Formålet er å minske risiko for smittespredning ved infeksjon med Clostridioides difficile, C.diff (tidligere Clostridium difficile).
Gjelder for alle institusjoner som har beboere/pasienter med mistenkt eller påvist c.diff infeksjon.
Institusjonssjef har ansvar for at en prosedyre for håndtering av beboer/pasient med c.diff i institusjon er på plass og er gjort kjent.
Institusjonssjef skal sørge for at alle medarbeidere har tilgang på nødvendig utstyr for å kunne etterleve prosedyren.
Avdelingsleder har ansvar for at alle medarbeidere kjenner innholdet i rutinen.
Den enkelte medarbeider har ansvar for å følge rutinen.
Clostridioides difficile er en anaerob, sporedannende bakterie som forårsaker antibiotika-assosiert diaré og pseudomembranøs kolitt. Vanligvis gir infeksjonen en mild og kortvarig diaré som går tilbake etter avsluttet antibiotikakur. Magesmerter og blod og slim i avføringen kan forekomme. Eldre får oftere alvorlig forløp og tilbakefall enn yngre, og immunsvekkede pasienter er spesielt utsatt.
Enkelte kan gjennom flere år ha kronisk residiverende diaré. Residiv av C. difficile-infeksjon forekommer hos 20-30% av pasientene.
C. dif.f danner sporer som overlever utenfor kroppen i måneder eller år, og kan derfor finnes på gulv og inventar i beboerrom i lang tid. Desinfeksjonssprit har begrenset effekt, både som hånddesinfeksjon og for overflater.
Smitte kan skje via direkte og indirekte kontakt. Smitteoverføring kan skje både fra beboer/pasient med C. diff. -diaré og fra asymptomatiske bærere.
Restriktiv antibiotikabruk og god håndhygiene er de viktigste forebyggende tiltak.
Fyll opp et prøveglass uten tilsetning, det er toksinene man ser etter. Dersom det er blod eller slim i avføringen, tas prøven fra dette, da det er mest toksiner der.
På rekvisisjon for mikrobiologisk prøvetaking krysses av for Clostridioides difficile. Det er viktig å oppgi om pasienten behandles med antibiotika.
Kontrollprøver er vanligvis ikke nødvendig. Det er symptombildet som er styrende for smitteverntiltak.
Utbrudd med C. difficile forekommer, og det tas prøver av medpasienter dersom de får symptomer og det er grunn til å mistenke C. difficile
Påvist C.diff er meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom.
Viktigste behandlingsprinsipp er å stoppe antibiotikabehandlingen som utløste diaréen. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gi antibiotika som virker på C. difficile.
Beboer/pasient som får laboratoriebekreftet C.diff med toksin A og/eller B i avføringen isoleres på enerom med eget toalett, eller med egen toalettstol i henhold til kontaktsmitteregime. Se Smittevern - Isolering
Besøkende trenger ikke benytte beskyttelsesutstyr med skal instrueres i god håndhygiene som utføres før og etter rommet forlates.
Et til to døgn etter at diaré er opphørt, kan isolering oppheves. Ved opphør av isolering foretas smittevask. Se prosedyre Smittevern - Daglig renhold av smitterom, flekkdesinfeksjon og smitteutvask
Dersom diaré ikke opphører i løpet av få dager, vurderes andre løsninger enn å isolere pasienten på rommet. Ved kronisk forløp oppheves isolering, og smitteverntiltak tilpasses. Prinsipper for kontaktsmitteisolering benyttes i stell. Beboer/pasient med rene hender, rene klær og rent utstyr kan få komme ut av rommet.
Etter opphør av isolasjon, bør ikke beboer/pasient ikke ligge på rom sammen med beboer som får antibiotika.
Kjennskap til basale smitteverntiltak, riktig bruk av beskyttelsesutstyr og kontaktsmitteregime.
Clostridioides difficile (Clostridium difficile)-infeksjon - veileder for helsepersonell, FHI 2021.