshemming: Kapittel 5 «Habilitering og bistand i dagliglivet» i nasjonal veileder Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.
hvordan vurdere og kartlegge ernæringsstatus til brukere med demens: Tiltakspakke demens. Veileder for systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. (SFF/USHT Oslo 2021).
mat- og næringsinntak, næringsbehov, kostanamnese og kostregistrering: Individuell kartlegging i Nasjonal retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
ernæringsarbeid: Kosthåndboken.

For opplæringsmateriell om Gerica, se Viva Engage: VI/SAM/Gerica opplæringsmateriell.

Lovverk

Referanser

Mat styrker og gleder –
Strategi for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenester i hjemmet og i institusjon 2023-2027
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring
(Helsedirektoratet, 2022)
Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming
(Helsedirektoratet, 2021)
Underernæring (Helsedirektoratet, 2022)
Kartlegging av ernæringsstatus (VARnett.no)
NICE Guidelines

Innhold bakgrunn:

Forslag til ernæringstiltak
Forslag til PLO-melding fastlege

1. Forslag til ernæringstiltak

Ernæringstrappen kan brukes til veiledning i valg av best egnede og minst ressurskrevende tiltak for å oppnå målet med ernæringsbehandlingen. De fire nederste trinnene viser til enkle og tidlige tiltak som er mindre inngripende i brukers hverdag. Medarbeidere i tjenestene har et selvstendig ansvar på disse trinnene. Lege må involveres før oppstart av de tre øverste trinnene.

Ta utgangspunkt i funnene fra den individuelle kartleggingen som grunnlag for tiltakene som iverksettes. Tiltakene rettes mot årsakene til at bruker er underernært eller i risiko for underernæring. Nedenfor finner du eksempler på situasjoner og tiltak med forslag til prosedyretekst. Husk at prosedyreteksten skal tilpasses den enkelte bruker, og er viktig for at alle medarbeidere skal vite hvordan tiltaket skal utføres.

Eksempler

Eksempel 1
Brukers situasjon og ressurser: Bruker kommer seg ikke til butikken på grunn av dårlig fysisk form og ønsker hjelp til bestilling i nettbutikk. Bruker klarer å ytre sine matønsker og klarer å åpne døren for hjemlevering av mat.

Tiltak i tiltaksplan:

«x.8.1 Hjelp til innkjøp av dagligvarer». Prosedyretekst: Bistå bruker med å legge inn bestilling av matvarer for avtalt antall dager.

OL-fagjournal: Kontakte fysioterapeut for hjelp til dårlig fysisk form/trenger opptrening/hverdagsmestring

Eksempel 2
Brukers situasjon og ressurser: Bruker synes det er utfordrende å lage mat på grunn av smerter i hendene og ønsker hjelp til matlaging. Klarer å hente ut ferdigsmurt mat fra kjøleskapet.

Tiltak i tiltaksplan:

«x.5.10.1 Frokost». Prosedyretekst: Spør bruker hva h*n ønsker til frokost og tilbered dette. Foretrekker pålegg som gulost, skinke, leverpostei, egg med kaviar. Bruker klarer å skjenke drikke selv.
«x.5.1.3 Smøre mat» Tiltaket legges til hvert frokostbesøk. Prosedyretekst: Smøre lunsj, to-tre brødskiver. Spør bruker hva slags pålegg h*n vil ha. Foretrekker pålegg som gulost, skinke, leverpostei, egg med kaviar. Legg plastfolie over og sett tallerkenen i kjøleskapet.
«x.5.10.3 Middag». Prosedyretekst: Spør bruker hva h*n ønsker til middag og lag maten sammen med bruker. Vask opp eventuelle kasseroller/stekepanne etter bruk.

OL-fagjournal: Kontakte ergoterapeut for tilpassede hjelpemidler til matlaging.

Eksempel 3
Brukers situasjon og ressurser: Bruker synes det er ubehagelig å spise på grunn av tørr og sår munn. Glemmer ofte å pusse tennene og ønsker bistand til munnstell.

Tiltak i tiltaksplan:

«x.1.1.7 Munnstell». Legges til besøk morgen og kveld. Prosedyretekst: Bli med bruker inn på badet for å veilede tannpuss. Bruk fluortannkrem, mellomromsbørste og fluorsugetablett. Husk å minne bruker på å drikke vann for å lindre munntørrhet.

