Sikre korrekt oppfølging og behandling av MRSA-infeksjon og sanering av bærerskap med MRSA.
Formålet med sanering er at beboer/pasient skal bli kvitt MRSA og forhindre smittespredning til andre beboere/pasienter og medarbeidere.
Gjelder for alle institusjoner i Sykehjemsetaten.
Institusjonssjef har ansvar for at prosedyren følges.
Avdelingsleder har ansvar for at medarbeidere som settes til å utføre oppgaven har fått praktisk opplæring i bruk av smittevernutstyr og kjenner til innholdet i prosedyren.
Sykehjemslegen har ansvar for å vurdere og forordne sanering og medikamenter som trengs. Smittevernteamet i SYE kan bistå i tilpassing av saneringsregime til beboer/pasient.
Alle medarbeidere har ansvar for å følge rutinen.
Innhold:
Før sanering startes opp, bør det gjøres en grundig individuell vurdering av om det er forsvarlig og hensiktsmessig å gjennomføre sanering. De aller fleste sykehjemsbeboere lever bedre med sin MRSA, enn med belastningen en sanering er for helsen deres. Kontakt smittevernteamet i SYE om dere er usikre.
Sannsynligheten for å lykkes med sanering er minimal hvis beboeren har sår eller innlagt fremmedlegeme gjennom hud eller kroppsåpninger. Avvent sanering og diskuter med smittevernteamet alternative løsninger.
Beboeren/pasienten må få grundig informasjon om hva saneringen innebærer. Lenke til skriftlig informasjon finner dere nederst i rutinen under referanser.
Disse beboerne/pasientene skal ikke saneres:
For at saneringen skal være vellykket må alle deler av saneringen gjennomføres samtidig (hud, hår, slimhinner i nese og hals samt fra miljøet).
Ved behandling av MRSA - infeksjoner følges de vanlige prinsippene for behandling av infeksjoner etter resistensbestemmelse. Sykehjemslege kan konsultere infeksjonsmedisiner og mikrobiolog ved kompliserte infeksjoner. Antibiotikabehandling er som regel ikke nødvendig ved overfladiske hud- og sårinfeksjoner.
Ved bærertilstand i hals anbefales som oftest systemisk antibiotika, og klorheksidin munnskyllevæske (Corsodyl) bør inngå i saneringen.
Sanering som beskrevet under skal alltid etterfølge en antibiotikabehandling og bør starte opp på slutten av antibiotikakuren.
Sanering innebærer desinfeksjon av hud og slimhinner, samt omgivelser. Som hovedregel anbefales ikke sanering av beboere i sykehjem. Dersom sanering likevel prøves, bør saneringen gjennomføres i 7-10 dager.
Sår og ikke hel hud må tilheles, og infeksjoner skal behandles før sanering forsøkes. Saneringen påbegynnes på slutten av kur med systemisk antibiotikabehandling. Antibiotikabehandling vurderes av lege, og vil i noen tilfeller være en del av behandlingsopplegget, men langt fra alltid.
Beboer trenger ikke være isolert under saneringsperioden (7-10 dager), men da bør resten av avdelingen være sjekket for om de er bærere av MRSA, slik at resmitte ikke skjer under saneringsperioden.
Medarbeidere skal benytte smittevernutstyr når de hjelper til med sanering, skifte hansker og utføre håndhygien underveis i henhold til basale smittevernrutiner. Utstyr som er benyttet under sanering håndteres i henhold til beskrivelser i rutinen Smittevern - Smittefarlig avfall. Som hovedregel kan utstyret kastes i vanlig restavfall.
Ved hver dusj skal det gjøres to grundige innsåpninger med klorheksidindiglukonat 40 mg/ml (Hibiskrubb), med minimum 2 minutters virketid (se vedlegg under fanen "Relatert" eller "Mer info" i venstre hjørne under Oslo kommune logoen). Det er viktig at beboer ikke blir nedkjølt.
Det skal ikke benyttes andre typer såpe eller sjampo under dusj/helkroppsvask. Balsam og deodorant kan redusere effekten av Hibiskubb, og skal kun benyttes dersom de ikke inaktiverer den desinfiserende såpen. Hør med apoteket om dere er usikre, eller la vær å bruke disse produktene under sanering.
