Velferdsteknologi - Utendørs trygghetsalarm - Håndbok v. 1.2

Innholdsfortegnelse

  1. Vurdere behov og levere tjenesten
    1. Henvise og behandle søknad
    2. Kartlegge behov og bestille
    3. Opplæring og oppstart
    4. Løpende oppfølging
    5. Evaluere
    6. Avslutte tjenesten
  2. Fakturering
  3. Brukerveiledninger og informasjonsmateriell
  4. Om utendørs trygghetsalarm
    1. Kort om utendørs trygghetsalarm
    2. Mål med tjenesten
    3. Målgrupper
  5. Utstyr og systemer
    1. Utendørs trygghetsalarm
    2. Reise utenfor Oslo kommune med utendørs trygghetsalarm
    3. Responssentertjenester - alarmsentral
    4. Velferdsteknologi applikasjon

 


 

1. Vurdere behov og levere tjenesten

1.1 Henvise og behandle søknad

Denne rutinen er for deg som skal henvise innbygger med behov om utendørs trygghetsalarm, og for deg som skal fatte vedtak. 
 

Steg 1: Henvise innbygger

Ansvarlig: Bydeler

  • Henvis innbygger med behov for utendørs trygghetsalarm, til ansvarlig i bydel.

Det er helsepersonell som vurderer om det er utendørs trygghetsalarm som best dekker innbyggers behov.
 

Slik søker innbyggere og pårørende 

Innbyggere og pårørende kan søke om utendørs trygghetsalarm. De kan søke digitalt, sende skjema i posten eller ringe bydelen. 

  • Digitalt: Skjema finnes på Oslo kommunes nettside, Søk helse- og omsorgstjenester. De må logge seg inn med MIN-ID, velge bydelen der innbyggeren bor, fylle inn og sende skjemaet. 
  • Post: Skjema på nettsidene kan også skrives ut og sendes i posten til innbyggers bydel. De må først velge bydel der innbyggeren bor, så vises lenke til skjema som kan skrives ut. 
  • Telefon: Alternativt kan de ringe innbyggers bydel (21 80 21 80). 


Steg 2: Motta og behandle søknad om utendørs trygghetsalarm

Ansvarlig: Bydeler 

  • Motta søknad eller annen type henvendelse fra innbygger, pårørende, helsepersonell eller andre om behov eller endring i hjelpebehov.
  • Sørg for godt samarbeid med helsefaglige ressurser, innbyggeren selv og eventuelt pårørende for å få tilstrekkelig informasjon om innbyggerens behov.
  • Gjennomfør kartleggingsbesøk og opprett sak i Gerica (se Kartlegge behov og bestille).
     

 Steg 3: Vurdere innbyggers behov for utendørs trygghetsalarm

Ansvarlig: Bydeler

  • Vurder innbyggers nytte av utendørs trygghetsalarm. Still spørsmålet: Hvorfor skal innbyggeren ikke tildeles utendørs trygghetsalarm? Er det andre trygghetspakker som kan være mer riktig for innbygger?
  • Les gjerne tidligere journalnotater, om innbygger har tjenesten fra før.
     

Hvem kan ha nytte av tjenesten?

Utendørs trygghetsalarm kan være nyttig for innbygger som:

  • er redd for å falle
  • sitter i rullestol
  • plages med svimmelhet
  • klarer å trykke på alarmknapp selv, når behov oppstår, og er mottakelig for opplæring

Utendørs trygghetsalarm bør ikke tildeles innbyggere med:

  • kognitiv svikt med hukommelsesvansker, redusert vurderingsevne
  • manglende fingerkraft til å kunne trykke på alarmknappen

 


 

1.2 Kartlegge behov og bestille

Denne rutinen er for deg som skal kartlegge innbyggers behov og vurdere om utendørs trygghetsalarm er rett tiltak for innbygger, og for deg som skal bestille utstyr.

Søknader om tildeling av alarmer og utstyr utover digital trygghetsalarm til innebruk, skal behovprøves før vedtak om slike utvidede trygghetspakker fattes. Dette skal gjelde for alle aldersgrupper. Viser til egenbetaling for trygghetsalarmer 2024.
 