OL-fagjournal: Bruker har rett på gratis tannbehandling fra Oslo kommune (har hatt hjemmesykepleie i mer enn 3 måneder med oppfølging minst en gang i uken). Registrer om bruker ønsker å motta gratis tannbehandling i brukerkortet. Fyll ut tilbudsskjema og hjelp bruker med timebestilling.

Eksempel 4
Brukers situasjon og ressurser: Bruker spiser lite mat fordi h*n synes det er ensomt og trist å lage mat og spise alene. Ønsker medspising. Bruker bør også oppmuntres til å dra på seniorsenteret for måltidsfelleskap.
Tiltak i tiltaksplanen:

«x.5.2.3 Medspising». Legges til hvert besøk med måltid. Prosedyretekst: Sitte sammen med bruker ved måltidet. Pass på å lufte dersom det er innestengt luft i rommet og se til at bruker sitter godt ved bordet. Minn bruker på å vaske hender før måltidet.

Eksempel 5
Brukers situasjon og ressurser: Bruker har ikke komfyr eller mikrobølgeovn. Ønsker hjelp til bestilling av ferdiglaget varm middag.
Tiltak i tiltaksplanen:

«x.5.1.9.Middagsombringing». Bruker trenger hjelp til å bestille ferdiglaget varm middag fra seniorsenteret slik at h*n får varm middag levert på døren.

Eksempel 6
Brukers situasjon og ressurser: Bruker er redd for ulike konsistenser av mat. Dette hindrer matinntak i perioder og gir alvorlig underernæring.

Tiltak i tiltaksplanen:

«x.5.6.4: Næringsdrikker». Bruker får i perioder kun i seg næringsdrikker pga et traume, vil trenge hjelp til bestilling av næringsdrikker hjem.

Eksempel 7
Brukers situasjon og ressurser: Bruker har liten matlyst og blir fort mett ved måltider. Blir enig med bruker om besøk x to per dag for bistand til matlaging og at maten kan berikes for å sikre høyere næringsinntak. Berikning som er avtalt med bruker: Ekstra pålegg og smør/majones på brødskiver og tilsetting av smør, rapsolje, fløte eller rømme i varm mat.

Tiltak i tiltaksplan:

«x.5.10.1 Frokost». Prosedyretekst: Spør hva bruker ønsker å spise og lag maten sammen med bruker. Brødmat: Husk smør/majones under pålegg, bruk dobbelt lag med pålegg. Havregrøt: Kok grøten med melk og tilsett smør i grøten ved servering.
«x.5.1.3 Smøre mat». Tiltaket legges til hvert frokostbesøk. Prosedyretekst: Smøre lunsj, to brødskiver. Spør bruker hva slags pålegg h*n vil ha. Husk smør/majones under pålegg, bruk dobbelt lag med pålegg. Legg plastfolie over og sett tallerkenen i kjøleskapet.
«x.5.10.3 Middag». Prosedyretekst: Spør hva bruker ønsker å spise. Tilsett gjerne 1-2 ss rapsolje, fløte, rømme eller smør i maten der det passer.
«x.5.6.1 Berikning». Legges til hvert besøk med matlaging. Prosedyretekst: Brødmat: Husk smør/majones under pålegg, dobbelt lag med pålegg. Middag: Tilsett gjerne 1-2 ss rapsolje, fløte, rømme eller smør i maten.

Eksempel 8
Brukers situasjon og ressurser: Bruker legger seg sent om kvelden. Middagen som spises klokken 17 er siste måltid om dagen. Dette betyr at bruker får en lang nattfaste. Klarer ikke smøre mat selv og har ikke hjelp til matlaging senere enn middag. Bruker klarer å hente ut ferdig påsmurt mat fra kjøleskapet. Ønsker at det smøres kveldsmat under middagsbesøket.

Tiltak i tiltaksplanen:

«x.5.1.3 Smøre mat». Tiltaket legges til hvert middagsbesøk. Prosedyretekst: Smøre kveldsmat, to brødskiver. Spør bruker hva slags pålegg h*n vil ha. Legg plastfolie over og sett tallerkenen i kjøleskapet.