Klorheksidin virker uttørrende på hud og hår. Bruk fuktighetskrem som ikke hemmer effekten av Hibiskrubb. Se «Utstyr» nederst i prosedyren, eller spør på apoteket.
Hår fra hårbørste eller kam fjernes etter hver gangs bruk. Hårbørsten eller kammen kan legges i kjemisk desinfeksjonsmiddel i henhold til virketid beskrevet av leverandør.
Alternativ: Bruk av Klorheksidin imprignertekluter og Hibiskrubb
For enkelte beboere/pasienter vil det være uaktuelt å dusje hver dag. Da kan en kombinasjon med klorheksidinkluter være ett alternativ. Klutene er dyre i innkjøp, og vanskelig å få tak i. De må ha minimum 2% klorhexidin for å oppnå effekten som trengs.
For beskrivelse av klutene kan denne nedsiden ses på Chlorhexidine Wash Cloths | Patient Bathing | GAMA Healthcare Scroll ned til How to use.
Fordi mange opplever at huden blir seig av klutene, kan dusj med hibiskubb en eller flere dager i stedet for kluter være aktuelt.
Det skal ikke benyttes andre typer såpe eller sjampo under dusj/helkroppsvask. Balsam og deodorant kan redusere effekten av Hibiskubb, og skal kun benyttes dersom de ikke inaktiverer den desinfiserende såpen. Hør med apoteket om dere er usikre, eller la vær å bruke disse produktene under sanering.
Klorheksidin virker uttørrende på hud og hår. Bruk fuktighetskrem som ikke hemmer effekten av Hibiskrubb. Se «Utstyr» nederst i prosedyren, eller spør på apoteket.
Hår fra hårbørste eller kam fjernes etter hver gangs bruk. Hårbørsten eller kammen kan legges i kjemisk desinfeksjonsmiddel i henhold til virketid beskrevet av leverandør.
Mupirocinholdig nesesalve (Bactroban) benyttes 3 ganger daglig. Tuben er personlig. Salven doseres slik at innholdet i tuben er oppbrukt ved saneringens slutt, dvs. en mengde som tilsvarer en ert hver gang. Før oppstart må det sjekkes at bakterien ikke er resistent mot mupiricin.
Tannstell
I tillegg til daglig dusj og nesesalve, behandles MRSA i hals ofte med antibiotika og klorheksidin munnskyllevæske 2 mg/ml (Corsodyl) minst to, ganger daglig. Dersom beboer/pasient ikke klarer å gurgle, skal ikke Corsodyl halsskylling utføres.
Corsodyl halsskylling skal ikke utføres i mer enn ti dager sammenhengene.
Corsodyl kan gi misfarging av tenner, tannproteser og tunge over tid. Dette kan forebygges ved å unngå te, kaffe og rødvin. Grundig tannrengjøring før bruk kan også hjelpe mot misfarging. Om misfarging oppstår, kan tennene renses hos tannpleier etter avsluttet sanering.
Rengjøring og desinfeksjon
Dersom beboer er ute i avdelingen, må overflater der denne oppholder seg rengjøres daglig (f.eks. kjøkkenbord, stol osv).
Tekstiler
Etter endt sanering skal oppfølgingsprøver tas og svarene skal dokumenteres. Etter følgende tidsskjema skal det tas prøver (se også vedlegget i denne rutinen "Plan for sanering og kontrolltester"):
Dersom en av prøvene kommer tilbake positive, avsluttes prøvetakingen og en ny sanering kan vurderes (som hovedregel skal ikke sykehjemsbeboere gjennomgå mer en ett saneringsforsøk).