Steg 1: Avtale kartleggingsbesøk hos innbygger

Ansvarlig: Bydeler

  • Avtal kartleggingsbesøk med innbygger og/eller pårørende, eventuelt med hjemmetjenesten til stede.
     

Steg 2: Kartlegge innbyggers behov og egnethet

Ansvarlig: Bydeler

Før innbygger kan få innvilget tjenesten utendørs trygghetsalarm, må det gjøres en behovskartlegging og en ansvarsavklaring mellom innbygger, pårørende, alarmsentral og eventuelt tjenesten.

Behovskartlegging skal sikre at utendørs trygghetsalarm er hensiktsmessig og nødvendig. Den som utfører kartleggingen har dialog med pårørende og/eller tjenesten som kjenner innbyggeren sine vaner og rutiner. I noen tilfeller kan pårørende fylle ut etableringsskjema selv og dele det med medarbeider i bydel.

 


Under kartleggingssamtalen skal det avklares, og informeres om:
  • Når alarmsentralen skal levere utstyr til innbygger, må ekstra nøkler og/eller dørkode være klargjort for overlevering.
  • At alarmsentral trenger bilde av innbygger som skal bruke utendørs trygghetsalarm for å gjøre det lettere å gjenkjenne og hjelpe innbygger.
  • Hvilken type trygghetsalarm som best dekker innbyggers behov, vis utstyret om mulig.
  • Behov for opplæring av innbygger og eventuelt pårørende som gjennomføres av person fra alarmsentralen.
  • At bruker og inntil 3 pårørende kan motta SMS ved lavt batteri (20%) eller avslått enhet. Oppgi mobilnummer/numre i etableringsskjema.
  • Bydel bruker VFT-applikasjonen til å følge med på frakoblet enheter mandag til fredag, eksludert røde/hellig dager. Bydel vil kontakte bruker for å finne ut hvorfor enhet ikke lades, avklare behov og se på mulige tiltak.
  • Bydel evaluerer tjenesten minimum hver 3. måned, eller ved endringer i helsetilstand.
 


Steg 3: Dokumentere resultat av kartleggingen og fatte vedtak

Ansvarlig: Bydeler

  • Dokumenter opplysninger fra kartleggingen i 121: Saksbehandlerjournal. Har du ikke tilgang til 121: Saksbehandlerjournal, skal 106: Tverrfaglig samarbeidsjournal benyttes.
  • Tverrfaglig team vurderer hver enkelt sak på bakgrunn av foreliggende informasjon.
  • Fatt vedtak om innvilgelse eller avslag, flett inn i vedtaksmal og send til godkjenning i postsenteret. Innbygger mottar vedtak.
  • Send informasjon til fastlege, hjemmetjenesten og eventuelt andre som bør informeres.

Skjema og brukerveildere

OK_Trygghetsalarm/trygghetspakke _etablering og kartlegging


Steg 4: Bestille trygghetsalarm

Ansvarlig: Bydeler

  • Sørg for at ekstra nøkler eller dørkode til innbygger er på plass hos innbygger før etableringsskjema sendes til alarmsentralen. 
  • Bestill utstyr til utendørs trygghetsalarm via etableringsskjema i Gerica.
  • Send etableringsskjema til alarmsentralen.

Fremgangsmåte fletting av etableringsskjema: Gerica - Trygghetspakker - saksbehandling, egenbetaling og fakturakontroll - Brukerveileder

Ansvarlig: Alarmsentral

  • Alarmsentralen oppbevarer trygghetsalarmer kjøpt av Helseetaten for utplassering i bydelene.
     

Bestille trygghetsalarm ved hasteoppdrag

Ansvar: Bydeler

I tilfeller hvor innbygger har behov for å få en tjeneste etablert raskt (for eksempel at de skrives ut fra sykehus) skal følgende rutine følges:

  • Ring alarmsentral og gi muntlig beskjed om behov for et hasteoppdrag
  • Legg all informasjonen i en OL-beskjed
  • Jobb tett med pårørende og/eller hjemmetjenesten for å sikre at ekstra nøkler evt. dørkode er klargjort for overlevering ved installering av nytt utstyr
  • Følg opp tjenestemottaker i de neste 14 dagene
 

 


 

1.3 Opplæring og oppstart

Denne rutinen er for deg som skal starte opp tjenesten, og følge opp innbygger i oppstartsperioden.
 