Eksempel 9
Brukers situasjon og ressurser: Bruker har både tygge- og svelgeproblemer, og har utviklet aversjon mot å spise enkelte matvarer. Dette medfører at selve måltidet ofte tar lang tid. Bruker kan være med i deler av matlagingen hvis personalet legger til rette for det, og har selv vært med på å utarbeide middagsplanen sammen med klinisk ernæringsfysiolog.

Tiltak i tiltaksplan:  

«x.3.9.6 Vektkontroll» Vekten står på badet. Husk å sjekke at vekten står støtt, med alle fire hjørnene i kontakt med gulvet. Ved vektnedgang gjør ny vurdering/kartlegging av om det er behov for iverksette flere tiltak.
- informer TA
«x.5.10.1 Frokost» Bruker foretrekker havregrøt til frokost. Kok havregrøt på melk, og rør inn et sammenpisket egg mot slutten av koketiden.
«x.5.10.2 Lunsj» Spør hva bruker vil ha, og om h*n vil være med å lage maten. Oppbløtt, mykt brød med smør og pålegg som kaviar, smøreost, leverpostei, prim, makrell i tomat. Eller yoghurt med 1-2 ss rapsolje.
«x.5.10.3 Middag» Finn frem middagsplan som ligger på kjøkkenbenken. Legg til rette for at bruker kan være med i matlaging hvis h*n ønsker det. Bruk blenderen til å finhakke de forskjellige ingrediensene av måltidet til jevne pureer.
«x.5.10.4 Kveldsmat» Spør hva bruker vil ha, og om h*n vil være med å lage maten. Oppbløtt, mykt brød med smør og pålegg som kaviar, smøreost, leverpostei, prim, makrell i tomat. Eller yoghurt med 1-2 ss rapsolje.
«x.5.2.2. Tilsyn ved måltider» Tiltaket legges til hvert måltid. Sitt sammen med bruker under hele måltidet. Påse at bruker sitter oppreist med hodet lett fremoverbøyd, dette gjør det lettere å svelge. Tilby litt fløte før måltidet for å «smøre» slimhinnene. Minn om å tygge godt og ettersvelge flere ganger.
«x.5.6.4 Næringsdrikker» Tiltaket legges til hvert måltid. Sett frem en kompakt næringsdrikk (30 ml shot).

2. Forslag til PLO-melding til fastlege (tilhørende eksempel 9)

Hvorfor vi kontakter fastlegen: Orientering og trenger resept på næringsdrikk.
Ernæringssituasjon: Bruker er funnet å være i risiko for underernæring/underernært. Bruker har både tygge- og svelgeproblemer, og har utviklet aversjon mot å spise enkelte matvarer.
Tiltak: Bistand til matlaging, tilsyn ved måltider og næringsdrikker.
Mål: Hindre ytterligere vekttap og trygge bruker i måltidsituasjonen.
Plan for oppfølging/evaluering: Vekttaking ukentlig og evaluering av ernæringsplan om fire uker (dato).

Forfatter:	Karoline Marie Elliot Borg (Klinisk ernæringsfysiolog)
Godkjent av:	Tanja Karoline Tomasevic (Kommuneoverlege)
Dokumentadministrator:	Ingunn Molven (Spesialkonsulent)
Dokument-ID:	46583
Gyldig fra:	22.10.2025
Revisjonsfrist:	22.10.2026

Om rutinen

Innholdsfortegnelse

Vurdering av risiko for underernæring

Om risikovurdering med verktøyet MST og kroppsmasseindeks (KMI)

Hvem skal risikovurderes?

Når skal risikovurdering gjennomføres?

Hvem skal ikke risikovurderes med MST?

Brukere som ikke ønsker å bli risikovurdert

Hvordan gjør jeg en risikovurdering med MST og KMI

Forberedelser

Gjøre risikovurdering (MST)

Resultatet av risikovurderingen

Individuell kartlegging

Oppfølging med tiltak

Informere fastlege

Evaluering av ernæringsplan

Når tiltakene ikke virker

Videreføring av ernæringsrelevant informasjon ved bytte av tjenester

Når bruker ikke lenger er i risiko for underernæring

Ansvarsfordeling

Kompetansekrav

Begrepsforklaring

Eksempler på avvik fra rutine

Her kan du lese mer om

Lovverk

Referanser

Innhold bakgrunn:

1. Forslag til ernæringstiltak

Eksempler

2. Forslag til PLO-melding til fastlege (tilhørende eksempel 9)

Revisjonskommentar