Prøvetakingen skal som minimum være tatt fra nese, hals og perineum.
| Prøvelokalisasjon | Fremgangsmåte |
| Neseprøve | Samme pensel brukes i begge nesebor. Før penselen cirka en centimeter innenfor neseboret og stryk penselen mot innsiden av nesevingen tre ganger. Sett penselen direkte tilbake i røret uten at den berører ytterkanten av prøveglasset. Brekk av plastpinnen ved den rosa streken, slik at korken kan skrues til på glasset. |
| Halsprøve | Stryk penselen tre ganger over tonsiller, bakre ganeseil og bakre svelgvegg. Sett penselen direkte tilbake i røret uten at den berører ytterkanten av prøveglasset. |
| Perineum | Stryk penselen tre ganger i området mellom endetarm og vagina eller penis. |
| Eventuelt fra innstikksteder for fremmedlegemer (eks. venflon kateter, peg-sone, dren etc) | Stryk penselen tett inntil innstikkstedet der fremmedlegeme penetrerer. En pensel per innstikksted. |
Smitteverntiltak under stell kan oppheves etter tre negative prøvesett med en ukes mellomrom. Beboer kan komme ut av isolasjon etter endt sanering om isolasjon har foregått, men isolasjon er ikke nødvendig under sanering.
Husk fullstendige kontroll-prøvesett etter anbefalte tidsintervall første året etter sanering. Se vedlegg Plan for sanering og kontrolltester (se under fanen "Relatert" eller "Mer info" under Oslo logoen i venstre hjørne).
|
Må ha for vellykket sanering |
Hvor skaffes det fra? |
|
Klorheksidinglukonat 40 mg/ml (Hibiskrubb) |
Apotek |
|
Mupirocinholdig nesesalve (Bactroban nasal) |
Apotek - Godkjenningsfritak |
|
Klorheksidin munnskyllevæske 2 mg/ml (Corsodyl) |
Apotek |
|
Zendium tannkrem dersom halsskylling med Corsodyl er forordnet |
Apotek |
|
Tannbørste |
Medisinsk forbruksmateriell/apotek |
|
Q-tips |
Medisinsk forbruksmateriell |
|
Smittevernutstyr til medarbeider (munnbind, smittefrakk, latex eller nitrile hansker) |
Medisinsk forbruksmateriell |
|
Godkjente desinfeksjonsmidler |
Medisinsk forbruksmateriell |
|
Bør ha for vellykket sanering |
|
|
Fuktighetskrem som ikke hemmer effekten av Hibiscrub/ klorheksidin. Følgende kan brukes: Miniderm, SH-hudpleiekrem, Decubal, Apobase, Vitapan, Locobase lotion m.fl |
Apotek |
|
Engangsglass dersom halsskylling er ordinert. Vanlig kjøkkenglass kan benyttes, men da skal glasset vaskes i oppvaskmaskin etter hver skylling |
Kjøkken/ Medisinsk forbruksmateriell |
|
Overflatedesinfeksjon til overfalter i fellesområdet og inne på beboerrommet (f.eks. hydrogenproksid) |
Medisinsk forbruksmateriell |
I tillegg trengs utstyr for prøvetaking (hvilket må avklares med laboratoriet institusjonen har avtale med) og smittevask av rommet.
E-læringskurset Basale smittevernrutiner
Opplæring i på-og avkledning av smittevernutstyr
Sanering betyr å fjerne smittekilde eller sykdom.
MRSA er forkortelse for meticillinresistente Staphylococcus aureus, det vil si gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot et antibiotikum som kalles meticillin og en lang rekke andre antibiotika.
Informasjon om MRSA-bærerskap og behandling av MRSA-bærerskap (sanering) Informasjonen finnes på flere språk. Folkehelseinstituttet, 2017
Generelt om MRSA. Informasjon om hva MRSA er. Folkehelseinstituttet. 2024
Informasjon til personer som er bærere av MRSA. Svar på ofte stilte spørsmål. Folkehelseinstituttet. 2024
Pasientbrosjyre fra UNN. Utskriftsversjon
MRSA-veilederen (Bokmål) Folkehelseinstituttet 2009.
Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell Folkehelseinstituttet 2023
MRSA-screening, Metodebok 2025
Manglende utstyr eller opplæring i bruk. Mangelfull oppfølging av saneringsregime. Manglende informasjon til beboer/pasient eller andre om saneringsregime. Manglende oppfølgende prøver, feil tidspunkter for prøver etter endt sanering.
MRSA i arbeidslivet, Arbeidstilsynet
MRSA i primærhelsetjenesten En veileder for fastleger/sykehjemsleger i Østfold fylke, utarbeidet av Avdeling for smittevern, Sykehuset Østfold HF. 2019