 Steg 1: Utlevering av utstyr og opplæring til innbygger og eventuelt pårørende

Før instillasjon:

Alarmsentralen kontakter tjenestemottaker for å avtale utlevering av utstyr og hører om ekstra nøkler og/eller nøkkelkode er på plass.

Lykkes alarmsentralen ikke med å få kontakt etter maks tre forsøk, formidles dette til bydel via 135 OL-beskjedjournal.

I de tilfeller der alarmsentral ikke får tak i tjenestemottaker, skal bydel følge opp saken videre.

Ansvarlig: Bydeler

  • Avklar med tjenestemottaker og pårørende om de fortsatt ønsker trygghetsalarm.
  • Avslutt tjenesten dersom det ikke lengre er behov for tjenesten (se Avslutte tjenesten)
  • Bekreft om pårørende og/eller hjemmesykepleien skal være tilstede under installasjon. 
  • Oppdater alarmsentral med ny status via 135: OL-beskjedjournal.


Utlevering av utstyr:

Ansvarlig: Alarmsentral

  • Alarmsentralen leverer utstyr, og gir opplæring til tjenestemottaker og eventuelt pårørende.
  • Alarmsentralen kobler varsler om lavt batteri (20%) eller avslått enhet til brukers mobilnummer som standard. Det er også mulig å legge til mobilnummer til pårørende (opp til 3 stk.) slik at de kan motta varsler. Dette er i tråd med etableringsskjema.

Medarbeider fra alarmsentral:


Steg 2: Følge opp tjenestemottaker i en oppstartsperiode

Ansvarlig: Bydeler

  • Les fortløpene i journal. Alarmsentralen dokumenterer i 9: Trygghetsalarm.
  • Gjennomfør en samtale med tjenestemottaker, og eventuelt pårørende, etter ca. 14 dager. Dette kan for eksempel være på telefon.
  • Sjekk om tjenesten passer for tjenestemottaker:
    • Bruker tjenestemottaker utstyret?
    • Ønsker tjenestemottaker å beholde tjenesten?
    • Er det noen problemer med utstyret?
    • Er det noen utfordringer med å bruke SMS varsel ved lavt battteri eller avslått enhet?
    • Få tjenestemottaker til å teste at trygghetsalarmen fungerer
  • Dokumenter evalueringssamtalen i 121: saksbehandlingsjournal eller 106: tverrfaglig samarbeidsjournal knyttet opp mot tjeneste 70 i Gerica.
  • Gjør eventuelle tilpasninger (ved problemer med utstyret skal alarmsentralen kontaktes).
  • Avslutt eventuelt tjenesten (se Avslutte tjenesten).
     

Skjema og brukerveiledere

OK_Trygghetsalarm/trygghetspakke _etablering og kartlegging

 


 

1.4 Løpende oppfølging

Denne rutinen er for deg som skal følge opp tjenestemottaker, med utendørs trygghetsalarm, etter oppstartsperioden.

Ansvarlig: Bydeler

Bydelene er ansvarlige for å følge opp at tjenesten virker etter sin hensikt, også når tjenestemottaker ikke har andre tjenester enn utendørs trygghetsalarm.


Alarmsentralen fungerer som en uttrykningstjeneste og mottar alarmer fra trygghetsalarm.

Alarmsentralen:

  • Tar imot alarmer fra utendørs trygghetsalarm: hele døgnet, hele året (24/7/365).
  • Rykker ut til tjenestemottaker ved behov.
  • Samarbeider med bydeler, legevakt og AMK ved behov.
  • Oppbevarer og leverer utstyr, samt gir opplæring til tjenestemottaker og pårørende.
  • Dokumenterer i Gerica.
  • Oppbevarer nøkler til tjenestemottaker.
  • Behandler mottatt klage:
    • Sender mottatt klage fra tjenestemottaker til bydel for behandling, med kopi til forvalter i Helseetaten.
    • På forespørsel gir bydel nødvendig informasjon for klagebehandlingene, inkludert lydlogg fra samtaler.
    • Legger inn klagesaker i eget system.

 

1.4.1 Tjenestemottaker bytter bostedsaddresse i samme bydel

Ansvarlig: Bydeler

  • Informer alarmsentral om tjenestemottakers nye adresse.

Blir alarmsentralen informert om ny bostedsadresse først skal de sende OL-beskjed til bydel. Ved ny bostedsadresse skal alarmsentralen teste utstyret igjen.

 

1.4.2 Overføre trygghetsalarm til person på samme bostedsadresse

Ansvarlig: Bydeler

I tilfeller hvor en tjenestemottaker flytter på langtidshjem eller går bort, kan trygghetsalarmen deres bli overført til en person på samme bostedsadresse. Trygghetsalarmen har ansvar for oppfølging av utstyr.

  • Fatt vedtak på ny bruker, og følg stegene i denne rutinen. I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å klargjøre en ekstra nøkler eller dørkode.
  • Send OL-beskjed til alarmsentral med ønske om å overføre trygghetsalarm til ektefelle. Husk å ta med enhetsnummer som finnes i VFT-appen.

 


 

1.5 Evaluere

Denne rutinen er for deg som skal gjøre evaluering, enten ved jevne tidsintervaller, eller ved endringer i tjenestemottaker fysisk eller kognitive helsetilstand. Det må vurderes om tjenestemottaker fortsatt opplever nytte av utendørs trygghetsalarm, og om tiltaket er forsvarlig.
 

Steg 1: Evaluere nytte og forsvarlighet av tiltaket

Evaluering av tjenesten bør gjøres hver 3. måned, eller ved endringer i helsetilstand.

Ansvarlig: Bydeler

  • Les igjennom dokumentasjon fra tidligere hjemmebesøk (121: Saksbehandlerjournal og 106: Tverrfaglig samarbeidsjournal) og dokumentasjon fra alarmsentralen (9: Trygghetsalarm) og vurder eventuell ny informasjon fra sykehus, fastlege, innbygger selv eller pårørende.
  • Avtal og gjennomfør evalueringssamtale med tjenestemottaker og eventuelt pårørende.
     

Veiledning til evalueringssamtale
  • Opplever tjenestemottaker at det er enkelt å bruke utstyret?
  • Har utendørs trygghetsalarm gjort tjenestemottaker mer selvstendig og gitt større frihet i hverdagen?
  • Er tjenestemottaker fornøyd med trygghetsalarmen?
  • Vurder om endringer i tjenestemottakers funksjonsnivå og helsetilstand kan ha påvirket forsvarligheten i tjenesten.

Tips! Bruk gjerne nytte og eksklusjonskriteriene fra Vurder innbyggers behov for utendørs trygghetsalarm som tiltak. 


 Steg 2: Dokumentere evalueringen og endre tiltak ved behov

Ansvarlig: Bydeler

  • Dokumenter resultat fra evalueringen med begrunnelse/konklusjon i Gerica. Dokumenteres i 121: Saksbehandlingsjournal eller 106: Tverrfaglig samarbeidsjournal knyttes opp mot tjeneste 70 i Gerica. 
  • Gjør eventuelle justeringer eller igangsett andre tiltak, som for eksempel oppgradering til utendørs trygghetsalarm med lokalisering (GPS).
  • Avslutt tjenesten hvis det blir besluttet, se rutiner for Avslutte tjenesten.

 


 

1.6 Avslutte tjenesten

Denne rutinen er for deg som skal avslutte tjenesten. Dette kan være aktuelt for eksempel hvis tjenestemottaker ikke lenger klarer håndtere utendørs trygghetsalarm, endret behov hos tjenestemottaker eller at tjenestemottaker har fått langtidsplass.
 

 Steg 1: Avslutte (avvikle) tjenesten

Når tjenestemottaker ikke lengre ønsker eller trenger tjenesten (eksempel: død, langtidsplass)

Ansvarlig: Bydeler

  • Avvikle tjenesten og varsle alarmsentralen. Varsle alarmsentralen i 135: OL-Beskjedjournal, knyttet til tjeneste 70, med informasjon om hvem alarmsentral skal kontakte for innhenting av alarm.
  • Avvikle tiltak og eventuelt tjenesten i Gerica. Dokumenter i 136: Fagjournal at tiltaket er avviklet og hvorfor.
  • Sett avviklet dato til den datoen tjenesten faktisk avvikles. Dersom tjenestemottaker dør eller flytter på langtidshjem skal tjenesten avvikles umiddelbart. Hvis tjenesten avvikles av andre grunner, skal avviklingsdato være den datoen tjenesten reelt skal stoppe.
  • Send brev «OK_Trygghetsalarm_Avvikling» til tjenestemottaker eller pårørende. Malen ligger i saksbildet, med fletting fra saken og inneholder informasjon om gjeldende egenandeler og retur av utstyr til alarmsentral.

Alarmsentralen varsler bydel i 135: OL-Beskjedjournal, hvis alarmsentral får beskjeden om avviklingen først.

Tjenestemottaker eller pårørende skal helst levere utstyr tilbake til alarmsentralen. Informasjon om tilbakelevering står både i vedtaket og i brev om avvikling som sendes innbygger. Dersom tjenestemottaker eller pårørende ikke kan levere utstyr til alarmsentralen, kan alarmsentralen hente utstyr. Bydel faktureres for dette. NB! Tjenestemottaker får både brev fra bydel og alarmsentralen angående innlevering av trygghetsalarm.​​​
 

Når tjenestemottaker flytter til annen adresse eller langtidsopphold (med videreføring av tjeneste)

Se fremgangsmåte i brukerveileder Gerica: Gerica - Trygghetspakker - saksbehandling, egenbetaling og fakturakontroll - Brukerveileder


 Steg 2: Oppsigelse hos alarmsentral og fakturakontroll

Ansvarlig: Bydeler

Dersom alarmsentral må hente utstyret, faktureres bydel for dette.

​Alarmsentralen avslutter tjenesten på tjenestemottaker. Nøkkel leveres tilbake ved fremvisning av ID, sammen med skifteattest/fullmakt eller identisk nøkkelsett.

 


 

2. Fakturering

Rutinen gjelder for bydeler, samt Helseetatens (arbeid med koordinering av faktureringen).

Hver bydel skal ha en kontaktperson for kontroll av faktura. Alarmsentral har e-postliste med kontaktpersonene i bydelene. Dersom kontaktpersonen slutter, må det utnevnes en ny kontaktperson, og meldes til alarmsentral.

For priser og engangskostnader, se her.
 

 Steg 1: Innvilget trygghetsalarm til utendørs bruk

Ansvarlig: Bydeler

  • Bydelene har blitt gitt fullmakt til å avgjøre om de vil innkreve egenandeler på trygghetsalarmer eller dekke dette selv. 
  • Der bydelen innkrever egenandel er beløpsgrensen satt til samlet inntekt over 3G for henholdsvis etablering og månedlig betaling.

Brukerveileder for fakturering i Gerica

 

 Steg 2: Alarmsentral oppretter fakturagrunnlag

Ansvarlig: Alarmsentral

  • Alarmsentralen sender fakturagrunnlaget til kontaktperson i bydeler hver måned.
     

 Steg 3: Fakturakontroll

Ansvarlig: Bydeler

  • Motta fakturagrunnlag fra alarmsentral i starten av hver måned.
  • Gi tilbakemelding på fakturagrunnlaget innen 10. samme måned.
  • Sjekk fakturagrunnlaget opp mot Gerica. For utfyllende informasjon, se brukerveileder.
    • Hvis noe er feil, send tilbakemelding til alarmsentral.
    • Hvis alt stemmer, gjør du ingenting.
       

 Steg 4: Eventuell korrigering etter fakturakontroll

Ansvarlig: Alarmsentral

Alarmsentralen:

  • Korrigerer fakturer etter tilbakemeldinger fra bydelene.
  • Sender gjeldende fakturagrunnlag til bydeler 15. hver måned.
  • Sender gjeldende fakturagrunnlag til Helseetaten, ved forvalter.
     

 Steg 5: Helseetaten mottar fakturagrunnlaget fra alarmsentral

Ansvarlig: Forvalter i Helseetaten

  • Motta fakturagrunnlaget fra alarmsentral for alle bydelene.
  • Kontroller at fakturagrunnlaget stemmer.
  • Få oversikt over utstyr i bydelene, kostnader og priser.
     

 Steg 6: Alarmsentral sender faktura til bydeler

Ansvarlig: Alarmsentral

  • Alarmsentralen sender faktura til bydelene (elektronisk faktura med ressursnummer).
     

 Steg 7: Bydeler mottar og sender ut faktura

Ansvarlig: Bydeler

  • Motta faktura og betaler denne.
  • Send månedlig faktura til aktuelle innbyggere. For utfyllende informasjon, se brukerveileder.
     

 Steg 8: Håndtert tilbakemelding om feil

Ansvarlig: Bydeler

  • Mottar tilbakemelding fra tjenestemottaker om eventuelle feil på fakturaen.
  • Rett opp i feil på faktura.

Tjenestemottaker mottar faktura fra bydel. Hvis alt stemmer, betaler de fakturaen. Hvis ikke alt stemmer, skal tjenestemottaker sende tilbakemelding til bydelen om dette.

 


 

3. Brukerveiledninger og informasjonsmateriell

3.1 Gerica

3.2 Utstyr

 

3.3 Velferdsteknologi applikasjon

3.4 Relevante byomfattende rutiner

 


 

4. Om utendørs trygghetsalarm

4.1 Kort om utendørs trygghetsalarm

I trygghetspakke 2 kan tjenestemottaker velge mellom to typer trygghetsalarmer: en bærbar alarmknapp og en klokke til utendørsbruk. Begge har mulighet for to-veis tale hvis tjenestemottaker har behov for hjelp fra alarmsentralen. Dette bidrar til at tjenestemottaker opplever trygghet, mestring og økt aktivitet.

Trygghetsalarmene har en funksjon for sporing som kan skrus på i en nødssituasjon. Dette kan for eksempel være hvor tjenestemottaker utløser trygghetsalarmen, men ikke kan gjøre rede for seg selv eller hvor vedkommende er. Da vil operatøren av trygghetsalarmen slå på funksjonen for sporing av lokasjon slik at de kan bistå tjenestemottakeren videre. Det finnes enkelte steder uten mobildekning der hverken mobilen eller trygghetsalarmen vil fungere. Det kan derfor være lurt å fortelle noen hvor du planlegger å gå. Vær oppmerksom på at denne enheten må lades ofte.

Trygghetsalarm til utendørs bruk krever mye strøm, det er derfor viktig å etablere gode laderutiner og utstyret må lades når innbygger er hjemme. Vi anbefaler derfor at den kombineres med Trygghetspakke 1, som er en innendørs alarm. Da har alltid tjenestemottaker tilgang til en trygghetsalarm inne når den andre lades.

Oslo kommune har vedtatt at trygghetsalarmer skal være en del av tjenestene som tilbys innbygger.

 

4.2 Mål med tjenesten

Utendørs tygghetsalarm kan bidra til at innbygger opplever økt trygghet, mestring og aktivitet i hverdagen. Når innbygger trykker på alarmknappen, går varslet til alarmsentralen og det opprettes to-veistale. Rask situasjonsavklaring mellom innbygger og alarmsentral kan føre til økt trygghet for innbygger og raskere hjelp. Dette medvirker til selvstendighet og frihet for tjenestemottakere - slik at de kan klare seg selv og bo lenger i eget hjem.

 

4.3 Målgrupper

Utendørs trygghetsalarm er spesielt egnet for innbyggere som er redde for å falle, plages med svimmelhet og som klarer å trykke på alarmknappen. 

Utendørs trygghetsalarm kan være nyttig for innbygger som:

  • er redd for å falle
  • sitter i rullestol
  • plages med svimmelhet
  • klarer å trykke på alarmknapp selv når behov oppstår, og er mottakelig for opplæring

Utendørs trygghetsalarm bør ikke tildeles innbyggere med:

  • kognitiv svikt med hukommelsesvansker, redusert vurderingsevne
  • manglende fingerkraft til å kunne trykke på alarmknappen

 


 

5. Utstyr og systemer

5.1 Utendørs trygghetsalarm (utstyret)

Helseetaten har en rammeavtale med Sensio for avrop på kjøp og vedlikehold av enhetene tilhørende trygghetspakkene. Sensio tilbyr følgende enheter:

  • Safemate Trigger Four
  • Safemate Watch Two

  

5.2 De ulike trygghetsalarmene

5.2.1 Bærbar alarmknapp (Trigger Four)

Den bærbare alarmknappen er større enn klokken, og kan festes i en snor rundt halsen eller på et nøkkelknippe. Leveres kun i sort.

Lade bærbar alarmknapp

Den bærbare alarmknappen lades med den medfølgende ladestasjonen. Pass på at metallpolen på den bærbare alarmknappen settes inntil metallpolene på ladestasjonen (se bilde under av en eldre modell). Det er bruker eller pårørende som har ansvar for å lade den bærbare alarmknappen. Metallpolene må stå mot hverandre slik at enheten lades ordentlig i ladestasjonen.

Stort_smykke_lading_2.png__300x301_.png Stort_smykke_lading_1.png__300x301_.png

 

5.2.2 Klokke (Watch Two)

Klokken har SOS-knapp (alarmknapp), skjerm som viser tid og dato. Klokken er kun godkjent for bruk i trygghetspakke 2.

Lade klokke

Klokken lades med magnetisk ladekabel. Pass på at metallpolene på laderen fester seg til klokken (se bilde under). Det er bruker eller pårørende som har ansvar for å lade klokken.

Metallpoler_pa_lader.jpg__500x375_.jpg

Laderen bruker en vanlig stikkontakt. På den andre enden har den metallpoler som festes til klokken.

Metallpoler_pa_klokken.jpg__500x425_.jpg

 Metallpolene på baksiden av klokken hvor ladekabelen skal festes.

20230130_094331.jpg__500x491_.jpg  
Slik ser ladekabelen ut når den sitter riktig på klokken.
 

 

5.2.3  Reise utenfor Oslo komme med utendørs trygghetsalarm

Alarmsentralen er kun ansvarlig for utrykning innenfor Oslo kommunes grenser, ved alarm fra utendørs trygghetsalarm. Ønsker tjenestemottaker å ha trygghetsalarm med på reise utenfor Oslo kommune vil ikke alarmsentralen rykke ut på alarmer, men formidle behov til tjenestemottakers registrerte kontaktperson.

Skal tjenestemottaker ta med seg trygghetsalarm utenfor Oslo kommunes grenser, skal dette formidles til alarmsentralen av tjenestemottaker eller pårørende. Dersom bydelen får beskjed, kan dette kommuniseres via 135: OL-beskjedjournal (endringsskjema benyttes som vedlegg til denne informasjonen.) Det er viktig at det kommer frem i meldingen hvem som skal kontaktes ved reiser utenfor Oslo kommune, reisemål og forventet lengde på reisen. Når tjenestemottaker er tilbake, skal dette formidles til alarmsentralen via 135: OL-beskjedjournal.  

 


 

5.3 Responssentertjenester - alarmsentral

Responssentertjenester for trygghetspakker leveres av Carieum AS. Responssenter er en alarmsentral som tar imot, vurderer, dokumenterer og responderer på varsler fra trygghetsalarmene som tjenestemottakeren benytter. Responstjenesten må ikke forveksles med legevaktsentralen og Akuttmedisinske kommunikasjonssentralen (AMK). Responssenter er i drift og tilgjengelig 24/7/365 og har en tjeneste for utstyrslogistikk, nøkler og innbyggerstøtte.

 


 

5.4 Velferdsteknologi applikasjon

Velferdsteknologi Applikasjonen sammenstiller og tilgjengeliggjøre informasjon om trygghetsalarmer fra forskjellige kilder (EPJ-system, responsløsningen, leverandører og folkeregister).  ​

Formål: ​ Gi ansatte verdifull innsikt for oppfølging av trygghetsalarmer, slik at de proaktiv kan tilpasse tjeneste for innbyggernes beste. ​

Innhold:​

  • Inventory​
  • Hvem har trygghetsalarmer (TP1, 2, 3) og hvilket utstyr​
  • Hendelsesdata: ​
    • Tilkoblingsstatus for utendørsalarmer​
    • Utløste alarmer – tidspunkt, årsak, handling, historikken

 

Brukerveileding for VFT-applikasjonen